Halvårsoversikt: Viktige saker denne høsten, brexit og Google Android

•  Det er igjen tid for å gjøre opp status for noen av de viktigste digitale sakene før Brussel går inn i sommermodus. 
•  I tillegg til behandling av DSM-forslagene vil forhandlingene om det nye digitaliseringsprogrammet, Digital Europe Programme (DEP), stå sentralt det neste halvåret.
• Storbritannia har lagt frem sin forhandlingsposisjon på det fremtidige forholdet til EU også på det digitale området.
• Med Google Android avgjørelsen har Kommisjonen konkludert i to av tre konkurransesaker mot selskapet.

Status for viktige saker juli 2018

Hittil har Kommisjonen lagt frem 53 initiativ, inkludert lovforslag, meddelelser, anbefalinger og retningslinjer, under den digitale indre markedsstrategien (DSM-strategien). 29 av de fremlagte initiativene er lovforslag. Se vedlegg 1 for oversikt over status for behandlingen av de viktigste filene under DSM-strategien. Den siste store leveransen med forslag til nytt regelverk («datapakken») ble lagt frem 25. april 2018. Med hensyn til myk regulering publiserte Kommisjonen 17. juli utkast til ny bransjenorm («Code of Practices») for håndtering av desinformasjon på nett. En endelig versjon av denne skal ferdigstilles innen utgangen av september. Allerede i desember skal Kommisjonen så evaluere hvor mange plattformselskaper som har sluttet seg til bransjenormen og virkningene den har hatt.

Når det gjelder lovforslagene som er lagt frem under DSM-strategien oppnådde Bulgaria, som tidligere rapportert, enighet om flere viktige forslag under sitt formannskap første halvår 2018. Disse inkluderer rammeverket for elektronisk kommunikasjon (Code og BEREC), audiovisuelle medietjenester, fri flyt av ikke-personlige data, Single Digital Gateway og databeskyttelse i EU-institusjonene. I Rådet ble det også gjort viktige fremskritt ved at man kom frem til forhandlingsposisjoner på cybersikkerhetsforordningen og opphavsrettsdirektivet, samt enighet om etableringen av fellesforetaket EuroHPC. Når det gjelder sistnevnte har Parlamentet kun en rådgivende rolle.

Tolv DSM-forslag ligger fortsatt til behandling, herunder flere saker som har vist seg å bli svært kompliserte, slik som kommunikasjonsvernforordningen (ePrivacy), opphavsrettsdirektivet, forordningen om nettoverføring og videresending (SatCab) og de to direktivforslagene om reviderte kontraktsregler for salg av henholdsvis digitalt innhold og fysiske varer. I tillegg har flere forslag blitt lagt frem relativt sent i mandatperioden, slik som forordningen om uheldig forretningspraksis på plattformer (P2B), revidert viderebruksdirektiv (PSI), forslag om styrket forbrukervern («A New Deal for Consumers») og forslagene om skattlegging av den digitale økonomien hvor det fortsatt gjenstår mye arbeid.

EUs institusjoner hadde i utgangspunktet til hensikt å ferdigbehandle alle DSM-forslagene innen utgangen av 2018, men denne fristen ble skjøvet på til inneværende lovgivningssyklus på møtet i Det Europeiske Råd i mars, og gjentatt i konklusjonene fra toppmøtet 28. juni. I praksis betyr dette at alle forhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen må være avsluttet innen mars neste år før oppmerksomheten rettes mot valgene og forberedelsene til ny Kommisjon. Hvis dette ikke skjer vil forslagene kunne strande, og må eventuelt legges frem på nytt som del av den neste digitale agendaen.

Når det gjelder kommunikasjonsvernforordningen vedtok LIBE-komiteen i Parlamentet sitt forhandlingsmandat allerede 19. oktober i fjor. Et forsøk på å omgjøre dette i plenum 25. oktober lykkes ikke. Rådet har imidlertid fremdeles ikke vedtatt sin posisjon. Telekom-arbeidsgruppen (Telecoms WP) diskuterte et nytt utkast fra det Østeriske formannskapet senest 17. juli. Her ble det oppnådd en viss fremgang på de mest kontroversielle bestemmelsene som gjelder utnyttelse av kommunikasjonsdata (artikkel 6), beskyttelse av brukernes terminalutstyr (artikkel 8) og informasjon om og valg av personverninnstillinger (artikkel 10). Mange medlemsland ønsker å utvide det juridiske grunnlaget og gi mer fleksibilitet til telekomoperatørene for å kunne prosessere metadata, men her er man fortsatt uenige om formuleringene. Østerrikes inkludering av «network management» og «network optimisation» som ny begrunnelse i artikkel 6.2a ble av mange land, herunder Tyskland, Frankrike, Polen, Sverige og Nederland, ansett som for vidtgående.

