Felles elektronisk tjenesteyting i offentlig sektor - høring av arbeidsgrupperapport om felles IKT-arkitektur

Innledning

 
Offentlig sektor yter tjenester og myndighetsutøvelse via brev, telefon, internett eller ved personlig betjening på offentlige kontorer. I fornyingen av offentlig sektor er en målrettet og effektiv bruk av informasjonsteknologi en sentral bærebjelke. Ved å utnytte de fordeler som teknologien gir, skal offentlige virksomheter både yte bedre tjenester og utnytte sine samlede ressurser mer effektivt. Elektronisk kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialogen mellom innbyggere og offentlige virksomheter. Landets innbyggere vil i årene fremover ha behov for at offentlig tjenesteyting blir sterkere samordnet, og sett i et mer helhetlig perspektiv. Dette stiller offentlige virksomheter overfor større krav om tversgående tjenesteyting, noe som vil utfordre tradisjonelle organisatoriske og juridiske grenser mellom offentlige virksomheter.

Regjeringen har i St. meld. nr. 17 (2006-2007), ”Eit informasjonssamfunn for alle” besluttet å realisere en døgnåpen elektronisk forvaltning. Beslutningen innebærer at:

1. Offentlig sektor skal utvikle og tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger til innbyggere og næringsliv.
2. Samhandling mellom offentlige virksomheter skal foregå elektronisk for å understøtte effektiv tjenesteproduksjon og elektronisk tjenesteyting.

Sentrale tiltak som skal understøtte denne utviklingen i den enkelte virksomhet er etablering av en overordnet IKT-arkitektur, bruk av åpne standarder, og ved etablering og gjenbruk av offentlige felles IKT-komponenter/løsninger¹. I oppfølgingen av meldingens tiltak 7.4 og 7.6, nedsatte Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) i august 2007 en arbeidsgruppe som skulle utrede et forslag til en overordnet IKT-arkitektur i offentlig sektor.

Arbeidsgruppen har levert sin rapport; ”Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor (PDF)”, som med dette sendes på faglig høring. Selve rapporten medfølger ikke dette høringsbrevet, men kan lastes ned fra www.regjeringen.no/fad (se under Dokumenter/Høringer). Departementet vil først i etterkant av høringen ta stilling til forslagene, og hvordan det videre arbeidet med en felles IKT-arkitektur for offentlig sektor skal gjennomføres.

Arbeidsgruppen har kommet med vurderinger og forslag på fire ulike områder:

1. Felles prinsipper for hvordan IKT-utviklingen i offentlig sektor skal skje
2. Tversgående virksomhetsprosesser i offentlig sektor som identifiserer behovet for felles arkitekturprinsipper, standardisering og felles IKT-løsninger
3. Felles IKT-løsninger (komponenter og tjenester) for offentlig sektor
4. Nye styrings- og finansieringsmekanismer for utviklingen av felles arkitekturprinsipper og realisering av felles IKT-løsninger. 

Målgrupper

 
En overordnet og felles IKT-arkitektur innebærer både gevinster og muligheter for offentlige virksomheter, men også en rekke utfordringer. Det er derfor viktig at ulike deler av organisasjonen involveres i høringsarbeidet – ikke minst toppledelsen i virksomheten. Det er særlig 5 målgrupper som bør gi tilbakemelding på rapporten.

Målgruppe 1 er etats- og virksomhetsledere i det offentlige. Arbeidsgruppen foreslår tiltak som berører den strategiske utviklingen av en virksomhet, og hvordan IKT bør bli brukt som virkemiddel. Videre foreslår gruppen en rekke tiltak knyttet til finansiering, organisering og styring av IKT i offentlig sektor. Enkelte av tiltakene vil kunne innebære store omlegninger av dagens system for finansiering og etablering av IKT-systemer. Etats- og virksomhetsledere inviteres spesielt til å kommentere beskrivelsene av de tversgående virksomhetsprosessene og betydningen for utvikling av virksomhetens elektroniske tjenesteyting, samt forslagene til styrings- og finansieringsmodeller (jf. kap. 4 og kap. 6 i rapporten).

