Gjeldsordningsloven – regulering av veiledende livsoppholdssatser mv.

Departementet viser til rundskriv Q 08/2005, datert 27. juni 2005, om veiledende livsoppholdssatser under gjeldsordning (gjeldsordningssatser). Rundskrivet her erstatter dette rundskrivet.

Stortinget har vedtatt at gjeldsordningssatsene bør utgjøre 85 % minstepensjonen slik den er til enhver tid. Den årlige minstepensjonen er med virkning fra 1. mai 2006 fastsatt til kr 112 788 for enslige og kr 206 702 for ektefeller og samboere. Folketrygdens grunnbeløp ble satt til kr. 62 892. Dette utgjør en økning på 3.5 % sammenliknet med 2005.

Departementet har foretatt en tilsvarende justering i gjeldsordningssatsene for voksne (se pkt 1.1). Satsene for barn skyldneren har daglig omsorg for er økt med ca 1 %. Dette tilsvarer omtrent økningen i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks, KPI (se pkt. 1.2). Satsene for samvær med barn er regulert iht. Barne- og likestillingsdepartementets forskrift 15. januar 2003 nr. 123 § 9 (se pkt. 1.3). Beløpene i tabellen over enkeltposter innenfor gjeldsordningssatsen er justert iht. endringene i Standardbudsjettet for forbruksutgifter, ”SIFO-budsjettet” for 2006 (se punkt 4.2).

Endringene i satsene gjelder som tidligere bare i saker hvor det er fastsatt variabel (flytende) dividende, samt nye saker. Samtlige endringer anbefales iverksatt fra og med 1. juli 2006 .

1. Gjeldsordningssatser

Merk at det også kan avsettes midler til underhold av skoleelever som har fylt 18 år, som gjennomfører videregående skole, jf. barneloven § 53 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende er hjemmeboende. Det bør imidlertid kunne kreves at eleven utnytter tilgjengelige stipend gjennom Lånekassen. I slike tilfeller vil satsen måtte fastsettes etter en særlig individuell vurdering, hvor det f. eks. kan måtte tas hensyn til at barnetrygden bortfaller samtidig som underholdsplikten består.

Satsene er ment å skulle dekke alle vanlige utgifter ved oppfostringen av barn, så som mat og drikke, klær og sko, transport og reiser, skolemateriell, helsestell, ferie og fritid mv. Også utgifter i forbindelse med barnets sosiale behov, herunder deltakelse i fritidsaktiviteter i rimelig utstrekning skal dekkes. Utgifter til barnehage, skolefritidsordning, særlige reise- eller transportutgifter, særlige utgifter i tilknytning til sykdom eller andre ekstraordinære behov hos barnet er ikke omfattet. Heller ikke boligkostnader.

Dersom barnet har egne inntekter, herunder ytelser fra Lånekassen, eller formue, kan det etter omstendighetene være rimelig å ta hensyn til dette, jf. prinsippet i barneloven § 51 første ledd.

1.3 Satser ved samvær med barn

Satser for skyldnere som faktisk utøver samvær med barn fastsettes til et beløp tilsvarende bidragsreduksjonen som samværet berettiger, jf. forskrift 15. januar 2003 nr 123 § 9 med endringer (kr. pr. mnd.):

2. Fastsettelse av livsoppholdsbeløp – noen generelle retningslinjer og anbefalinger

Innledning

Ved utarbeidelse av forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning, er utgangspunktet at skyldneren skal foreslå de beløp som skal settes av til livsopphold. Beløpene vil inngå som en del av forslaget til gjeldsordning og bli godtatt eller forkastet av kreditorene eller tingretten. Merk at det er skyldneren som bestemmer hvilke beløp som skal foreslås. Namsmannen må imidlertid gi veiledning om dette, slik at beløpene blir mest mulig virkelighetsnære i forhold til skyldnerens betalingsevne samt kreditorenes og domstolenes praksis.

Satsene er utgangspunkt for den lovbestemte skjønnsutøvelse

De satser som er angitt i dette rundskrivet er bare ment som et hjelpemiddel ved det skjønn som skal utøves ved utmålingen av livsopphold. Den overordnede regel om dette finnes i gjeldsordningsloven § 4-3, hvoretter skyldneren av sine inntekter kan beholde ”det som med rimelighet trengs”. Loven krever her at det skal foretas et individuelt skjønn over behovet for livsoppholdsmidler i hver enkelt sak. Skyldneren har derfor ikke krav på et bestemt beløp, jf. også uttalelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt. 2001.963. Departementet vil i denne sammenheng videre peke på gjeldsordningslovens formålsbestemmelse, § 1-1, hvorav det fremgår at skyldneren skal ”innfri sine forpliktelser så langt det er mulig”.