Et annet tema som fortsatt splitter medlemslandene er hvorvidt informasjonstjenestetilbydere eller andre aktører bør kunne begrense tilgangen til innhold dersom brukeren nekter installering av sporingsverktøy og informasjonskapsler («cookie walls»). European Data Protection Board (EDPB), som består av representanter fra de nasjonale datatilsynene, anser i sin første uttalelse noensinne 28. mai, at «cookie walls» er i strid med personvernforordningen (GDPR). Samtykke under slike omstendigheter kan ikke betraktes som «freely given». Selv om uttalelsen fra EDPB ikke er bindende vil den kunne veie tungt i eventuelle rettssaker. Østerrike, med støtte fra blant annet Irland, UK, Sverige, Danmark og Polen, ønsker å beholde mulighetene for aktører å benytte «cookie walls». Løsningen fra EU-formannskapet, å kun ta inn dette som et nytt punkt i fortalen (punkt 20), ser imidlertid ikke ut til å være en farbar vei. Østerrike foreslo videre i sitt kompromissforslag å slette artikkel 10 i sin helhet, og dermed unngå videre diskusjoner om mekanismene for å innhente samtykke gjennom innstillinger i programvaren. Her fikk de igjen støtte fra UK, Danmark, Finland, Sverige, Belgia, Litauen, Latvia og Portugal, mens Tyskland, Frankrike, Nederland, Slovakia, Ungarn, Kroatia og Kypros var imot. Østerrike må nok derfor igjen tilbake til tegnebrettet og legge frem ny kompromisstekst på artikkel 10, slik blant andre Irland, Polen og Tsjekkia gikk inn for på arbeidsgruppemøtet 17. juli.

ePrivacy forslaget er med andre langt fra i havn. Østerrike har likevel ambisjoner om å komme til en generell tilnærming så raskt som mulig etter sommeren for å kunne starte trilogforhandlinger med Parlamentet tidlig på høsten. Medlemslandene har i første omgang frist på seg til 19. august for å komme med skriftlige innspill til det siste kompromissforslaget. Formannskapet vil så legge frem et nytt utkast i september i rimelig tid før neste møte i telekom-arbeidsgruppen 27. september. En gruppe av 14 medlemsstater (som kan oppnå «blocking minority») er imidlertid opptatt av at en hurtig behandling ikke må gå utover kvaliteten på den endelige forordningen, og at det fortsatt gjenstår vanskelige prinsippdiskusjoner og ikke minst grensedragninger mellom kommunikasjonsvernforordningen og GDPR. På den annen side har EUs stats- og regjeringssjefer gitt en klar marsjordre om å ferdigbehandle forlagene under DSM-strategien så raskt som mulig. Enkelte land vil nok også se fordelene ved å forhandle med Parlamentet om forslaget denne høsten ettersom sistnevnte vil ha et større press på seg til å avslutte forhandlingene før parlamentsvalget 23.-26. mai.

Opphavsrettsdirektivet ble gjenstand for en dramatisk avstemning i plenum i Europaparlamentet 5. juli, da 318 mot 278 MEPer (31 avstod) forkastet forhandlingsmandatet som JURI-komiteen hadde vedtatt 20 juni. Dermed var det klart for omkamp om Parlamentets posisjon på direktivforslaget, og spesielt de kontroversielle bestemmelsene i artikkel 13 (automatiske opplastingsfiltre) og artikkel 11 (en særskilt opphavsrett for utgivere av pressepublikasjoner). MEPene har nå en måned på seg til å komme med endringsforslag før ny avstemning i plenum i september. Dette var første gang på det digitale området at en slik kampanje, drevet av Julia Reda (Green, DE) og hennes team av «opprørere», lykkes med å få til en ny avstemning i plenum (såkalt 69C prosedyre). Grunnen til at dette er sjeldent er jo at de fleste representantene nok til syvende og sist vil «stole» på den grundige jobben som er gjort gjennom komitearbeidet, hvor tross alt alle relevante komiteer har blitt hørt. Diskusjonen om opphavsrettsreformen har pågått i snart to år, og igjen vist seg å bli langt mer intens enn det man normalt ser på lovforslag. I Brussel, rundt om i hovedstedene og selvsagt online har bransjeorganisasjoner, bedrifter og borgere engasjert seg sterkt. Avstemningen 5. juli viste at en betydelig gruppe, særlig svenske, tsjekkiske, polske og østeriske medlemmer, fra European People’s Party (EPP), som er den største grupperingen i Parlamentet, stemte for ny behandling. De valgte dermed å trosse saksordfører Axel Voss (EPP, DE) som var nokså fortvilet over «opprøret», og det han beskrev som bevisst feilinformasjon om artikkel 11 og 13. ALDE gruppen (de liberale) var også splittet langs tradisjonelle skillelinjer i opphavsrettsdebatten med franske, rumenske og belgiske MEPer på én side og de nederlandske liberale i VVD og D66 på den andre siden. Heller ikke sosialdemokratene (S&D) hadde noen enhetlig tilnærming.

Visepresident Ansip kritiserte i en blogpost 23. juli den intense lobbyvirksomheten som han mener har avsporet behandlingen av opphavsrettsdirektivet: «Everyone claims that their rivals will kill creativity, or kill innovation, or kill the internet - or kill all of it at the same time. This all has to stop. It is getting us nowhere». I blogposten skisserer han også det han mener er en rimelig vei videre for forslaget, nemlig at Parlamentet beveger seg i retning av Kommisjonens utgangsposisjon. Rådet på sin side står klart til å starte trilogforhandlinger etter at de vedtok sitt forhandlingsmandat 25. mai.

