Høring - endring av funksjonstiden til politidirektørens åremål m.m.

Høring - endring av funksjonstiden til politidirektørens åremål m.m.

Justis- og politidepartementet foreslår å endre funksjonstiden til direktøren for Politidirektoratet ved at hovedregelen for åremål med seks års funksjonstid med mulighet til gjenoppnevning en gang i seks år skal gjelde. Samtidig foreslås det gitt en overgangsbestemmelse som vil gjøre funksjonstiden gjeldende for nåværende direktør. Departementet ønsker også å endre tittelen til direktøren for Politidirektoratet i loven til Politidirektøren.

Vi ber om høringsuttalelser innen 24. juni 2008. Uttalelser bes sendt per post til Justis- og politidepartementet, Politiavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Vi ber høringsinstansene vurdere om høringsbrevet bør forelegges for underliggende etater, eller andre som ikke står på adressatlisten. Høringsbrevet er også lagt ut på www.regjeringen.no.

1.   Åremål 

Dagens situasjon

Hovedregelen for åremål i staten er en funksjonstid på 6 år. Åremålstilsetting kan bare gjentas en gang med en ny periode på 6 år for hver tjenestemann i samme stilling, jf § 3 nr. 2 i forskrift til tjenestemannsloven. Samme bestemmelse gir åpning for å bestemme at perioden – når særlige grunner taler for det – kan gjøres lengre eller kortere.

Politidirektoratet og stillingen som direktør for politidirektoratet ble opprettet ved lov av 25. februar 2000 nr. 12 om endringer i politiloven (den sentrale politiledelsen). Endringsloven innførte også politilovens § 19 første ledd som angir direktørens funksjonstid:

"Direktøren for Politidirektoratet beskikkes av Kongen på åremål for et tidsrom av inntil 6 år om gangen med mulighet for forlengelse i ytterligere en periode på 3 år.”

I Ot.prp. nr. 7 (1999-2000) om lov om endringer i politiloven (den sentrale politiledelsen), gir departementet en begrunnelse for hvorfor direktøren for Politidirektoratet tilsettes på åremål og hvorfor det er lagt inn en begrensning på 3 år ved forlengelse av åremålstilsettingen:

”Som nevnt i 2.2 har politi- og lensmannsetaten en særstilling for så vidt som den har rett og plikt til å anvende fysisk makt i fredstid. Politidirektoratets øverste leder vil, som følge av dette, være i særstilling i forhold til andre direktoratsledere. Etter departementets syn bør dette, sammen med hensynet til demokratisk kontroll, tillegges vekt ved fastleggelsen av tilsettingsmåten. Sistnevnte hensyn er av samme karakter som ble tillagt vekt når man valgte å tilsette overvåkingssjefer på åremål.

Departementet finner det naturlig at direktøren for Politidirektoratet beskikkes av Kongen på åremål. Dette styrker den demokratiske kontrollen med Politidirektoratets virksomhet. 

Når det gjelder spørsmålene om adgang til forlengelse av åremålstilsettingen og åremålsperiodens lengde, gjør både hensynet til kontinuitet i ledelsen og hensynet til ledelsesmessig nytenkning seg gjeldende. Hensynet til kontinuitet i ledelsen tilser mulighet for forlengelse av åremålstilsettingen.

Hovedregelen for åremålsperiodens lengde er 6 år. Etter departementets syn bør denne legges til grunn ved førstegangstilsetting, men at mulighetene til forlengelse begrenses til en periode av 3 år. Dette fraviker hovedregelen om like lange perioder. Stillingsinnehaveren kan sies opp etter tjenestemannslovens alminnelige regler.”

I forbindelse med endringen av politiloven ved lov av 2. juli 2004 nr 60 om endringer i politiloven (vurdering av helsetilstanden ved innsetting i arrest, politimyndighet, Politihøgskolen mv.) ble spørsmålet om å omgjøre stillingen som direktør for politidirektoratet til embete tatt opp. I Ot.prp. nr. 61 (2003-2004) gjorde departementet følgende vurdering:

”Utviklingen går klart i retning av tjenestemannstillinger i direktoratene, og en harmonisering i forhold til de øvrige direktoratene tilser at man ikke omgjør stillingen som direktør for Politidirektoratet til embetet. Etter departementets vurdering bør stillingen som direktør for Politidirektoratet fortsatt være en åremålsstilling på seks år. Begrunnelsen for åremål er hensynet til å styrke den demokratiske kontrollen med Politidirektoratets virksomhet, samt at Politidirektoratets leder må anses for å være i en særstilling i forhold til andre direktoratsledere på grunn av politi- og lensmannsetatens rett og plikt til å anvende fysisk makt i fredstid.”

