Høring - Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften som følge av Sveits’ tilknytning til samarbeidet om anvendelsen av Dublin-regelverket
Høringsfrist 28.02.2006
Høring | Dato: 14.02.2006 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Deres ref | Vår ref | Dato |
200601085-/SJG | 14.02.2006 |
Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften som følge av Sveits’ tilknytning til samarbeidet om anvendelsen av Dublin-regelverket
1. INNLEDNING
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 og utlendingsforskriften av 21. desember 1990 nr. 1028.
Endringsforslagene innebærer at det i de bestemmelsene hvor det i dag gjøres henvisninger til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, vil henvises til Dublin-regelverket og/eller samarbeidet om anvendelsen av dette.
Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslagene. Deretter er økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget omtalt. Til slutt fremgår ordlyden i de foreslåtte lov- og forskriftsendringene.
Liste over høringsinstansene ligger ved. Instansene bes vurdere om forslagene bør forelegges for eventuelle underordnede organer.
Eventuell uttalelse til forslagene bes sendt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo innen tirsdag 28. februar 2006. I tillegg bes uttalelsene sendt pr. e-post til sjg@aid.dep.no.
2. BAKGRUNN
EU og Sveits undertegnet 26. oktober 2004 to avtaler som knytter Sveits til samarbeidet om Schengen- og Dublin-regelverket. Norge og Island var observatører under avtaleforhandlingene. EUs forhandlingsmandat tilbød Sveits tilknytningsavtaler på Schengen- og Dublin-området samsvarende med EUs avtaler med Norge og Island. Med noen begrensede unntak ble sluttresultatet lik Norge og Islands avtaler med EU.
Norge har siden 25.mars 2001 deltatt i det operative Schengen-samarbeidet sammen med 15 av EUs medlemsland. Schengen-samarbeidets grunnidé er å sikre fri bevegelighet for alle personer på territoriet, noe som igjen er viktig for å sikre gjennomføringen av det indre marked. Samarbeidet innebærer at personkontrollen på grensen til andre Schengen-land er opphevet. Samtidig er det etablert et forbedret politi- og rettslig samarbeid mellom medlemslandene.
Norge inngikk 19. januar 2001 avtale med Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat. Avtalen omfattet Dublin-konvensjonen og to beslutninger av Dublin-konvensjonens vedtaksorgan ”artikkel 18-komiteen”. Avtalen knyttet også Norge og Island til rådsforordning nr. 2725/2000 EF om opprettelse av Eurodac for sammenligning av fingeravtrykk med henblikk på en effektiv gjennomføring av Dublin-konvensjonen (Eurodac-forordningen). Videre muliggjør avtalen norsk og islandsk tilknytning til både nåværende og fremtidige vedtak på dette området.
Dublin-samarbeidet mellom Norge, Island og EU ble operativt for Norge den 1. april 2001. Forordning (EF) nr. 343/2003 om fastsettelse av kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat av en borger av et tredjeland (Dublin II-forordningen), ble vedtatt i EUs råd 18. februar 2003. Forordningen erstatter Dublin-konvensjonen. Stortinget samtykket den 17. juni 2003 i en endring i Norges tilknytningsavtale, ved at Dublin II-forordningen ble innlemmet i avtalen. Det vises til St.prp. nr. 57 (2002-2003) for en gjennomgang av Dublin II-forordningens bestemmelser.
Dublin II-forordningen regulerer hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i en EU-medlemsstat, Norge eller Island. Den inneholder kun prosessuelle regler for hvem som skal behandle søknaden, og regulerer ikke realitetsbehandlingen av søknadene.
For at Schengen- og Dublin-regelverket skal kunne anvendes i forholdet mellom Norge/Island og Sveits, har disse landene fremforhandlet en trepartsavtale som ble undertegnet 17. desember 2004. De materielle bestemmelsene i denne avtalen viser til at innholdet i de parallelle avtalene som de tre landene har med EU, også skal gjelde dem i mellom, i den grad disse reglene er identiske.
Sveits avholdt folkeavstemning om Schengen- og Dublin-avtalen 5. juni 2005, som resulterte i ja-flertall. Forutsetningene på sveitsisk side for at Schengen- og Dublin-avtalen med EU kan tre i kraft anses nå oppfylt. Syv EU-medlemsland må innhente samtykke fra sine parlamenter før avtalen mellom EU og Sveits formelt kan tre i kraft. Dette forventes å skje i løpet av våren 2006. I mellomtiden deltar Sveits i Schengen- og Dublin-samarbeidet basert på vedtak om midlertidig anvendelse. Slik midlertidig anvendelse gjelder ikke i forhold til Norge.
