Avgjørelse i innsigelsessak, 6.9.2001

Hitra – Vindpark, Hitra

Hitra kommune – Innsigelse til reguleringsplan for Hitra vindpark

Det vises til oversendelse av 29.06.2001 fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse fordi det er fremmet innsigelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen mener vindparken vil få store negative konsekvenser for inngrepsfri natur, samt truede og sårbare arter, og at konsekvensene ikke er forenlig med klart uttrykte nasjonale miljømålsettinger innen disse temaene. Fylkesmannen argumenterer videre for at etablering av vindkraftanlegg må ses i forhold til nasjonale mål om miljøvennlige energiformer, og omfanget av den totale energiutbyggingen.

Miljøverndepartementet finner å kunne stadfeste nevnte plan. Innsigelsen fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag tas ikke til følge. Det er vedtatt at det skal satses på alternativ fornybar energi i Norge, og det er en målsetting at det skal bygges ut 3 TWh vindenergi innen 2010. I en etableringsfase vil det kun være aktuelt i helt spesielle tilfeller å gå i mot kommunalt vedtatte planer for vindkraftverk. Den planlagte vindmølleparken kan bidra til at denne målsettingen nås. Miljøverndepartementet kan ikke se at vindmølleparken på Hitra vil berøre så viktige miljøverdier at det er grunnlag for å sette kommunestyrets vedtak til side.

Bakgrunn for saken

Reguleringsplanen for vindmølleparken på Eldsfjellet på Hitra, med tilhørende adkomstvei, er fremmet av Statkraft SF som privat reguleringsplan. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i lokalpressen 30.03.99, og samtidig ble det sendt brev til berørte grunneiere og regionale myndigheter. Reguleringsplanen ble lagt ut til høring 21.02.00 med høringsfrist 14.04.00. I brev av 22.05.00 avgir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag uttalelse til reguleringsplanen, og fremmer innsigelse. 08.03.01 egengodkjente kommunestyret på Hitra forslaget til reguleringsplan.

Arealbruken i reguleringsplanen er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel, hvor utbyggingsområdet er definert som landbruks-, natur og friluftsområder.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag begrunner sin innsigelse til planforslaget med at området der vindmølleparken og tilhørende kraftledning tenkes etablert i dag har preg av å være et villmarksområde. Tiltaket vil redusere et inngrepsfritt område med ca. 30 kvadratkilometer. Fylkesmannen påpeker videre at vindmøllene vil bli svært godt synlige fra bl.a. Havmyran og Trondheimsleia, og at det vil kunne bli store konflikter med landskapsbildet i et åpent og eksponert kystlandskap. Videre vil tiltaket kunne få negative konsekvenser for hønsefugl og rødlisteartene havørn, hubro og storlom. I tillegg mener fylkesmannen at det på grunn av den store tilveksten av planlagte vindmølleparker er behov for en å få plass en overordnet, omforent og helhetlig politikk for etablering av vindkraftverk langs norgeskysten. Fylkesmannen ser derfor et klart behov for å få utarbeidet en samlet plan for etablering av vindkraftverk.

Innsigelsessaken ble på anmodning fra Miljøverndepartementet oversendt fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til departementet uten at det ble gjennomført mekling. Fylkesmannen har i sitt oversendelsesbrev ikke gitt noen tilrådning i saken.

15.08.01 ble det gjennomført befaring på Hitra. Til stede var representanter for Hitra kommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statkraft og Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementets vurderinger:

Fylkesmannen etterlyser en samlet plan for vindkraft. Miljøverndepartementet vil i denne sammenheng vise til departementets brev til fylkesmannen 23. mars i år, der departementet drøfter behovet for en slik plan. På bakgrunn av det store tids- og ressursbehov ved et slik planarbeid, og ut fra at departementet har satt i gang andre prosjekter som skal bidra til en god planlegging av vindkraftverk, vil det ikke vil være hensiktsmessig å utarbeide en samlet plan for vindkraft. Departementet har for øvrig gitt støtte til Sør-Trøndelag fylkeskommune for utarbeidelse av en fylkesdelplan for vindkraft.

Miljøverndepartementet legger til grunn at det er en vedtatt målsetting å etablere 3 TWh vindkraft i Norge innen 2010. Satsingen på vindkraft og andre nye fornybare energikilder er et sentralt virkemiddel i arbeidet for at miljøpolitikken skal bidra til en bærekraftig utvikling og for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser innen klimapolitikken. Det vises til Stortingsmelding 29 1998-99 ’Om energipolitikken’ og Stortingsmelding nr. 58 1996-97 ’Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling’.

Departementet vil understreke at det er viktig at utbyggere i samarbeid med kommuner og regionale myndigheter søker å finne frem til egnede lokaliteter med små miljøkonflikter, og at en gjennom planprosessene og ved justeringer av tiltakene søker å redusere eventuelle negative konsekvenser for miljøet.