Forhandlingene om forslaget til forordning om nettoverføring har stor sett stått stille siden tredje trilogmøte 17. april. Selv om Parlamentet har vist vilje til å inkludere egenprodusert innhold, i tråd med Rådets forhandlingsmandat, er det ingenting som tyder på at muligheten til å benytte opprinnelseslandsprinsippet for klarering av rettigheter for tilknyttede online tjenester vil gjelde for annet enn nyheter og aktualitetsprogram. Overføringer av øvrige TV-programmer, sportssendinger, filmer etc. på tvers av landegrensene vil dermed ikke få den drahjelpen i form av enklere klarering som Kommisjonens opprinnelige forslag var ment å gi. På arbeidsgruppemøte 12. juni ble representanter fra medlemslandene heller ikke enige om nye formuleringer rundt såkalt direkte kontribusjon («direct injection»), og dette ble reflektert i fjerde trilogmøte 19. juni. Parlamentet insisterer på at en slik bestemmelse bør med for å sikre at rettighetshaverne mottar rimelig kompensasjon når signalene overføres direkte fra kringkaster til distributør uten at de gjøres tilgjengelig for allmenheten («communication to the public»). Særlig de nordiske landene, Nederland og Belgia, er imidlertid opptatt av en løsning her må være forenlig med nasjonal praksis. Neste trilogmøte om forordningsforlaget er nå berammet til 8. oktober, men det vil mest sannsynlig skje mye i kulissene før den tid. Vil opphavsinteresser og forsvaret av territoriell lisensiering til syvende og sist veie tyngre enn hensynet et genuint indre marked for innhold i Europa?

Direktivforslaget om reviderte kontraktsregler for salg av digitalt innhold («Digital Content»), for eksempel spill, mobilapper og software, er fortsatt gjenstand for trilogforhandlinger. Her er et av de vanskeligste spørsmålene hvordan man skal regulere digitalt innhold som er integrert («embedded») i fysiske produkter, for eksempel software i et smart kjøleskap eller GPS-systemet i en bil. Dette er et komplisert spørsmål i seg selv, men også rent prosessmessig fordi behandlingen av det komplementerende direktivforslaget om reviderte kontraktsregler for fysiske varer («Sales of Goods») ikke har kommet like langt. De to forbrukerforslagene må sees i sammenheng. «Sales of Goods» direktivet ble «relansert» av Kommisjonen 31. oktober 2017 etter sterkt press fra medlemslandene om at forslaget burde omfatte salg av fysiske varer så vel online som offline over disk. Det Østeriske EU-formannskap har satt som mål å oppnå generell tilnærming til forslaget på justisrådsmøtet 6.-7. desember. Mens Parlamentet foretrekker å inkludere varer med «embedded» digitalt innhold i «Digital Content» direktivet, foretrekker Rådet at slike produkter omfattes av «Sales of Goods» direktivet.

Når det gjelder forslaget til forordning om rimelige kontraktsvilkår og økt transparens på internettplattformer (P2B) som Kommisjonen la frem 26. april, så startet artikkel-for-artikkel gjennomgangen i arbeidsgruppen for konkurranseevne og vekst (COMPCRO WP) 11. juni. Neste møte i arbeidsgruppen er 24. juli. Hittil har mye av diskusjonene dreid seg om hvorvidt individuelt fremforhandlede kontraktsvilkår utgjør en like stor utfordring og etableringsbarriere som generelle vilkår og betingelser. Flere land, herunder Tyskland, Frankrike, Portugal og Belgia, skal være opptatt av at forslaget ikke begrenser mulighetene til å innføre strengere regler nasjonalt. Tyskland, Frankrike og Spania har dessuten tatt til orde for at anvendelsesområdet bør avgrenses til kun å gjelde plattformselskaper med betydelig markedsmakt eller innenfor sektorer hvor det er kjent at styrkeforholdet mellom plattformene og bedriftene skaper problemer. Det pågår også diskusjoner hvorvidt det er riktig i første omgang å gi domstolene ansvar for å avgjøre om vilkår i kontrakter mellom plattformer og bedrifter er ulovlige. Flere land, herunder Frankrike, Spania, Portugal, Slovakia og Belgia, mener disse per se bør erkjennes som ugyldige.

Østerrike ser for seg å oppnå generell enighet om P2B-forslaget allerede på konkurranseevnerådsmøtet 29. november. Så får vi se om denne tidsplanen holder. I Parlamentet er det IMCO-komiteen med Christel Schaldemose (S&D, DK) som saksordfører som leder behandlingen. JURI, ITRE og TRAN vil komme med sine innstillinger tidlig på høsten. Det forventes at utkast til rapporten fra IMCO vil behandles i komiteen 24. september med frist for endringsforslag 3. oktober.

Forslaget til revidert viderebruksdirektiv (PSI-direktiv) ble lagt frem 25. april. Etter debatten i telekområdet (TTE Council) 8. juni er det tydelig at medlemslandene støtter den generelle tilnærmingen til Kommisjonen for å gjøre mer offentlig data lettere tilgjengelig for private aktører. På arbeidsgruppenivå i Rådet har landene likevel etterspurt mer detaljer rundt kostnader knyttet til dette for myndighetene, og særskilt i forhold til en fremtidig gjennomføringsbeslutning om tilgang til høyverdige offentlige datasett. Landene er også opptatt av å sikre konsistens mellom de ulike initiativene som omhandler bruk av data (GDPR, fri flyt av ikke-personlige data, INSPIRE-direktivet og databasedirektivet), og at man benytter entydige definisjoner av «forskningsdata» og «offentlige foretak» som vil bli omfattet av nye krav til datadeling. Enkelte land, slik som Frankrike, har også signalisert at forslaget til nytt PSI-direktiv ikke er ambisiøst nok. I et intervju med Politico 16. juli uttalte digitaliseringsminister, Mounir Mahjoubi: «PSI is way below what we’re already doing. We are very much supportive of all of the chapters of PSI, we want all countries to go this far, but the French law already goes much farther than PSI». Dette gjenspeiler også den økte oppmerksomheten rundt betydningen av åpne data for europeisk industri og utvikling av løsninger basert på kunstig intelligens i Europa. Denne sommeren har Angela Merkel i flere intervjuer understreket hva som skal til for at EU kommer sterkere på banen i AI-kappløpet, og kanskje også signalisert at Tyskland har blitt holdt tilbake av for restriktive regler rundt deling og viderebruk av data: «the fact that we have a difficult relationship to data … has set us back».

