Avgjørelse i innsigelsessak, 05.02.01

Hammerfest – Masseuttak, Strømsnes

Hammerfest kommune – Innsigelse til reguleringsplan for massetak på Strømsnes

Vi viser til fylkesmannens oversendelse av saken ved brev av 7. juli 2000.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2, nr. 2 oversendt til Miljøvern- departementet for avgjørelse fordi Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark, på delegasjon fra Områdestyret, har innsigelse mot lokaliseringen av masseuttaket.

Miljøverndepartementet tar innsigelsen fra Reindriftsforvaltningen i Finnmark til følge. Området er av stor viktighet for reindriften på Kvaløya. Det bør ikke etableres et masseuttak i et slikt område uten at mulighetene for alternativ lokalisering av et masseuttak er bedre utredet. Kommunen har heller ikke dokumentert behovet for et så stort uttak av masser av så høy kvalitet (masser til betongproduksjon) som Strømsnes vil gi. Et redusert uttak kan vurderes dersom det viser seg at alternativ lokalisering ikke er mulig.

Sakens bakgrunn:

Saken gjelder etablering av et masseuttak på Strømsnes i Hammerfest kommune. Området er i kommuneplanen for Hammerfest lagt ut til LNF-område sone A. Dette innebærer at tiltak som ikke er i tråd med tradisjonell landbruksdrift er i strid med planen. Masseuttaket forutsetter derfor at det utarbeides reguleringsplan for området. Kommunen vedtok reguleringsplanen den 4. mai 2000. Planen innebærer at det innenfor et areal på 135 dekar på Strømsnes skal tas ut ca 1 mill. kubikkmeter fjell for knusing.

Hammerfest kommune har uttrykt et sterk ønske om å få etablert et pukkverk på bakgrunn av sparsomme løsmasseforekomster på Kvaløya. Det vises til at det er få forekomster av løsmasser i Hammerfest kommune, og at kvaliteten på massene er dårlig. Grus og pukk til vegformål må hentes fra Kvalsund, Alta eller Porsanger. Til betongproduksjon av høy kvalitet, må råstoff til dels hentes utenfor fylket. Dette medfører store ekstrakostnader på bygg og anlegg. Planene forutsetter et uttak på 50.000 kubikk årlig og i følge kommunen er dette forbruket av masser i år med stor bygge- og anleggsvirksomhet. Kommunen har i sitt saksframlegg antydet at etableringen av masseuttaket vil medføre besparelser på over 11 mill. kr i år med høy bygge- og anleggsvirksomhet. I 1999 var det lav bygge- og anleggsvirksomhet og kommunen hadde da et forbruk av masser på 28.000 kubikk tilsvarende 4.6 mill. kr i transportkostnader.

Berggrunnen på Strømsnes er analysert av SINTEF og funnet velegnet også til betongproduksjon. Alternativet til Strømsnes er, i følge kommunen, masseuttakene i Indrefjorddalen og Fuglenesdalen, men disse har ikke den kvalitet som etterspørres. Kvaliteten på bergarten i disse områdene er for varierte til at de kan drives som regningssvarende masseuttak for Hammerfestregionen. Kommunen mener det kun er Strømsnes som har en slik bergart og beliggenhet at det kan bli drivverdige forhold.

Hammerfest kommune viser også til at omfanget av samtidige inngrep vil begrenses av at det i reguleringsplanen stilles krav om at masseuttaket skal drives etappevis, slik at drifta til enhver tid vil være avgrenset til deler av området. Reguleringsbestemmelsene stiller dessuten krav om at drifta i størst mulig grad skal tilpasses reindrifta i området. I tillegg har tiltakshaveren sagt seg villig til å foreta sprengning og knusing i den tiden reinen er borte fra Kvaløya, og å stanse øvrig drift i kritiske perioder for reindrifta.

Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark har fremmet innsigelse til reguleringsplanen fordi Strømsneset hevdes å være av stor viktighet som sommerbeite og hvileplass for rein, spesielt okserein. Reinen drives inn i området om våren da det her blir tidlig snøfritt. Senere trekker også simler med kalv inn i området og bruker det som beite. Om høsten samles reinen på neset før den flyttes ut av distriktet. Tilgang til arealene på Strømsnes reduserer, i følge reindriftsforvaltningen, problemet med at reinen trekker inn til byen og beiter i hagen, noe som har ført til store konflikter og erstatningssaker for reindriften.