Målgruppe 2 er ledere av fagområder i offentlige virksomheter med eierskap til fagsystemer, og som er sentrale i beslutninger om videreutvikling av slike systemer. En overordnet IKT-arkitektur kan ha konsekvenser for hvordan slike systemer blir utformet, og hvorvidt disse kan benytte fellesløsninger (komponenter/tjenester) for å effektivisere egen tjenesteyting. Ledere av fagområder bes spesielt om å gi tilbake-meldinger på arkitekturprinsipper og forslag til fellesløsninger (jf. kap. 3 og kap. 5 i rapporten).

Målgruppe 3 er IT-ledere i offentlige virksomheter. Denne gruppen sitter i en posisjon til å se hvordan IT skal understøtte og effektivisere forretningsprosessene i den enkelte virksomhet. Denne gruppen inviteres til å kommentere alle deler av rapporten.

Målgruppe 4 er leverandør av IT-systemer, konsulentmiljøer og bransjeorganisasjoner. Denne gruppen er sentral aktør i utvikling og videreutvikling av offentlige IKT-systemer. Vi ber om at denne gruppen gir innspill på hele rapporten.

Målgruppe 5 er akademia og forskningsmiljøer som fokuserer på sammenhengen mellom IKT og forvaltningsutvikling samt informasjonsteknologiens påvirkning på samfunnet generelt. Denne gruppen inviteres til å kommentere alle deler av rapporten.

Arkitekturprinsipper (jf. kap. 3 i rapporten)

Arbeidsgruppen foreslår at det etableres et regime for arkitekturprinsipper som skal legges til grunn av offentlige virksomheter i deres IKT-utvikling. Prinsippene er først og fremst tenkt å danne utgangspunkt for utvikling og kravspesifisering av offentlige IT-systemer. Det foreslås 8 arkitekturprinsipper:

1. Tjenesteorientering: Tjenesteorientert utvikling skal være grunnprinsipp for all IKT-utvikling. Det innebærer at tjenester, tekniske komponenter og data gjøres gjenbrukbart og deles på tvers av virksomhetene i offentlig sektor. Prinsippet vil innebære at offentlige IT-systemer må utvikles/videreutvikles over tid på en slik måte at data som inngår i IT-løsninger kan gjøres tilgjengelig for andre deler av virksomheten eller andre offentlige virksomheter gjennom spesifiserte grensesnitt.
    
2. Interoperabilitet: Interoperabilitet er den evnen IKT-løsninger har til å utveksle og dele data/informasjon. Enhver elektronisk tjeneste som etableres skal designes for interoperatibilitet. Interoperatibilitet henspeiler på evnen IT-systemene og de enkelte tjenestene i ulike virksomheter har til å samspille og samhandle teknisk, semantisk (”forstå” hverandres data) og organisatorisk (arbeidsprosesser, regelverk m.m. er samordnet/tilpasset).
    
3. Tilgjengelighet: Tilgjengelighet betyr av alle tjenester som realiseres ved hjelp av IKT skal kunne brukes av innbygger/næringsliv når behovet er der både med hensyn til tidspunkt, bruksmåte og plassering. Prinsippet innebærer at enhver tjeneste som etableres skal være tilgjengelig for alle som har bruk for den, til den tid de har bruk for den, og på en måte som gjør det mulig for dem å ta tjenesten i bruk.
    
4. Sikkerhet: Informasjon skal beskyttes basert på en vurdering av alle aspekter av sikring og skjerming av informasjon som en gitt informasjonsmengde krever. Prinsippet innebærer at enhver tjeneste som etableres skal defineres til et gitt sikkerhetsnivå basert på en risikoanalyse (klassifisering), og være konstruert på en slik måte at sikkerhetsnivået kan endres².
    
5. Åpenhet: Med åpenhet menes at tjenestene kan tas i bruk uten spesielle krav til teknologi, og at tjenestens innhold og virkemåte er tilgjengelig. Prinsippet innebærer at enhver tjeneste som etableres skal være basert på åpne eller godkjente standarder i offentlig sektor, og løsningene skal være transparente.
    
