Godkjenning av fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland – ytre del

Godkjenning av fylkesdelplaner er delegert til Miljøverndepartementet i henhold til kongelig resolusjon av 16.3.1990. Godkjenning av denne fylkesdelplanen er foretatt i samråd med Olje- og energidepartementet og utkast til godkjenningsbrevet er hørt med Fiskeri- og kystdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, og Samferdselsdepartementet.

Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet var på befaring i deler av planområdet 20.06.2008 for å gjøre seg kjent med arbeidet som er utført i tilknytning til fylkesdelplanen.

Med de merknadene som er gitt nedenfor, godkjenner Miljøverndepartementet fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland – ytre del, se vedtaket til slutt i godkjennings-brevet.

Innledning
Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet har gjennom Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (T-1458) oppfordret fylkene til å utarbeide regionale planer for vindkraft og også gitt anbefalinger om hvordan slike planer bør innrettes.  

Fylkesdelplanen for vindkraft i Rogaland – ytre del er utviklet gjennom en bred prosess som har omfattet utarbeidelse og høring av planprogram og planforslag med konsekvensutredning. Et formål med planen er å gi et mer helhetlig plangrunnlag for vurdering av enkeltsaker.  Planen drøfter forhold som gjør områder egnet for vindkraftutbygging, samt forhold som utløser konflikter i forhold til andre interesser. Det aktuelle planområdet er delt inn i analyseområder som er konsekvensutredet for en rekke tema. Ut fra en vurdering av arealbruksinteresser og konfliktnivå, er analyse-områdene delt inn i områder egnet for vindkraftutbygging (ja-områder), områder ikke egnet (nei-områder) og områder med behov for ytterligere vurdering (kanskje-områder). 

Planen omtaler havbasert vindkraft og peker på de løfterike perspektivene som finnes her. Områdene som er vurdert for vindkraftutbygging i planen er imidlertid avgrenset til landområdene i ytre del av fylket.  Departementets merknader er derfor avgrenset til disse områdene.

Planen skal ha et langsiktig perspektiv og rulleres hvert fjerde år.

Departementets merknader
Departementet mener at det er positivt at Rogaland fylkeskommune har vedtatt en plan for vindkraft som i hovedtrekk er i tråd med retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Departementet støtter i hovedsak planens vurderinger, men stiller spørsmål ved vurdering av konfliktnivå for enkelte analyseområder. Der dette er tilfelle framgår det av merknadene under. Det forutsettes at departementets merknader følges opp i forhold til enkeltsaker og ved revisjon av planen.

Planen inneholder retningslinjer for utbygging og er derfor omfattet av forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Utredninger knyttet til planen er utført på et overordnet nivå og er i samsvar med forskriften.

Ved utvelgelse av analyseområder innenfor planområdet har fylket først ekskludert områder som de vurderte som uaktuelle for vindkraft, samt lagt inn faste buffer-avstander rundt disse. Departementet påpeker at det bør foretas en konkret vurdering av topografi, verdi og sårbarhet ved fastsettelse av buffersoner. Dersom det blir søkt om konsesjon for vindkraftprosjekter som er i strid med planen fordi de ligger helt eller delvis utenfor analyseområdene i planen, vil en slik konkret vurdering bli gjort i konsesjonsbehandlingen, og fylket vil få anledning til å uttale seg gjennom høring av konkrete saker.

Det er gjennom fylkesdelplanen foretatt et nybrottsarbeid når det gjelder kartlegging og regionale avveiinger for å legge til rette for vindkraftutbygging. Departementet har imidlertid registrert at det har vært diskusjon rundt datagrunnlaget og kriteriene for den endelige vurderingen av de enkelte analyseområdene. Det er derfor positivt at fylkeskommunen i den vedtatte planen har innarbeidet en oversikt over vurderings-kriteriene som er anvendt. Dette bidrar til å klargjøre grunnlaget for de utførte vurderingene. Departementet savner imidlertid en vurdering av datagrunnlagets kvalitet i det enkelte analyseområdet. Kunnskap om kvaliteten på datagrunnlaget, samt henvisninger til underlagsrapporter, er nyttig informasjon for å vurdere hvilke tema som bør belyses nærmere ved konsekvensutredninger i tilknytning til eventuelle planer for utbygging. Dette bør inkluderes ved revisjon av planen.

Planen vurderer konfliktpotensialet i analyseområdene knyttet til flere miljø- og samfunnshensyn enn de som inngår i retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. De supplerende temaene er nærmiljøvirkninger for boliger og hytter, konflikt med verna vassdrag og regionale visuelle virkninger. I tillegg er det lagt inn informasjon om nedbørsfelt for drikkevann i områdene. Fylket har frihet til å velge tema for sine analyser, men i arbeidet med verdivurderinger av analyseområder er det viktig å unngå at noen hensyn teller dobbelt, med mindre dette er del av en uttalt vekting. Temaene regionale visuelle virkninger, nærmiljøvirkninger for boliger og hytter, landskap, reiseliv, kulturminner og kulturmiljø, inneholder alle kriterier knyttet til visuelle virkninger. Problemstillinger knyttet til visuelle virkninger bør tas opp ved revisjon av planen.