Det er nødvendig å foreta visse endringer i utlendingsregelverket for at Dublin-regelverket skal gjelde mellom Norge og Sveits når denne trepartsavtalen trer i kraft. Bakgrunnen for at det ikke er nødvendig med endringer på grunn av Sveits’ tilslutning til Schengen-regelverket, er henvisningsteknikkene som er brukt i lov og forskrift. Når det gjelder Dublin-regelverket er det vist til Norges tilknytningsavtale med Island og Det europeiske fellesskap, mens det for Schengen-regelverket er gjort generelle henvisninger til Schengensamarbeidet etc.
Saken haster. Avtalen mellom EU og Sveits kan ikke tre i kraft før avtalen mellom Norge, Island og Sveits trer i kraft. Det er derfor nødvendig at Norge inngår avtalen samtidig som EU-landene gjennomfører sine konstitusjonelle prosedyrer. Stortinget må derfor gis anledning til å ta stilling til forslaget om lovendringer allerede i vår.
For øvrig kan nevnes at Norge i 2005 fremforhandlet en bilateral avtale med Sveits om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold. Denne har vært aktuell i svært få saker. Avtalen har et noe annet anvendelsesområde enn Dublin-regelverket.
3. GJELDENDE RETT
Henvisninger til samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat finnes i dag i utlendingslovens § 17 første ledd bokstav e, § 34a første ledd, § 37 femte ledd, § 37e første ledd, og i utlendingsforskriftens § 21 fjerde ledd bokstav c, § 55 første ledd og § 129 femte ledd.
§ 17 første ledd bokstav e lyder nå:
e) | kan kreves mottatt av et annet land som deltar i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, §34a første ledd lyder nå: I den utstrekning Norge er forpliktet til det som deltaker i Schengensamarbeidet og samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som deltar i slikt samarbeid, som ledd i eller til bruk ved behandling av sak om visum, asyl, bortvisning, utvisning eller oppholdstillatelse. Med oppholdstillatelse menes i denne paragrafen tillatelse av en hvilken som helst art som er utstedt av et land som deltar i Schengensamarbeidet og som gir rett til opphold på dets territorium. Midlertidig tillatelse til opphold med sikte på behandling av en søknad om asyl eller oppholdstillatelse omfattes likevel ikke. § 37 femte ledd lyder nå: For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, gjelder reglene i § 37 e. § 37e første ledd lyder nå: Som ledd i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, kan fingeravtrykk tas av utlending som har fylt 14 år og som
Utl.forskr. § 21 fjerde ledd bokstav c lyder nå: c) har gitt uriktige opplysninger om tidligere opphold i land som deltar i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat eller andre trygge første asylland eller Utl.forskr. § 55 første ledd lyder nå: Med mindre søkeren blir bortvist til et første asylland eller land som deltar i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, skal asylintervju foretas snarest mulig. Asylsøkere over 18 år skal intervjues atskilt. Søkerens ektefelle eller samboer bør som regel intervjues personlig, selv om vedkommende ikke søker asyl. Utl.forskr. § 129 femte ledd lyder nå: For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, gjelder reglene i § 132a til § 132g. |
4. DEPARTEMENTETS FORSLAG
Henvisningen til Norges tilknytningsavtale i de ovennevnte bestemmelsene vil ikke omfatte Sveits, siden Sveits ikke er part i denne avtalen. For å sikre at Dublin-regelverket kan anvendes i forholdet mellom Norge og Sveits må derfor de nevnte bestemmelsene endres.
Departementet foreslår å erstatte den nåværende henvisningen med en ny formulering, ”samarbeidet om anvendelsen av Dublin-regelverket” , og noen steder kun ”Dublin-regelverket”.
Dagens henvisning til Norges tilknytningsavtale åpner for at regelverket kan endres, og for at det kan komme flere parter på EU-siden. Den åpner imidlertid ikke for nye parter som ikke er medlemmer av EU. En henvisning til ”samarbeidet om anvendelsen av Dublin-regelverket” vil derimot omfatte land som vil delta i samarbeidet uten å være medlemmer av EU.
Med ”Dublin-regelverket” forstås avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat (avtale om tilknytning til Dublin-regelverket), med tilhørende regelverk, samt avtale mellom det sveitsiske edsforbund, republikken Island og kongeriket Norge, med unntak av bestemmelsene som utelukkende omhandler gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, når denne har trådt i kraft. Likeledes vil eventuelle fremtidige tilsvarende avtaler med andre land som slutter seg til samarbeidet om anvendelsen av Dublin-regelverket, omfattes.
