Høring - Endring av garantiforskriften 2007

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til endring i forskriften for kommunale og fylkeskommunale garantier hvor det åpnes for en generell adgang til å stille selvskyldnergaranti.

Høringsfristen er 20. februar 2008.

Forslaget var også fremmet i forbindelse med forrige revisjon av økonomibestemmelsene i 2000, men ble da trukket etter høringsrunden.
Problemstillingen har igjen blitt aktualisert gjennom den nylige revidering av kravene til bankenes kapitaldekning (Basel II), og departementet ønsker derfor å gjøre en ny vurdering av saken.

Gjeldende rett

I dag har kommunene som hovedregel anledning til å stille garanti for tredjepersons økonomiske forpliktelse i form av simpel kausjon. Det gis i dag kun dispensasjon til å stille selvskyldnerkausjon for garantier til privatpersoner og når gjeld kommunen tidligere var direkte ansvarlig for overføres til ansvarlig selskap, jf. § 2 i forskriften. Simpel kausjon innebærer at kreditor ved et eventuelt mislighold først må søke dekning hos virksomheten det garanteres for og kommunens ansvar begrenses til det som ikke kan drives inn her. I praksis vil det si at kommunene ikke må betale før det er tatt rettslige skritt mot låntakeren. Kommunal- og regionaldepartementet ønsker nå å åpne for en generell adgang for at kommunene kan stille en garantitype som ligger tett opp til en selvskyldnerkausjon. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor gå direkte på garantisten ved mislighold.

Kapitalkravforskriften regulerer hvor mye kapital banker må sette til side ved hvert utlån/engasjement. Jo større risiko banken eksponerer seg for, desto mer kapital må banken holde igjen. Utgangspunktet er at bankene skal ha en kapitaldekning på minst åtte prosent på hvert enkelt engasjement. Avhengig av risikoen som knytter seg til engasjementet, opp- eller nedjusteres kravet i henhold til forskriftsbestemte risikovekter, som varierer fra 0 til 150 prosent. For utlån til kommuner og fylkeskommuner er risikovekten 20 prosent. For lån til virksomheter hvor kommunen har garantert i form av simpel kausjon er risikovekten 100 prosent, mens visse krav til garantien må være oppfylt for at risikovekten skal settes til 20 prosent. Disse kravene er gjengitt i kapitalkravforskriften § 17-9:

2) Krav til garantier:

a. garantien skal være stillet direkte overfor institusjonen,
b. omfanget av garantien skal være klart definert og ubestridelig,
c. garantien skal ikke inneholde klausuler hvis oppfyllelse ligger utenfor  institusjonens kontroll, og som:
   1. gir garantisten adgang til ensidig å trekke garantien tilbake,
   2. vil øke de reelle omkostninger ved garantien som følge av forringet kredittkvalitet
      på det garanterte engasjement,
   3. kan forhindre at garantisten forpliktes til å foreta rettidig utbetaling, hvis opprinnelig
     låntaker unnlater å betale forfalt beløp, eller som
   4. kan gi garantisten adgang til å redusere garantiens løpetid.
d. ved mislighold og/eller ved manglende betaling fra låntaker skal institusjonen ha rett  til å kreve garantisten for alle forfalte pengekrav som omfattes av garantien.  Garantistens betaling skal ikke være betinget av at institusjonen først må rettsforfølge  låntaker,
e. garantien skal være gyldig og kunne fullbyrdes i alle relevante  rettsområder på  tidspunkt for inngåelse av kredittavtalen, og
f. garantien skal være en utrykkelig dokumentert forpliktelse som garantisten påtar seg.

En garanti som oppfyller de ovennevnte kravene vil i all hovedsak være å anse som en selvskyldnerkausjon. En garanti av type selvskyldnerkausjon er altså vurdert til en lavere risiko enn simpel kausjon, og en bank binder i disse tilfellene opp mindre kapital som igjen kan føre til at banken kan ta en lavere utlånsrente.

