Høring - forenklingstiltak ved rekruttering av faglært utenlandsk arbeidskraft

Høring – forenklingstiltak ved rekruttering av faglært utenlandsk arbeidskraft

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderer enkelte endringer, hovedsakelig i utlendingsforskriften, med sikte på å forenkle rekrutteringen av faglært arbeidskraft fra utlandet for dermed å lette tilgangen på arbeidskraft. 

Vi har ikke i denne sammenhengen tatt opp større eller grunnleggende endringer.

Et forslag til ny utlendingslov er planlagt oversendt Stortinget før sommeren. Departementet vil etter dette utarbeide forslag til forskrifter basert på den nye loven og vil i den sammenheng blant annet vurdere om det er grunnlag for å legge ytterligere til rette for arbeidsinnvandring.

Videre har departementet igangsatt et arbeid med en stortingsmelding om arbeidsmigrasjon der det skal ses nærmere på faktisk arbeidsinnvandring og behovet for og konsekvenser av innvandring på arbeidsmarkedet.

Departementet sender nå på høring fem mulige tiltak/endringer. Ett av tiltakene gjelder arbeidstakere fra EØS-området, mens de øvrige gjelder arbeidstakere fra land utenfor EØS (tredjeland).

Vi ber om at høringsinstansene forelegger høringssaken for underliggende instanser i den grad det er behov for dette.

Vi ber om eventuelle merknader til høringsnotatet senest innen 4. september 2007. Svar bes også sendt på e-post til: kar@aid.dep.no.  

Med hilsen
Rune Solberg (e.f.)
ekspedisjonssjef                                

                                         Henriette Munkebye
                                         avdelingsdirektør                                                       

                                                                                          

 

• Høring - forenklingstiltak ved rekruttering av faglært utenlandsk arbeidskraft

 

Forenklingstiltak ved rekruttering av faglært arbeidskraft fra utlandet –mulige endringer i forskrift av 21.12.1990 nr. 1028 (utlendingsforskriften)

 

1. Sammendrag

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderer enkelte endringer i forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 (utlendingsforskriften) med sikte på å forenkle rekrutteringen av faglært arbeidskraft fra utlandet for dermed å lette tilgangen på slik arbeidskraft. Senere vil det være aktuelt med en mer omfattende gjennomgang blant annet knyttet til nytt utlendingsregelverk. 

Forenklingstiltakene i dette høringsbrevet er følgende:

1) I dag må arbeidstakere fra de nyeste EØS-landene ha arbeidstillatelse før de kan starte å arbeide. Dette gjelder pr. i dag Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Slovenia. Når Bulgaria og Romania formelt er blitt omfattet av EØS-avtalen, vil arbeidstakere fra disse landene bli omfattet av de samme overgangsordningene. Det foreslås å endre disse reglene, slik at start av arbeid kan skje allerede etter innlevering av fullstendig søknad om arbeidstillatelse.

2) Enkelte faglærte må ha noe tilleggskvalifisering i Norge før de kan få godkjennelse til å praktisere sitt yrke i Norge. Etter gjeldende regler kreves det at nødvendig godkjenning foreligger før arbeidstillatelse kan gis. For å legge bedre til rette for faglærte som trenger dette, foreslås å innføre en tidsbegrenset oppholdstillatelse for faglærte ved opphold der formålet er å kvalifisere seg for godkjenning som er nødvendig for å utøve sitt yrke.

3) Etter gjeldende regler har politiet ikke vedtaksmyndighet ved søknad om fornyet arbeidstillatelse, dersom søknaden gjelder nytt arbeid eller arbeidssted. Det foreslås at politiet gis slik vedtaksmyndighet så lenge det rettslige grunnlaget for tillatelsen er det samme, samtidig med at det åpnes for at faglærte kan begynne å jobbe hos ny arbeidsgiver før søknaden er avgjort.

4) I henhold til utlendingsforskriften § 43 første ledd, har søker med tre års sammenhengende opphold rett til bosettingstillatelse, forutsatt at ”vilkårene for den gitte tillatelse fortsatt er oppfylt”. Bestemmelsen tolkes i dag slik at man begynner tre års beregningen på nytt dersom søkeren skifter arbeidsgiver. Det foreslås at denne tolkningen mykes opp, slik at skifte av arbeidsgiver ikke avbryter perioden, så lenge søkeren har arbeidet i Norge i tre sammenhengende år.

5) Som hovedregel må første gangs arbeids- og oppholdstillatelse være gitt før innreise. Det er unntak fra hovedregelen, blant annet kan faglærte med visumplikt søke om arbeidstillatelse fra Norge, enten på et ordinært visum (herunder Schengen-visum) med en varighet på tre måneder eller et jobbsøkervisum med en varighet på tre måneder eller kortere. Det foreslås å endre disse reglene, slik at det for begge typer visum kan søkes fra landet når varigheten er tre måneder eller kortere.

 

2. Bakgrunn og behov

Arbeidskraften er en av samfunnets viktige ressurser. Regjeringen er opptatt av å bidra til et arbeidstilbud som er tilstrekkelig høyt til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft. Arbeidsinnvandring har de siste årene hatt stor betydning for utviklingen i den samlede arbeidsstyrken. Historisk har blant annet det felles nordiske arbeidsmarkedet bidratt til å dekke bedriftenes behov for arbeidskraft i flere sektorer, særlig i høykonjunkturperioder.

Etter EØS-utvidelsen 1. mai 2004 har innvandringen fra de nye EØS-landene til Norge økt sterkt. Dette har bidratt til å avhjelpe mangelen på arbeidskraft, særlig i bygge- og anleggssektoren, landbrukssektoren og deler av industrien.

Arbeidsinnvandring av faglærte fra land utenfor EØS-området har også bidratt til å dekke ledige stillinger. I de siste årene har det årlig vært gitt ett til to tusen slike arbeidstillatelser. Språkbarrierer og problemer med godkjenning av utdanning kan ha medvirket til den begrensede innvandringen. Små lønnsforskjeller i Norge har trolig også medført at høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet i større grad har ønsket å arbeide i land der utsikter/muligheter til høy lønn er større.

