Godkjenning av fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold

Vi viser til brev datert 29. juli 2002, med oversendelse av fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold til Miljøverndepartementet for sentral god­kjenning. Planen har vært forelagt Fiskeri­departe­­mentet, Forsvarsdepartementet, Kommunal- og regional­departementet, Kultur- og kirkedepartementet, Landbruks­­departementet, Nærings- og handels­departementet, Olje- og energi­departe­mentet og Sam­ferdsels­­departe­mentet.

Vedtak:

Med de merknader som er nevnt nedenfor godkjenner Miljøverndepartementet i med­hold av § 19-4 i plan- og bygningsloven og kongelig resolusjon av 16. mars 1990 fylkes­delplan for kystsonen i Vestfold, vedtatt av fylkestinget i Vestfold 12. juni 2002.

Hovedmålet i planen er at Vestfoldkystens natur-, kultur-, nærings- og rekreasjons­verdier skal utvikles til beste for befolkningen i Vestfold og til­reisende. Utviklingen av Vestfold som "det gode bosted", identitetsskaping og opplevelse skal være vesentlig i en slik utvikling. Planen klargjør de regionale interessene i kystsonen, som utgangspunkt for ansvarsdeling mellom fylkes­kommunen og kommunene. Det er utformet overordnete mål, prinsipper, strategier og tiltak for de viktigste aktivitetene i kystsonen.

Merknader fra departementene

Departementene ser positivt på at fylkeskommunen har utarbeidet en fylkesdel­plan for kystsonen i samarbeid med kommunene og regionale stats­etater. Samlet gir planen et godt grunnlag for mer effektiv og enhetlig planlegging over kom­mune­grensene, og den vil kunne forenkle kommunenes arbeid med forvaltning av kyst­sonen.

Departe­mentene slutter seg i hovedsak til mål, prinsipper og strategier i planen. Disse vil være retningsgivende for videre kommunal planlegging. Planens prinsip­per for langsiktig utvikling av arealbruk i kystsonen er i hovedsak i tråd med nasjonal politikk slik den bl.a. framgår av Miljø­vern­departementets brev til kom­muner, fylkes­kommun­er og fylkes­menn av 8. mars 2002 om plan­praksis og dispensasjonspraksis i strand­områdene. De forslag til bestemmelser og retnings­linjer for arealbruk som fram­kommer i vedlegg til planen, er også verdifulle bi­drag til å utdype hvordan kommunene kan forvalte kystsonen i sine planer. Forslagene har imidlertid ikke vært gjenstand for nærmere vurdering ved den sentrale behandlingen av fylkesdelplanen.

Departementene vil påpeke at enkelte av punktene under arealbruksprinsippene er for detaljerte og bør modereres. Det er ønskelig at prinsippene er retnings­givende i sin form, og ikke i utgangspunktet setter forbud mot nye planer eller virksomhet (prinsipp 5.1.1.). Dette vil åpne for at det, om nødvendig, ikke er i strid med planen å etablere viktige samfunns­funksjoner i planområdet. For å oppnå bedre samsvar med de riks­politiske retningslinjene for Oslofjorden, bør størrelsen på, og inngrep i til­knyt­ning til fritidsbebyggelse i kystsonen, be­grenses til å omfatte strandsonen (prinsipp 5.5.). Videre bør det anbefales at det vises forsiktig­het ved ytterlig­ere utvidelse av eksisterende hyttebebyggelse (prinsipp 5.5.1.). Angående lokal­iser­ing av oppdrettsanlegg i sjø (prinsipp 5.9.), mener departe­mentene at arealer som kan være aktuelle for oppdretts­virksom­het, med fordel kan avsettes på kom­mune­­planens arealdel. Behovet for regu­le­rings­­plan bør vurderes i det enkelte til­fellet, og da samordnet med behandling av konsesjon etter oppdrettsloven. Ved eventuell utarbeidelse av reguleringsplan, er det viktig med et nært samarbeid mellom plan- og sektormyndighet.

