Høringsbrev - forskrift om gjenåpning av saker avgjort av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms
Høring | Dato: 23.10.2007 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Høringsbrev – forskrift om gjenåpning av saker avgjort av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms
Justisdepartementet sender med dette på begrenset høring forslag til forskrift som nevnt i tittelen.
Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslaget. Forskriften må være på plass når tvisteloven trer i kraft 1. januar 2008. Høringsfristen er 5. desember 2007. En liste over høringsinstansene ligger ved. Høringsnotatet er også tilgjengelig på internett, se nettadressen http://www.regjeringen.no/jd. Høringsuttalelsene sendes til Justisdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.
Med hilsen
Marianne Vollan e.f.
kst. avdelingsdirektør
Per Eirik Vigmostad Olsen
førstekonsulent
FORSLAG TIL FORSKRIFT OM GJENÅPNING AV SAKER AVGJORT AV UTMARKSKOMMISJONEN FOR NORDLAND OG TROMS
1. INNLEDNING
Departementet sender med dette på høring forslag til forskrift med hjemmel i tvisteloven § 37-2 (overgangsregler) om gjenåpning av saker fra utmarkskommisjonen for Nordland og Troms.
Ved lov 7. juni 1985 nr. 51 ble utmarkskommisjonen for Nordland og Troms opprettet som en særdomstol med myndighet til å treffe bindende avgjørelser om rettsforholdene mellom staten og andre vedrørende høyfjellsområder og andre utmarksområder i Nordland og Troms. Kommisjonens mandat var å ta stilling til om staten har eiendomsrett til grunnarealer eller ikke, å fastsette grenser mellom statens grunnarealer og tilstøtende grunnarealer og endelig fastslå om private har bruksretter på de arealer som staten eventuelt tilkjennes eiendomsretten til, jf. lov om utmarkskommisjon for Nordland og Troms § 2. Utmarkskommisjonen er ferdig med behandlingen av sakene, og nedla sin virksomhet våren 2004. I alt behandlet kommisjonen 37 saker.
Lov om utmarkskommisjon for Nordland og Troms er vedtatt opphevet ved tvisteloven § 37–3 nr. 83. Tvisteloven trer i kraft 1. januar 2008.
Spørsmålet i dette høringsnotatet er hvilken domstol som skal behandle eventuelle begjæringer om gjenåpning av kommisjonens avgjørelser, samt hvilke regler som skal gjelde for behandlingen av gjenåpningssaken. Etter gjeldende rett skal begjæringer om gjenopptakelse avgjøres av den samme domstol som har avsagt den avgjørelse som angripes, det vil si kommisjonen selv; jf. tvistemålsloven § 409.
2. GJENÅPNINGSDOMSTOL
Tvistelovens system er at begjæringer om gjenåpning skal settes frem for og behandles av en sideordnet domstol med rettskrets som grenser til den domstol som har truffet avgjørelsen, jf. § 31–1 tredje ledd. Utmarkskommisjonen hadde eksklusiv domsmyndighet innenfor sitt mandat, og hadde derfor ingen sideordnet domstol, jf. lov om utmarkskommisjon for Nordland og Troms § 15. Det er derfor nødvendig å gi overgangsregler for det tilfellet at noen begjærer gjenåpning av avgjørelser avsagt av utmarkskommisjonen.
Kommisjonens geografiske virkefelt og den geografiske utstrekningen av områdene kommisjonens saker gjaldt, gjør det etter departementets syn naturlig at eventuelle gjenåpningssaker behandles av lagmannsretten. Kommisjonens saker kan dessuten være spesielt kompliserte og store i omfang, og vil derfor kunne være en stor belastning for tingretten. Sakenes kompleksitet var også bakgrunnen for at kommisjonen ble satt sammen av medlemmer med særlig kyndighet. I alt hadde den fem faste medlemmer, hvorav tre jurister som måtte ha de kvalifikasjoner som kreves for høyesterettsdommere, og to legdommere med de kvalifikasjoner som kreves for lagrettemenn og meddommere, jf. lov om utmarkskommisjon for Nordland og Troms § 3. Av samme grunn kunne utmarkskommisjonens avgjørelser ankes eller påkjæres direkte til Høyesterett, jf. § 17. Også dette taler for at gjenåpningsbegjæringer skal settes frem for og behandles av lagmannsretten som første instans.
Departementet går derfor inn for at begjæringer om gjenåpning av utmarkskommisjonens avgjørelser skal settes frem for og behandles av lagmannsretten. Etter det departementet kjenner til, har kommisjonen bare behandlet saker om områder som ligger i Hålogaland lagmannsretts rettskrets. Begjæringer om gjenåpning bør derfor settes frem for denne domstolen.
3. BEHANDLINGEN AV GJENÅPNINGSSAKER
Det er etter departementets syn naturlig at spørsmålet om vilkårene for gjenåpning er oppfylt, behandles av lagmannsretten etter de alminnelige reglene i tvisteloven kapittel 31. Et annet spørsmål er hvilke regler som skal gjelde ved lagmannsrettens behandling av gjenåpningssaken.
Av lov om utmarkskommisjon for Nordland og Troms § 6 fremgår det at domstolloven og tvistemålsloven gjelder så langt de passer ”og annet ikke er bestemt i loven her”. Loven har enkelte regler om saksbehandlingen som avviker fra tvistemålslovens regler. Blant annet har kommisjonen ansvaret for sakens opplysning, jf. § 13, og den private parts utgifter i forbindelse med kommisjonens virksomhet dekkes av det offentlige, jf. § 18.
