Godkjennelse av fylkesplan for 2004-2007 - Kompetansesamfunnet Troms

Hovedtemaene i fylkesplanen for Troms er: Kompetanse, næringsutvikling, logistikk og infrastruktur. De mange innsatsområdene under hvert tema skal følges opp gjennom regionalt utviklingsprogram og gjennom ulike typer samarbeidsavtaler og partnerskap. I utviklingen av Troms-samfunnet legges det også vekt på å samarbeide med internasjonale aktører. Det er regionalpolitisk enighet om de valgte tema.

I arbeidet med fylkesplanen har Troms fylkeskommune særlig prioritert samarbeidet med kommunene. Det har også vært et samarbeid med regionale statsetater, Sametinget, næringslivsrepresentanter og andre organisasjoner og institusjoner i fylket. Troms fylkeskommune har integrert samer som urfolk og kvener som nasjonal minoritet i fylkesplanen.

Regjeringen registrerer at Troms fylkeskommune har vektlagt den regionale utviklingsrollen og er i godt gang med etablering av partnerskap med kommunene, næringslivet og andre regionale aktører.

Regjeringen vil nevne viktigheten av å prioritere og ivareta sentrale samfunnssikkerhetshensyn i alt planarbeid.

Gjennom et eget prosjekt kalt "Regionale kvinnebilder i Troms" har kvinner fra alle regionene gitt bidrag til planens utviklingsstrategier. Disse innspillene er integrert i de ulike tema i fylkesplanen. Likestilling står sentralt i Regjeringens politikk. Det er derfor positivt at Troms har fokus på likestillings- og kjønnsperspektivet i planleggingen. Innenfor alle planens valgte tema er det viktig å vie kvinners behov og interesser oppmerksomhet. Regjeringen understreker viktigheten av at kjønnsperspektivet integreres også i oppfølgningen av planen. Det må legges vekt på å utvikle kvinnerettede tiltak, som naturlig bør ses i sammenheng med hovedutfordringene nevnt innledningsvis.

Gjennom den sentrale godkjenningsbehandlingen ber Troms fylke om en tilbakemelding på de prioriterte forventningene slik disse kommer til uttrykk i fylkeskommunens oversendelsesbrev datert 25. september 2003. Det vises også til dialog om fylkesplanen mellom Troms fylkeskommune og berørte departementer, jf. møtet 6. februar 2004.

Kompetanse

Regjeringen merker seg at Troms fylkeskommune ønsker en ytterligere regionalisering av forskningsmidlene. Regjeringen ser positivt på at Troms fylkeskommune vil arbeide for å styrke fylkets FoU-innsats og forskningsinnsatsen i Nord-Norge. Det er et generelt mål at FoU-innsatsen bør heves, men det er ikke slik at FoU-innsats pr. capita skal finreguleres ned på hvert fylke.

Norges Forskningsråd fordeler virkemidler for FoU nasjonalt. Fordelingen av de strategiske forskningsmidler som kanaliseres gjennom Forskningsrådet til langsiktig grunnleggende forskning ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner, skal videreføres etter de kriterier som gjelder i dag. Det regionale partnerskapet bør rette innsatsen mot regionale innovasjonssystemer. Dagens virkemidler gir åpning for støtte til fysiske investeringer blant annet gjennom låneordningene under Innovasjon Norge. De fleste virkemidlene under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk kan nyttes også til fysiske investeringer.

Det er en prioritert oppgave å engasjere og bidra til å utvikle næringslivet i regionene også gjennom de nasjonale offentlige virkemidlene. Dette gjelder så vel de innovasjonsrettede virkemidlene under Innovasjon Norge som Norges Forskningsråd. Det er ikke lagt opp til at ordningen med forsøk på delegering av landsomfattende innovasjonsrettede virkemidler til noen fylkeskommuner utvides. Det legges i stedet stor vekt på en styrket tilstedeværelse og enhetlig brukerfront i regionene. Norges Forskningsråd har som et ledd i å utvikle kontakten mellom sentralt og regionale nivåer, etablert regional tilstedeværelse blant annet i Tromsø på Innovasjon Norges distriktskontor.

