Avgjørelse i innsigelsessak, 09.08.2000

Gildeskål – Kommunedelplan for kystsonen

Gildeskål kommune – Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen

Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 3. februar 1999.

Saken er henhold til plan- og bygningslovens § 20-5, femte ledd oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi både Fylkesmannen i Nordland og Fiskeridirektoratet region Nordland har innsigelse mot kommunedelplan for kystsonen.

Miljøverndepartementet godkjenner kommunedelplan for kystsonen for Gildeskål kommune. Innsigelsen fra Fylkesmannen i Nordland og Fiskeridirektoratet region Nordland er ikke tatt til følge.

Bakgrunnen for saken:

Gildeskål kommunestyre fattet i møte 12. mars 1998 vedtak om å godkjenne kommuneplanens arealdel for sjøområdene (kystsoneplan). Ved sluttbehandlingen forelå det innsigelse fra Fylkesmannen i Nordland og Fiskeridirektoratet region Nordland.

Arbeidet med kystsoneplanen startet allerede i 1994 etter at kommunen vedtok å delta i prosjektet Regional kystsoneplan for Helgeland. Den regionale kystsoneplanen har vært et samarbeidsprosjekt mellom 18 kommuner, hvor blant annet Gildeskål kommune har deltatt.

Gildeskål kommunes begrunnelse for å prioritere kystsoneplanarbeidet, har vært behovet for å få en fremtidsrettet avklaring på arealbruken av de sjørelaterte områder i kystsonen. Denne avklaringen er etter hvert blitt stadig viktigere ettersom akvakultur er blitt en mer intensiv bruker av sjøområdene og en av de viktigste næringene i kommunen.

Fylkesmannens innsigelse gjelder Fugløyvær som i kystsoneplanen er lagt ut til natur- og akvakulturområde. Fugløyvær er i utkast til Kystverneplan for Nordland foreslått vernet som naturreservat, og fylkesmannen finner at akvakultur vil kunne komme i konflikt med planene om et senere vern av området etter naturvernloven.

Fiskeridirektoratet region Nordlands innsigelse begrunnes i at hele sjøarealet i kommunen er planlagt til tross for at det ikke er godtgjort noe planleggingsbehov for dette. De arealene som det ikke er angitt noe disponeringsbegrunnelse for, er lagt ut som flerbruksområde, dvs. natur-, ferdsel-, fiske og friluftsområde (NFFF-område) hvor akvakultur utestenges.

Fylkeskommunen har ikke uttalt seg i forhold til innsigelsene, men har avgitt en ordinær uttalelse til kommunen av 21. februar 1996 hvor de stiller seg positivt til planen. Planen vil være et godt verktøy i den fremtidige forvaltningen av kystsonen.

Fylkesmannen har i sitt oversendelsesbrev til departementet anbefalt at innsigelsen fra Fiskeridirektoratet region Nord ikke tas til følge.

Miljøverndepartementet har innhentet uttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridepartementet.

Direktoratet for naturforvaltning uttaler i brev av 22. mai 1999:

"I påvente av stortingsmelding om vern i kystsonen mener Direktoratet for naturforvaltning (DN) at kommunen ikke bør legge opp til en arealforvaltning som innebærer fare for forstyrrelser av, og skade på, naturverdiene dokumentert gjennom utkast til kystverneplanen. Etter DN sin oppfatning medfører dette at kommunen bør utelate akvakultur i og ved Fugleøyvær. DN støtter med dette innsigelsen gitt av Fylkesmannen i Nordland."

Fiskeridepartementet uttaler i brev av 25. mai 1999:

Planleggingsbehov

"Å avsette arealer som i dette tilfellet ekskluderer akvakultur uten å vurdere konfliktpotensialet konkret, bryter med plan- og bygningslovens prinsipper om planlegging etter behov.

Å legge opp til en praksis der tillatelser til f.eks. akvakultur skal avhenge av at det gis dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen, eller ved eventuell revisjon av planen, er uakseptabelt fordi det vil medføre usikre og uforutsigbare rammevilkår for næring og samfunn.

Planvedtaket innebærer i realiteten en uhjemlet og ulovlig overføring av kompetanse fra fiskerimyndighetene til Gildeskål kommune.

Fiskeridepartementet går på denne bakgrunn inn for at Gildeskål kommune i samråd med Fiskeridirektoratet region Nordland gjennomfører de nødvendige endringer av planen."

Fugløyvær

"Fiskeridepartementet mener at konfliktpotensialet mellom akvakultur og vern på Fugløyvær må vurderes konkret. Dette kan en gjøre når og hvis det foreligger en søknad om akvakultur etter at verneplanen er vedtatt, og verneforskriften og de endelige grensene for verneområdet er fastsatt. Vi tilrår derfor at innsigelsen fra Fylkesmannen ikke blir tatt til følge."