Justis- og politidepartementet foreslår å endre funksjonstiden til direktøren for Politidirektoratet ved at hovedregelen for åremål med seks års funksjonstid med mulighet til gjenoppnevning en gang i seks år skal gjelde for direktøren.

Ved etableringen av Politidirektoratet og stillingen som politidirektør ble behovet for en sterk demokratisk og politisk kontroll med så vel politiet generelt som den sentrale politiledelsen understreket sterkt. Ved å flytte den faglige politiledelsen fra Politiavdelingen i Justis- og politidepartementet til Politidirektoratet så man en mulighet for at det nyetablerte direktoratet og dets leder kunne utvikle en lederstruktur som reduserte muligheten for løpende kontroll med det sivile maktapparatet. Av den grunn etablerte man direktørstillingen med en åremålsperiode på seks år, med mulighet for forlengelse i ytterligere tre år.

Erfaringen med Politidirektoratet og dets ledelse har vist at direktoratet har etablert seg og blir ledet trygt innenfor den struktur som er vanlig i statlig virksomhet, og at det er etablert gode rutiner og rammer for Justis- og politidepartementets styring og kontroll av virksomheten. Instrukser, rapporteringsrutiner og løpende kontakt med departementet og dets politiske ledelse er tett og god. Frykten for en for sterk faglig politiledelse, og frykten for redusert mulighet for kontroll og oppfølging av politiet som sivilt matkapparat, har derfor vist seg ubegrunnet.

Departementet ser nå at det er uheldig med et åremål der mulighetene for en gjentakelsesperiode bare er tre år. Politiets arbeid er preget av langsiktige tiltak og innsats. Politiledelsen må ha en sterk og klar lederprofil, og direktøren har en nøkkelrolle ved iverksettelsen av politiske vedtak og prioriteringer. En direktør som allerede ved gjentakelse av åremålet må innstille seg på å finne ny stilling i løpet av rimelig kort tid, vil ha en utfordring i å iverksette og lede tiltak med samme styrke som en direktør som har et seksårsperspektiv på sin funksjon. 

Ved etablering av Politidirektoratet i 2001 måtte en helt ny organisasjon etableres. Samtidig iverksatte man en omfattende politireform fra 2002. Politiet og den faglige politiledelsen har derfor vært i en løpende og omfattende oppbyggings- og omstillingsprosess helt siden nyordningen ble etablert. Først nå er man inne i en såkalt driftsfase der organisering og endringer skal konsolideres, evalueres og løpende forbedres. Det er viktig å sikre kontinuitet i ledelsen av det arbeidet som nå pågår. Slik åremålsbestemmelsen i politiloven i dag er, vil nåværende direktørs åremål utløpe 1. september 2009. Det betyr at det vil måtte tilsettes en ny direktør kort tid etter at man nå har gått over fra etablerings- og endringsperioden til en periode der man skal videreutvikle og få effekt av det omfattende arbeid som er gjort. Av hensyn til kontinuiteten i arbeidet er det uheldig. Justis- og politidepartementet foreslår derfor en overgangsregel som vil gjøre at funksjonstiden for den andre åremålsperioden skal gjelde den nåværende direktøren for Politidirektoratet.

Vi vil imidlertid presisere at det skal være full konkurranse ved utlysning av et hvert åremål, og at det ikke foreligger automatikk i at en politidirektør gjenutnevnes til en ny periode.

2.   Endring av tittel

Politiloven omtaler i dag Politidirektoratets direktør som direktøren for Politidirektoratet. Dette er ikke i samsvar med den faktiske og daglige omtale, da man i de fleste sammenhenger benytter Politidirektør. Justis- og politidepartementet ser det som tungvindt at tittelen etter loven ikke samsvarer med den tittel som faktisk benyttes. Departementet ønsker på bakgrunn av dette å endre politiloven slik at politidirektør benyttes som offisiell tittel også etter loven. 

3.   Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget vil ikke medføre noen økte utgifter.

Med hilsen

Karen Alette Melander
Ekspedisjonssjef

Kyrre Stenbro
Avdelingsdirektør

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Finansdepartementet

Riksadvokaten

Politidirektoratet

Politiets Fellesforbund

Norges Lensmanns- og Politilederlag

Parat

Norsk Tjenestemannslag

Politiembetsmennenes Landsforening

Statsadvokatenes Forening