Halvårsrapport miljø og klima, vår 2019

• Ny «pakke» om sirkulær økonomi lagt frem
• Krevende diskusjoner om ambisjonsøking i 2030 og klimanøytralitet i 2050 på EUs toppmøte
• CO2-standarder for tungtransporten vedtatt
• Ny melding på skog lagt frem
• Finland i førersete – løfter klima og bærekraftig utvikling som prioritet i sitt formannskap
• Fremgang for miljøpartiene og et «grønnere» Europaparlamentet er valgt
• Krav om ambisiøs klima- og miljøpolitikk til den nyvalgte kommisjonspresidenten

Romania gjennomførte sitt første EU-formannskap i et halvår som har vært dominert av valget til nytt Europaparlament (EP) og siste innspurt for Juncker-kommisjonen. Valget til Europaparlamentet i mai ga en grønn bølge inn i EU. De Grønne og den liberale gruppen (Renew, tidligere ALDE) gikk frem og utgjør nå den tredje største grupperingen i EP. De to største partigrupperingene, representert med sosialdemokratene (S&D) og de kristenkonservative (EPP), mistet sitt flertall og må nå søke bredere støtte for å få flertall.

Prosessen med å få plass nytt politisk mannskap i EU er allerede godt i gang. Den nåværende Europakommisjonens mandat utløper den 31. oktober og tyske Ursula von der Leyen ble i juli valgt til å ta over som ny president i Europakommisjonen. Hun representerer det kristendemokratiske partiet CDU og har vært både forsvarsminister, familieminister og arbeidsminister i Merkels regjering. Von der Leyen ble nøye spurt om sitt miljø- og klimastandpunkt under høringen i det nyvalgte Europaparlamentet før hun ble valgt. Hun gikk langt i å tallfeste en ambisjonsøking av klimamålet for 2030, og sa at EU bør gå for en utslippsreduksjon på opptil 55 prosent i 2030. I sitt program (political guidelines) har hun lovet at hun i løpet av sine første 100 dager skal legge frem en «Green Deal for Europe». Den skal inkludere et mer ambisiøst utslippsmål på klima og en klimalov som skal ivareta et mål om klimanøytralitet i 2050. Dette skal følges av en bærekraftig investeringsplan i form av en klimabank basert på den europeiske investeringsbanken (EIB). Hun har også tatt til ordet for karbonprising og innføring av en «Carbon Border Tax» som skal hindre karbonlekkasje. 

Italienske David Sassoli fra den sosialdemokratiske partigrupperingen er valgt til president i Europaparlamentet. Han er journalist av yrke og har sittet i EP siden 2009. Nye ledere av komiteene i EP er også valgt i sommer. Flere komiteer har fått ny leder med erfaring fra miljøkomiteen. Franske Pascal Canfin, tidligere leder av WWF i Frankrike, er valgt som leder av komiteen for miljø og helse og skal sammen med nederlandske Bas Ekhout fra De Grønne lede EPs største komite med 76 medlemmer. Rumenske Valean (EPP), som tidligere ledet miljøkomiteen, er valgt til leder av industri- og energikomiteen (ITRE). Tyske Norbert Lins (EPP), som tidligere satt i miljøkomiteen og var saksordfører for LULUCF-regelverket er valgt til leder av landbrukskomiteen (AGRI). Blant de nordiske representantene er tidligere miljøminister i Finland, Ville Matti Niinistö  (De Grønne) valgt inn i Energikomiteen. I miljøkomiteen er det mange erfarne nordiske politikere; danske Margrete Auken (De Grønne), svenskene Fredrick Federely (Renew) og Jytte Guteland (S&D), og finske Nils Thorvalds (Renew).

Tidligere statsminister i Belgia, Charles Michel, er valgt av stats- og regjeringssjefene til å lede Det europeiske råd. Finland tok over formannskapet i Rådet 1. juli 2019 og har satt miljø og klima høyt på dagsorden i sitt formannskapsprogram «Sustainable Europe – Sustainable Future». De vil jobbe for å styrke EUs posisjon som global leder i klimapolitikken, og på miljø vil de prioritere biologisk mangfold og sirkulær økonomi.