I forhold til biologisk mangfold mener departementet at det er det svært høyt konfliktpotensial i analyseområdene Kvesfjellet (Bje11) og sørlige deler av Stora Jolifjellet (Gje03). Disse områdene inngår i et sammenhengende kystlyngheiområde som inneholder forekomster av planten klokkesøte, karakterisert som sterkt truet i Norsk Rødliste 2006. Områdene er også leveområde for hubro, som i følge Norsk Rødliste 2006 er sterkt truet. Ut fra dette mener departementet at konfliktpotensialet i forhold til biologisk mangfold i disse analyseområdene vil kunne være høyere enn angitt i planen. Det bør derfor stilles strenge krav til utredning i tilknytning til eventuelle planer om utbygging i disse områdene.

I planen er det uttrykt stort behov for ytterligere kunnskap om konsekvenser for rovfugl, spesielt et større område knyttet til et rovfugltrekk som ble registrert fra høsten 2004 i sonen mellom Høg-Jæren og Brusand-Hellvikområdet. På plankartet er dette området markert med rød skravur, som indikerer at det bør innhentes utfyllende informasjon om rovfugltrekket i området før planlegging av vindkraftanlegg kan bli aktuelt. Høsten 2007 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge omfang og karakter av rovfugltrekket (Kartlegging av rovfugl i og ved planlagte vindparker i Sør-Rogaland høsten 2007, Ambio miljørådgivning). Det framheves i undersøkelsen at fore-komstene av rovfugl i området ut fra antall og arter er nasjonalt viktige. Resultatene viser at rovfugltrekket går på bred front gjennom det meste av undersøkelsesområdet, men også at det er liten tetthet av fugl i det meste av området.

Det påpekes at Ambios rapport hovedsakelig er basert på registreringer høsten 2007 og at rapporten derfor tar forbehold om at tettheten kan være annerledes i år med andre værforhold. For å avklare om det kan tilrettelegges for utbygging i disse områdene må konsesjonsmyndigheten gjøre konkrete vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget for rovfugltrekket er tilstrekkelig.

Departementet vil peke på at kulturmiljøene Utstein kloster, Sogndalstrand og Avaldsnes har nasjonal interesse og at konfliktpotensialet i forhold til blant annet visuelle virkninger vil kunne være høyere enn angitt i planen. Det bør derfor stilles strenge krav til utredning i tilknytning til eventuelle planer om utbygging med mulig virkninger for disse kulturmiljøene.

Det er i planen uttrykt usikkerhet knyttet til muligheten for å planlegge vindkraftanlegg i eller nær nedbørsfelt for drikkevann. Nedbørsfeltene er i tekstdelen av planen omtalt som kanskje-områder, og på plankartet markert med blå skravur. Markering av nedbørsfeltene gir viktig informasjon som grunnlag for behandling av enkeltsaker. På plankartet bør imidlertid områdene med nedbørsfelt også markeres som øvrige kanskje-områder, der andre hensyn ikke tilsier annet.  Planlegging av hvert enkelt vind-kraftanlegg må tilpasses de lokale forholdene, og det må tas kontakt med lokal vann-verkseier. Mattilsynet er lokal myndighet i forhold til nedbørsfelt for drikkevann. Det legges til grunn at dersom tilstrekkelige forholdsregler tas i anleggs- og driftsfasen, vil risikoen for forurensning fra vindkraftanlegg i de fleste tilfeller være liten. Det vil derfor være mulig å vurdere utbygging av vindkraftanlegg i områdene med nedbørsfelt for drikkevann på linje med øvrige kanskje-områder. 

Det planlegges en sivil radar for helikoptertransport til Nordsjøen på Urdalsnipa i Bjerkreim kommune. Denne radaren vil kunne komme i konflikt med flere vind-kraftanlegg det er sendt melding eller søkt konsesjon for. Avklaring av den konkrete plasseringen av radaren vil skje gjennom kontakt mellom samferdsels-, energi- og miljømyndighetene. Før plasseringen av radaren er endelig bestemt, bør derfor ikke konfliktpotensialet knyttet til denne vektlegges vesentlig av regionale myndigheter.

Det er planlagt et stort antall vindkraftanlegg i Rogaland fylke og denne utbyggingen kan få betydelige sumvirkninger på flere miljøforhold. Hensynet til sumvirkninger for eksempel for naturtyper, inngrepsfri natur, friluftsliv, rødlistearter eller landskap og kulturmiljø, samt jordvern og landbruksressurser, bør vurderes ved framtidig revisjon av planen.

