GI-16/2016 Om adgangen til å møte i nemndmøte og avgi uttalelse i asylsak som omhandler troverdighet av konvertering (konvertittsaker)

1.             INNLEDNING

Justis- og beredskapsdepartementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven, utl.) § 76 annet ledd. Det følger av denne bestemmelsen at departementet har alminnelig instruksjonsadgang overfor Utlendingsnemnda (UNE), med unntak av adgangen til å instruere om avgjørelsen av enkeltsaker.

Formålet med instruksen her er å styrke saksbehandlingen i UNE ytterligere i saker om beskyttelse (asyl) hvor det er spørsmål om en anført konvertering kan anses troverdig.

2.            VIRKEOMRÅDE

Instruksen får kun anvendelse i saker som skal behandles i nemndmøte eller i stornemnd med personlig fremmøte etter utl. § 78 sjette ledd, jf. utlendingsforskriften (utlf.) § 16-9 første ledd bokstav a, hvor klageren har anført konvertering som asylgrunnlag og hvor det sentrale tvilsspørsmålet i saken er om den anførte konverteringen er reell. Instruksen gjelder både ved behandling av klagesaker og omgjøringsanmodninger.

Instruksen gjelder dermed ikke i saker som skal behandles i nemnd eller stornemnd etter bokstav a, men hvor det er anført andre grunnlag for beskyttelse enn konvertering eller i saker hvor det er anført konvertering, men hvor det sentrale tvilsspørsmålet er et annet enn om konverteringen er reell.

Instruksen gjelder heller ikke i saker som skal behandles i nemndmøte eller i stornemnd med personlig fremmøte etter utl. § 78 sjette ledd, jf. utlf. § 16-9 første ledd bokstav b til d.

3.             BAKGRUNN

Justis- og beredskapsdepartementet besluttet tidligere i år å gjennomføre flere tiltak for å styrke saksbehandlingen i utlendingssaker hvor spørsmål om en anført konvertering er reell står sentralt.

Departementet antar at det er et særlig behov for å styrke saksbehandlingen i konvertittsaker og vil gjennom et ettårig prøveprosjekt se om saksbehandlingen på denne måten kan bli bedre.

Saksbehandlingen i UNE er i utgangspunktet skriftlig. En sak behandles i Utlendingsnemnda etter én av fire ulike avgjørelsesformer (enten i/av):

• et nemndmøte (hvor saken avgjøres av en nemndleder og to nemndmedlemmer), jf. utl. § 78 første ledd,
• en stornemnd (hvor saken avgjøres av tre nemndledere og fire nemndmedlemmer), jf. utl. § 78 annet ledd,
• en nemndleder etter forberedelse av sekretariatet dersom saken ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, jf. utl. § 78 tredje ledd første punktum, eller
• av sekretariatet etter delegasjon dersom saken ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, jf. utl. § 78 tredje ledd annet punktum.

UNE bestemmer selv hvilken avgjørelsesform som skal benyttes i den enkelte sak, jf. utl. § 78 femte ledd. Nemndleder treffer beslutningen når ikke annet fremgår av lov, forskrift eller generelle retningslinjer, jf. utlf. § 16-7.

Dersom en sak behandles i nemndmøte (eller i stornemnd), er hovedregelen at klageren skal få møte personlig og uttale seg når det er gitt avslag på søknad om beskyttelse og det ikke er gitt tillatelse etter utl. § 38, jf. utlf. § 16-12 annet ledd.

Det følger av utl. § 78 sjette ledd fjerde punktum at «[o]gså andre kan gis adgang til å møte og avgi uttalelse» (vår utheving). Det følger videre av utlf. § 16-13 annet ledd at nemndleder kan gi andre personer adgang til å møte «[f]or å få saken så godt opplyst som mulig» (vår utheving).

4.             NÆRMERE OM INSTRUKSENS INNHOLD

Det kan være bevismessig problematisk og krevende å avgjøre troverdigheten av en anført konvertering. I saker som angår troverdighetsspørsmål mht. om en persons anførte konvertering er reell, og som skal avgjøres i (stor)nemndmøte med personlig fremmøte, skal det i større grad enn i dag tillates at også «andre» personer får adgang til å møte dersom klageren ber om det. Dette bør fortrinnsvis bare gjelde saker der oppmøtet og uttalelser fra den aktuelle personen kan bidra til å opplyse saken ytterligere og utover de skriftlige uttalelser/dokumenter som ellers er vedlagt saken. Eksempler på hvem som kan være aktuelle, er prester eller andre personer fra menigheten eller tilknyttet trossamfunnet/organisasjonen som kan forventes å bidra med relevant informasjon vedrørende troverdighetsvurderingen, herunder opplysninger om den prosessen klageren har gått gjennom i den aktuelle kirken eller trossamfunnet.

Etter utlf. § 16-13 tredje ledd kan nemndleder «avskjære spørsmål og muntlige innlegg fra utlendingen, hans eller hennes advokat eller andre som er gitt adgang til å møte, når disse ikke anses å ha betydning for saken».

Det understrekes at det fortsatt er UNE som skal vurdere klagerens anførsler, herunder om anførslene kan anses troverdige. Denne vurderingen skal skje etter en helhetlig bevisvurdering av alle relevante opplysninger i saken, og hvor uttalelser fra «andre» som møter inngår som en del av helhetsvurderingen. Instruksen her betyr ikke at slike opplysninger skal tillegges mer vekt enn andre relevante opplysninger i saken. UNE må selv vurdere hvilken vekt opplysninger fra «andre» som tillates å møte skal ha.

Dersom «andre» tillates å møte, stiller disse personene opp på frivillig basis. Det skal ikke gis godtgjørelse for deres deltakelse i (stor)nemndmøtet.

I saker der det ikke blir berammet (stor)nemndmøte med personlig fremmøte, vil vedkommende klageren hadde ønsket å ha med seg i et møtet kunne sende informasjon til UNE skriftlig. Som nevnt over er utgangspunktet for UNEs saksbehandling skriftlighet.

5.             INSTRUKS

I asylsaker for UNE hvor det sentrale tvilsspørsmålet i saken er om den anførte konverteringen er reell, og det er besluttet at saken skal behandles i nemndmøte eller i stornemnd med personlig fremmøte, og klageren ber om det, skal det ved vurderingen av om også andre (enn klageren og dennes advokat eller representant) skal gis adgang til å møte og avgi uttalelse, jf. utl. § 78 sjette ledd fjerde punktum, legges særlig vekt på om det er grunn til å tro at slik møte- og uttalerett kan bidra til ytterligere opplysninger av betydning for klagerens situasjon.

Uttalelser som fremkommer på denne måten skal undergis en ordinær bevisvurdering og inngå i en helhetsvurdering på lik linje med andre relevante opplysninger i saken.

6.             IKRAFTTREDELSE

Instruksen trer i kraft 1. januar 2017 og er gyldig frem til 1. januar 2018.

 

Med hilsen

 

Terje Sjeggestad e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                                           Nina E. D. Mørk
                                                                                           avdelingsdirektør