Departementet mener at det nå er svært viktig at man nå kommer i gang med realiseringen av prosjekter som kan bidra til utnyttelse av nye fornybare energikilder. Det er også viktig å høste kunnskap om de faktiske miljøvirkningene av vindmølleparker. Departementet legger derfor til grunn at i nåværende etableringsfase for vindkraftutbygging i Norge kun i helt spesielle tilfeller vil være aktuelt å gå i mot kommunalt vedtatte planer for utbyggingen av vindkraftverk. Dette vil for eksempel være aktuelt dersom tiltaket vil kunne føre til et direkte tap av biologisk mangfold, eller forringe eller ødelegge kulturminner, kulturmiljøer eller landskap av åpenbar nasjonal verdi.

Fylkesmannen påpeker i sin innsigelse at det planlagte anlegget på Hitra vil redusere et inngrepsfritt område. En del av denne reduksjonen vil komme av at kraftledningen legges i rett linje fra vindmølleparken på Eldsfjellet og bort til Filan transformatorstasjon, og dermed deler et større inngrepsfritt område i to. Kraftledningen er imidlertid ikke en del av reguleringsplanen som det er reist innsigelse til. Kraftledningen har også fått konsesjon etter energiloven (vedtak av 20.12.00), og konsesjonsvedtaket ble ikke påklaget.

Når det gjelder konsekvensene av vindmølleparken legger departementet til grunn at selv om det er en målsetting å begrense inngrep i inngrepsfrie områder, så vil slike inngrep måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle i forhold til bl.a. tiltakets karakter og områdets størrelse og verdi. Vindkraftanlegg søkes lokalisert i områder med gode vindforhold, og i Norge viser dette seg ofte å være i områder som i større eller mindre grad er inngrepsfrie. Større vindmølleparker krever også et visst areal for å kunne la seg realisere. For anlegget på Hitra har Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren i sin ’Miljøfaglige vurdering av planlagte vindkraftanlegg i Norge’ konkludert med at tiltaksområdet i forhold til landskap og estetikk er av ’middels verdi’, dvs. nest lavest av fire verdikategorier Anlegget på Hitra vurderes i sin helhet som et av de minst konfliktfylte av de meldte vinkraftanleggene. Miljøverndepartementet mener derfor at reduksjonen av det inngrepsfrie området på Hitra ikke gir grunnlag for å sette kommunens vedtak til side.

Vindmøllene som tenkes brukt er inntil 120m høye. De vil synes godt og kan oppleves som skjemmende fremmedelementer i landskapet. Anlegget vil bli synlig fra flere områder på Hitra, og også fra fastlandet og Trondheimsleia. Visuelle virkninger vil imidlertid oppstå for alle vindmølleparker, og Miljøverndepartementet legger til grunn at dette er konsekvenser vi må leve med dersom vi skal kunne bruke vind til energiproduksjon. En viser for øvrig til ovennevnte vurdering av landskapets estetiske verdi, og til at Hitra kommune ønsker tiltaket realisert.

Vindmølleparken på Hitra vil kunne få konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og da særlig fuglelivet. Mulige konsekvenser vil kunne være fortrengelse, redusert bestand og kollisjonsfare. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til hvilke konsekvenser vindmøller vil kunne ha for fuglelivet, og erfaringer fra andre land kan ikke nødvendigvis overføres til norske forhold. Departementet legger vekt på at Direktoratet for naturforvaltning har vurdert konsekvensene for fugl på Hitra som ’middels’, og mener derfor at heller ikke konsekvensene for fuglelivet synes tilstrekkelig til å gå imot den vedtatte planen.

Miljøverndepartementet har notert seg at både Hitra kommune og fylkesmannen anser det vestlige veialternativet som mindre konfliktfylt enn det østlige, og at man helst hadde sett at Statkraft hadde valgt dette alternativet. Departementet er imidlertid innforstått med at utbygging av vestlig alternativ vil måtte medføre omlegging av kraftledningen til alternativ V, og at Statkraft har en gyldig konsesjon for det omsøkte alternativ II. Departementet vil derfor ikke foreta noen prioritering av de to trasealternativene for veien.

Departementet vil likevel se det som positivt dersom kommunen og tiltakshaver i fellesskap kommer frem til en løsning som medfører realisering av et vestlig vegalternativ og en tilsvarende endring av traseen for kraftlinjen.

Miljøverndepartementet konkluderer med at reguleringsplanen for vindmølleparken på Hitra ikke har slike negative konsekvenser at det er grunnlag for å sette kommunestyrets vedtak til side.

Vedtak:

I medhold av § 27-2 nr 2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner Miljøverndepartementet å kunne stadfeste Hitra kommunestyres vedtak i møte 08.03.2001 om reguleringsplan for Statkrafts vindmøllepark på Eldsfjellet.

Det stadfestede plankartet med reguleringsbestemmelser følger vedlagt med påtegning om stadfestingen.

Om kunngjøring av stadfestet reguleringsplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 3.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.