Siste arbeidsgruppemøte om viderebruksdirektivet før sommeren ble holdt 12. juli, og Østerrike holder fast på at de skal komme frem til en posisjon innen utgangen av året. Selv om det gikk overraskende raskt å komme til enighet om fri flyt av data forslaget, er det ikke sikkert det samme vil skje med PSI-direktivet. Det er forholdsvis lett å enes om den overordnede visjonen om å videreutvikle den europeiske dataøkonomien og etablere et felles europeisk datarom («Common European Data Space»), men når det kommer til stykket har landene fortsatt nokså ulike regelverk og holdninger til åpne data. I Parlamentet er det ITRE komiteen med saksordfører Neoklis Sylikiotis (Left, CY) som skal lede forhandlingsmandatet i havn etter innspill fra IMCO, CULT, LIBE og JURI.

Høstens viktigste saker

Ferdigbehandling av forslagene under DSM-strategien er selvsagt det som står øverst på den digitale agendaen for EU-institusjonene og det østeriske formannskapet det neste halvåret. I tillegg blir det mye fokus på forhandlingene om det nye digitaliseringsprogrammet, Digital Europe Programme (DEP), og andre deler av langtidsbudsjettet (MFF) 2021-2028 hvor digitale prioriteringer står sentralt. Konsekvensene av Brexit for digitale tjenester og dataflyt vil nok også prege diskusjonene denne høsten.

Det er fremdeles arbeidsprogrammer som skal ferdigstilles under Horisont 2020 og CEF. Forberedelsene til neste Kommisjon vil dessuten starte for fullt innad i DGene etter sommerferien. Som tidligere nevnt planlegger ikke Kommisjonen noen nye store fremleggelser i inneværende mandatperiode. Det er likevel noen unntak hvor høringer allerede er gjennomført eller hvor Kommisjonen har etablert nye ekspertgrupper for å samle bevis, slik som etiske retningslinjer for kunstig intelligens og retningslinjer for håndheving av produktansvarsreglene i møte med den teknologiske utviklingen. Det pågår også forberedelser for å legge frem forslag til en felles blokkjedeinfrastruktur for offentlige tjenester i EU, veiledning for behandling av blandete datasett som oppfølging til fri flyt av data forordningen og en meddelelse om fremtidige initiativ innen eForvaltning (midtveisevaluering av eGovernment Action Plan).

I tillegg pågår det diskusjoner internt i Kommisjonen om hvor omfattende et nytt lovforslag om fjerning av ulovlig innhold hos internettplattformene bør være. Mens digitalkommisær Mariya Gabriel og kommisær for sikkerhetsunionen, Julian King, ønsker å stramme inn overfor plattformene og inkludere alle typer ulovlig innhold (hatyringer, barnemisbruk etc.), ønsker visepresident Ansip og justiskommisær Jourová et spisset forslag som kun omfatter terrorrelatert innhold. De er også opptatt av tidsaspektet her ettersom en fremleggelse tidlig i september maksimalt vil gi syv måneder til å ferdigbehandle forslaget. Mens Frankrike, Tyskland, og UK, støttet av Italia og Spania, presser på for strengere regulering, er det flere av de mindre, mer liberalistisk innstilte landene i nord som er kritiske til lovfestede tidsfrister for fjerning av innhold. De frykter også konsekvensene utstrakte sanksjonsmuligheter kan få for ytringsfrihet og de mindre plattformselskapene. Det er DG Home som nå sitter i førersetet for dette siste lovforslaget under DSM-strategien. Forslaget ble behandlet av EUs internkontroll («Regulatory Scrutiny Board») 25. juli.

Digital Europe Programme (DEP)

Rådet har etablert en særskilt ad hoc arbeidsgruppe for behandling av langtidsbudsjettet (Multiannual Financial Framework 2021-2027 Council Ad-hoc Working Group). På møtet i denne 16. juli var et av de sentrale spørsmålene hvordan de planlagte investeringene i kunstig intelligens, HPC og digitale innovasjonssentre (Digital Innovation Hubs, DIHs) under Digital Europe Programme, kan komplementere investeringer som allerede foretas nasjonalt. Kommisjonens generalsekretariat, som ledes av den innflytelsesrike Martin Selmayr, har vært opptatt av å få frem tydeligere hvordan forpliktelsene som medlemslandene påtar seg er helt nødvendige for å realisere visjonen om en digital transformasjon av Europa. Også synergieffektene med de øvrige programmene, særlig Horisont Europa og nye Connecting Europe Facility (CEF 2), bør forklares bedre overfor medlemslandene.