Ifølge tall fra UDI over gitte arbeidstillatelser har antall personer med gyldig tillatelse økt fra om lag 17 000 ved utgangen av 2003 til 50 000 ved utgangen av 2006. Det meste av denne økningen kan knyttes til tillatelser til arbeid til personer fra de nye EØS-landene.

I løpet av det siste året har arbeidsmarkedet strammet seg til. Sysselsettingen har økt kraftig, og det har vært en markert nedgang i antall arbeidsledige. I flere bransjer er det nå problemer med å rekruttere arbeidskraft. Utlendingsdirektoratet og politiet opplever en økende mengde søknader om tillatelser til arbeid, herunder også for EØS-området, og restansene øker. På denne bakgrunn har departementet vurdert mulige tiltak som kan iverksettes for å gjøre det noe enklere å rekruttere faglært arbeidskraft, både fra EØS-land og fra land utenfor EØS.

Omfanget av arbeidsinnvandringen styres av norske arbeidsgiveres etterspørsel etter arbeidskraft, herunder mulighetene for å rekruttere innenlands, arbeidsmarkedssituasjonen (arbeidsledigheten) i andre land innenfor de etterspurte yrker, forskjeller i lønnsnivå m.m.

Yrkesfrekvensene i Norge er høye, og den demografiske utviklingen tilsier bare en moderat vekst i arbeidsstyrken de neste årene. I lys av dette er det viktig å stimulere tilbudet av arbeidskraft. Arbeidsinnvandring kan være med på å øke arbeidsstyrken og dermed avhjelpe mulig mangel på arbeidskraft.

 

3. Forenkle tilgangen på faglært utenlandsk arbeidskraft – mulige tiltak

3.1 Innledning
Departementet har gjennomgått reglene som regulerer arbeidsinnvandring, med tanke på å identifisere enkelte tiltak som på kort sikt kan bidra til å lette tilgangen på faglært arbeidskraft fra utlandet. Vi vil ikke i denne sammenhengen foreslå større eller grunnleggende endringer.  

Et forslag til ny utlendingslov forventes å bli lagt fram for Stortinget i juni 2007. Departementet vil utarbeide et forslag til nye forskrifter basert på den nye loven. I den forbindelse vil en også vurdere behovet for eventuelle endringer i dagens utlendingsforskrift.

Videre har departementet nylig igangsatt et arbeid med en stortingsmelding om arbeidsmigrasjon, der en først og fremst skal utrede kunnskapsgrunnlaget på dette området på en grundigere måte enn det som er gjort til nå. Herunder skal departementet se nærmere på faktisk arbeidsinnvandring og behovet for og konsekvenser av innvandring på arbeidsmarkedet. I den utstrekning det viser seg ønskelig, vil det bli drøftet eventuelle tiltak og forslag til endringer i dagens arbeidsinnvandringspolitikk og regelverk. Stortingsmeldingen vil etter planen bli lagt fram for Stortinget våren 2008.

Departementet har hatt et samarbeidet med andre berørte myndigheter – departementer og direktorater – ved vurderingen av de ulike mulige tiltakene.

I det følgende redegjøres det for fem mulige endringer i utlendingsforskriften/ endringer i praksis. Tiltaket under punkt 3.2 gjelder arbeidstakere fra EØS-området, mens de øvrige tiltakene gjelder arbeidstakere fra land utenfor EØS-området (tredjeland).

 

3.2 Adgang til å arbeide når søknad om oppholdstillatelse er innlevert – endring av overgangsordningene
Personer som omfattes av EØS-overgangsordningene, må vente til oppholdstillatelse er innvilget før de kan begynne å arbeide i Norge. Det er departementets inntrykk at mange arbeidstakere og arbeidsgivere opplever denne regelen som et hinder for en effektiv rekruttering av faglært arbeidskraft fra de EØS-landene som omfattes av overgangsordningene. På grunn av et kanskje betydelig høyere kostnadsnivå her i landet, kan søkere som allerede har kommet hit, ha problemer med å oppholde seg her uten arbeidsinntekt.

Departementet vurderer å myke opp overgangsreglene, slik at søkere har adgang til å jobbe så snart fullstendig søknad om oppholdstillatelse er innlevert.

Departementet antar at bestemmelsen om at arbeid ikke kan påbegynnes før oppholdstillatelse er innvilget, ikke utgjør noe vesentlig hinder for rekrutteringen av utenlandsk faglært arbeidskraft. Det er blant annet slik at arbeidsgiver med fullmakt fra søkeren kan innlevere søknad om oppholdstillatelse. Det er på denne bakgrunn mulig for arbeidsgiver å levere søknad med fullmakt, mens utlendingen fremdeles oppholder seg i utlandet.

Departementet mener likevel at en endring om å kunne begynne å arbeide før oppholdstillatelse er innvilget, vil gjøre det noe mer attraktivt for utenlandsk arbeidskraft å reise til Norge. Videre antar vi at en slik endring har en positiv effekt for norske arbeidsgivere, ved at de raskere kan få dekket sitt behov for utenlandsk arbeidskraft. En slik endret regel vil også kunne ha en signaleffekt som i seg selv kan bidra til økt rekruttering.

Endringen vil kunne medføre enkelte praktiske ulemper for søkere og arbeidsgivere. Søkeren kan ikke lenger dokumentere overfor arbeidsgiver og andre at han/hun har tillatelse til å arbeide. Dette kan likevel tenkes avhjulpet ved at vedtaksmyndigheten (i de fleste tilfellene politiet) for eksempel utarbeider standardbrev med bekreftelse på at søknad er innlevert og at søkeren har tillatelse til å arbeide. Folkeregister-myndighetene kan få en noe større pågang angående status for søknader om midlertidige personnumre (D-numre).