6. Fleksibilitet: Elektroniske tjenester skal etableres og utvikles på en slik måte at de i løpet av sin livssyklus skal tåle endringer i bruk, innhold, organisering, eierskap og infrastruktur. Tjenestene skal tåle å tas inn i nye eller endrede arbeidsprosesser. Prinsippet innebærer at enhver løsning som etableres skal være utviklet på en slik måte at gjenbruk i andre sammenhenger og med andre rammevilkår er mulig.
    
7. Skalerbarhet: Tjenestens utvikling og implementering skal ikke være begrenset for tjenestens livssyklus og grad av utnyttelse. Prinsippet innebærer at enhver løsning som etableres skal tåle endret bruksmønster i form av bruksvolum, utnyttelse av løsning, tidsaspekt på bruken og økt/redusert datamengde
    
8. Enhetlig brukerfront: En tjeneste skal være forutsigbar og gjenkjennelig i utforming og bruk, og har et sterkt fokus på brukerretting. Prinsippet innebærer at enhver løsning etableres på en slik måte og med en slik utforming at den gir gjenkjenningsnytte for bruker og gjør bruk av nye løsinger enkel.

Det bes om tilbakemeldinger på de foreslåtte arkitekturprinsippene, men høringsinstansene, og særlig de i offentlig sektor, bes spesielt om å ta stilling til følgende:

• Finnes det arkitekturprinsipper som kan supplere de foreslåtte, og bør prinsippene presiseres/operasjonaliseres ytterligere?
• Bør arkitekturprinsippene være helt eller delvis obligatoriske, eller bare veiledende?
• Hvem bør omfattes av arkitekturprinsippene? Hele eller deler av statlig forvaltning? Statlig forretningsvirksomhet? Kommunal- og fylkeskommunal sektor?
• Fra hvilket tidspunkt bør arkitekturprinsippene gjelde fra?
• Gitte en beslutning om å gjøre arkitekturprinsippene obligatoriske, hvilke konsekvenser får dette for etatens system- og tjenesteutvikling, herunder kvalitative, organisatoriske, juridiske, økonomiske eller teknologiske konsekvenser?

Virksomhetsprosesser (jf. kap. 4 i rapporten)

I rapporten beskrives et utvalg virksomhetsprosesser som går på tvers av etater, og til dels forvaltningsnivåer, i offentlig sektor. Disse prosessene kan sies å inngå i, og er en forutsetning for, offentlig elektronisk tjenesteyting og myndighetsutøvelse overfor innbyggere og næringsliv.

Rapporten søker å beskrive tversgående virksomhetsprosesser som en prosessmetodikk som viser at elektronisk tjenesteyting og myndighetsutøvelse i mange tilfeller ikke stopper ved den enkelte virksomhet sine organisatoriske grenser, men involverer datainnsamling og prosesser i andre tilliggende virksomheter. De tversgående virksomhetsprosessene underbygger også behovet for flere felles IKT-løsninger i offentlig sektor. Det kan være med å synliggjør at den enkelte etat må utvide interessentanalysene som ligger til grunn for utvikling av IKT-løsninger, slik at disse inngår i bredere offentlige tjenesteytingsprosesser.

Det bes om tilbakemeldinger på rapportens beskrivelse og analyse av tversgående virksomhetsprosesser, men høringsinstansene bes spesielt om å ta stilling til følgende:

• Med utgangspunkt i måten arbeidsgruppen har beskrevet og analysert tversgående virksomhetsprosesser, bør denne tilnærmingen legges til grunn for interessentanalyser som gjøres ifm. utvikling av IKT-løsninger i offentlig sektor?
• Blir behovet for felles IKT-løsninger tilstrekkelig begrunnet gjennom de beskrevne prosesser?
• Er det andre tversgående virksomhetsprosesser som også bør beskrives, og som underbygger behovet for felles IKT-løsninger?

Felleskomponenter og fellestjenester (jf. kap. 5 i rapporten)

Arbeidsgruppen beskriver hvilke fellesløsninger på IKT-området det er behov for å etablere for å kunne realisere et felles rammeverk for elektronisk tjenesteutvikling i offentlig sektor.  Den overordnede hensikten med slike komponenter er å samle tversgående behov på IT-området i noen felles IKT-løsninger som mange offentlige virksomheter benytter i sin tjeneproduksjon og myndighetsutøvelse. Det pekes på at felles løsninger vil kunne gi bedre tjenester ut mot innbyggere og næringsliv ved at disse kan forholde seg til et fåtall løsninger fra offentlig sektor, og ikke til ulike løsninger fra den enkelte virksomhet.