Avveining av energi- og miljøpolitiske hensyn er langt på vei fulgt opp i planen. Som presisert i retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg, tilsier ønsket om lavest mulig miljø- og samfunnskostnader per kWh generelt en prioritering av større utbygginger konsentrert til avgrensede områder framfor spredt utbygging av mindre anlegg. En konsentrert utbygging reduserer også behovet for utbygging av kraftledninger, og dermed det totale omfanget av naturinngrep. Det bør derfor, etter departementets mening, vektlegges å legge til rette for en konsentrert utbygging.

Planen følger i hovedsak opp regjeringens mål for satsing på fornybar energiproduksjon ved å legge til rette for økt utbygging av miljøvennlig vindkraft.  Det anslås i planen at det innenfor de anbefalte ja-områdene for utbygging kan innpasses vindkraft-produksjon på ca 3 TWh i fylket. Samtidig er det fra utbyggere av vindkraftanlegg stilt spørsmål ved om noen av de aktuelle områdene har tilstrekkelige vindressurser og om områdenes topografi gir grunnlag for økonomisk drift av vindkraftanlegg. Mer detaljerte konsekvensutredninger av enkeltprosjekter i konsesjonsbehandlingen vil avdekke om det er andre forhold enn de som er vurdert i planen som påvirker om det kan gis tillatelse til vindkraftutbygging i de aktuelle områdene, samt eventuell plassering og omfang av vindturbiner. Det er derfor en viss usikkerhet om realismen i å innpasse så omfattende vindkraftproduksjon i de anbefalte områdene.

Det gjøres oppmerksom på at informasjonen om økonomiske støtteordninger for vindkraft i kapittel 4.5 i planen ikke er oppdatert.  Korrekt informasjon kan finnes på Enovas nettsider www.enova.no

Avslutning
Godkjent regional plan skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og er retningsgivende for kommunal og statlig planlegging i fylket.  Dersom statlige eller kommunale planer er i strid med godkjent regional plan, vil dette kunne være grunnlag for innsigelse fra regionale myndigheter.

Godkjent regional plan vil inngå i beslutningsgrunnlaget for Norges vassdrags- og energidirektorats konsesjonsbehandling av enkeltprosjekter lokalisert innenfor planområdet.  I henhold til retningslinjer for planlegging og lokalisering av vind-kraftanlegg, bør søknader som er lokalisert i områder som i planen, ut fra foreliggende kunnskap og regionale prioriteringer, er vurdert å være spesielt konfliktfylte, normalt ikke imøtekommes. Søknader lokalisert til områder som vurderes å ha akseptabelt konfliktpotensial har et godt utgangspunkt for å bli i møtekommet. I tilknytning til søknader om konkrete prosjekter, må det imidlertid i konsesjonsbehandlingen alltid foretas ytterligere avklaringer, og en konkret vurdering av fordeler og ulemper knyttet til det enkelte prosjekt, herunder mulighetene for avbøtende tiltak, må foretas.  Endelige avklaringer skjer gjennom konsesjonsbehandlingen etter energiloven.

I retningslinjene er det pekt på at konsesjonssystemet er et sentralt virkemiddel for å oppnå nasjonale energipolitiske mål. Dette innebærer at konsesjonsmyndigheten også må vektlegge andre forhold enn de hensyn som i planene er vektlagt ut fra regionale vurderinger og prioriteringer. Videre er konsesjonsbehandlingen basert på mer detaljert og utfyllende kunnskap innhentet gjennom konsekvensutredninger og høringer av konkrete prosjekter, herunder konsekvensene av eventuell nettforsterkning og hensynet til lokale synspunkter. Som Rogaland fylkeskommune påpeker, er tilgjengelig infrastruktur en viktig faktor som påvirker konfliktnivået ved vindkraftutbygging. I konsesjonsbehandlingen vil søknader om vindkraft- og nettutbygging bli vurdert samlet. I henhold til retningslinjene innebærer disse forholdene at konsesjonssøknader for prosjekter som ligger innenfor et område som i den regionale planen er vurdert til å ha akseptabelt konfliktpotensial kan bli avslått, og at det kan bli gitt konsesjon til prosjekter som ligger i områder som i planen er kategorisert som konfliktfylte.

Miljøverndepartementet vedtar:

Med de merknader som er nevnt ovenfor godkjenner Miljøverndepartementet, i medhold av § 19-4 i plan- og bygningsloven og kongelig resolusjon av 16.3.1990, fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland – ytre del.

Med hilsen

Erik Solheim

 

Kopi:
Fylkesmannen i Rogaland
Fiskeri- og kystdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Riksantikvaren
Norges vassdrags- og energidirektorat