Det er ikke avholdt befaring siden departementet mener det i første rekke gjelder konfliktspørsmål av prinsipiell karakter knyttet til kommunedelplan for kystsonen.

Miljøverndepartementets vurdering:

Miljøverndepartementet vil innledningsvis vise til de prinsipielle spørsmålene som er reist om forholdet mellom fiskerimyndighetene og kommunens planlegging gjennom plan- og bygningsloven i St. melding 48 (1994-95) om Havbruk. Det vises særlig til kapittel 6.10.2 om Planlegging, 6.10.3 om Lokalisering av anlegg og 6.10.4 om Oppbygging av fiskerietatens planleggingskompetanse.

Av havbruksmeldingen fremgår det at Regjeringen ønsker å utvikle planlegging i sjø etter plan- og bygningsloven til et velegnet virkemiddel for å avveie og avklare næringshensyn, miljøhensyn og andre interesser knyttet til arealbruk i kystsonen. Det pekes spesielt på at planene bør ta høyde for den raske utviklingen innen næringen og gjøres fleksible. Arealbrukskategorier som utestenger oppdrett bør brukes med forsiktighet og etter at konfliktpotensialet er vurdert konkret. Miljøverndepartementet er enig i de prinsipielle synspunktene, men vil peke på at den konkrete avklaringen av dette forholdet må skje gjennom den lokale planprosessen og etter en konkret vurdering av de reelle konflikter på stedet.

Med tanke på den videre utviklingen av havbruksnæringen, viser kommunen til at det både innenfor eksisterende anlegg er ledig kapasitet og at det er avsatt fremtidig reserveareal for næringen. Kommunen har avholdt en rekke møter med fiskeri- og havbruksnæringen, fiskerinemnd og veterinærmyndighetene både lokalt og sentralt hvor arealbehovet har vært drøftet. Videre har kommunen gjennom sin deltakelse i samarbeid for regional kystsoneplan for Helgeland fått god kjennskap til de problemstillinger planlegging i sjøområdene reiser. I planprosessen har arealkonflikten mellom akvakultur og fiskeri vært noe av det viktigste å få avklart i kommunen. Denne avklaringen mener kommunen har skjedd gjennom kystsoneplanleggingen med tanke på en fremtidig utvikling av de to næringene i kommunen.

Når det gjelder de "ytre sjøområder" mener kommunen at disse områder er for værutsatte for oppdrettsnæringen med dagens teknologi, men at disse standpunkter kan endre seg over tid. Utviklingen av havbruksnæringen skjer raskt. For å følge opp oppdrettsnæringens behov, er det viktig at kommunen, regiondirektøren for fiskeri- og havbruk i Nordland og oppdrettsnæringen går inn i et samarbeid for å se på næringens fremtidige arealbehov. For å få til et slikt samarbeid er det viktig at planen er fleksibel der det er mulig, og at kommunen vurderer eventuelle behov for rullering minimum en gang i hver valgperiode eller når det kan dokumenteres at det er behov for det.

Miljøverndepartementet mener at fiskeri- og havbruksnæringens arealbehov er godt profilert i kystsoneplanen for Gildeskål. Dette er i samsvar med St. melding nr. 51 (1997-98) "Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring", der Regjeringen understreker viktigheten av at det sikres tilstrekkelig arealer til aktivitet knyttet til høsting av marine ressurser og matproduksjon i sjø. Planleggingen må imidlertid fange opp endringstrekk i næringsutviklingen, integrere disse i strategien for den videre arealbruken, noe departementet mener kommunen har gjort.

Både Gildeskål kommune og andre kystkommuner har etter departementets mening behov for å få en avklaring hvorvidt kommunen selv kan bestemme sitt planleggingsbehov. Miljøverndepartementet vil understreke at spørsmålet om hvor store deler av kommunens sjøareal som skal tas med i kystsoneplanen må avgjøres av kommunestyret som planmyndighet. I vurderingen av hva som er kommunens planleggingsbehov, må det tas hensyn til innspill både fra fylkeskommunale- og statlige fagorgan, jfr. rundskriv T-4/96. Kommunen har i denne saken lagt stor vekt på innspill fra alle relevante myndigheter. Departementet finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å rette kritikk mot at kommunen har valgt å ta med alt sjøareal i kystsoneplanen.

Under henvisning til St. melding nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, går fylkesmannen i mot arealdisponeringen rundt Fugløyvær som i kystsoneplanen er lagt ut til natur- og akvakultur (NA). Fugløyvær er i utkast til Kystverneplan for Nordland foreslått vernet som naturreservat, og fylkesmannen finner at akvakultur vil kunne komme i konflikt med planene om et senere vern av området etter naturvernloven. Gildeskål kommunestyre vedtok i sin uttalelse til Kystverneplanen for Nordland, at Fugløyvær bør vernes som fuglefredningsområde og at det i fremtiden bør være tillatt med oppdrettsnæring.