Arbeidsgruppen skiller slike fellesløsninger i to ulike kategorier; komponenter og tjenester.  Arbeidsgruppen bygger videre på St.meld. nr. 17 (2006-2007), i tillegg til at det foreslås enkelte nye felles komponenter/tjenester. Arbeidsgruppen foreslår følgende felleskomponenter:

• Autentisering (eID) og autorisering: Komponenten kommer til anvendelse ved autentisering av bruker (virksomhet og individ) for tilgang til tjenester. Autentiseringen må kobles til en offentlig elektronisk identifikasjon (eID). Basert på bekreftet identitet (autentisering), skal bruker kunne velge rolle og basert på rollen få tildelt autorisasjoner i den gitte rollen. Regjeringen har på dette området besluttet at det skal etableres en felles offentlig infrastruktur for å håndtere identitetsformidling i offentlig sektor.
   
• Formidlingssentral³:En formidlingssentral eller meldingssentral er en løsning for utveksling av data mellom flere parter (B2B).
   
• Skjemamotor: Skjemamotor samler inn informasjon fra alt fra store kompliserte prosesser til små prosesser. Målgruppen er alle offentlige etater som mottar informasjon fra private eller offentlige aktører.
   
• Meldingsboks: Både Altinn og til del MinSide har løsninger for en meldingsboks relatert til sine respektive funksjonsområder. Arbeidgruppen foreslår en felles løsning for meldingsboks. Alle etater som sender vedtak og andre meldinger til enkeltpersoner, bør kunne sende vedtaket til en meldingsboks. Bredt anvendt, vil en slik tjeneste for første gang åpne for muligheter til å starte dialog elektronisk fra det offentlige med borgeren/virksomheten.
   
• Felles metadata: Et register for definisjoner av begreper, standarder, klassifikasjoner, eiere av løsninger mv. som er tilgjengelig for virksomheter som har behov for å benytte data innsamlet eller etablert av andre. For å sikre rett anvendelse av registre, er det nødvendig å tydeliggjøre hva begrepene betyr, knytning til regelverk, definisjoner, sammenhenger, versjoner, historikk etc.
   
• Tjenestekatalog: En katalog over tekniske beskrivelser og grensesnittdefinisjoner for elektroniske tjenester. En tjenestekatalog vil være en felles overbygning over alle tjenester og tilgjengelige felleskomponenter. I tillegg til beskrivelser av systemer, komponenter og tjenester så vil en slik felleskatalog også avklare hvem som har eieransvaret til de forskjellige elementene og hvordan de er tilgjengeliggjort.
   
• eDialog-rammeverk: eDialog er en løsning for prosessflyt som skal kunne gi borger og næringsliv helhetlig forståelse for-  og mulighet til å gjennomføre en strukturert elektronisk arbeidsprosess som involverer tjenester fra ulike offentlige virksomheter. I dette inngår veiledning i hvorfor (regelverk) og hvordan (prosess) sammen med mulighet for faktisk gjennomføring (tjenester). eDialog vil gi en konkretisering av hvordan det offentlige skal samhandle med brukerne i strukturerte elektroniske arbeidsprosesser.
   
• Innkreving av mindre avgifter og gebyr: Det finnes i dag en rekke tjenester relaterte til generelle deler av prosesser knyttet til innkreving av mindre avgifter og gebyr, det vil si skatteinnkreving, moms innberetning og innkreving, arbeidsgiveravgift, sykepenger og refusjoner, trygdeytelser og pensjoner. For å løse disse utfordringene utvikles det i parallell en rekke løsninger for å håndtere disse tjenestene gjennom IKT-baserte systemer. Ved å utvikle en felles komponent for dette vil flere kunne gjenbruke samme teknologi for likeartede formål.

