GI-30/2010 Instruks om tolkning av utlendingsforskriften § 10-11 - Barn som er født i riket

 

GI-30/2010 Instruks om tolkning av utlendingsforskriften § 10-11 - Barn som er født i riket

 

1. INNLEDNING

Justisdepartementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøvelse og prioritering av saker.

 

Etter utlendingsloven § 90 syvende ledd siste punktum kan departementet instruere om å utsette iverksettelsen av en bestemt type vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, i påvente av endringer i lov eller forskrift.

Departementet instruerer med dette om tolkning av utlendingsforskriften § 10-11, som fastsetter at det kan gjøres unntak fra underholdskravet i saker om familieinnvandring ”dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det”.

2. BAKGRUNN

Utlendingsforskriften § 10-8 til § 10-10, fastsetter nærmere krav til sikret underhold i saker om familieinnvandring, jf. lovens § 58. Disse kravene gjelder som hovedregel også i saker hvor barn søker gjenforening med en forelder i Norge, med mindre barnet er under 15 år og uten omsorgspersoner i hjemlandet.

Departementet er gjennom rapporteringer fra UDI blitt gjort oppmerksom på at kravet til sikret underhold kan slå urimelig ut når det gis anvendelse også i tilfeller hvor barnet blir født i Norge og én av barnets foreldre har oppholdstillatelse her. I slike tilfeller mener departementet at foreldrene må kunne velge å la barnet bli boende i Norge sammen med den av foreldrene som har oppholdstillatelse.

 

3. INSTRUKS

3.1 Om vurderingen i de enkelte saker

Departementet instruerer med dette om at det i medhold av forskriftens § 10-11 skal gjøres unntak fra kravet om sikret underhold når

• søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 42, som er født i Norge,
• referansepersonen er norsk eller nordisk borger, utlending med permanent   oppholdstillatelse eller utlending med oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og
• søknaden er fremmet innen ett år etter fødselen.

Hensikten med det siste vilkåret (ettårsfristen) er å avgrense mot tilfeller hvor en av eller begge foreldrene frivillig bosetter seg i et annet land med barnet etter fødselen, og først når barnet er eldre, ønsker at barnet skal bo i Norge. Formålet med instruksen tilsier ikke at det skal gjøres unntak fra underholdskravet i slike tilfeller.

 

Dersom søknad fremmes senere enn ett år etter fødselen, kan unntak fra underholdskravet gjøres etter en skjønnsmessig vurdering, jf. utlendingsforskriften § 10-11 om ”særlig sterke menneskelige hensyn”. Ved vurderingen skal det legges vekt på om barnet har oppholdt seg i Norge siden fødselen, eller om det har vært lengre perioder i utlandet. Dersom barnet har oppholdt seg i Norge siden fødselen, er utgangspunktet at det skal gjøres unntak fra underholdskravet selv om ettårsfristen er oversittet.

 

3.2 Om utsatt iverksettelse i saker hvor det er truffet vedtak

Departementet har igangsatt et arbeid med sikte på å innføre et tilsvarende unntak i utlendingsforskriften som nevnt i punkt 3.1 ovenfor, og instruerer med dette UDI om å instruere politiet om å utsette iverksettelsen av allerede fattede avslagsvedtak i UDI i de aktuelle sakene. Det forutsettes videre at UDI gjør det kjent på sine nettsider at de som ikke har påklaget eventuelle avslagsvedtak, kan få saken vurdert på nytt i samsvar med gjeldende instruks dersom det fremmes ny søknad.

 

Med hilsen

 

Birgitte Ege e.f.
avdelingsdirektør

 

 

                                                                                          Kenneth A. Baklund
                                                                                          fagdirektør 

 

 

Kopi:
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Politidirektoratet
Politiets Utlendingsenhet
Utlendingsnemnda
Utenriksdepartementet