Det kan for øvrig ikke utelukkes at det allerede i dag er slik at enkelte arbeidstakere fra de aktuelle landene i praksis begynner å jobbe før oppholdstillatelse er innvilget. Disse vil med en slik regelendring som foreslås, jobbe lovlig.

Etter en samlet vurdering mener departementet det er grunn til å gjennomføre en slik oppmyking av overgangsreglene som nevnt ovenfor. Vi antar at endringen alt i alt vil ha en positiv effekt i form av en viss forenkling i adgangen til å rekruttere utenlandsk faglært arbeidskraft. Samtidig vil endringen rent faktisk innebære en oppmyking av dagens overgangsregler, på vei mot den opphevelse av overgangsreglene som uansett vil måtte gjøres innen 1. mai 2009.

 

3.3 Tilrettelegging for faglærte med behov for kvalifisering/praksis i Norge
Faglærte fra utlandet som trenger å gjennomgå en bestemt form for kvalifisering/ arbeidspraksis før de kan begynne å jobbe, på grunn av autorisasjonskrav eller lignende, har i dag ofte problemer med å få tillatelse til opphold i en slik periode.

Før for eksempel helsepersonell får arbeidstillatelse i Norge, må Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) utstede autorisasjon eller midlertidig lisens. Enkelte utlendinger oppnår ikke lisens ved første søknad, men blir bedt om å ta ytterligere utdanning eller praksisperiode i Norge før autorisasjon kan gis. Oppholdstillatelse kan gis for kurs (også norskkurs) som søkeren i henhold til uttalelse fra SAFH mangler, for å kunne få autorisasjon/lisens. Dersom det søkes om forpraksis/turnustjeneste, skal søknaden vurderes i henhold til reglene om arbeidstillatelse og da spesielt faglærtbestemmelsen. Problemet for enkelte utlendinger er at en slik praksisperiode gjerne foregår med veiledning/rådgivning og dermed er ulønnet/lavt lønnet. Sistnevnte kommer ofte i strid med bestemmelsen i utlendingsforskriften § 2 om norske lønns- og arbeidsvilkår. På denne bakgrunn kan regelverket, slik det er utformet i dag, innebære at faglært arbeidskraft, som for eksempel er sterkt etterspurt i helsesektoren, i verste fall ikke kan komme til Norge.

Også for enkelte andre faglærte, for eksempel innen industrien, kan det oppstå problemer med å få arbeids-/oppholdstillatelse hvis vedkommende må delta i kvalifisering/arbeidspraksis før faglærttillatelse kan gis.

Det finnes i dag ingen hjemmel som direkte regulerer opphold i Norge for å gjennomføre kvalifisering/arbeidspraksis for å kvalifisere seg til et yrke. I noen tilfeller vil kvalifiseringstiltak dekkes av reglene om oppholdstillatelse for utdanning, men bare hvis dette foregår i regi av høgskole/universitet. Opphold kan da eventuelt innvilges etter forskriftens § 4 første ledd (oppholdstillatelse til studenter). Utlending med slik tillatelse kan også gis tillatelse til heltidsarbeid i et avgrenset tidsrom når arbeidet er en del av utdanningen eller en helt nødvendig forutsetning for opptak på videre utdanning innen samme studieretning, jf. forskriftens § 17 fjerde ledd. Når kvalifiseringen skjer i form av arbeidspraksis, er det større problemer med oppholdsgrunnlaget. I noen tilfeller vil det kunne gis opphold etter den såkalte praktikantbestemmelsen i forskriftens § 4a annet ledd bokstav a. I en del tilfeller står man uten noe grunnlag/hjemmel for opphold.

Departementet mener det bør legges bedre til rette for at faglærte kan gis opphold for å delta i kvalifisering/arbeidspraksis m.v. der dette er nødvendig før det kan innvilges arbeidstillatelse som faglært. Departementet vurderer derfor å foreslå et nytt oppholdsgrunnlag for slik kvalifisering. Det er for det første viktig å legge til rette for den gruppen som pålegges lovbestemt godkjenning/sertifisering i tillegg til fullført fagutdanning. Videre bør det også legges til rette for andre kvalifiseringstiltak som vedkommende godkjenningsmyndighet har definert som nødvendig. I alle tilfeller bør det være en forutsetning at fagutdanningen som sådan er fullført.

Noen av de aktuelle kvalifiseringstiltakene vil bare kreve oppholdstillatelse, mens arbeidstillatelse vil være påkrevet for andre. Det vil ofte kunne være aktuelt å kombinere ulike tiltak, for eksempel kurs/utdanning og arbeidspraksis. På denne bakgrunn vil det ofte være vanskelig å praktisere det alminnelige lønnskravet og kravet til heltidsarbeid i forskriftens § 2, og det bør derfor gjøres unntak fra dette. Når det gjelder lønnskravet, antar departementet at risikoen for underbetaling i disse tilfellene vil være liten. For det første vil det bare unntaksvis være vanlig å betale ordinær lønn, om enn lønn i det hele tatt. Og i de tilfellene det er aktuelt å betale lønn, legges det til grunn at normallønnen vil ligge noe høyere enn underholdskravet i forskriftens § 19.

En ny bestemmelse bør være utformet slik at en unngår at faglært arbeidskraft rekrutteres til ufaglærte jobber. Tanken med den nye typen arbeidstillatelse er at når søkeren har gjennomført den nødvendige kvalifiseringen og tillatelsen er utløpt, vil han/hun gå over til å søke ny arbeidstillatelse som faglært etter § 3 annet ledd bokstav a.

Departementet mener det er hensiktsmessig med et særskilt oppholdsgrunnlag som dekker de ulike typene av kvalifiseringstiltak, enten dette skjer i form av utdanning/kurs, arbeidspraksis eller en kombinasjon av dette. Med ett oppholdsgrunnlag vil en lettere kunne holde en oversikt over den gruppen som søker opphold for å ta kvalifiseringstiltak. Videre vil reglene som må utformes for å legge til rette for kvalifiseringstiltak, bli enklere å holde oversikt over, enn om en skulle foreta utvidelser av gjeldende regler om oppholdstillatelse for studenter, arbeidstillatelse som praktikant mv.

