7. januar 2003

Rundskriv Q-01/03

Namsmennene

Gjeldsordningsloven – Ekstraordinære elektrisitetsutgifter

Departementet viser til lov 17. juli 1992 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven), samt rundskriv Q-8/02 og Q-9/02 om retningslinjer for utmåling av midler til livsopphold (standardsatser) i saker etter gjeldsordningsloven.

Det har i den senere tid vært en sterk prisstigning på elektrisitet. Departementet antar at dette kan medføre en økning i antallet begjæringer om endring av gjeldsordning, og vil med dette gi noen anbefalinger for saksbehandlingen og den veiledning skyldnere må gis i slike tilfeller.

Utgifter til elektrisitet skal som utgangspunkt dekkes innenfor standardsatsen for livsopphold. Det er ikke fastsatt noe nærmere om hvor stor del av satsen dette gjelder, men utgangspunktet må være at det må gis rom for et nøkternt, men rimelig forbruk. Dersom elektrisitetsutgiftene for den enkelte er så høye at de legger beslag på en urimelig stor andel av standardsatsen, vil dette kunne medføre at en i den konkrete saken må gå ut over denne satsen. Departementet vil vise til omtalen av spørsmålet i gjeldsordningslovens forarbeider, jf. Innst.O.nr 90 (1991-92), hvor det heter: "…som nevnt ovenfor må det i hvert enkelt tilfelle legges til grunn en konkret vurdering, slik at det tas hensyn til strøm- og oppvarmingsutgiftene dersom de har stor innvirkning på beløpet som den enkelte eller husstanden har til disposisjon til livsopphold." (side 21, høyre spalte).

Dette prinsippet må også gjelde ved uforutsett økning av elektrisitetsutgiftene etter at en gjeldsordning er inngått. Ordningen kan da måtte endres, jf. gjeldsordningsloven § 6-1 første ledd, hvor det heter:

"Skyldneren kan overfor namsretten begjære endring av en gjeldsordning dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som denne ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen".

Ved søknad om endring på grunnlag av prisøkning på elektrisitet må det gjøres en vurdering av om prisøkningen for den enkelte er så betydelig at den med rimelighet kan sies å svekke vedkommendes evne til å oppfylle gjeldsordningen. En ubetydelig økning av utgiftene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for endring.

En eventuell endring vil måtte gå ut på at utbetalingen av dividende til kreditorene reduseres. Omfanget av reduksjonen må fastsettes konkret i den enkelte sak. Ved vurderingen kan det for eksempel tas utgangspunkt i hva som er en normalutgift for den aktuelle husstanden basert på gjennomsnittsforbruket bakover i tid. Det overskytende kan da gå til reduksjon i dividenden. Som eksempel vil en normalutgift på kr. 750 og en ekstraordinær utgift på kr 1 350 medføre en reduksjon i utbetalingen av dividende i samme periode på (1 350 – 750) kr 600. Ved en normalisering av elektrisitetskostnadene vil dividenden etter dette bli som før gjeldsordningen ble endret.

Departementet anbefaler at eventuelle endringer av gjeldsordningene søkes oppnådd på frivillig basis ved forhandlinger med kreditorene så langt dette er mulig. Dette gjelder både frivillige og tvungne ordninger.

Skyldnere som ikke betaler dividende og således ikke har midler som kan frigjøres ved endring av gjeldsordningen bør ved betalingsproblemer henvises til sosialtjenesten i kommunen. Sosialtjenesten kan i slike tilfeller vurdere om det kan ytes økonomisk sosialhjelp samt eventuelt bistå med å forhandle frem en avdragsordning med kraftselskapet.

Med hilsen

Hilde M. Berg (e.f.)

Egil Rokhaug