AI blir ofte beskrevet som en grunnleggende infrastruktur på linje med elektrisitet, med potensiale til å forvandle alle sektorer, fra helse til jordbruk. Budskapet som hamres gjennom er at EU må komme mye sterkere på banen. Når det gjelder testmiljøer, datainfrastruktur eller tilgang til algoritmer blir det ofte for kostbart eller risikabelt for medlemslandene å investere alene. Målt som andel av BNP investerer Sør-Korea, Japan og USA langt mer i forskning og utvikling enn EU. Også Kina har nå gått forbi EU28. Som det fremgår av Business Confidence Survey 2018 som nylig ble lagt frem blir kinesiske selskaper for første gang oppfattet å være like, eller mer, innovative enn europeiske selskaper (61% av de spurte). Samarbeid og deling av ressurser blir derfor sett på som helt nødvendig for at Europa skal hevde seg i den globale konkurransen om AI.

Så langt er det kun fire medlemsstater (Frankrike, Finland, Sverige og Storbritannia) som har utviklet en omfattende strategi for AI som inkluderer betydelige nye investeringer. Frankrike vil bruke 1,5 milliarder euro (22 euro per innbygger) for opptak av AI-teknologi blant små og mellomstore bedrifter de neste fem årene. Finland har forpliktet seg til å bruke 160 millioner euro (29 euro per innbygger) til AI-plattformer. Sverige har presentert en tiårsplan og en milliard kroner for å styrke faglig kompetanse og industrielle kapasiteter, og Storbritannia har kunngjort en AI-sektoravtale på 1 milliard euro (15 euro per innbygger) som dekker investeringer i AI fra teknologiutvikling til kompetansebygging.

Felles investeringer i AI og forpliktelser fra medlemslandene var tema på uformelt konkurranseevnerådsmøte i Wien 15.-16. juli, og kommer opp igjen på det formelle møtet 27.–28. september. Det østeriske formannskapet prioriterer høyt forberedelsene som må skje nasjonalt, for eksempel identifisering av relevante innovasjonssentre (DIHs) for å absorbere midlene fra de nye programmene, spesielt Digital Europe Programme. På pressekonferansen etter møtet i Wien la visepresident Ansip stor vekt på investeringsgapet til Asia og USA.

Samtidig har medlemsstatene, sammen med Norge og Sveits, underskrevet AI-erklæringen 10. april med sikte på å utarbeide felles prioriteringer for å styrke Europas konkurranseevne innen kunstig intelligens. Under det første høynivåmøtet om digitalisering av europeisk industri og kunstig intelligens 18. juni startet man arbeidet med å utvikle en koordinert plan for AI i Europa. Denne skal legges frem innen utgangen av året. Blant annet identifiserte man her noen nøkkelsektorer, slik som helse, transport, avansert industriproduksjon og teknologi for å håndtere klimaendringer, hvor Europa kan bli verdensledende ved å konsentrere investeringene og forskningen. Selvsagt er tiltak for å øke de private investeringene og offentlig-privat samarbeid også viktig i denne sammenheng. En rapport fra Roland Berger viser at USA i dag tiltrekker seg 66 % av alle private investeringer i AI globalt.

Utvelgelsen og etableringen av Digital Innovation Hubs (DIHs) skal for det meste utføres av medlemsstater og regioner for å sikre at disse sentrene møter de spesifikke behovene til bedriftene lokalt. Digital Europe Programme skal deretter styrke kapasiteten til disse innovasjonssentrene gjennom åpne utlysninger («calls for proposals») og direkte tilskudd («grants»). DIHene vil selvsagt også kunne ta del i utlysninger og tildeles midler gjennom Horisont Europa. I tillegg skal Digital Europe programmet knytte sammen innovasjonssentrene i et europeisk nettverk slik at alle bedrifter, særlig små og mellomstore bedrifter, får tilgang til toppmoderne digital teknologi og finansieringsmuligheter for å ta teknologien i bruk. Landene skal utpeke kandidatene til dette nettverket, og man antar derfor at medlemslandene allerede har investert i disse DIHene. Kommisjonen vil i neste omgang, med utgangspunkt i de rangerte kandidatene fra landene, fatte en beslutning om hvilke DIHer som i første omgang skal inngå i det europeiske nettverket.

I tillegg til testmiljøer og «algoritme biblitotek» («repositories of algorithms») som skal gjøres tilgjengelig gjennom innovasjonssentrene, nevner AI-strategien fra april i år at EU skal lansere en plattform i 2019 hvor øvrige AI-verktøy skal kunne «bestilles» av bedrifter og myndigheter («AI-on-demand platform»). Ettersom data er råvaren for å utvikle løsninger basert på kunstig intelligens, er EU også opptatt av å utvikle felles dataressurser («Common European Data Spaces») slik som European Open Science Cloud og frigjøre større grad av offentlige og private data for gjenbruk. Gjennom arbeidet med den felleseuropeiske planen for AI-satsingen, ønsker Kommisjonen å få oversikt over relevante nasjonale planer som kan understøtte alle disse prosjektene. Hensikten er at investeringer fra medlemslandene og midler fra det fremtidige Digital Europe programmet i størst mulig grad skal utfylle hverandre.