På denne bakgrunn tenker departementet seg en ny bestemmelse som gir rett til opphold ved gjennomføring av kvalifiseringstiltak for å oppnå godkjenning som faglært. Dersom kvalifiseringen skjer gjennom utdanning/kurs, vil det i utgangspunktet dreie seg om en oppholdstillatelse. Hvis kvalifiseringen skjer i form av arbeidspraksis, vil det måtte gis tillatelse til å arbeide med den kvalifiserende praksisen. Dersom kvalfiseringen skjer ved en kombinasjon av opplæring og arbeidspraksis, vil tillatelsen gi rett til å arbeide for den delen av kvalifiseringen som består i arbeidspraksis.

Det stilles krav til sikret underhold, jf. forskriftens § 19. De satser som gjelder for studenter bør være tilstrekkelige for å anse underholdet sikret for denne gruppen søkere.

For de som kvalifiserer seg gjennom utdanning/kurs, er det naturlig at det gis adgang til deltidsarbeid og arbeid i ferier, slik som ved oppholdstillatelser for studenter. Adgangen til deltidsarbeid mv. er regulert i forskriftens § 17. I tilfeller hvor kvalifiseringen skjer i form av en kombinasjon av utdanning og arbeidspraksis, vil det ofte kunne foreligge et tilsvarende behov for å ta deltidsarbeid, som når kvalifiseringen utelukkende skjer ved utdanning.

Det har vært på høring et forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 17 og 35, dvs. reglene om adgangen til arbeid på deltid og i ferier for studenter. Saken ble sendt på høring 19. mars 2007, med høringsfrist 30. april 2007. Hovedinnholdet i forslaget er at det for studenter ikke lenger kreves et konkret arbeidstilbud for å gi tillatelse til deltidsarbeid og arbeid i ferier. Teknisk sett må det skje en innpassing av endringene her til § 17 slik den vil lyde etter de endringer som følge av høringssaken om deltidsarbeidstillatelse for studenter. Dette vil bli gjort når det er klart hvilke endringer som blir vedtatt, se også under punkt 4 - merknader til endringene til § 17, nytt femte ledd.

Det eventuelt nye oppholdsgrunnlaget omfatter tre situasjoner, som foreslås regulert på følgende måte:

1) Faglærte som kvalifiserer seg kun gjennom opplæring/utdanning
Denne gruppen vil få oppholdstillatelse etter § 5 annet ledd, ny bokstav d. I tillegg vil det etter § 17, nytt femte ledd gis deltidsarbeidstillatelse tilsvarende den tillatelsen studenter får. Deltidsarbeidstillatelsen vi ikke være knyttet til et bestemt arbeid, forutsatt at forslaget til endringer i deltidsarbeidstillatelse for studenter som allerede har vært på høring blir en realitet. Søknad etter §§ 5 og 17 vil være å anse som én søknad, slik at det skal betales ett gebyr.

2) Faglærte som kvalifiserer seg gjennom en kombinasjon av opplæring/utdanning og arbeidspraksis
Denne gruppen vil i tillegg til oppholdstillatelse etter § 5 annet ledd, ny bokstav d, få tillatelse til å gjennomføre den delen av kvalifiseringen som består i arbeidspraksis/arbeid. Denne tillatelsen vil være knyttet til et bestemt arbeid, dvs. den arbeidspraksisen som skal gjennomføres. I tillegg vil det, i likhet med gruppen under punkt 1), gis deltidsarbeidstillatelse som ikke er knyttet til et bestemt arbeid. Deltidsarbeidstillatelsen vil være begrenset oppad til heltid når arbeidspraksisen medregnes. Dette vil si at samlet arbeid – arbeidspraksis og deltidsarbeid – ikke kan overstige heltidsarbeid. Også her vil søknad etter §§ 5 og 17 anses som én søknad, slik at det skal betales ett gebyr.

3) Faglærte som kvalifiserer seg kun gjennom arbeidspraksis
Denne gruppen vil i tillegg til oppholdstillatelse etter § 5 annet ledd, ny bokstav d, gis tillatelse etter § 17 knyttet til et bestemt arbeid, dvs. den arbeidspraksisen som skal gjennomføres. Dersom arbeidspraksisen pågår på heltid, vil det ikke kunne gis ytterligere tillatelse til arbeid. I den grad arbeidspraksisen ikke innebærer arbeid på heltid gis det deltidsarbeidstillatelse etter § 17, nytt femte ledd for den resterende tiden opp til heltid. Denne deltidsarbeidstillatelsen vil ikke være knyttet til et bestemt arbeid. Søknad etter § 5 og § 17 regnes som én søknad, slik at det skal betales ett gebyr.

Departementet er noe usikker på hva som er en passende varighet av en tillatelse til kvalifiseringstiltak. Det bør være slikt at relevante kvalifiseringstiltak dekkes av bestemmelsen. Departementet tenker seg at tillatelse gis tilsvarende kvalifiseringstiltakets lengde, med mulighet for fornyelse innenfor en maksimal periode på ett år. Departementet ønsker å få synspunkter på dette, særlig fra relevante godkjenningsmyndigheter.

 

3.4 Politiets gis vedtaksmyndighet ved søknad om fornyet arbeidstillatelse, også dersom søknaden gjelder nytt arbeid eller arbeidssted
Det er nokså vanlig at en utenlandsk arbeidstaker som får arbeidstillatelse i Norge som faglært i henhold til utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav a, før utløpet av tillatelsen får tilbud om jobb hos en annen arbeidsgiver. Et eksempel kan være en indisk IT-spesialist som har fått arbeidstillatelse for ett år for å jobbe i en bedrift, og som etter for eksempel ti måneder får tilbud om tilsvarende stilling i en annen bedrift.

