Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep 0032 Oslo
Nr.	Vår ref	Dato
GI-07/2011	201011710-	14.06.2011

 

GI-07/2011 Instruks om tolkning av utlendingsforskriften § 10-11 – Adgang til å medregne egne midler ved beregning av underholdskravet når referansepersonen har oppholdstillatelse som student eller som forsker med egne midler

 

 

1. Innledning

Justisdepartementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøvelse og prioritering av saker.

Departementet instruerer med dette om tolkning av utlendingsforskriften § 10-11, som fastsetter at det kan gjøres unntak fra bestemmelsene om underholdskravet ”dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det”.

2. Bakgrunn

Ved ikrafttredelsen av ny utlendingslov og -forskrift den 1. januar 2010 ble det innført nye og strengere regler om krav til sikret underhold i familieinnvandringssaker, jf. utlendingsforskriften §§ 10-8 til 10-11. Sentrale formål ved innstramningen var å bidra til større grad av selvforsørgelse, fremme integreringen, motvirke tvangsekteskap og bidra til å begrense antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

En av innstramningene innebar at man ikke lenger kan medregne egne midler ved beregning av underholdskravet, slik man kunne etter utlendingsforskriften 1990. Utlendingsdirektoratet (UDI) har i brev av 18. februar 2011 rapportert om at denne endringen har medført at kravet har blitt vanskelig å oppfylle for referansepersoner som har oppholdstillatelse som student i Norge. UDI viser blant annet til at adgangen til å arbeide for en som har oppholdstillatelse som student, er begrenset til 20 timer i uken, og at denne gruppen derfor har liten mulighet for å oppfylle underholdskravet gjennom studielån og arbeidsinntekt. Den praktiske konsekvensen vil være at familien blir splittet for den tiden referansepersonen tar studieopphold i Norge. UDI viser videre til at de fleste familieinnvandringssøknadene hvor referansepersonen har tillatelse som student, dreier seg om familiegjenforening, ikke familieetablering. Videre danner verken tillatelsen til studenten eller familiemedlemmet grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Studenten skal reise hjem etter endt utdannelse, og dersom studenten velger å bli i landet, så vil dette være for å arbeide. UDI anser derfor denne gruppen for å være en lavrisikogruppe.

UDI er videre av den oppfatning at egne midler sikrer selvforsørgelse i disse tilfellene, og at en oppmyking av regelverket for denne gruppen dermed ikke vil svekke formålene bak innstramningen av underholdskravet. Det vises til at de øvrige formålene bak innstramningene i underholdskravet (fremme integreringen, motvirke tvangsekteskap og bidra til å begrense antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov) i liten grad er relevante for den angjeldende gruppen. UDI påpeker også at dagens regelverk kan gjøre det vanskelig å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, og kan medføre at norske studiesteder blir mindre attraktive. UDI mener at tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende for referansepersoner som har oppholdstillatelse som forsker med egne midler.

UDI foreslår på denne bakgrunn at det gis adgang til å medregne egne midler ved beregning av underholdskravet når referansepersonen har oppholdstillatelse som student eller som forsker med egne midler. UDI har i sitt forslag til forskriftsendring foreslått å presisere at de egne midlene “er reelle”.

Departementet slutter seg innholdsmessig til UDIs forslag. Innstramningen i adgangen til å medregne egne midler har medført en utilsiktet konsekvens for denne gruppen. Vi er enig med UDI i at det ikke foreligger innvandringsregulerende hensyn som taler imot en justering av regelverket her, og at en justering heller ikke vil svekke formålene bak underholdskravet. Vi vil derfor foreslå å endre forskriften i tråd med UDIs forslag. Inntil en forskriftsendring blir gjennomført, instruerer vi om at UDI skal praktisere dagens regelverk i tråd med sitt forslag, gjennom tolkning av forskriftens § 10-11 (unntak på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn). Vi nevner for ordens skyld at det er en forutsetning for å medregne egne midler at de egne midlene er “reelle”, men vi finner ikke grunn til å presisere dette i instruksen nedenfor.

3. Instruks

Departementet instruerer med dette om at det i følgende tilfeller skal legges et videre inntektsbegrep til grunn enn det som fremgår av utlendingsforskriftens § 10-8 første ledd bokstav a til f, fordi særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det, jf. forskriftens § 10-11:

• Dersom referansepersonen har oppholdstillatelse etter forskriftens § 6-19 første, tredje og fjerde ledd (student) eller § 6-20 (forsker med egne midler), skal referansepersonens egne midler (for eksempel oppsparte midler på bankkonto) medregnes ved beregning av underholdskravet for familieinnvandring.
• Når det i de ovennevnte tilfellene[1] også kan tas hensyn til søkerens inntekt, jf. forskriftens § 10-8 tredje ledd bokstav a og b, skal også søkerens egne midler medregnes.

 

Departementet tar sikte på å innføre et tilsvarende unntak i utlendingsforskriften. Denne instruksen er gjeldende inntil forskriftsendringen trer i kraft.

 

Med hilsen

 

Thor Arne Aass (e.f.)
ekspedisjonssjef

 

                                                                                                   Birgitte Ege
                                                                                                   avdelingsdirektør

                                                                       

Kopi:
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Politidirektoratet
Politiets Utlendingsenhet
Utlendingsnemnda
Utenriksdepartementet