Regjeringen har tatt initiativet til investeringer i nye oppdrettsarter og bioteknologi. På begge disse områdene er det finansiert forsknings- og utviklingsoppgaver nettopp til Nord-Norge, ved Tromsø, henholdsvis gjennom torskesatsingen, Mabit-programmet og bidrag til etablering av en marin biobank. Ved eventuelle ytterligere offentlige satsinger innen disse områdene vil lokalisering bli vurdert både ut fra hva som best tjener den samlede nasjonale marine næringsutviklingen og de ulike naturgitte og kompetansemessige fortrinn de ulike regioner har. Når det gjelder spørsmålet om endringer i forvaltningen av virkemidler innen FoU på området, og eventuelle forsøk regionalt, behandles dette som enkeltvise søknader. Næringsutvikling/kom-mersialisering i marin sektor finansieres i hovedsak over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, hvorav sistnevnte langt på vei nå delegeres til fylkeskommunene.

Næringsutvikling, fiskeri og havbruk

Når det gjelder generelle virkemidler for næringslivet i Troms, viser Regjeringen til at det allerede er etablert flere ordninger som skal kompensere for bortfallet av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. En samlet redegjørelse for de ulike kompensasjonsordningene og –tiltakene finnes for tiden tilgjengelig på Finansdepartementets internettsider (ODIN).

Stortingsmelding om tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms St. meld. nr. 8 (2003-2004) Rikt mangfold i nord ble behandlet i Stortinget 14. mai 2004. Meldingen behandler blant annet Regjeringens mål, strategier og bruk av spesielle virkemidler for tiltakssonen.

Eventuelle endringer i avgrensningen av de distriktspolitiske virkemiddelområdene vil ikke bli revidert og gjort gjeldende før med virkning fra 1. januar 2007. Spørsmål om eventuelle endringer i avgrensningen vil først bli vurdert i denne sammenheng, trolig i løpet av 2006. Våren 2004 kan det derfor ikke gis noen konkret tilbakemelding med hensyn til kravet om like satser og virkemidler i hele tiltakssonen, det vil si med hensyn til grensen mellom prioriteringsområdene A og B.

Regjeringen ser det som positivt at Troms fylkeskommune anser marin sektor som et viktig satsningsområde innenfor næringsutvikling i fylket, og at det vil bli lagt til rette for videre utvikling av sektoren i fylket. I det videre arbeidet er det viktig med et tett samarbeid med regionale fagmyndigheter, basert på fylkeskommunens utviklingsrolle, regionalt partnerskap og de nye regionaliserte virkemidlene.

Som oppfølging av Stortingets anmodning av 12. februar i år vil regjeringen våren 2005 legge frem en stortingsmelding om marin næringsutvikling (stortingsmelding om rammevilkåra for fiskeri og dei marine næringane si betydning og utviklingspotensial når det gjeld auka verdiskaping og busetnad langs kysten). Meldingen vil gi anledning til en bred drøfting av forutsetningene for at de marine næringene skal kunne bidra til en positiv utvikling generelt og for kystsamfunnene spesielt.

Det er nedsatt et regjeringsutvalg for marin verdiskaping (RMV) som skal utarbeide en nasjonal strategi for fiskeri- og havbruksnæringen. I utvalgets arbeid tas det hensyn til regionale fortrinn knyttet til ressursgrunnlag og kompetanse. Eksempel på dette er "Strategi for utvikling av torsk i oppdrett". Sluttrapporten fra RMV forventes ferdig sommeren 2004. Det vil være naturlig å ta opp mulige regionale konsekvenser av strategien etter dette, og fylkeskommunene vil da bli kontaktet.

Når det gjelder kravet om økt regional innflytelse over forvaltningsoppgaver tilknyttet fiskeriene, vises det til at det er bred politisk enighet om at fisk er en nasjonal ressurs som skal forvaltes til hele nasjonens beste. I spørsmålet om tilgang til fiskeriene og ønsket fra Troms om at rettigheter tilbakeføres til landsdelen, gjør Regjeringen oppmerksom på at dette ikke gjelder rettighet for den enkelte, men noe man kan få adgang til ved å oppfylle visse kriterier.

Regjeringen har merket seg at Troms ønsker å søke om forsøk som innebærer fylkeskommunal forvaltning av oppdrettskonsesjoner. Med unntak av det arbeidet som blir gjort i medhold av plan- og bygningsloven, ligger koordineringsansvaret for forvaltningsoppgavene tilknyttet havbruksnæringen hos fiskerimyndighetene. Regjeringen ser det ikke som hensiktsmessig at dette ansvaret flyttes fordi fiskerimyndighetene innehar nødvendig regional kompetanse for å ivareta de hensyn som legges til grunn ved forvaltning av oppdrettskonsesjoner.

