GI-11/2016 Behandling av søknad om nasjonalt besøksvisum med grunnlag i nasjonale hensyn, jf. utlendingsloven § 11

Utlendingsdirektoratet

 

Innledning
Justis- og beredskapsdepartementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven, utl.) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøvelse og prioritering av saker.

Vi viser videre til UDIs praksisforeleggelse av 1. juli 2015 vedrørende praksis for behandling av søknad om nasjonalt besøksvisum med grunnlag i nasjonale hensyn.

Bakgrunn
Det følger av utl. § 11, jf. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 om innføring av fellesskapsregler for visum (visumforordningen) artikkel 25, at visum for inntil tre måneder kan utstedes selv om vilkårene for ordinært Schengenvisum i utl. § 10 ikke er oppfylt dersom det er «nødvendig av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller på grunn av internasjonale forpliktelser». I slike tilfeller utstedes det et nasjonalt besøksvisum som kun er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperioden.

UDI har i ovennevnte praksisforeleggelse gjort departementet oppmerksom på at flere utenlandske borgere som har fått nasjonalt besøksvisum etter invitasjon fra norske myndigheter, ikke har returnert til hjemlandet etter endt besøk. De har i stedet søkt beskyttelse i Norge eller i andre Schengenland. I disse sakene er returforutsetningene i liten grad vurdert av UDI, og det synes heller ikke å være gjort en særlig inngående individuell vurdering av hvorvidt visum faktisk er nødvendig av nasjonale hensyn. Den informasjonen som søkerne har gitt til utlendingsmyndighetene i forbindelse med søknaden om beskyttelse, har i flere saker avveket vesentlig fra informasjon som er gitt i forbindelse med søknaden om visum.

Forslaget fra UDI og departementets vurdering
Et sentralt prinsipp for ordningen med visum er at visumpliktige utlendinger skal returnere til hjemlandet etter endt besøk. For å sikre at ordningen ikke misbrukes av personer som ønsker å ta opphold i riket eller i øvrige Schengenland ønsker UDI å foreta en grundigere vurdering av returforutsetningene til søkere som anfører nasjonale hensyn som begrunnelse for besøksvisum til Norge. I saker hvor UDI anser det som svært sannsynlig at søkeren ikke vil returnere etter endt besøk, bør ikke anførsel om nasjonale hensyn alene være avgjørende for utfallet av søknadsbehandlingen.

Justis- og beredskapsdepartementet slutter seg til UDIs vurdering av at praksis her bør justeres for å samsvare bedre med regelverket, slik at det foretas en reell vurdering av returforutsetningene og hvorvidt nasjonale hensyn gjør seg gjeldende i den enkelte sak.

Instruks
I saker hvor norske myndigheter eller organisasjoner har invitert en utlending til møte, kurs, seminar e.l. i Norge, og utlendingen ikke kvalifiserer til et ordinært Schengenvisum etter utl. § 10, kan det unntaksvis innvilges nasjonalt besøksvisum (visa with limited territorial validity), jf. utl. § 11, jf. visumforordningen artikkel 25.

Følgende skal gjelde når det vurderes å innvilge nasjonalt besøksvisum med grunnlag i nasjonale hensyn:

1. UDI må vurdere søkerens returforutsetninger. Nasjonalt besøksvisum skal normalt ikke utstedes dersom UDI har indikasjoner på at søkeren ikke vil returnere etter endt besøk.
   
   
2. Nasjonalt besøksvisum skal kun utstedes dersom UDI finner at det er nødvendig ut fra nasjonale hensyn. Vedlagt søknaden må det følge en skriftlig begrunnelse fra søkeren/den inviterende part som angir hvilke nasjonale hensyn som etter deres syn gjør det nødvendig at utlendingen gis slikt visum.
   
   
3. Dersom UDI finner at søkerens returforutsetninger er svake, samtidig som UDI mener at det foreligger nasjonale hensyn, kan UDI likevel unntaksvis utstede nasjonalt besøksvisum dersom de foreliggende nasjonale hensyn anses tilstrekkelig tungtveiende. I vurderingen av om de nasjonale hensynene er tungtveiende skal det legges betydelig vekt på Utenriksdepartementets skriftlige tilrådning. UDI må likevel foreta en konkret, individuell avveining mellom de motstående hensynene.

Instruksen her gjelder kun når besøksvisum gis av nasjonale hensyn, og ikke av humanitære grunner eller på grunn av internasjonale forpliktelser, jf. utl. § 11.

Annet
Dersom det anføres at de nasjonale hensynene i saken er av en slik karakter at det dreier seg om utenrikspolitiske hensyn i henhold til utl. kapittel 14 (Særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn), skal saken behandles i henhold til instruks GI-03/2016.  

For øvrig bes UDI vurdere systematisk tilbakemelding til andre myndigheter, organisasjoner o.l. som har invitert utlendinger til Norge og argumentert for at det foreligger nasjonale hensyn, og hvor man senere opplever brudd på visumforutsetningene. Den inviterende part bør gjøres kjent med at slike erfaringer kan få betydning for behandlingen av fremtidige visumsøknader.

 

Ikrafttredelse
Instruksen her trer i kraft straks.

 

Med hilsen

Nina E. D. Mørk e.f.
avdelingsdirektør

                                                                                         Heidi Bonvik
                                                                                         seniorrådgiver

 

Kopi:
Politidirektoratet,
Utlendingsnemnda,
Arbeids- og sosialdepartementet,
Utenriksdepartementet