Nærmere om hvilke utgifter som inngår i gjeldsordningssatsen

Gjeldsordningssatsene for voksne skal dekke alle husholdets nødvendige og rimelige forbruksutgifter. Det er gjort unntak for boligutgifter, utgifter til barn – herunder underholdsbidrag – samt gjeldsbetjening. Utgifter til fagforeningskontingent er også ment å skulle dekkes innenfor satsen, men ikke såkalt tvungen pensjonsforsikring. Kjerneutgiftene i satsen blir således det som medgår til mat, klær, transport, lege og helsestell og personlig pleie samt nødvendige dagligvarer og husholdsartikler. Ekstrautgifter i forbindelse med ferie, fritid og høytidsdager er omfattet. De ekstra utbetalingene lønnsmottakere får i juni og desember er etter dette ikke ment å skulle beholdes i tillegg til satsen. Ved særlige utgifter i forbindelse med konfirmasjon, begravelse mv. bør det imidlertid vurderes om et tillegg kan innrømmes. Det anbefales ikke avsatt ekstra midler i tilfeller hvor gjeldsordningsperioden går utover normalperioden på fem år.

Beregning av enkeltposter innenfor gjeldsordningssatsen

Dersom skyldneren har utgifter utover det alminnelige, bør det avsettes midler i tillegg til den veiledende normen. Dette kan være aktuelt når det gjelder utgifter hvor det ofte er vanskelig å gjøre innsparinger, for eksempel utgifter til medisiner og reiser til og fra arbeid som overstiger det normale. For å lette arbeidet med å beregne tilleggets størrelse, er det nedenfor gjort et overslag over hvor stor del av de vanligste utgiftstypene som kan anses dekket av standardsatsen.

Merk at gjeldsordningssatsen ikke er basert på forbruksmålinger innenfor enkelte områder. Satsen er heller ikke er spesifisert på ulike utgiftstyper. Departementet har derfor tatt utgangspunkt i standardbudsjettet for forbruksutgifter som Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) utarbeider (jf. www.SIFO.no). Dette budsjettet inneholder en spesifisering av hva som kan anses som et rimelig forbruksnivå for de enkelte vare- og tjenestegrupper for forskjellige typer hushold. I samarbeid med SIFO har departementet kommet frem til følgende enkeltposter i gjeldsordningssatsen, basert på standardbudsjettet (kr. pr. mnd).

Satsene 1-8 er justert iht. til særskilte beregninger foretatt av SIFO, hvor prismålinger gjennomført høsten 2005 er lagt til grunn. For enkelte tjenester er det tatt hensyn til prisene i 2006. Det er på noen poster benyttet indeksregulerte tall fra Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelse for 2002-2004.

Post 3, ”Elektrisitet og fyring”, er økt med 26 % i forhold til 2005. Økningen har sammenheng med at konsumprisindeksen for disse utgifter er steget med 41.1 prosentenheter fra mai 2005 til april 2006, som er de aktuelle beregningstidspunktene i tabellen for denne posten.

2.5 Særlig om utgifter til elektrisitet (jf. punkt 2.4, post 3 i tabellen)

Utgifter til elektrisitet skal i henhold til gjeldsordningslovens forarbeider dekkes innenfor gjeldsordningssatsen. Det er ikke fastsatt noe nærmere om hvor stor del av satsen dette gjelder, men utgangspunktet må være at det skal være rom for et nøkternt, men rimelig forbruk.

Dersom elektrisitetsutgiftene er så høye at de legger beslag på en urimelig stor andel av satsen, vil dette kunne medføre at en i den konkrete saken må gjøre et tillegg. Departementet vil vise til omtalen av spørsmålet i gjeldsordningslovens forarbeider, jf. Innst. O. nr 90 (91-92), hvor det heter: ”som nevnt ovenfor må det i hvert enkelt tilfelle legges til grunn en konkret vurdering, slik at det tas hensyn til strøm- og oppvarmingsutgiftene dersom de har stor innvirkning på beløpet som den enkelte eller husstanden har til disposisjon til livsopphold.” (side 21, høyre spalte).

Elektrisitetsutgiftene er svært variable for husholdene og er derfor dårlig egnet for normering. Departementet viser til at elektrisitetsutgiftene i en enebolig i et område med særlig lave vintertemperaturer, kan være flere ganger høyere enn i en blokkleilighet hvor kanskje også oppvarming og varmtvann betales gjennom husleien.

Departementet antar derfor at det i noen tilfeller kan være riktig at skyldneren gis adgang til å avsette midler som dekker reelle elektrisitetskostnader. Det må da samtidig gjøres et fradrag i gjeldsordningssatsen som tilsvarer det beløp som kan anses dekket av satsen på denne posten. Departementet anbefaler at dette for 2006 settes til kr 880 for enslige, og kr 1 760 for par, jf. tabellen i punkt 2.4.

Departementet antar at slik dekning av de reelle elektrisitetsutgiftene vil være mest rettferdig overfor skyldnere som har et særlig høyt forbruk på grunn av boligens beskaffenhet, beliggenhet eller andre forhold. Tidligere har disse skyldnerne måttet bruke en uforholdsmessig stor del av livsoppholdssatsen til elektrisitetsutgifter.