Bærekraftig utvikling

Det er en målsetting at Norge i tråd med FN-konvensjonen om biologisk mangfold skal stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, og det vises til oppfølgingen av St. meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold.

Når det gjelder rovviltpolitikken, viser Regjeringen til de føringer som er gitt gjennom behandlingen av St. meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004). Troms vil fra 1. april 2005 være del av rovviltregion 8 som omfatter fylkene Troms og Finnmark. Det er gjennom behandlingen i Stortinget blant annet fastsatt nasjonale mål for antall ynglinger av hver rovviltart. I tillegg er det lagt visse føringer for antall ynglinger av jerv og gaupe i Finnmark. I løpet av høsten 2004 skal de nasjonale bestandsmålene fordeles på de nye rovviltregionene gjennom en høringsrunde. Samtidig skal Miljøverndepartementet oppnevne en regional rovviltnemnd for region 8 med representanter fra fylkesutvalgene i Troms og Finnmark og fra Sametinget.

Regjeringen har åpnet for økt næringsutvikling i våre nasjonalparker, jf. St. prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003. Utvikling av miljøbasert og miljøtilpasset turisme knyttet til utnytting av våre fjellområder der større verneområder inngår, vil kunne bidra til å ivareta og videreutvikle natur og kulturhistoriske verdier innenfor og utenfor verneområdene. Dette vil bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser lokalt.

På klimafeltet fokuseres det fremfor alt på sektorovergripende, kostnadseffektive løsninger på nasjonalt nivå. Eksempler på dette er bruk av CO2 –avgift, handel med utslippskvoter etc. I tillegg kommer det lokale arbeidet som gjøres på klimaområdet, for eksempel gjennom lokale klima- og energihandlingsplaner. Kommunene og fylkeskommunene har en viktig rolle å spille ved å integrere klimahensyn i den regionale og lokale planleggingen.

Logistikk og infrastruktur, bredbånd

Regjeringen registrerer at Troms fylke har satset på utbygging av bredbånd. En egen tilskuddsordning for å bidra til at offentlige virksomheter over hele landet tar i bruk avansert høyhastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi (HØYKOM), er videreført i 2004. I tillegg er det etablert et nytt delprogram – HØYKOM-distrikt – som er rettet inn mot kommuner og fylkeskommuner innenfor de distriktspolitiske virkemidlene, sone A, B eller C, og til samarbeidsprosjekter med kommuner innenfor sonene. Disse midlene vil ikke dekke fysiske infrastrukturinvesteringer.

Forsvaret

Regjeringen merker seg fylkesplanens positive holdning til Forsvarets fortsatte nærvær og aktive deltakelse med de ringvirkninger dette har for andre sektorer og definerte satsingsområder. Med de store omlegginger av Forsvaret som pågår, stiller dette store utfordringer til Forsvarets organisasjon, hvor det også ligger store muligheter for positive bidrag til sivil sektor. Fylkesplanens hovedtema – "Kompetansesamfunnet Troms" – er slik sett samsvarende med den virksomhet Forsvaret i hovedsak har i fylket, med utdanning, øving og styrkeproduksjon. Med et positivt og utstrakt samarbeid med sivil sektor, bør man forvente gjensidig kompetanseutvekskling i tråd med fylkesplanens hovedmål.

Forsvarets nærvær i fylket er ikke lenger strategisk hovedbegrunnet, men i første rekke knyttet til de muligheter og fasiliteter som over lang tid er utviklet for utdanning og øving, eksempelvis i Setermoen, Blåtind og Mauken skyte- og øvingsfelter. Disse områder vurderes som særdeles viktige for Forsvarets fredsdrift. Et fortsatt samarbeid med lokale og regionale myndigheter som bidrar til at forutsetningene for denne virksomheten ikke svekkes, men snarere styrkes vil tillegges stor vekt, da eventuelle negative endringer for Forsvaret over tid vil kunne påvirke fremtidige prioriteringer.

Avslutning

Det gjøres oppmerksom på at godkjenningen av fylkesplanen for Troms 2004-2007, ikke omfatter konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser følges opp gjennom de årlige budsjettprosessene. Det forutsettes at fylkeskommunen tar kontakt med berørte statlige myndigheter for å sikre gjennomføring av planens strategier og tiltak.

Miljøverndepartementet
tilrår:

Fylkesplan for Troms 2004-2007 – kompetansesamfunnet Troms, vedtatt i Fylkestinget 11. juni 2003, godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens § 19‑4, med de merknader og forbehold som er nevnt foran i Miljøverndepartementets foredrag i saken.