I henhold til gjeldende regler, jf. forskriftens § 41 annet ledd og § 39, har politiet ikke vedtaksmyndighet ved søknad om fornyet arbeidstillatelse, dersom søknaden gjelder nytt arbeid eller arbeidssted. Søknaden må altså sendes til Utlendingsdirektoratet for behandling, noe som i praksis medfører forlenget saksbehandlingstid.

I tillegg følger det av forskriftens § 42, jf. § 39 at søkeren ved skifte av arbeidsgiver ikke kan begynne å arbeide hos sin nye arbeidsgiver før søknaden er avgjort. Dette følger av ordlyden i § 39 første ledd, der det fremgår at utlending som søker fornyelse av arbeidstillatelse som kan fornyes, ”kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er avgjort”. Retten til å fortsette arbeidet gjelder bare dersom det skjer på ”samme vilkår”, med andre ord at søkeren har samme stilling hos samme arbeidsgiver. Konsekvensen blir i praksis at den nye arbeidsgiveren ikke kan ta i bruk nødvendig og tilgjengelig faglært arbeidskraft, til tross for at vilkårene for tillatelse er tilstede, og det bare er et tidsspørsmål før arbeidstillatelse blir gitt. Etter det departementet er kjent med opplever en del arbeidsgivere bestemmelsen vanskelig å forstå og unødig restriktiv.

Departementet mener at forskriftens § 41 annet ledd bør endres, slik at politiet gis vedtaksmyndighet ved søknad om fornyet tillatelse også ved skifte av arbeidsgiver eller arbeidssted, så lenge det rettslige grunnlaget for tillatelsen er det samme. Dette vil si at søkeren fremdeles oppfyller vilkårene som faglært i stillingen hos sin nye arbeidsgiver. Departementet mener dessuten at søkeren må kunne tiltre arbeidet hos sin nye arbeidsgiver så lenge han/hun har fremmet søknaden i samsvar med fristen i forskriftens § 39 første ledd.

 

3.5 Tolkingen av reglene om bosettingstillatelse mykes opp, der det skal gis bosettingstillatelse etter tre års sammenhengende opphold på grunnlag av arbeid, slik at skifte av arbeidsgiver ikke avbryter tre års beregningen
I henhold til gjeldende tolking/praktisering av utlendingsforskriften § 43 første ledd, er det en forutsetning for å få innvilget bosettingstillatelse etter tre års sammenhengende opphold i Norge, at vilkårene for den gitte tillatelsen fremdeles er oppfylt. Bestemmelsen tolkes i dag slik at man begynner tre års beregningen på nytt dersom søkeren skifter arbeidsgiver, til tross for at de rettslige vilkårene fremdeles er de samme.

Konsekvensene av denne tolkingen/praksisen kan illustreres med et eksempel: En amerikansk kirurg får arbeidstillatelse for ett år ved Ullevål sykehus på grunnlag av ”faglært” bestemmelsen”, jf forskriftens § 3 annet ledd bokstav a. Etter ti måneder får hun fornyet arbeidskontrakten, og får innvilget fornyet tillatelse for ett år. Etter to års sammenhengende arbeidstillatelse som ansatt ved Ullevål sykehus, får kirurgen tilbud om tilsvarende stilling ved Aker sykehus. Etter tre års sammenhengende arbeidstillatelse som faglært, søker amerikaneren bosettingstillatelse, men får avslag. Begrunnelse er at søkeren i henhold til forskriftens § 43 første ledd ikke oppfyller forutsetningen om at vilkårene for den (opprinnelig) gitte tillatelsen fremdeles er oppfylt. I henhold til dagens tolking av bestemmelsen, anses søkeren ved skifte av arbeidsgiver for ikke lenger å oppfylle vilkåret om at forutsetningene for den opprinnelig gitte tillatelsen skal være tilstede, og må begynne opptjeningen av tre års sammenhengende opphold på nytt.

Konsekvensene av forskriftens § 43 første ledd oppleves ofte av søkere som urimelig og uforståelig, og kan motvirke ønsket rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. For faglærte arbeidstakere som ønsker å bli i Norge på mer permanent grunnlag, vil en slik regel kunne bidra til at vedkommende opplever for store hindre ved stadig måtte fornye tillatelsen, og i ytterste konsekvens medføre at vedkommende ikke føler seg ønsket.

Departementet mener at tolkingen av ordlyden, og praktiseringen av bestemmelsen bør mykes opp, slik at skifte av arbeidsgiver ikke avbyter tre års beregningen i forskriftens § 43 første ledd, så lenge søkeren har arbeidet i Norge i tre sammenhengende år under de samme rettslige vilkår. Departementet tenker seg her å instruere Utlendingsdirektoratet om denne praktiseringen av bestemmelsen.

 

3.6 Faglærte med ordinært visum gis anledning til å søke arbeidstillatelse når visumet har en varighet på tre måneder eller kortere, ikke bare når visumet er gitt for nøyaktig tre måneder
I henhold til utlendingsforskriften § 10 første ledd, er hovedregelen at første gangs arbeids- og oppholdstillatelse må være gitt før innreise. I forskriftens § 10 annet ledd gis det en rekke unntak fra hovedregelen, blant annet for faglærte utenlandske arbeidstakere som er innvilget visum for å søke arbeid (jobbsøkervisum) for et kortere tidsrom enn tre måneder. Faglærte som oppholder seg i Norge på jobbsøkervisum, og som får et relevant arbeidstilbud i løpet av visumperioden, kan i henhold til § 10 annet ledd bokstav a nr 3, fremme søknaden fra Norge uavhengig av lengden på visumet.