Denne våren har 25 år med et tett og forpliktende samarbeid mellom EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein blitt markert. EØS-avtalens 25-årsjubileum ble blant annet markert med at statsministrene fra de tre EØS-EFTA-landene deltok på Det europeiske råd sammen med EUs 28 stats- og regjeringssjefer. Miljø og klima løftes frem som en viktig del av EØS-samarbeidet og nevnes i konklusjonene fra EØS-rådet.

Miljø

EU-kommisjonen la 4. mars fram en ny «pakke» om sirkulær økonomi som vil videreføres av den nye kommisjonen. Statusrapporten for oppfølging av handlingsplanen om sirkulær økonomi fra 2015, COM(2019)190, og underlagsrapporten viser at de har levert/leverer på alle de 54 tiltakene. Det gjenstår imidlertid mye arbeid. Samhandling med og mellom stakeholdere, overholdelse av strategier og regelverk, tettere koblinger til industripolitikken og utvikling av markedet for avfallsbasert råvare står sentralt. Arbeidet for å sikre en sirkulær økonomi uten uønsket spredning av miljøgifter bør akselereres, det samme med miljømerking, innovasjon, kritiske råvarer og gjødsel. Forbrukerne bør gjøres i stand til å ta miljø­riktige valg, og strategiske offentlige anskaffelser, kunstig intelligens og digitalisering blir viktig. Kommisjonen ser at plaststrategien i den sirkulære økonomien har vært vellykket, og at det kan være fordelaktig med en lignende tilnærming for sektorer med stor miljøbelastning og med stort potensial som IT, elektronikk, mobilitet, bygg, mineralnæringen, møbler, mat, drikke og tekstiler. Se mer her.

Design for sirkulær økonomi er essensielt. Kommisjonens dokument om bærekraftige produkter i en sirkulær økonomi, SWD(2019) 91, analyserer bidraget fra eksisterende produktpolitikk. Regelverk innen emballasje, mat, elektronikk, batterier, transport og mobilitet, møbler, tekstiler, bygg- og anleggsprodukter og kjemikalier anses som særlig betydningsfulle. Dokumentet omtaler forbruker-rettigheter og EUs metodikk for vurdering av miljøbelastningen av produkter og virksomheter, Environmental Footprint, som bl.a. kan gjøre det enklere for forbrukerne å ta miljøriktige valg. Den omtaler også hvordan digitalisering, innovasjon og sporbarhet for helse- og miljøfarlige stoffer kan bidra til mer bærekraftige produkter.

Kommisjonen la også fram en oppsummering av over 460 høringsinnspill knyttet til grensesnittet mellom regelverkene for kjemikalier, produkter og avfall, en prosess som skal bidra til material­gjenvinning samtidig som uønsket spredning av helse- og miljøfarlige stoffer unngås.

Sentralt i oppfølgingen av strategien om plast i den sirkulære økonomien står direktivet om plastartikler, EU (2019)904, som skal redusere negative miljøeffekter fra engangsplast, fiskeri- og oppdrettsutstyr i plast og produkter laget av oxo-nedbrytbar plast. Direktivet ble publisert i official journal 5. juni, se mer her, og er på Juncker-kommisjonens topp 20 liste over viktigste leveranser. I januar la kjemikaliebyrået Echa fram sitt forslag til EU-restriksjon for tilsatt mikroplast til et bredt spekter av produkter for å redusere utslipp til miljøet, se her. Forslaget ligger på høring med frist 20. september. EUs reviderte skipsavfallsdirektiv, EU (2019)/883, ble publisert i official journal 17. april og vil bidra til etablering av tilgjengelige mottaksanlegg for skipsavfall i havner og effektiv levering av avfall slik at mengden avfall som slippes ut i havet fra skip minimeres. Kommisjonens vurdering av frivillige forpliktelser fra næringslivet viser at det ikke er tilstrekkelige forpliktelser til bruk av materialgjenvunnet plast i nye produkter. Kommisjonen ser derfor behov for tiltak rettet mot kvalitet, mengde og pris, og har lansert en Circular Plastics Alliance. EU er godt fornøyd med utfallet av partsmøtet for Baselkonvensjonen, som bl.a. vil bidra til en sirkulær plastøkonomi i Europa.