Arbeidsgruppen foreslår følgende fellestjenester:

• Felles registerdataforvaltning: Dette er en samling av flere tjenester offentlige virksomheter kan benytte seg av knyttet til utnyttelse av offentlige grunndataregistre⁴. Tjenestene omfatter gjenbruk av registerinformasjon, samspill om kvalitetskontroll i registrene, og metadatabeskrivelser som forklarer registerinnhold med tanke på korrekt gjenbruk.
   
• Offentlig elektronisk postjournal: Alle etater med elektroniske arkiver er gjennom ny offentlighetslov forpliktet til å publisere offentlig journal. For den enkelte virksomhet vil en komponent som tilgjengeliggjør deres offentlige journal bety reduserte system- og driftskostnader.

De foreslåtte felleskomponenter og –tjenester adresserer etter arbeidsgruppens oppfatning de utfordringer som offentlig sektor i helhet står overfor på IKT-siden.
Regjeringen vil i løpet av sommeren 2008 ta stilling til omfang av utvikling av en ny Altinn-løsning. Altinn II -løsningen vil kunne utvikle funksjonalitet knyttet til, og/eller inngå som, en eller flere av de skisserte komponentene. Regjeringen har i forbindelse med behandlingen av ny Altinn-løsning besluttet at offentlige virksomheter som prinsipp skal benytte den funksjonalitet som blir etablert i Altinn eller begrunne særskilt behov for egne løsninger.

Det bes om tilbakemeldinger på rapportens forslag om felleskomponenter og fellestjenester, men høringsinstansene bes spesielt om å ta stilling til følgende:

• Er de foreslåtte felleskomponenter og –tjenester dekkende for din etat/virksomhet, og dekker de behovene for offentlig sektor samlet sett?
• Er det enkelte komponenter/tjenester som er viktigere å prioritere enn andre?
• Hvilke krav må stilles til komponentene/tjenestene slik at de tilfredsstiller behovene til din etat/virksomhet?
• Er det spesielle behov/krav som må stilles overfor komponentene/tjenestene for at de skal kunne blir gjort obligatoriske å benytte i hele eller deler av offentlig sektor?

Styringsprinsipper (jf. kap. 6 i rapporten)

Arbeidsgruppen beskriver hvordan utviklingen av felles arkitekturprinsipper og realisering av felleskomponenter bør styres, organiseres og finansieres.

Slik FAD forstår rapporten foreslår arbeidsgruppen at det etableres en tverrdepartemental styringsfunksjon som skal sikre styring, forvaltning og oppfølging for en felles offentlig IKT-arkitektur. Arbeidsgruppen peker også på at en slik tverrdepartemental styringsfunksjon vil kunne bidra til gjennomslag i budsjettprosessen. Styringsfunksjonen foreslås tillagt et overordnet policy- og strategimessig ansvar på vegne av berørte departementer. Gruppen peker på at det vil være naturlige å legge denne funksjonen til FAD, men foreslår som et alternativ at ansvaret legges til Finansdepartementet (FIN). Et tredje alternativ som foreslås er å splitte ansvaret i to hvor FAD får ansvaret for at arkitekturer og standarder finnes, og at FIN følger opp disse praktiseres i budsjettprosessen.

Under denne styringsgruppen foreslår arbeidsgruppen at det etableres et styringsråd bestående av etats- og virksomhetsledere og IKT-direktører.  Rådet får ansvar for vurdering og innstillinger av prosjekter til styringsfunksjonen mht. sikkerhet, anvendelse av standarder og felleskomponenter. Rådet vil også ha som oppgave å vurdere i hvilken grad forslaget støtter opp under overordnede mål og strategi. Rådet vil endelig bidra i budsjettarbeid opp mot den tverr¬departementale styringsfunksjonen.
For at styringsrådet skal kunne ta reelle beslutninger på sitt nivå, foreslår arbeidsgruppen at rådet har en forvaltningsenhet som ivaretar de mer konkrete saksorienterte problemstillinger, og som forbereder og innstiller saker.

Det bes om tilbakemeldinger på rapportens forslag om styringsprinsipper, men høringsinstansene bes spesielt om å ta stilling til følgende:

• Bør det etableres nye styringsmekanismer i gjennomføringen av en felles IKT-arkitektur for offentlig sektor?
   