EuroHPC samarbeidet handler også i stor grad om å komplementere de offentlige investeringene i digitalisering og superdatamaskiner initiert av medlemsstatene. Rådets forordning om opprettelse av det nye fellesforetaket, EuroHPC JU (European High-Performance Computing Joint Undertaking), forventes å bli vedtatt formelt under det østeriske EU-formannskapet på Konkurranseevnerådsmøtet 27. – 28. september. Mer enn 20 medlemsstater vil være en del av dette samarbeidet og landene vil til sammen bidra med halvparten av de planlagte investeringene. I det neste langtidsbudsjettet legges det opp til å videreføre EuroHPC for perioden 2021-2028. EU forventer dermed at medlemsstatene vil fortsette å støtte de strategiske målene man allerede er enige om: å skaffe seg to «exascale»-maskiner (og minst én basert på europeisk teknologi) innen 2022-2023, videreutvikle FoU-økosystemet for «exascale» og «post-exascale»-maskiner, samt fremme overgangen til kvanteregning i Europa. Nivået på investeringene fra landene forventes å ligge på tilsvarende nivå som midlene som er avsatt i til HPC i Digital Europe Programme, det vil si 2,7 milliarder euro. EU ser også for seg at investeringene som foretas under DEP skal komplementeres med midler fra Horisont Europa og strukturfondene.

Digital Europe skal som tidligere nevnt fokusere på infrastrukturbygging og storskalaprosjekter, slik som EuroHPC. Hovedformålet er å gi tilgang til strategisk og utprøvde teknologiske løsninger for bedrifter og myndighet over hele Europa. Horisont Europa vil fokusere på forsknings- og utviklingsbehovene knyttet til denne infrastrukturen. Forskningsaktiviteter knyttet til datamaskiner for tungregning vil med andre ord kunne levere teknologi og applikasjoner til kapasitetsbyggingen som er planlagt under Digital Europa Programmet. Midler fra strukturfondene (ERDF) vil kunne brukes av medlemsstatene for å bygge superdatamaskin-infrastruktur nasjonalt og for saminvesteringer i neste generasjons maskiner. Dette inkluderer også midler til å koble sammen superdatasentrene og utvikle samfunnsnyttige applikasjoner på områder som helse, transport, offentlig forvaltning, klima etc.

Det er ikke godt å si med Brexit-forhandlinger og over 200 lovforslag som fremdeles skal ferdigbehandles før parlamentsvalget i mai, om institusjonene blir ferdig med trilogforhandliger om DEP-forordningen i mars neste år. Kommisjonen, ved DG Connect, vil gjennomføre en rekke besøk til medlemslandene (tilsvarende som «DSM Going Local») i løpet av høsten 2018 for å forklare for myndighetene hva det nye digitaliseringsprogrammet innebærer og hvordan det komplementerer satsingen under andre program. Tanken er å møte representanter fra flere departementer (med ansvar for digitalisering, finans, forskning og næring). Selv om det selvsagt er viktig å overbevise landene med flest stemmer i Rådet (Tyskland, Frankrike, Italia, Spania og Polen), vil Kommisjonen også gjøre en ekstra innsats overfor landene som har uttalt seg sterkest for en overordnet reduksjon i neste langtidsbudsjett (Nederland og Sverige).

I Parlamentet er det lagt opp til en stram tidsplan. Saksordfører Angelika Mlinar (ALDE, AT) måtte likevel jenke noe på denne i forrige uke. Hun publiserte sitt utkast til rapport 13. juli, og rapporten skal debatteres i ITRE-komiteen 3. september. Fristen for endringsforslag er 7. september. Avstemning i komiteen er likevel nå utsatt til 3. desember. Dermed blir det uansett ikke mulig å starte trilogforhandlinger med Rådet før i januar neste år. For en innføring og oversikt over arbeidet med å gjøre Europa verdensledende innen infrastruktur for superdatamaskiner har Parlamentet nylig publisert en nyttig briefing.

Brexit

Brexit-forhandlingene vil også ta mye av oppmerksomheten og ressursene i EU-institusjonene andre halvår 2018. Toårsfristen for når Storbritannia i utgangspunktet skal forlate unionen og EU-lovgivningen opphører å gjelde, 30. mars 2019, nærmer seg raskt. Denne fristen vil bli skjøvet på til 1. januar 2021 dersom uttredelsesavtalen («Withdrawal Agreement») blir ratifisert.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hva som skjer internt i britisk politikk og hvordan EU vil posisjonere seg i forhandlingene om det fremtidige forholdet til Storbritannia de neste månedene, men det er likevel interessant å vurdere hviteboken («white paper») som den britiske regjeringen la frem 12. juli. Dette er i realiteten britenes offisielle forhandlingsposisjon for Brexit. Statsminister Theresa Mays nye Brexit-plan førte jo til at både utenriksminister Boris Johnson og Brexit-minister David Davis gikk av i juli.

Mens UK ønsker «frictionless» handel med EU for industri- og jordbruksvarer styrt av en felles regelbok, ønsker man som kjent mer fleksibilitet i forhold til tjenester, herunder digital handel. EUs sjefsforhandler for Brexit, Michel Barnier, har så langt uttalt seg avmålt om forslaget, og reist flere spørsmål om det er mulig å skille mellom varer og tjenester slik planen forutsetter.

I hviteboken er det et eget kapittel 1.5, side 35, som omfatter det digitale området. Her understrekes betydningen av «regulatory flexibility» og mulighet til å reagere «nimbly» på nye teknologitrender, samtidig om det gjentas at UK ikke vil være del av EUs digitale indre marked. UK ønsker altså større rom for å sette egne standarder og stake ut en egen kurs for digitale tjenester hvor UK er en betydelig netto eksportør til EU.