Departementene støtter fylkeskommunens initiativ for å etablere regionale partner­­­skap for å sikre at tiltakene i planen blir gjennomført, slik det framgår av fylkestingets vedtak. Dette vil være i tråd med den regionale utviklingsrollen fylkeskommunen skal videreutvikle. Det framgår imidlertid av kontakt til departementene at fiskeriforvaltningens interesser ikke i tilstrekkelig grad har blitt ivaretatt i arbeidet med å utarbeide fylkesdelplanen. Det vil derfor være særlig viktig at fiskeriforvaltningen inkluderes i et regionalt partnerskap for gjennomføring av planen.

An­gå­ende dagens vannforvaltning, vises det til tre parallelle og samordnete prosesser som nå er i gang. Disse prosessene omfatter arbeidet med imple­ment­ering av EUs nye rammedirektiv for vann, arbeidet med å supplere Verneplan for vassdrag og omleggingen av Samlet plan for vass­drag. Samlet vil dette arbeidet kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag for hel­hetlig og plan­messig forvaltning av vannforekomstene. Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold bidrar til at fylket vil stå bedre rustet til å møte de krav prosessene nevnt over vil medføre.

Arbeidet med vern mot havforurensning prioriteres høyt på nasjonalt nivå, slik Stortingsmelding nr.12 (2001-2002) Rent og rikt hav, er et uttrykk for. I melding­en sies det at Regjeringen tar sikte på at det utarbeides fylkesvise tiltaksplaner for å kartlegge og rydde opp i forurensede bunnsedimenter langs kysten. Det er planlagt at arbeidet med de fylkesvise tiltaksplanene skal ta til i 2003 for de mest forurensete områdene. I opp­følging av fylkesdelplanen for kystsonen i Vest­fold, vil det være ønskelig at det også fokuseres på kartlegging av fore­komster og spredning av miljøgifter fra forurensende sedimenter og andre kilder. Dette vil bidra til å forberede arbeidet med fylkesvise tiltaksplaner.

De rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden tilsier at det bør vises for­siktig­het med å åpne for tiltak i sjø som medfører betydelige anlegg og/eller varige inngrep som kan være til ulempe for naturvern-, kulturminne- og rekrea­sjons­verdier. Innenfor disse rammene, samt nasjonale føringer for laksefjorder og oppfølging av nordsjødeklarasjonen, som er nevnt under, vil det være mulig å vurdere utvikling av havbruk i Vestfold.

Stortinget skal i februar 2003 behandle St. prp. nr. 79 (2001-2002) Om opp­rettelse av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Her er Vestfoldkysten vest­over fra sørspissen av Sandøy i Tjøme foreslått som en del av den nasjonale lakse­fjorden Svennerbassenget. I proposisjonen foreslås det at oppdrett av lakse­fisk ikke vil være tillatt innenfor dette området, mens det åpnes for opp­drett av marine arter og skjell.

Departementene vil også peke på at det i St.meld.nr. 64 (1991-92) "Om Norges opp­følging av Nordsjødeklarasjonene" er fastsatt kvoter for maksimale årlige ut­slipp av nitrogen og fosfor fra oppdrett øst for Lindesnes. Dette setter rammer for videre utvikling av oppdrett i området fra Lindesnes til Svenskegrensen, og vil dermed også ha betydning for mulighetene for framtidig utvikling av oppdrett i Vestfold.

Godkjenning av fylkesdelplanen innebærer ingen automatisk binding av statlige midler til gjennom­føring av planens strategier og tiltak. Slike bidrag til konkret gjennom­­føring må avklares direkte med de berørte statlige myndig­hetene.

Miljøverndepartementet vil generelt understreke betydningen av plan- og bygnings­­lovens § 19-6, der det heter at fylkesplaner, herunder også fylkesdel­planer, skal ligge til grunn for fylkes­kommunal virksomhet og være retnings­givende for kommunal og statlig virksomhet i fylket. Plan- og bygningsloven forutsetter at statlige organ som ønsker å fravike forut­setning­ene i en godkjent fylkesplan, skal ta dette opp med fylkeskommunale plan­myndig­heter. Der­som fylkeskommunen og vedkommende sektormyndighet ikke blir enige, skal saken tas opp med sentrale planmyndigheter.

Med hilsen
Børge Brende

Kopi:
Kommunene i Vestfold
Fylkesmannen i Vestfold
Kommunenes Sentralforbund
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Landbruksdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Statens forurensningstilsyn
Direktoratet for naturforvaltning
Riksantikvaren