26. februar hadde fire norske statssekretærer møter om sirkulær økonomi på Norway House i Brussel. Hensikten var å få grundigere kjennskap til EUs arbeid og eksempler på initiativer/omlegging i næringslivet. Dagen startet med en samtale med EU-kommisjonens vise­president Jyrki Katainen, og gjennom møtene framkom ulike muligheter for videre arbeid i Norge og for hvor det kan være viktig å legge til rette for ny verdiskapning og styrket konkurransekraft.

Juni var en sentral måned for EUs arbeid med kjemikalier. 25. juni la Kommisjonen omsider fram de etterlengtede resultatene fra en omfattende gjennomgang av annet kjemikalieregelverk enn Reach, SWD (2019) 199, som viser utfordringer, hull og svakheter med disse regelverkene og som på sikt kan føre til revidering av regelverk. 26. juni vedtok landene rådskonklusjoner om kjemikalier, som viser landenes forventninger til videre arbeid for trygg bruk av kjemikalier og til en framtidig EU-strategi om bærekraftige kjemikalier. Rådskonklusjonene adresserer særlig kjemikalieregelverket Reach, hormonforstyrrende stoffer, nanomaterialer og legemidler. Den reviderte forordning om persistente og organiske miljøgifter (POPs), (EU) 2019/2021, ble publisert i official journal 20. juni, og sikret med dette gjennomføring av endringer i Stockholmkonvensjonen. Forordningen regulerer produksjon, omsetning, bruk, utslipp og avfallsbehandling for disse stoffene, som har alvorlige helse- og miljø­effekter. Landene i nettverket Reach Up, som arbeider for en ambisiøs kjemikaliepolitikk, har fortsatt tradisjonen med ministermiddager med diskusjoner om kjemikaliepolitikken i randen av miljørådsmøtene. Stats­sekretær Sveinung Rotevatn representerte Norge på middagen 4. mars.

EUs vannpolitikk etablerer et rammeverk for beskyttelse, forbedring og bærekraftig bruk av Europas vann. Kommisjonens vurdering av andre runde av regionale vannforvaltningsplaner (2015-2021) og gjennomføringen i landene kom i februar 2019, og viser forbedring i landenes kunnskap om vannmiljøet og bedre kvalitet på rapportering. Kommisjonen forventer økte positive effekter framover av de flere tusen tiltakene som er innført siden 2009. Likevel peker de på at mange tiltak må videreføres også etter 2021, og det vil bli en stor utfordring å nå alle mål innen siste frist som for EU-landene er 2027. EU-kommisjonen har også arbeidet videre med evalueringene av vanndirektivet, grunnvanns­direktivet, direktivet om prioriterte stoffer (miljøgifter), flomdirektivet og direktivet om rensing av avløpsvann fra tettbygde strøk, avløpsdirektivet, arbeidet er ventet ferdigstilt høsten 2019. På sikt kan arbeidet ev. lede til revidering av regelverkene.

Det er økt oppmerksomhet om nye påvirkninger på vannmiljøet, som legemidler og plastavfall/ mikroplast. EU-kommisjonen la 11. mars fram en melding om en strategisk tilnærming til legemidler i miljøet, som skal redusere mengden legemidler i vann og jord og den negative påvirkningen på dyreliv som fisk, fugl og insekter, og hindre at naturen blir et «klekkeri» for bakterier med antibiotikaresistens. Mer om dette her. Rådet og Europaparlamentet har vedtatt sine posisjoner for trilogforhandlingene om et regelverk med minimumskrav ved ombruk av vann, som skal bidra til at mer gråvann brukes om igjen på en trygg måte i landbruket, og for det reviderte drikkevannsdirektivet som skal sikre Europas innbyggerne tilgang til trygt drikkevann. Trepartsforhandlinger vil kunne starte høsten 2019.