Personer som derimot har reist til Norge på ”ordinært” visum, som oppfyller vilkårene som faglært arbeidskraft, og som innenfor visumperioden får et arbeidstilbud, kan i henhold til forskriften § 10 annet ledd, bokstav a nr 2 bare søke fra Norge dersom visumet har en varighet på tre måneder. Med andre ord, dersom sistnevnte har fått visum for 89 dager eller kortere, må vedkommende reise tilbake til hjemlandet (eventuelt det landet der vedkommende er bosatt), for å søke arbeidstillatelse som faglært. Denne forskjellsbehandlingen på grunnlag av om søkeren har fått visum med det formål å søke arbeid eller et ordinært Schengen-visum, og om det ordinære visum er gitt for en varighet på tre måneder eller kortere, kan i praksis gi urimelige utslag og kan i enkelte tilfelle medføre at norske arbeidsgivere må vente uforholdsmessig lenge, påføres merkostnader, eller går glipp av faglært utenlandsk arbeidskraft.

De nevnte reglene kan i praksis også gi urimelige utslag for søkerne selv, fordi det ofte beror på tilfeldigheter og hvilken informasjon som er gitt fra utenriksstasjonen om de har fått den ene eller andre typen visum og om visum er gitt for tre måneder eller kortere.

På denne bakgrunn mener departementet at bestemmelsen i forskriftens § 10 annet ledd bokstav a nr 2 bør endres, ved at man legger til ordet ”inntil” (tre måneder). For å benytte de samme begrepene i bokstav a nr 2 og nr 3, foreslås også ordlyden i bokstav a nr 3 endret.

Konsekvensen av endringen vil være at faglærte utenlandske arbeidstakere som oppholder seg i Norge på ”ordinært” visum, og som i løpet av visumperioden får et arbeidstilbud fra en norsk arbeidsgiver, kan fremme søknaden om arbeidstillatelse fra Norge uavhengig av visumets varighet.

 

3.7 Lavere avlønning i en kortere periode for ”faglærte traineer” – mulig endring som er blitt vurdert, men ikke videreført

Det er fra litt ulike hold ytret ønske om et tydeligere oppholdsgrunnlag for faglærte fra utlandet som rekrutteres i en kortere periode med lavere avlønning som traineer, i et arbeidsforhold med et visst opplæringsaspekt. Dersom vedkommende tilbys videre ansettelse, er tanken at vilkår om lønn for faglærte skal være oppfylt.

Ønsket/behovet for et slik tydeligere oppholdsgrunnlag er blant annet blitt knyttet til at enkelte norske bedrifter med datterselskap i utlandet ønsker å ta inn lokalt ansatte fra den utenlandske bedriften som traineer til bedriftens kontor i Norge. I enkelte bedrifter er søkeren tilbudt sin lønn utbetalt fra hjemlandet, mens det norske selskapet for eksempel er ansvarlig for kost, losji m.m. Selv om deler av arbeidsforholdet i Norge innebærer opplæring, krever Utlendingsdirektoratet i dag at søkeren mottar lønn i samsvar med sine kvalifikasjoner.

Departementet har vurdert nærmere om det er grunnlag for og ønskelig å legge bedre til rette for rekruttering av faglærte traineer med avlønning lavere enn det lønnskravet som følger av utlendingsforskriften § 2.

Etter det departementet er kjent med, har en del bedrifter, særlig større og multinasjonale selskaper, egne trainee-programmer som ledd i sin rekrutteringspolitikk. Det stilles oftest krav om høyere utdanning til de aktuelle traineene. Slik departementet har oppfattet det, er ofte lønnen i disse tilfellene tilstrekkelig til å oppfylle vilkåret i forskriftens § 2. Det vil da normalt være grunnlag for å innvilge faglærttillatelse, eventuelt tillatelse som ansatt i multinasjonalt selskap.

Den type ansettelsesforhold vi snakker om her må avgrenses mot ansettelser som omfattes av ”praktikantbestemmelsen” i forskriftens § 4a annet ledd bokstav a. Kjerneområdet for denne bestemmelsen er praktikanter som skal ha yrkesopplæring under, ev. før, en utdanning. Personene er sjelden faglærte – det dreier seg hovedsakelig om ufaglærte personer under opplæring. Arbeidsforholdet er ofte formidlet gjennom en interesseorganisasjon. Praktikantbestemmelsen kan videre også omfatte personer som relativt nylig har fullført utdanningen sin. Søkerne i denne gruppen er imidlertid ofte faglærte. Etter gjeldende praksis skal lønnen avspeile den kompetansen praktikanten har, og i hvilken grad arbeidet har en opplæringsfunksjon. Det anses ikke tilstrekkelig at søkeren trenger opplæring bare fordi vedkommende er ny i arbeidslivet og/eller mangler norsk språkkompetanse, og det må foreligge et reelt opplæringsopplegg.

Departementet har forstått det slik at hovedbegrunnelsen for ønsket om lavere avlønning for ”faglærte traineer”, er at det dreier seg om stillinger med en viss andel opplæring. Dersom en skulle gått videre med en lemping av faglærtbestemmelsen, er det etter departementets syn viktig å sikre at de stillingene det dreier seg om har en tydelig opplæringsfunksjon. Videre er det etter departementets syn viktig å unngå at en eventuell lemping av faglærtbestemmelsen ikke medfører at arbeidsgivere henter inn stadig nye faglærte arbeidstakere på kortvarig basis.

Videre er departementet ikke sikker på om det å godta lavere avlønning for faglærte i en overgangsperiode nødvendigvis er et hensiktsmessig tiltak for å øke rekrutteringen av faglærte. Det er ikke gitt at lavere lønn i en startfase vil øke rekruttering av personer med høy kompetanse i vesentlig grad. En kan likevel tenke seg at det blir lettere for visse mindre arbeidsgivere å overvinne barrierer med å tilsette utenlandsk kompetanse. På den annen side vil det være naturlig å kreve et opplæringsprogram som dokumentasjon på opplæringen. Dette kan også være krevende å lage for mindre bedrifter.

Departementet ser en viss fare for at ordningen vil kunne stimulere til misbruk og sosial dumping knyttet til lønnsbetingelsene. Departementet vil derfor ikke gå videre med et mulig oppholdsgrunnlag for ”faglærte traineer” på det nåværende tidspunktet. Vi mottar likevel eventuelle kommentarer fra høringsinstansene som nærmere beskriver eventuelle problemer i praksis på dette området.