5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Forslagene antas å ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Sveits’ tilknytning til Dublin-regelverket antas å ikke medføre endringer av betydning i forhold til dagens situasjon. Som nevnt har Norge i dag en bilateral avtale med Sveits. Det er i dag svært få saker som involverer Sveits på bakgrunn av gjeldende avtale. Riktignok har denne avtalen et noe annet anvendelsesområde, slik at erfaringene ikke er direkte overførbare, men de underbygger likevel departementets oppfatning om at Sveits’ tilslutning ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV 24. JUNI 1988 NR. 64 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSLOVEN) OG FORSKRIFT 21. DESEMBER 1990 NR.1028 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSFORSKRIFTEN)
Forslag til endringer i utlendingsloven:
§ 17 første ledd bokstav e skal lyde:
e) | kan kreves mottatt av et annet land som deltar i samarbeidet om anvendelsen av Dublin-regelverket, § 34a første ledd skal lyde: I den utstrekning Norge er forpliktet til det som deltaker i Schengensamarbeidet og samarbeidet om anvendelsen av Dublin-regelverket, kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som deltar i slikt samarbeid, som ledd i eller til bruk ved behandling av sak om visum, asyl, bortvisning, utvisning eller oppholdstillatelse. Med oppholdstillatelse menes i denne paragrafen tillatelse av en hvilken som helst art som er utstedt av et land som deltar i Schengensamarbeidet og som gir rett til opphold på dets territorium. Midlertidig tillatelse til opphold med sikte på behandling av en søknad om asyl eller oppholdstillatelse omfattes likevel ikke. § 37 femte ledd skal lyde: For behandling av fingeravtrykk i henhold til Dublin-regelverket, gjelder reglene i § 37 e. § 37e første ledd skal lyde: Som ledd i samarbeidet om anvendelsen av Dublin-regelverket, kan fingeravtrykk tas av utlending som har fylt 14 år og som
Forslag til endringer i utlendingsforskriften:
|
Med hilsen
Birgitte Ege e.f.
avdelingsdirektør
Solveig Paulsen
seniorrådgiver
Med hjemmel i utredningsinstruksen punkt 1.3. besluttes det herved å fravike utredningsinstruksens punkt 5.2. (høringsfristens lengde) i forbindelse med utsendelse av høringsbrev om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften.
Høringsbrevet inneholder forslag til endringer som innebærer at det i de bestemmelsene hvor det i dag gjøres henvisninger til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, vil henvises til Dublin-regelverket og/eller samarbeidet om anvendelsen av dette.
Bakgrunnen for forslagene er at EU og Sveits 26. oktober 2004 undertegnet to avtaler som knytter Sveits til samarbeidet om Schengen- og Dublin-regelverket. For at Schengen- og Dublin-regelverket skal kunne anvendes i forholdet mellom Norge/Island og Sveits, har disse landene fremforhandlet en trepartsavtale som ble undertegnet 17. desember 2004. Sveits avholdt folkeavstemning om Schengen- og Dublin-avtalen 5. juni 2005, som resulterte i ja-flertall. Forutsetningene på sveitsisk side for at Schengen- og Dublin-avtalen med EU kan tre i kraft anses nå oppfylt. Syv EU-medlemsland må innhente samtykke fra sine parlamenter før avtalen mellom EU og Sveits formelt kan tre i kraft. Dette forventes å skje i løpet av våren 2006. Avtalen mellom EU og Sveits kan ikke tre i kraft før avtalen mellom Norge, Island og Sveits trer i kraft. Det er derfor nødvendig at Norge inngår avtalen samtidig som EU-landene gjennomfører sine konstitusjonelle prosedyrer. Stortinget må derfor gis anledning til å ta stilling til forslaget om lovendringer allerede i vår.
Saken haster derfor, og det besluttes på denne bakgrunn å sette høringsfristen i denne saken til to uker.
Med hilsen
Bjarne Håkon Hanssen |
Akademikerne
Amnesty International Norge
Antirasistisk senter
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Barneombudet
Biskopene
Datatilsynet
Den norsk dommerforening
Den norske advokatforening
Departementene
Det norske Arbeiderparti
Fagforbundet
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Flyktningrådet
Fremskrittspartiet
HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon)
Høyres hovedorganisasjon
Innvandrernes Landsorganisasjon
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss, Innvandrergruppa
Jussformidlingen
Kirkerådet
Kommunenes Sentralforbund
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
Kontoret for fri rettshjelp
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Landbrukets arbeidsgiverforening
Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillingsombudet
Mira Ressurssenter
NOAS
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges lensmannslag
Norges Rederiforbund
Norsk Folkehjelp
Næringslivets Hovedorganisasjon
OMOD
Politidirektoratet
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Politiets sikkerhetstjeneste
Redd Barna
Regjeringsadvokaten
Ressurssenter for pakistanske barn
Rettspolitisk forening
Riksadvokaten
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Senter for menneskerettigheter
Senter mot etnisk diskriminering
Senterpartiets hovedorganisasjon
Sosialistisk Venstreparti
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
UNHCR, Stockholm
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
Utenlandsforum
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Venstre
YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)
Deres ref | Vår ref 200601085-/SJG | Dato 09.02.2006 |