Reindriften mener et masseuttak av dette omfanget vil føre til at det naturlige trekket inn og ut av området vil stanse. Strømsnes vil dermed gå tapt som beiteområde og som trivselsområde for okserein.

Reindriften ønsker primært at masseuttaket legges et annet sted, og har foreslått at kommunen vurderer en del andre lokaliteter, herunder på østsiden av Akkarfjord, ca 1 km sør for planområdet. Alternativt går reindriften inn for at masseuttaket begrenses sterkt i omfang.

Fylkesmannen i Finnmark har forståelse for kommunens ønske om å etablere et masseuttak som kan forsyne Hammerfest med masser av etterspurt kvalitet. Den økonomiske betydningen av dette for bygg og anlegg, både i offentlig og privat regi, er åpenbar. Det aktuelle området har, foruten egnet geologi, også en god lokalisering i forhold til infrastruktur og avstand til byen. Interessekonfliktene er dessuten relativt begrensede tatt i betraktning at dette er et nærområde til Hammerfest by.

Fylkesmannen finner det klart at Hammerfest kommunes besparelse ved å slippe å hente masse utenfor kommunen langt overstiger den økonomiske verdien av Strømsnes som reinbeite. En avveining av interessene kan imidlertid, etter fylkesmannens oppfatning, ikke kun foretas ut fra økonomiske kriterier. Bevaring av reindrift som næring og som grunnlag for samisk kultur, er en nasjonal målsetting. Dette perspektivet tilsier at samfunnsnytten av et tiltak må være stor for å kunne forsvare omfattende inngrep i reindriftens driftsgrunnlag

Fylkesmannen legger til grunn at det aktuelle området er av stor betydning for reindriften. Selv om Strømsnes bare utgjør ca 1,4 km2 eller under 0,5 % av reinbeitedistriktet, har det med sin beliggenhet en betydelig større betydning enn arealet skulle tilsi. Etter fylkesmannens vurdering vil masseuttaket langt på vei gjøre Strømsnes utilgjengelig for reindrift. Der vil nok fortsatt foregå tilfeldig beiting av okserein, men området vil neppe kunne utnyttes planmessig på samme måte som i dag. Selv om knusing og sprengning vil foregå i vinterhalvåret, vil aktivitet i forbindelse med lasting og transport medføre så mye uro at det vil bli vanskelig å få reinen til å holde seg der. Hele Kvaløya er benyttet som beiteområde, og om Strømsnes går tapt kan det ikke kompenseres med andre beiteområder.

Etter fylkesmannens oppfatning synes kommunens beregning av massebehov (50.000 kubikk årlig) å være svært høyt. Fylkesmannen går ut fra at tallet omfatter det totale behov for masser. Behovet for masser av høy kvalitet (betongtilslag mv.) er sannsynligvis langt lavere. Ettersom gode bergarter for produksjon av høyverdige masser er forholdsvis sjeldne, er det uheldig om slike masser benyttes til fyllmasser o.l. Masser til disse formål bør hentes andre steder.

Fylkesmannen har vanskelig for å forsvare et så vidt omfattende inngrep i viktige arealer for reindriften uten at det foreligger bedre dokumentasjon av det samfunnsmessige behovet for inngrepet. I en slik dokumentasjon må også alternativene være utredet. Fylkesmannen viser til at en bedre utredning av alternativene kan konkludere med at Strømsnes er den eneste aktuelle eller den klart beste lokaliteten for masseuttak. En dokumentasjon av dette gir likevel et mer solid beslutningsgrunnlag.

Primært foreslår derfor fylkesmannen at kommunen utreder alternative lokaliteter. Dersom en slik utredning konkluderer med at Strømsnes er den eneste aktuelle eller den klart beste lokaliteten, vil avgrensingen av masseuttaket være en aktuell problemstilling. Det kan da være aktuelt å gå inn for en redusert løsning. Sekundært kan fylkesmannen tenke seg et redusert masseuttak.

I forbindelse med den sentrale behandlingen har Miljøverndepartementet innhentet uttalelse fra Landbruksdepartementet.

Landbruksdepartementet viser i brev av 14. november 2000 til at bevaring av en levedyktig og bærekraftig reindriftsnæring er vurdert som et viktig nasjonalt mål bl.a. med bakgrunn i betydningen for bevaring av samisk kultur og identitet. Det må således foreligge meget tunge lokale hensyn for at disse skal tillegges avgjørende vekt i en sak.