• Hvilken modell, eventuelt delelementer fra de skisserte modellene, bør velges for å sikre realisering av felles arkitekturprinsipper og felleskomponenter/tjenester i offentlig sektor?
   
• Hvilke fullmakter (myndighet) og kapasitet må en henholdsvis ha i en tverrdepartemental styringsfunksjon, et styringsråd bestående av etats- og virksomhetsledere og IKT-direktører og i en mer operativ forvaltningsenhet?

Samfunnsøkonomisk analyse av felles IKT-arkitektur

I den samfunnsøkonomiske analysen av en felles offentlig IKT-arkitektur har gruppen benyttet metodikk for samfunnsøkonomiske analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter. Analysen har basert seg på å måle virkningen uten tallfesting for å anslå konsekvensen av en gitt virkning. Den leverer vurdering og eksempler på både nyttevirkninger og kostnadsvirkninger. FAD ber om synspunkter fra høringsinstansene på den samfunnsøkonomiske analysen

Høringsfrist er 25. september 2008. Høringsuttalelsen sendes på e-post til postmottak@fad.dep.no. Dette brevet og rapporten kan lastes ned fra www.regjeringen.no/fad (se under Dokumenter/Høringer). Der vil også høringssvarene bli lagt ut fortløpende.

Eventuelle spørsmål ifm. høringen kan rettes til seniorrådgiver Hans Erik Gravdahl Sørensen, FAD (22244994 / hes@fad.dep.no)eller til avdelingsdirektør Kai-Ove Nauen, FAD (22244964 / kon@fad.dep.no).

Med hilsen

Vedlegg:

Arbeidsgruppens rapport:
Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor (PDF, 1 Mb)

Departementene
Fylkesmennene
Abelia
ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
Accenture
Akershus fylkeskommune 
Alta kommune
Arendal kommune
Asker kommune
Avinor
Bergen kommune
Brønnøysundregistrene
Buskerud fylkeskommune
Bærum kommune
Datatilsynet
DIFI
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for naturforvaltning
Domstolsadministrasjonen
Drammen kommune
Drangedal kommune Kommunehuset
DSS
EDB Business Partner
eForum i Standard Norge
Ementor Norge AS
Ergo Group As
Fiskeridirektoratet
Forbrukerombudet
Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll informasjonssystemer
Fosen Regionråd
Fredrikstad kommune
Halden kommune
Hamar kommune
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Vest RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helsedirektoratet
Hordaland fylkeskommune
HSH
IBM-Norge
IKT- Norge
Institutt for rettsinformatikk (UIO)
Jernbaneverket
Karmøy kommune
Kompetansesenteret for IT i helsesektoren
Kongsberg kommune
Konkurransetilsynet
Koordineringsutvalget for elektronisk samordning i BAE-sektoren v/ Hilde Grevskott Larsen
Kredittilsynet
Kristiansand kommune
Kristiansund kommune
KS
Kystdirektoratet
Lillesand kommune
LO
Lotteritilsynet
Luftfartstilsynet
Lyngdal kommune
Mattilsynet
Microsoft Norge
Møre og Romsdal fylkeskommune
Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet NSM
Nasjonalbiblioteket – NB Stab
NAV
Norges Forskningsråd
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk Regnesentral
Norsk rikskringkasting (NRK)
Norstella
NTNU
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Oljedirektoratet
Oslo kommune
Patentstyret
Politidirektoratet
Post- og teletilsynet
Posten Norge
Riksarkivet
Riksrevisjonen
Røyken kommune
Sametinget
Samordnet opptak
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Sem Stenersen Procom
SINTEF
Sjøfartsdirektoratet
Skattedirektoratet
Software Innovation
Standard Norge
Statens bygningstekniske etat
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens innkrevingssentral
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning
Statens legemiddelverk
Statens lånekasse for utdanning
Statens medieforvaltning
Statens pensjonskasse
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Statsbygg
Stavanger kommune
Steria AS
Sørum kommune 
Toll og avgiftsdirektoratet
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Tysvær kommune
UNINETT AS
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Vernepliktsverket
VOX - Norsk fjernundervisning
Økokrim
Østfold fylkeskommune
Ål kommune