Det er økende bekymring om luftkvaliteten blant innbyggerne i Europa. Europaparlamentet vedtok en resolusjon «Clean air for all» i mars, og flere nye saker behandles nå av EU-domstolen. EU-kommisjonen evaluerer luftkvalitetsdirektivene, et arbeid som er ventet ferdigstilt ila 2019. Kun halvparten av beskyttede fuglearter og mindre andel av andre beskyttede arter og naturtyper har god bevaring i EU i dag, og det er også i Brussel økende bevissthet om at det er nødvendig å gjøre betydelig mer enn det som har vært gjort i senere tid. Det har ikke vært store leveranser det siste halvåret, men EU-kommisjonen reviderer listen over invaderende arter og har hatt flere høringer ifm. dette arbeidet.

I april la EU-kommisjonen fram sine rapporter om medlemslandenes overholdelse av miljøregelverk og deres styringssystemer, Environmental Implementation Review. Gjennomgangen viser at manglende overholdelse påfører samfunnet en kostnad på mellom 30 og 80 milliarder euro per år, der de største kostnadene er knyttet til luftkvalitet, natur, vann, avfall og industriutslipp (avtagende rekkefølge). Hoved­prioriteringene i den overordnede rapporten er sirkulær økonomi, klima, natur­kapital, beskyttelse av innbyggernes helse og livskvalitet (luft, støy, industriutslipp, vann, kjemikalier), grønne skatter, offentlige anskaffelser og fond, og internasjonalt samarbeid. Landrapportene synliggjør årsaker og hovedutfordringer, viser hindringer for integrering av miljøpolitikken i andre politikk­områder, og skal stimulere tiltak som er tilpasset situasjonen i landene. EU-kommisjonens høynivåforum, Environmental Compliance and Governance Forum, er en sentral del av arbeidet.

EU-kommisjonen la 15. mai fram sin evaluering av EUs 7. miljøhandlingsprogram, COM(2019) 233 og SWD (2019) 181. Programmet har vært et viktig strategisk rammeverk for politikkutvikling i EU og medlemslandene, og narrativet om en miljøpolitikk som en driver for grønn vekst, en sunn planet og økt velvære for Europas innbyggere har vært vellykket. Det har vært positivt å ha en strategi for politikkutviklingen, og programmet har bl.a. bidratt til eierskap hos de ulike EU-institusjonene, forutsigbarhet, økt tempo, bedre koordinert handling og at EU og medlems­landene i større grad har «pratet med samme stemme» i multinasjonalt samarbeid. De ser imidlertid at det hadde vært fordelaktig med mer strategiske tiltak, økt prioritering, en mekanisme for overvåkning, indikatorer for å følge utviklingen og videreføring av aktiv dialog med interessenter etter at programmet trådte i kraft. Det kunne vært gjort mye mer for å inkludere miljø i andre politikkområder, og det kunne vært fordelaktig å ha mer samsvar med Europaparlamentets sykluser og globale mål (2030).

Det ble oppnådd enighet om neste periode (2021-2027) for EUs miljø- og klimaprogram LIFE. Målet med programmet er å bidra til en bærekraftig og klimanøytral økonomi og grønn omstilling, og forbedringer for miljø, biodiversitet og økosystemer. Forhandlingene om budsjettet for programmet og adgang for tilknyttede land vil imidlertid fortsette som del av diskusjonene av EUs langtidsbudsjett (MFF).

