Gjennomføring av EUs verdipapiriseringsforordning

Forordningen har bl.a. krav om etterrettelighet («due diligence»), risikobevaring og transparens for de som deltar i verdipapiriseringer, kriterier for kredittgiving, regler for salg av produkter til ikke-profesjonelle kunder, forbud mot reverdipapirisering, krav til spesial­foretak for verdipapirisering, og vilkår og fremgangsmåter for verdipapiriserings­registre. Forordningen oppstiller også et særskilt regelverk for enkel, transparent og standardisert verdipapirisering («simple, transparent and standardised», STS-verdipapirisering). De nye reglene skal gjelde for instrumenter som utstedes i verdipapiriseringer fra 1. januar 2019 i EU. Forordningen antas å være EØS-relevant, men er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.

EUs kapitalkravsregelverk for bank og forsikring (CRR og Solvens II) er vedtatt tilpasset verdipapiriseringsforordningen med virkning fra 1. januar 2019. Forordning (EU) 2017/2401 innfører nye kapitalkrav i CRR-regelverket for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som yter lån som inngår i verdipapiriseringer, etablerer verdipapir­iseringer eller investerer i verdipapiriserte instrumenter. Forordning (EU) 2018/1221 tilpasser kapitalkravene i Solvens II-regelverket for slike investeringer, bl.a. ved å oppheve bestemmelser som regulerer forhold som er dekket av verdipapiriserings­forordningen. Endringsforordningene er EØS-relevante, men er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Frem til den ble erstattet av finansforetaksloven i 2016, hadde finansierings­virksomhetsloven egne verdipapiriseringsregler som bl.a. regulerte forholdet mellom kredittinstitusjoner og spesialforetak for verdipapirisering, og unntok spesialforetakene fra krav om konsesjon, kapitaldekning og tilsyn. Verdipapiriseringsreglene ble ansett som utilstrekkelige og var lite benyttet, og ble opphevet 1. januar 2016. Det ble ikke vedtatt noe forbud mot verdipapirisering, men uten særlige regler for spesialforetakene anses de for å drive finansieringsvirksomhet og er underlagt alle krav som gjelder for slik virksomhet. Det innebærer i realiteten at en ikke kan drive tradisjonell verdipapirisering gjennom norske spesialforetak, ettersom det ikke er mulig fullt ut å overføre risikoen til investorene.

Målet med EUs verdipapiriseringsforordning er å harmonisere reguleringen av verdi­papirisering i det indre markedet, og gir derfor bare et begrenset rom for nasjonale tilpasninger. Det vil imidlertid være behov for å vurdere nødvendige konsekvens­tilpasninger i norsk rett, gitt at forordningen tas inn i EØS-avtalen. Det kan også være behov for å supplere forordningen med nye nasjonale regler.

Departementet ber Finanstilsynet om å sette ned og lede en arbeidsgruppe som skal vurdere en norsk gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til EUs verdi­papiriseringsforordning. Foruten medlemmer fra Finanstilsynet og departementet bør Norges Bank inviteres til å delta i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal:

1. beskrive hovedtrekk ved og regulering av verdipapirisering generelt og europeiske verdipapiriseringsmarkeder spesielt,
2. beskrive verdipapiriseringsforordningen og relevante bestemmelser i annet EU/EØS-regelverk,
3. kartlegge nytte, risiko og konsekvenser for øvrig ved økt tilrettelegging for verdipapirisering i det norske finansmarkedet,
4. utarbeide utkast til regler som kan gjennomføre EØS-regler som svarer til EUs verdipapiriseringsforordning i norsk rett, samt utkast til konsekvenstilpasninger i annet regelverk som følge av slik gjennomføring, og
5. vurdere behovet for og eventuelt utarbeide utkast til egne regler for spesial­foretak for verdipapirisering.

Arbeidsgruppens rapport skal utarbeides i tråd med utredningsinstruksen med sikte på at den kan sendes på alminnelig høring. Arbeidsgruppen bør gis frist til å avgi sin rapport til Finanstilsynet i tide til at rapporten kan oversendes departementet innen utgangen av mai 2019.

Vi ber også Finanstilsynet opprette en referansegruppe som skal gi innspill underveis i arbeidsgruppens arbeid. Referansegruppen bør bestå av representanter fra finans­næringen, dens foretakskunder og ev. andre berørte parter, herunder representanter fra Finans Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon og Verdipapirforetakenes Forbund.

Med hilsen

Geir Åvitsland  e.f.
ekspedisjonssjef

Siren Solhaug
avdelingsdirektør

 

Kopi:
Norges Bank
Finans Norge