 

4. Administrative og økonomiske konsekvenser

Et nytt oppholdsgrunnlag for faglærte til å gjennomføre kvalifiseringstiltak, vil trolig bidra til mer rasjonelle administrative løsninger på den måten at søknader fra denne gruppen antas å bli administrativt enklere å håndtere. På den annen side kan muligheten for denne gruppen til å søke deltidsarbeidstillatelser, totalt sett kunne medføre noen flere søknader fra denne gruppen om (deltids-)arbeidstillatelser enn i dag. Når det gjelder endringen om å gi politiet en litt utvidet vedtaksmyndighet ved søknader om fornyet arbeidstillatelse for faglærte, vil de relativt små administrative konsekvenser være knyttet til at politiet vil få noen oppgaver som i dag tilligger Utlendingsdirektoratet.

Når det gjelder endringen om at arbeidssøkere fra de nyeste EØS-landene (de landene det er vedtatt overgangsordninger for) kan starte å arbeide så fort søknad om arbeidstillatelse er innlevert, vil enkelte saksbehandlingsrutiner måtte legges om. Sakene vil ikke lenger haste like mye som før, noe som vil gi en større fleksibilitet i saksbehandlingen i forhold til andre saker. Antallet søknader antas ikke å bli nevneverdig påvirket.

Generelt legges til grunn at forenklingstiltakene gjør det noe enklere å rekruttere faglært arbeidskraft fra utlandet. Tiltakene antas totalt sett å ha små administrative konsekvenser.

 

5. Merknader til de enkelte endringene

Til § 5 annet ledd ny bokstav d) (oppholdstillatelse til kvalifiseringstiltak), samt § 5 annet ledd bokstav c)

Bestemmelsen gir adgang til oppholdstillatelse når søkeren har kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a, og formålet med oppholdet er å kvalifisere seg for offentlig godkjenning som er nødvendig for å utøve sitt yrke.

Forutsatt at det gis en ny bokstav d i § 5 annet ledd, må det språklig sett føyes til etter ”eller” til sist i § 5 annet ledd bokstav c. 

For øvrig vises det til redegjørelsen foran under punkt 3.3.

Til § 10 (faglærte med ordinært visum gis anledning til å fremme søknad fra Norge når visumet har en varighet på tre måneder eller kortere)

Endringene innbærer at faglærte utenlandske arbeidstakere som oppholder seg i Norge på ordinært visum, kan fremme søknad om arbeidstillatelse fra Norge også når visumet har en varighet på tre måneder eller kortere, ikke bare som i dag når visumet er gitt en varighet på nøyaktig tre måneder. Dette innebærer at det, med hensyn til visumets lengde, ikke vil være noen forskjell på adgangen til å søke fra Norge når søkeren har fått visum med formål å søke arbeid og når det er utstedt et ordinært visum.

For øvrig vises det til fremstillingen foran under punkt 3.6.

Til § 17, nytt femte ledd (tillatelse til arbeid for faglærte som gjennomgår kvalifiseringstiltak etter § 5 annet ledd, ny bokstav d)

Bestemmelsen regulerer i hvilken utstrekning faglærte som gjennomfører kvalifiseringstiltak etter § 5 annet ledd, ny bokstav d, kan gis tillatelse til å arbeide. Det gis tillatelse til arbeid i tilsvarende utstrekning som kvalifiseringstiltaket består i arbeidspraksis. Når kvalifiseringstiltaket består i opplæring gis det samme adgang til deltidsarbeid og arbeid i ferier som utlending som har oppholdstillatelse som student, jf. forskriftens § 4 første ledd. Når kvalifiseringstiltaket består dels i arbeidspraksis og dels i opplæring, kan det gis tillatelse til deltidsarbeid, oppad begrenset til heltidsarbeid når arbeidspraksisen medregnes.

Som omtalt under punkt 3.3 har det vært på høring et forslag til endringer i blant annet utlendingsforskriften § 17 (deltidsarbeidstillatelser for studenter). Endringen vi vurderer her gjøres i form av et nytt ledd i § 17. Tilpasningen til § 17 for øvrig (forskyvning av leddnummerering) vil bli gjort når endringene i § 17 er på plass.

For øvrig vises det til fremstillingen foran under punkt 3.3.

Til § 39 (adgang til å tiltre arbeid når søknad om fornyet arbeidstillatelse er innlevert)

Etter gjeldende forskrift § 39 første ledd kan utlending som søker om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse som kan fornyes, få fortsatt opphold på ”samme vilkår” inntil søknaden er endelig avgjort. Slik bestemmelsen forstås og praktiseres, innebærer dette blant annet at retten til å få fornyet arbeidstillatelse bare kan skje når søkeren har samme stilling hos samme arbeidsgiver.

Endringen i § 39 første ledd innebærer at utlending som søker om fornyelse av arbeidstillatelse likevel kan få fortsatt opphold inntil søknaden er endelig avgjort dersom søknaden gjelder skifte av arbeid eller arbeidssted. Forutsetningen er at søknaden er fremmet innenfor én måneds fristen i § 39 første ledd, dvs. en måned før tillatelsen utløper. Med andre ord vil søkeren kunne tiltre arbeidet hos sin nye arbeidsgiver så lenge han/hun har fremmet søknaden i samsvar med én måneds fristen.

Det vises til den nærmere redegjørelsen foran under punkt 3.4.

Til § 41 (politiet gis vedtaksmyndighet ved søknad om fornyet arbeidstillatelse også når søknaden gjelder nytt arbeid eller arbeidssted)

Endringen i forskriftens § 41 innebærer at politiet gis vedtaksmyndighet ved søknad om fornyet tillatelse også ved skifte av arbeidsgiver eller arbeidssted, så lenge det rettslige grunnlaget for tillatelsen er det samme, det vil si at søkeren fremdeles oppfyller vilkårene som faglært i stillingen hos sin nye arbeidsgiver.

