Halvårsrapport om økonomi våren 2024

I denne rapporten gjennomgås sentrale utviklingstrekk og utfordringer i EUs arbeid med økonomisk politikk.

I halvårsrapporten fra våren 2024 kan du lese spesialutsending for finans, Morten Balterzen sin gjennomgang av utviklingen på økonomisaker våren 2024

Rapportens hovedpunkter i

• Det er flere lyspunkter i europeisk økonomi. Sysselsettingen er rekordhøy, og inflasjonen er på vei mot målet. Selv om det fortsatt er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen, er en myk landing etter inflasjonssjokket realistisk.


• Den økonomiske veksten tar seg opp i år, men veksten forventes likevel å bli lav de neste årene som følge av fortsatt svak utvikling i produktiviteten.


•Den globale trenden i retning av proteksjonisme og aktiv næringspolitikk preger også EU. Politikken for å utvikle det indre markedet kan skifte karakter, med mindre vekt på et konkurranseorientert rammeverk basert på likebehandling og næringsnøytralitet og økt innslag av koordinerte subsidieordninger og andre beskyttelsestiltak for utvalgte næringer.


•Offentlig finanser er samlet sett svake, og det er store forskjeller mellom medlemslandene. Til tross for høy kapasitetsutnyttelse i økonomien er det store budsjettunderskudd i flere medlemsland med høy gjeld.


•Nye budsjettregler i form av en revidert stabilitets- og vekstpakt er vedtatt. De nye reglene gir mer fleksibilitet i form av gradvis tilpasning av overdrevne budsjettunderskudd sammenliknet med reglene som gjaldt fram til pandemien. Lav økonomisk vekst og økte renteutgifter vil likevel kreve betydelige innstrammingstiltak i flere medlemsland allerede neste år for å oppfylle reglenes krav til bærekraftige offentlige finanser.


•EU har ambisiøse planer for å øke offentlige investeringer som skal bidra til grønn omstilling, digitalisering og økt forsvarskapasitet. Sammen med svake offentlige finanser vil dette antakelig øke det politiske presset for felles opplåning i EU-regi, utsatt innfasing av de nye budsjettreglene og fordekt offentlig opplåning gjennom såkalt innovativ finansiering av offentlig infrastruktur.