Fugløyværet består av en rekke større og mindre øyer. Mellom øyene er det store gruntarealer, og betydelige områder tørrlegges ved fjære sjø. Fugløya er et viktig hekkområde for sjøfugl, hvor man finner en lundefuglkoloni som er anslått til ca. 10 000 par. Lundefuglen står oppført i den nasjonale rødlista over truede arter som hensynskrevende (DC). Selve Fugløyværet er et rikt hekkeområde for sjøfugl, med meget gode bestander av alle vanlig forekommende sjøfuglearter. Innen området hekker det flere par havørn, men også andre rovfuglarter forekommer. Fugløyværet er registrert som gammelt egg- og dunvær.

Fugløyvær har i tidligere kommuneplanens arealdel vært båndlagt som naturvernområde. Båndleggstiden er nå utgått og området fremstår som udisponert. Gildeskål kommunestyre har imidlertid vedtatt ny arealdelen av kommuneplan i sak 44/99. Den nye kommuneplanen omfatter hele kommunens arealdel med unntak av blant annet kommunedelplanen for sjøarealene (kystsoneplanen).

Forslaget til Fugløyvær verneområde er vurdert av Fiskeridepartementet med underliggende etater i forbindelse med utkast til Kystverneplan for Nordland. Her fremgår det at Fugløyværet er godt egnet for oppdrettsvirksomhet og vil bli svært viktig for utviklingen av oppdrettsnæringen i Gildeskål kommune. Fiskeridirektoratet region Nordland mener at verneområdet kan avgrenses eller verneformen endres uten at verneformålet forringes. På denne bakgrunn går Fiskeridepartementet i mot forslaget om Fugløyvær naturreservat og tilrår at naturreservatet avgrenses til å omfatte hekkekolonien for lundefugl på Fugløya. Det resterende området endres til fuglefredningsområde.

I rundskriv T-4/96 er det påpekt at områder på sjø og land må ses i sammenheng. Miljøverndepartementet vil understreke at det ikke eksisterer et generelt prinsipp om å opprette buffersoner som utestenger havbruk rundt verneområde. Det er heller ikke gitt at alle typer havbruksvirksomhet skal utestenges fra alle typer verneområder. Spørsmålet om det skal åpnes for akvakultur i disse områder må vurderes ut fra verneformål, vernekategori og hva type havbruksvirksomhet som er aktuell. Disse spørsmålene er omtalt i St. melding nr. 43 (1998-99) om "Vern og bruk av kystsona - tilhøvet mellom verneinteresser og fiskerinæringane" som nylig er behandlet av Stortinget. I meldingen er det blant annet understreket at vern i medhold av naturvernloven alltid skal ta utgangspunkt i formålet med vernet. Dette gjelder både ved valg av vernekategori og utforming av forskrifter. Vernet skal ikke være strengere enn hva som er nødvendig for å sikre verneverdiene. Verneområdet skal heller ikke være større enn det som er nødvendig av hensyn til verneformålet. Meldingen varsler også om at Regjeringen ved sluttbehandlingen av Kystverneplanen for Nordland, vil som for andre tilsvarende verneframlegg, gjøre en grundig vurdering av konsekvensene verneframlegget vil få for framtidig næringsutnytting slik at konfliktene mellom vern og andre brukerinteresser blir minst mulig.

Departementet viser til at Gildeskål kommune har vurdert alle sjøområdene i kystsoneplanen. Etter en totalvurdering av sjøområdene, mener kommunen det er viktig at Fugløyvær i fremtiden kan vurderes i oppdrettssammenheng. Det vises også til at Sørfugløy som grenser til Fugløyvær har fast bosetting og at det er bygd ut fiskerihavn i Sørfugløy med statlige midler. Med bakgrunn i dette mener Miljøverndepartementet at det i denne omgang ikke er nødvendig å ta stilling til vernespørsmålet rundt Fugløyvær, men vil avvente den gjennomgang fiskeri- og miljøvernmyndighetene skal ha av dette området.

Miljøverndepartementet kan ikke se at det er godtgjort at det er viktige regionale eller nasjonale havbruksinteresser som tilsier at planen ikke skal kunne godkjennes.

Vedtak:

I medhold av § 20-5 femte ledd i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 godkjenner Miljøverndepartementet Gildeskål kommunestyrets vedtak av 12. mars 1998 om kommunedelplan for kystsonen.

Det godkjente plankartet følger vedlagt med påtegning om godkjenningen.

Om kunngjøring av godkjent kommunedelplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 20-5 åttende ledd.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

Sakens dokumenter følger vedlagt i retur.