Likevel ønsker Storbritannia et ambisiøst samarbeid med EU på det digitale området som dekker nokså brede og åpne kategorier: digital handel og e-handel, telekommunikasjon og digital infrastruktur, digital teknologi og kringkasting. Her fremkommer det likevel ingen nye posisjoner eller forslag til løsninger for hvordan dette skal operasjonaliseres utover det som allerede er kjent.

Et nært og dynamisk samarbeid om overføring av data løftes frem. Her ønsker Storbritannia som kjent å gå lenger enn rammeverket basert på adekvansbeslutning og inviterer til en mer åpen og transparent forhandling. Et eget kapittel 3.2, side 73, om databeskyttelse, beskriver behovet for å videreføre det regulatoriske samarbeidet med de europeiske datatilsynene. Storbritannia ønsker også i fremtiden å ta del i samarbeid for å sikre fri flyt av data, felles godkjenning av eID og EUs internasjonale innsats for å sikre et fritt og åpent internett. Videre ønsker man gjensidige forpliktelser om lik tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester, og utveksling av informasjon om cybersikkerhetstrusler.

AI trekkes frem som et område hvor utviklingen kan hemmes av andre hindringer enn tollbarrierer. Nye regulatoriske modeller for å unngå dette bør derfor undersøkes. Fortsatt deltakelse i European AI Alliance (hvor blant annet Telenor deltar fra Norge) nevnes som et type samarbeid hvor britiske aktører fortsatt vil involvere seg. Til slutt er det interessant at kringkastingssektoren og senderlandsprinsippet vies såpass mye plass. Dette handler jo om næringsinteresser og Storbritannia som hub for kringkastere også i fremtiden (for eksempel TV3 som sender alle sine kanaler fra London). Dokumentet sier likevel ikke mer enn at «the UK is seeking the best possible arrangements for this sector». Samtidig fremheves det at audiovisuelle tjenester med opprinnelse i UK fortsatt vil klassifisere som europeiske verk ettersom UK har underskrevet Convention on Transfrontier Television (CTT). Dette har betydning for kringkastere, og tilbydere av strømmetjenester i fremtiden, som har krav på seg til å levere en viss andel europeisk produsert innhold.

I tillegg til hviteboken la EU 19. juli frem en meddelelse om beredskap for alle tenkelige utfall av Brexit. For å forberede borgere, bedrifter og myndigheter på at Storbritannia trer ut av EU er det også utarbeidet separate notater på det digitale området (telekom, opphavsrett, geo-blokkering, audiovisuelle tjenester, elektronisk signatur, e-handel, nettverkssikkerhet, .eu-domene). Kommisjonen har også publisert et faktahefte. Øvrige dokumenter er tilgjengelig på Kommisjonens Brexit-side.

Google Android

Europakommisjonen vedtok 18. juli å ilegge Google en bot på 4,34 milliarder euro for brudd på EUs konkurranseregler. Pressemelding og bakgrunnsdokumenter er tilgjengelig her.

Dette er andre gang på litt over et år at Kommisjonen konkluderer med at Google opptrer i strid med konkurranseretten, etter at selskapet i juni 2017 ble ilagt en bot på 2,42 milliarder euro for å favorisere sin egen prissammenligningstjeneste, Google Shopping, fremfor andre sammenligningstjenester. Denne gangen dreier saken seg om operativsystemet Android, hvor Kommisjonen har kommet til at Google har misbrukt sin dominerende stilling overfor mobiloperatører og håndsettprodusenter til å fremme sin egen søkemotor og nettleser.

Kommisjonen mener Google i lang tid har fulgt en konsekvent strategi for å sikre at selskapet bevarer sin unike posisjon i det globale markedet for internettsøk. Dette har skjedd i en situasjon hvor internett-trafikken i økende grad har flyttet seg fra PCer til mobile enheter – smarttelefoner og nettbrett. Konkret skal Google ha benyttet seg av komplekse avtalevilkår for å oppnå følgende tre formål:

- Sikre at produsenter som benytter Android operativsystem også installerer Google Search og Google Chrome som «default» søkemotor og nettleser. Dette har vært satt som betingelse dersom leverandørene ønsker å selge digitale enheter med tilgang til Google Play. Muligheten til å kunne laste ned 3,8 millioner øvrige apper gjennom Googles egen app-butikk blir sett på som svært viktig når kundene fatter sin kjøpsbeslutning.

- Sikre at store mobilprodusenter og operatører gir eksklusiv status til Googles søketjeneste og kun forhåndsinstaller denne i bytte mot en større andel av inntektene.

- Begrense utstyrsprodusentenes muligheter til å selge enheter som benytter egenutviklede operativsystemer basert på Androids open source-programvare (såkalte «forks»). Kommisjonen har for eksempel funnet bevis på at Googles praksis hittil har hindret flere håndsettprodusenter fra å selge enheter som benytter Fire OS, en Android «fork» utviklet av Amazon.