Klima

Dette halvåret har EU hatt ambisjonsøking av klimamålet for 2030 og EUs lavutslippsstrategi for 2050 øverst på dagsorden. Samtidig har rapportering og etablering av et felles styringssystem for Energiunionen vært prioritet. Den fjerde statusrapporten for Energiunionen som EU-kommisjonen la frem i april viser at EU vil nå klimamålet for 2020 om 20 prosent utslippsreduksjon. Den viser også at medlemslandene er på god vei til å nå fornybarmålet for 2020, men at det må settes mer ressurser inn for å nå energieffektviseringsmålene. Etter at EU vedtok innstramminger i EUs klimakvotesystem har kvoteprisen økt fra rekordlave 4-5 euro per tonn i 2013 og nærmer seg nå en karbonpris på 30 euro per tonn. Dette vil være et viktig bidrag til den store omstillingen som vil måtte komme i energisektoren om EU skal nå de nye klima- og energimålene for 2030. Kommisjonen har hatt en første gjennomgang av medlemslandenes utkast til klima- og energiplaner for 2030. Resultatet av gjennomgangen er presentert i meldingen «United in delivering the Energy Union and Climate Action – Setting the foundations for a successful clean energy transition». Kommisjonen har også kommet med anbefalinger til hvert enkelt land, inkludert rapport med tekniske vurderinger av planene. Medlemslandene har nå frist ut året på å forbedre og ferdigstille sitt lands integrerte klima- og energiplan. Forpliktelsen til å levere klima- og energiplaner er nedfelt i styringssystemforordningen (governance).

Diskusjonen av EUs lavutslippsstrategi 2050 (LTS2050) har vært på dagsorden i alle relevante rådskonstellasjoner, inkludert finans og landbruk, og EU-kommisjonen har langt på vei lyktes med å få en tverrsektoriell forankring av arbeidet med strategien. LTS2050 har også stått på stats-og regjeringssjefenes dagsorden. Polen, Ungarn, Tsjekkia og Estland utgjorde et blokkerende mindretall da stats- og regjeringssjefene på Det europeiske råd i juni kom med rådskonklusjoner som gir retningen for det videre arbeidet med 2050-strategien. Medlemslandene var riktignok samlet om klimanøytralitet som det bærende målet i EUs klimapolitikk, men ble ikke enige om dette skal være mål i 2050. Utfallet vurderes likevel som et stort skritt fremover. Fra å være en «likeminded» gruppe på åtte land som var pådrivere for klimanøytralitet 2050, har dette nå støtte av 24 EU-land. Flere av de øst- og sentraleuropeiske landene setter betingelser om nye finansieringsordninger og en sosialt rettferdig omstilling for å støtte opp om et mer ambisiøst klimamål i EU. Budskapet EU tar med inn i FNs generalsekretærs klimatoppmøte (UNSG) i september er at EU fortsatt vil være en global leder i klimapolitikken, og at EU har levert det mest forpliktene regelverk for 2030 under Paris-avtalen. Samtidig som de er  godt i gang med prosessen som skal gi ambisjonsøking av klimamålet for 2030.

Arbeidet med bærekraftig finansiering har pågått gjennom hele våren. Arbeidet har utspring i Kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finansiering og hører formelt inn under finansministrenes ansvarsområdet. Kommisjonen har også fremmet forslag om etablering av klassifiseringskriterier for å definere bærekraftige finansielle instrumenter (taksonomi). Diskusjonen av hva som skal defineres som bærekraftig vekst vil fortsette og det finske formannskapet vil jobbe for å få rådskonklusjoner i løpet av høsten.

Etter 20 år med forhandlinger kom EU og Mercosur (Brasil, Paraguay, Uruguay og Argentina) i begynnelsen av juli til enighet om en handelsavtale. I EU-media omtales avtalen som en «trade off between cars and cows». Klima og miljø er inkludert i avtalen, og det er en klar referanse til Paris-avtalen og flere internasjonale konvensjoner. Avtalen skal nå godkjennes i Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Den 23. juli la EU-kommisjonen la fram den lenge etterspurte meldingen på skog «Stepping up EU Action to Protect and Restore the World’s Forests». Meldingen har som mål å beskytte og forbedre  eksisterende skoger, særlig primærskog. Den adresserer betydningen av en bærekraftig forvaltning av skogen globalt som ivaretar både klima og biologisk mangfold.