Det kan likeledes være rimelig at hushold med særlig lave elektrisitetsutgifter bare gis adgang til å dekke reelle utgifter basert på dette prinsippet. Dersom skyldneren leier bolig hvor elektrisitet er inkludert i husleien, må selvsagt livsoppholdssatsen reduseres med fulle beløp i tabellen i pkt. 2.4.

Skyldnerens inntektsgrunnlag

Departementet anbefaler at samtlige inntektstyper medtas når skyldnerens inntektsgrunnlag i gjeldsordningen skal fastsettes. Inntektsgrunnlaget vil foruten alminnelige lønnsinntekter, herunder inntekter fra fast eller påregnelig overtid og andre ekstrainntekter, da omfatte alle typer trygde- og pensjonsytelser, f. eks. barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, underholds- og ektefellebidrag, grunn- og hjelpestønad mv.

I prinsippet skal også økonomisk sosialhjelp tas med, men gjeldsordningssatsen må ikke settes så lavt at en skyldner som mottar økonomisk sosialhjelp får et overskudd til kreditorene i forbindelse med en gjeldsordning. Departementet antar at en ”bruttometode” som beskrevet ovenfor best synliggjør skyldnerens økonomiske situasjon og er enklest å praktisere.

Når det gjelder uforutsette inntekter sett i forhold til det inntektsgrunnlag som er lagt til grunn i gjeldsordningen, f. eks. i form av overtidsarbeid eller annen ekstrainntekt, anbefaler departementet en fordeling av nettobeløpet i forholdet 35 %: 65 % mellom hhv. skyldneren og kreditorene. Det presiseres at skyldneren og kreditorene står fritt til å avtale en annen fordeling.

Utgiftsfordeling mellom ektefeller/samboere

Dersom skyldneren er gift eller samboende kan det være rimelig å ta hensyn til eventuelle forskjeller mellom partene når det gjelder evnen til å bidra til husholdets utgifter. I de tilfeller hvor skyldnerens ektefelle/samboer ikke har tilstrekkelige midler til å bidra med sin del av husholdets utgifter, må skyldneren tillates å dekke opp vedkommendes underskudd før det avsettes noe til dividendekreditorene. Merk at skyldneren etter loven har rett, men ikke plikt, til å forsørge samboer.

3. Endring av gjeldsordning

Departementet antar at det kan være aktuelt å vurdere endring av enkelte gjeldsordninger dersom det skulle bli ekstraordinære økninger i prisen på elektrisitet.

Vilkårene for å endre en gjeldsordning fremgår av gjeldsordningsloven § 6-1 første ledd, hvor det heter:

På begjæring av skyldneren kan retten stadfeste et forslag til endring av en gjeldsordning dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som denne ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen.

Departementet vil understreke at eventuelle endringer av gjeldsordningene skal søkes oppnådd på frivillig basis ved at skyldneren forhandler med kreditorene, jf. gol § 6-1 fjerde ledd. Dette gjelder både frivillige og tvungne ordninger. Namsmannen må i nødvendig grad veilede og hjelpe skyldneren med dette, samt føre kontroll med at endringsavtalene er rimelige, jf. gol. § 6-1 fjerde ledd annet og tredje punktum.

Ved søknad om endring på grunnlag av ekstraordinær prisøkning på elektrisitet må det først gjøres en vurdering av om prisøkningen for den enkelte er så betydelig at den med rimelighet kan sies å svekke vedkommendes evne til å oppfylle gjeldsordningen. En ubetydelig økning av utgiftene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for endring.

En eventuell endring vil måtte gå ut på at utbetalingen av dividende til kreditorene reduseres.

Omfanget av reduksjonen må fastsettes konkret i den enkelte sak. Ved vurderingen kan det for eksempel tas utgangspunkt i hva som er en normalutgift for den aktuelle husstanden basert på gjennomsnittsforbruket bakover i tid. Det overskytende kan da gå til reduksjon i dividenden. Som eksempel vil en normalutgift på kr. 750 og en ekstraordinær utgift på kr. 1 350 medføre en reduksjon i utbetalingen av dividende i samme periode på (1 350 – 750) kr. 600. Ved en normalisering av elektrisitetskostnadene må dividenden justeres til å bli som før gjeldsordningen ble endret.

Skyldnere som ikke betaler dividende og således ikke har midler som kan frigjøres ved endring av gjeldsordningen kan ved betalingsproblemer vurderes henvist til sosialtjenesten i kommunen. Sosialtjenesten kan i slike tilfeller vurdere å yte økonomisk sosialhjelp samt eventuelt bistå med å forhandle frem en avdragsordning med kraftselskapet.

Med hilsen

Hilde Merethe Berg (e.f.)
avdelingsdirektør

Egil Rokhaug
seniorrådgiver

Kopi:
Justisdepartementet
Finansdepartementet
Sosialdepartementet
Fylkesmennene
Politidirektoratet
Skattedirektoratet
Statens Innkrevingssentral
Trygdeetatens Innkrevingssentral
Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen
Norske Inkassobyråers Forening
Lindorff
Forbrukerrådet
Gjeldsoffer-Alliansen