Reindriftens arealmessige produksjonsgrunnlag er svært følsom for forstyrrelser og endringer i beitegrunnlag. Masseuttak på Strømsnes vil være et inngrep som slår klart negativt ut for næringens muligheter for fortsatt drift. Landbruksdepartementet vurderer at inngrep i dette området, slik reguleringsplanen legger opp til, vil være et irreversibelt inngrep i et område som har særlig verdi for reindriften på Kvaløya.

Landbruksdepartementet har forståelse for kommunens ønske om å bedre vilkårene for byggevirksomheten i Hammerfest gjennom å muliggjøre lokalt uttak av stein og viser til at det foreligger utførlig dokumentasjon på at steinkvaliteten på Strømsnes er svært god. Departementet mener imidlertid at det ikke er gjort tilstrekkelige vurderinger av alternative løsninger. Det er heller ikke vurdert hvorvidt en differensiering mellom ulike masse-kvaliteteter kan åpne for at masseuttak i områder med de beste steinkvaliteter reserveres betongproduksjon og formål med tilsvarende høye kvalitetskrav.

På bakgrunn av ovenstående støtter Landbruksdepartementet innsigelsen fra Reindriftsforvaltningen og tilrår at reguleringsplanen ikke stadfestes. Under forutsetning av at en mer omfattende vurdering av alternative løsninger konkluderer med at Strømsnes er det eneste eller klart beste alternativet, vil Landbruksdepartementet tilrå at det arbeides videre med et arealmessig redusert uttaksområde der hensynet til reindriften gis prioritet.

Miljøverndepartementet har følgende merknader:

I St.meld nr. 28 (1991/92) – En bærekraftig reindrift er de reindriftspolitiske mål konkretisert i 3 punkt; økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Reindriften er av avgjørende betydning for bevaring og utvikling av samisk bosetting, kultur og språk. Reindriften som næring må derfor ses i en videre sammenheng enn den rene næringsøkonomiske nytteverdien. I meldingen vises til at det er grunn til å være varsom med arealinngrep i sårbare reindriftsområder og det vises i denne forbindelse til reindriftsnæringens spesielle driftsmønster og de klare folkerettslige forpliktelser som er knyttet til beskyttelse av det materielle grunnlaget for samisk kultur.

Det er både fra Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark, Fylkesmannen i Finnmark og Landbruksdepartementet pekt på at Strømsnes er et svært viktig område for reindriften og at masseuttaket vil medføre at Strømsnes går tapt som beiteområde dersom reguleringsplanen gjennomføres slik den nå foreligger. Det må derfor foreligge svært tungtveiende grunner og dokumentasjon av slike, for at tiltaket skal kunne tillates.

Miljøverndepartementet har forståelse for Hammerfest kommunes behov for etablering av et masseuttak. En bør imidlertid ikke tillate en lokalisering i et område av så stor viktighet for reindriften som Strømsnes uten at det er gjort en grundig vurdering av alternative lokaliseringsmuligheter. Miljøverndepartementet finner ikke at kommunen har foretatt en tilstrekkelig grundig vurdering av mulighetene for annen lokalisering av masseuttaket. Slike utredninger bør foretas, herunder en nærmere vurdering av alternativet på østsiden av Akkarfjord, ca 1 km sør for planområdet som antydet fra reindriftens side. Kommunen har heller ikke dokumentert behovet for et så stort uttak av masser av så høy kvalitet (masser til betongproduksjon) som Strømsnes vil gi. I denne forbindelse vil en kunne vurdere muligheten for uttak av masser av lavere kvalitet andre steder og et mindre uttak på Strømsnes for masse til betongproduksjon.

Dersom ytterligere utredninger viser at Strømsnes er den eneste lokaliseringsmuligheten for masseuttak på Kvaløya , vil en kunne vurdere et redusert masseuttak på Strømsnes.

Miljøverndepartementet konkluderer derfor med at det foreligger slike nasjonale interesser i saken som gir grunnlag for å ta innsigelsen fra Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark til følge.

Vedtak

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner ikke Miljøverndepartementet å kunne stadfeste Hammerfest kommunes vedtak av 4. mai 2000 om reguleringsplan for masseuttak på Strømsnes.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.