På pressekonferansen la konkurransekommisær Margrethe Vestager vekt på at Google har mer enn 90 % andel av markedet for generelle internettsøk i Europa. Dette handler også om tilgang til store mengder data om forbrukeratferd som kunne hjulpet konkurrenter til å utvikle egne produkter, herunder alternative søketjenester. Samtidig har Android en markedsandel på 95 % for lisensierte operativsystemer (i motsetning til for eksempel Apples iOS eller Blackburys OS som er proprietære systemer). Et sentralt poeng er at selv om for eksempel Apples operativsystem konkurrerer med Android om sluttkundene, har førstnevnte lite å si for Googles markedsmakt vis-à-vis mobilprodusentene og mobiloperatørene. Når Google Play dessuten står for mer enn 90 % av alle nedlastede apper på Android enheter globalt, er dette et svært effektivt verktøy for Google til å befeste sin sterke markedsstilling innen søk. Googles kjente argumenter om at konkurrerende tjenester bare er «et klikk unna» viser seg å ha liten betydning i praksis når kun 1 % av brukerne faktisk laster ned en konkurrerende søketjeneste. Kun 10 % laster ned en alternativ nettleser.

Google har ofte slått tilbake med at Android er et unikt operativsystem, basert på åpen kildekode, som har bidratt til betydelig lavere priser på smarttelefoner og store muligheter for apputviklere og oppstartsbedrifter i Europa. Samtidig begrunner Google visse restriksjoner i kontraktsvilkårene, for eksempel med hensyn til muligheter til å modifisere kildekoden og utvikle egne løsninger, med behovet for å beskytte integriteten til tjenestene innenfor sitt eget økosystem. Selv om Kommisjonen anerkjenner at åpen kildekode kan være svært positivt for konkurransen og mangfoldet i verdikjeden, og at Google selvsagt har rett til sette sine egne tekniske standarder, er likevel ethvert misbruk av dominerende stilling for å hindre andre leverandører fra å konkurrere ulovlig. Som Vestager gjentok på pressekonferansen «Google cannot have the cake and eat it too».

Avgjørelsen i den andre konkurransesaken mot Google kommer 13 måneder etter avgjørelsen i Google-shopping saken. Kommisjonen vurderer per i dag fortsatt om tiltakene Google har introdusert for å likebehandle konkurrende shoppingtjenester er tilstrekkelig. Samtidig venter vi på avgjørelsen i den tredje konkurransesaken som Kommisjonen undersøker mot Google AdSense. De tre konkurransesakene har med andre ord allerede tatt svært lang tid, og alt tilsier at Android-saken også vil bli gjenstand for en omfattende rettsprosess. Selskapet har allerede uttalt at de vil anke avgjørelsen. I første omgang har Google 90 dager på seg til å sikre at den ulovlige praksisen opphører. Etter dette kan selskapet bli ilagt bøter tilsvarende 5 % av den daglige globale omsetningen til Googles morselskap Alphabet.

Mange vil hevde at den lange behandlingstiden for disse sakene fører til at skjevhetene i konkurransesituasjonen uansett befester seg, og at det er vanskelig å se hva som blir de umiddelbare gevinstene for forbrukerne.

Europakommisjonen har hittil til sammen bøtelagt Google 6,76 milliarder euro, og størrelsen på straffetiltakene fører naturlig nok til at disse sakene får stor politisk oppmerksomhet. I en situasjon med spenninger i handelsforholdet mellom EU og USA, er det mange i Brussel som venter at disse konkurransesakene kan få konsekvenser på andre områder. Privacy Shield-avtalen om overføring av data mellom EU og USA skal evalueres på nytt etter sommeren, og justiskommisær Jourova har allerede kommet med sterke advarsler om manglende oppfølging fra Washington. Under G7-møtet Canada i juni skal president Trump ha uttalt til kommisjonspresident Juncker at «Your tax lady, she really hates the US». Under pressekonferansen 18. juli kvitterte Vestager med følgende: «I’ve done my own fact checking on the first part of that sentence, and I do work with tax and I am a woman, so this is 100 percent correct. But the second half of the sentence is not correct. I very much like the US». Så la hun til at med så mye usikkerhet i verdenssituasjonen er det en stor fordel at i alle fall noen forhold ligger fast og gir forutsigbarhet, slik som håndhevelsen av EUs konkurranseregler og konsekvensene av eventuelle brudd på denne for selskaper innenfor EUs digitale indre marked.

Så hører det også med til bildet at myndighetene på begge sider av Atlanteren har vist større vilje til å stramme inn overfor plattformselskapene den siste tiden, enten det gjelder personvern, skatt eller ansvar for innhold som formidles via plattformene. Mye har skjedd i løpet av det ene året siden jeg skrev halvårsrapport sommeren 2017, ikke minst skandalene rundt Cambridge Analytica og økende bevissthet rundt desinformasjon, hacking og hybridtrusler. En langt mer utbredt bekymring over markedsmakten og nettverkseffektene som Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google («the Faangs») kan utnytte, har nok gjort det tradisjonelle skillet mellom det markedsliberale USA og det reguleringsfokuserte Europa mindre tydelig. En interessant studie som nylig ble publisert av akademikerne Germán Gutiérrez og Thomas Philippon viser at europeiske markeder har mindre grad av konsentrasjon og lavere etableringsbarrierer enn i USA. Studien forklarer større grad av konkurranse i Europa med lobbyvirksomheten til de store amerikanske selskapene, og konkluderer med at «European institutions are more independent than their American counterparts, and they enforce pro-competition policies more strongly than any individual country ever did». Kommisær Vestager har tatt initiativ til, og bedt om innspill til, en bredere vurdering av konkurranseregelverket for den digitale tidsalderen, herunder betydningen av data, AI, personvern og plattformenes markedsmakt.