Av gjeldende § 41 annet ledd fremgår det at politiet kan innvilge søknad om fornyet arbeids- eller oppholdstillatelse unntatt i de tilfellene som fremgår av bokstavene a, b og c. Av annet ledd bokstav a fremgår at politiet ikke kan behandle søknad om fornyelse av arbeidstillatelse etter faglærtbestemmelsen (§ 3 annet ledd bokstav a) og etter bestemmelsen om idrettsutøver m.v. (§ 3 annet ledd bokstav e). Endringen innebærer at en i § 41 annet ledd bokstav a tar ut henvisningen til faglærtbestemmelsen, men beholder henvisningen til bestemmelsen om idrettsutøver mv.

For øvrig vises det til fremstillingen foran under punkt 3.4.

Til § 172 (endring i overgangsordningene for EU-landene)

Det vurderes å endre ordlyden i utlendingsforskriften § 172 første ledd, slik at det fremgår at arbeidstaker som omfattes av utlendingsloven § 51 første ledd bokstav a som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn har rett til å oppholde seg i Norge som arbeidstaker etter at søknad om oppholdstillatelse er innlevert til politiet. Det er en forutsetning at vilkårene for oppholdstillatelse i forskriftens § 175 annet ledd er til stede.

Det forutsettes at søknaden er fullstendig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger med. Det vises i denne forbindelse til forskriftens bestemmelser i § 12, som gjelder søknader om tillatelser fra tredjeland.  

Dersom arbeidstakeren har hatt lovlig opphold i Norge som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, vil vedkommende, som i dag, kunne ta opphold eller arbeid her i inntil tre måneder eller inntil seks måneder dersom utlendingen er arbeidssøkende.

For øvrig vises det til redegjørelsen under punkt 3.2.

 

6. Mulige endringer i forskrift av 21.12.1990 nr. 1028 (utlendingsforskriften)

§ 5 annet ledd bokstav c) skal lyde:

av vedkommende behandlingsinstitusjon anses som nødvendig ledsager til utlending som nevnt i bokstav b, eller

§ 5 annet ledd, ny bokstav d) skal lyde:

har slik kompetanse som fremgår av § 3 annet ledd bokstav a og som skal kvalifisere seg i form av opplæring og/eller arbeidspraksis med det formål å oppnå nødvendig offentlig godkjenning for å utøve yrket sitt.

§ 5 femte ledd skal lyde:

Tillatelse etter denne paragraf kan ikke fornyes og danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse. Tillatelse etter annet ledd bokstav b, c og d kan forlenges innenfor ettårsperioden. Tillatelse etter tredje ledd kan forlenges innenfor seksmånedersperioden. Tillatelse etter fjerde ledd kan forlenges innenfor tremånedersperioden og kan i ekstraordinære tilfeller også forlenges ytterligere inntil én måned.

§ 10 annet ledd første punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke søker som

a) har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a eller e, eller søker tillatelse i henhold til § 5 tredje ledd, og som

1) oppholder seg i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse for tre måneder eller mer,

2) er innvilget visum i inntil tre måneder,

3) er innvilget visum i inntil tre måneder for å søke arbeid eller

4) har rett til tre måneders opphold i Norge uten tillatelse, jf. § 7 og § 8.

§ 17, nytt femte ledd skal lyde:

Utlending som har oppholdstillatelse til kvalifiseringstiltak, jf. § 5 annet ledd bokstav d (kan) gis tillatelse til arbeid i samme utstrekning som kvalifiseringstiltaket består i arbeidspraksis, herunder arbeidspraksis på heltid. Når kvalifiseringstiltaket består i opplæring kan det i tillegg til oppholdstillatelsen gis tillatelse til deltidsarbeid og arbeid i ferier slik det fremgår av tredje ledd. Dersom kvalifiseringen skjer gjennom arbeidspraksis som ikke pågår på heltid eller skjer dels som opplæring, dels som arbeidspraksis, kan det gis tillatelse til deltidsarbeid og arbeid i ferier, begrenset oppad slik at samlet arbeid ikke overstiger arbeid på heltid.   

§ 39 første ledd skal lyde:

Utlending som søker om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse som kan fornyes, kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort og har rett til dette dersom utlendingen søker senest én måned før tillatelsen utløper, jfr. lovens § 11 tredje ledd. Dersom søknaden gjelder skifte av arbeid eller arbeidssted og fristen i denne bestemmelsen er overholdt, kan søkeren likevel få fortsatt opphold som arbeidstaker hos ny arbeidsgiver eller i nytt arbeid inntil søknaden er endelig avgjort.

§ 41 annet ledd bokstav a) skal lyde:

Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, unntatt i følgende tilfeller:

a) arbeidstillatelse til søker som nevnt i § 3 annet ledd bokstav […] e når søknaden gjelder nytt arbeid eller arbeidssted, jf. § 34 annet og tredje ledd,

§ 172 første ledd annet punktum skal lyde:

Arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn har, etter at søknad om oppholdstillatelse er innlevert til politi eller utenriksstasjon, rett til å oppholde seg i Norge som arbeidstaker såfremt vilkårene for oppholdstillatelse i § 175 annet ledd er tilstede. Det forutsettes at søknaden er fullstendig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger med.

§ 172 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Det samme gjelder dersom arbeidstakeren har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene.

§ 172 første ledd nåværende tredje punktum, blir nytt fjerde punktum.

• Akademikerne
• Arbeidsgiverforeningen NAVO
• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Departementene
• Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (UNIO)
• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
• Kontaktutvalget mellom innvandrere og befolkningen
• KS (Kommunenes sentralforbund)
• Landsorganisasjonen i Norge (LO)
• Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon (NITO)
• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
• Politidirektoratet
• Politiets utlendingsenhet (Oslo)
• Utlendingsdirektoratet
• Utlendingsnemnda
• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)