Vurderinger

I høringsutkastet åpnes det for en generell adgang for kommunene og fylkeskommunene til å stille selvskyldnerkausjon. Ved at lånegiver får anledning til å redusere sine engasjementskostnader når kommunen har stilt selvskyldnergaranti, vil dette kunne komme låntaker til gode i form av lavere lånerente og billigere lån. I de tilfeller der kommunen garanterer for virksomhet som den selv yter tilskudd til, for eksempel private sykehjem, barnehager, rusomsorg, veibygging og lignende, vil de reduserte låneutgiftene kunne komme kommunen til gode i form av lavere tilskudd. I praksis vil det slik departementet ser det, ofte også være kommunen som har det overordnede ansvaret for tjenesten.

På den annen side medfører endringen at det settes større krav til kommunenes kredittvurdering av virksomheten det garanteres for. Kommunen står ikke lenger ansvarlig bare dersom lånetaker har dårlig økonomi, men også dersom lånetaker er en dårlig betaler. Dette vil kunne medføre økt risiko for kommunene ettersom kommunen vil kunne måtte innfri garantien uten at långiver tar rettslige skritt overfor lånetaker, og det kan tenkes at det vil komme flere krav på kommunen dersom det åpnes for å stille selvskyldnerkausjon. Forskriftsendringen vil også kunne medføre økte administrasjonskostnader for kommunen dersom den ønsker å kreve tilbake innfridd beløp i etterkant.

Risikoen i hver enkelte sak og den ekstra administrasjonen en selvskyldnergaranti kan medføre må sees opp mot den økte gevinsten kommunen måtte få i form av lavere tilskudd. I alle tilfeller gir en her bare kommunene en valgmulighet, uten å pålegge dem noe.

Utkast til endringer i forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier

Ny § 2:
Når en kommune eller fylkeskommune stiller garanti for tredjepersons økonomiske forpliktelse, kan kommunen/ fylkeskommunen forplikte seg ved simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon.

§ 6 første ledd siste punktum utgår (”I slike tilfeller kan garantien stilles som selvskyldnerkausjon”).

Med hilsen

Sametinget
Departementene
Interne avdelinger i Kommunal- og regionaldepartementet
Fylkesmenn
Fylkeskommuner
Kommuner
Registrerte politiske partier
Sysselmannen på Svalbard
Longyearbyen lokalstyre
Norges Bank
Statistisk sentralbyrå
Riksarkivet
Riksrevisjonen
Riksantikvaren
Rikstrygdeverket
Sosial- og helsedirektoratet
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Vegdirektoratet
Barneombudet
Forbrukerombudet
Diskriminerings- og likestillingsombudet
Sivilombudsmannen
Datatilsynet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Mattilsynet
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Forbrukerrådet
Kommunal landspensjonskasse
Kommunalbanken
Statens pensjonskasse
Statskonsult
Innovasjon Norge
SIVA Selskapet for industrivekst
Norges forskningsråd
Handelshøyskolen BI
Norges handelshøyskole NHH
KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Næringslivets hovedorganisasjon
Finansnæringens hovedorganisasjon
Verdipapirfondenes forening
Sparebankforeningen
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Finansnæringens arbeidsgiverforening
Landsorganisasjonen i Norge
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Akademikerne
Unio
Fagforbundet
Fellesforbundet
Kommunalansattes fellesorganisasjon
NITO
Norsk sykepleierforbund
Utdanningsforbundet
Finansforbundet
Den norske advokatforening
Den norske revisorforening
Eksportfinans
Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring
Friluftsrådenes landsforbund
Kulturminnevernets fellesorganisasjon
Norges autoriserte regnskapsføreres forening
Norges idrettsforbund
Norges kommunerevisorforbund
Norsk rådmannsforum
NORVAR – Norsk VA-verk forening
Private barnehagers landsforbund