GI-15/2017 – Instruks om praktisering av utlendingsloven § 28 – asylsøkere som anfører risiko for forfølgelse på grunn av (tillagt) tilknytning til Gülen-nettverket

1.           Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet viser til departementets alminnelige instruksjons-adgang samt lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven, utl.) § 76 annet ledd. Videre vises det til Utlendingsdirektoratets (UDI) praksisforeleggelse av 5. juli 2017 om etablering av praksis i de såkalte Gülen-sakene.

Formålet med instruksen her er å gi nærmere retningslinjer for hvordan asylsøknader fra denne gruppen skal vurderes etter utl. § 28.

2.           Bakgrunn

UDI viser til at omfattende politiske endringer i Tyrkia og en generelt forverret menneskerettighetssituasjon i landet har ført til at en ny gruppe søker beskyttelse i Norge. Dette gjelder personer som anfører risiko for forfølgelse på grunn av tilknytning, ev. tillagt tilknytning, til Fethullah Gülens nettverk/bevegelse. UDI skriver at disse søkerne kan risikere arrestasjon, fengsling, tortur og domfellelse og vil ha krav på beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a, og at i noen tilfeller vil også familiemedlemmer til aktive Gülenister kunne ha krav på beskyttelse.

UDI opplyser at de fleste som hittil har søkt beskyttelse i Norge har undervist ved eller hatt annen yrkesmessig tilknytning til Gülen-skoler/-universiteter i inn- og utland. Det er UDIs erfaring at søkerne har ID-dokumenter og dokumentasjon på anført tilknytning til Gülen-bevegelsen. Ved inngangen til mai måned i år hadde UDI 89 asylsøknader til behandling fra tyrkiske borgere, men antall asylsøkere i denne kategorien vil kunne øke, bl.a. beroende på fremtidig praksis i UDI.

3.           UDIs forslag

UDI foreslår at søkere med troverdige anførsler knyttet til engasjement innenfor Gülen-bevegelsen, eller søkere som sannsynliggjør at hjemlandets myndigheter har tillagt dem et slikt engasjement, og hvor dette reelle eller tillagte engasjementet kan utløse forfølgelse fra myndighetene, skal ha krav på beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a.

Det vil alltid gjøres en konkret og individuell vurdering av behovet for beskyttelse, sett hen til hvilke profiler (type engasjement) tyrkiske myndigheter forfølger. Konkrete vurderinger sammen med oppdatert landinformasjon vil sikre en fleksibel og riktig tilnærming til enkeltsakene.

UDI opplyser at henvisning til internflukt ikke vil være aktuelt, da tyrkiske myndigheter har kontroll over hele landet. UDI vil ha fokus på å avdekke forhold som kan gi grunnlag for utelukkelse fra retten til flyktningstatus.

4.           Departementets vurdering

Departementet slutter seg til UDIs vurdering av at asylsøkere fra Tyrkia med troverdige anførsler knyttet til engasjement innenfor Gülen-bevegelsen, eller som sannsynliggjør at tyrkiske myndigheter tillegger dem et slikt engasjement, og som på denne bakgrunn risikerer forfølgelse fra myndighetene, vil ha krav på beskyttelse etter utl. § 28.

UDIs forslag omfatter bare beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a. Departementet bemerker at søkere i denne gruppen etter en konkret vurdering også vil kunne ha beskyttelsesbehov etter utl. § 28 første ledd bokstav b.

I instruksen nedenfor presiserer vi enkelte forhold som UDI særlig skal hensynta og vurdere ved behandling av asylsøknader fra denne gruppen.

5.           Instruks

  1. Alle asylsøknader skal vurderes konkret og individuelt etter utl. § 28 første ledd bokstav a og b, ut fra søkerens aktiviteter, bakgrunn og profil og hvilke reaksjoner søkeren kan risikere ved retur. Å ha tilknytning (ev. tillagt) til Gülen-bevegelsen eller å sympatisere med det denne bevegelsen står for, tilsier imidlertid ikke at alle på generelt grunnlag vil ha en rett til beskyttelse etter utl. § 28.

  2. Det er risikoen for fremtidige reaksjoner ved retur som skal vurderes. Det er nå over ett år siden kuppforsøket. UDI må derfor følge situasjonen og utviklingen i Tyrkia tett, herunder i hvilken grad det forekommer overgrep i tyrkiske fengsler og arrestlokaler og om spesielle profiler anses særskilt utsatt. UDI må vurdere å innhente ny og oppdatert informasjon fra Landinfo, ev. fra norsk utenriksstasjon i Tyrkia, dersom slik informasjon kan være avgjørende for søknadens utfall.

  3. Søkeren har i utgangspunktet ansvaret for å sannsynliggjøre sine anførsler så langt dette er mulig. Myndighetene må kunne kreve at den som påberoper seg beskyttelsesreglene, legger frem de opplysninger vedkommende kan om relevante forhold. UDI skal kreve at søkeren fremlegger dokumentasjon som ev. kan underbygge hans/hennes anførsler når dette er mulig.

  4. Kuppforsøket i Tyrkia i juli 2016 var et angrep på en demokratisk valgt regjering. For søkere som anfører frykt for fremtidig strafforfølgelse fordi de har begått eller medvirket til straffbare handlinger i forbindelse med kuppforsøket, må UDI vurdere om det foreligger en konvensjonsgrunn og om en forventet straff kan anses som forfølgelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a eller om en straffereaksjon vil være i strid med utl. § 28 første ledd bokstav b. Dersom vilkårene for asyl anses oppfylt i en slik situasjon, må UDI vurdere om det er grunnlag for utelukkelse fra retten til anerkjennelse som flyktning etter utl. § 31 første eller tredje ledd.

  5. Mange tyrkiske borgere er etter kuppforsøket blitt oppsagt eller utstengt fra sine stillinger i offentlig eller privat sektor. Dette vil ikke alene være tilstrekkelig til å kunne karakteriseres som «forfølgelse». For at en eller flere handlinger skal anses å utgjøre forfølgelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a, må den/de falle inn under definisjonen av forfølgelsesbegrepet i utl. § 29 første ledd bokstav a eller b.

  6. UDI må vurdere konkret om retningslinjene for behandling av saker i henhold til instruks GI-03/2016 kommer til anvendelse (saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn).

6.      Ikrafttredelse

Instruksen trer i kraft straks.

 

Med hilsen

Nina E. D. Mørk (e.f.)
avdelingsdirektør
                                                                          Unni-Mette Vårdal
                                                                          seniorrådgiver