Spørsmålet er om saksbehandlingen i eventuelle gjenåpningssaker fullt ut skal følge tvistelovens regler, eller om enkelte av eller alle bestemmelsene i lov om utmarkskommisjon for Nordland og Troms skal få anvendelse. Departementets foreløpige vurdering er at de hensyn som ligger til grunn for enkelte av de spesielle reglene for utmarkskommisjonens virksomhet, må antas å gjøre seg gjeldende på samme måte ved behandlingen av eventuelle gjenåpningssaker. Dette gjelder særlig ønsket om å komme frem til avgjørelser som er materielt riktige og som begrunner kommisjonens ansvar for sakens opplysning. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 59 (1984–85) side 18-19 om begrunnelsen for reglene. Etter departementets oppfatning er det derfor behov for å la enkelte av bestemmelsene i lov om utmarkskommisjonen for Nordland og Troms få anvendelse ved lagmannsrettens behandling av gjenåpningssaker.
Bestemmelsene som etter departementets syn bør gjelde ved behandlingen av eventuelle gjenåpningssaker, er § 6 Forholdet til prosesslovgivningen, § 12 Innkalling av partene, § 13 Ansvaret for sakens opplysning mv., § 14 Partenes ansvar for sakens opplysning, § 16 Forkynning av kommisjonens avgjørelser, § 18 Utgiftene ved saken og § 18 a Grensemerking.
Lagmannsretten vil ikke ha de samme ressursene til å opplyse saken som utmarkskommisjonen, ettersom kommisjonen hadde et eget sekretariat. Lagmannsretten må ved behov oppnevne sakkyndige til å utrede og undersøke eventuelle faktiske og rettslige forhold av betydning. Her må lagmannsretten ved behov kunne gå utover tvistelovens bestemmelser. Departementet foreslår derfor å beholde ordlyden i § 13 annet ledd første punktum. Annet punktum videreføres ikke. Adgangen til å beslutte bevisføring følger av tvisteloven § 21–3 annet ledd annet punktum.
Lovens øvrige bestemmelser – § 1 Opprettelse av utmarkskommisjonen, § 2 Mandat, § 3 Oppnevning av kommisjonens medlemmer, § 4 Sammensetning, forfall, § 5 Forfall under sakens behandling, § 7 Mekling, stevning, § 8 Avvisning av en sak fra kommisjonen, § 9 Saksbehandlingen ved avvisning, § 10 Forening av saker, oppdeling m.m., § 11 Utvidelse av saken, § 17 Anke og kjæremål og § 19 Fullmakt til å gi nærmere regler – vil etter departementets syn enten ikke passe, ikke ha betydning i en eventuell sak om gjenåpning, eller være tilstrekkelig ivaretatt i tvisteloven, og kan derfor oppheves.
Kommisjonen hadde fem medlemmer ved behandlingen av saken, tre jurister og to meddommere, jf. § 4, jf. § 3. Ved behandlingen av gjenåpningssaker følger det av tvisteloven § 29–17 jf. § 9–12 annet og tredje ledd at retten kan settes med meddommere, og at disse skal være fagkyndige om hensynet til forsvarlig behandling av saken tilsier det. Departementet antar at tvistelovens regulering av rettens sammensetning er tilstrekkelig, og at det er opp til lagmannsretten å vurdere om det er nødvendig med meddommere.
4. JORDSKIFTERETTENS GJENNOMFØRING AV LAGMANNSRETTENS AVGJØRELSER I GJENÅPNINGSSAKER
Etter jordskifteloven § 89 a syvende ledd får lov om utmarkskommisjon for Nordland og Troms § 12 Innkalling av partene tilsvarende anvendelse ved jordskifterettens gjennomføring av utmarkskommisjonens dommer om grensemerking mv. Etter departementets syn bør denne bestemmelsen gjelde tilsvarende ved gjennomføring av avgjørelser lagmannsretten treffer i eventuelle gjenåpningssaker. Departementet går derfor inn for at § 12 i lov om utmarkskommisjon overføres til jordskifteloven § 89 a syvende og nytt åttende ledd. Forslaget vil bli fremmet for Stortinget høsten 2007, slik at endringen kan tre i kraft samtidig med ny tvistelov.
5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Det er til nå ikke fremsatt noen begjæringer om gjenåpning av utmarkskommisjonens avgjørelser. Departementet antar at antall begjæringer om gjenåpning av saker som er avgjort av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms også fremover vil være meget lavt. Kostnadene for lagmannsretten må dekkes over domstolens budsjett som en del av den ordinære saksbehandlingen.
6. FORSLAG TIL FORSKRIFT OM GJENÅPNING AV AVGJØRELSER AV UTMARKSKOMMISJONEN FOR NORDLAND OG TROMS
Forskrift om gjenåpning av avgjørelser av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms.
§ 1 Gjenåpningsdomstol
Avgjørelser av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms kan gjenåpnes ved begjæring til Hålogaland lagmannsrett.
§ 2 Forholdet til prosesslovgivningen
Tvisteloven og domstolloven gjelder så langt de passer og annet ikke er bestemt i forskriften her.
§ 3 Innkalling av partene
Til alle saker som behandles etter forskriften her, skal enhver rettighetshaver med eiendoms- eller bruksrett som kan tenkes å bli berørt, av retten stevnes og innkalles på den måten som er bestemt i lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger §§ 1-7 og 1-8.
Kjente rettighetshavere med eiendoms- eller bruksrett som kan tenkes å bli berørt, stevnes og innkalles av retten også på den måten som er bestemt om forkynnelser for de alminnelige domstoler i lov om domstolene kapittel 9.
§ 4 Ansvaret for sakens opplysning mm.
Retten har ansvaret for at saken så langt det er mulig, blir fullstendig opplyst.
Retten kan på den måte som finnes hensiktsmessig, innhente dokumenter og annet materiale, samt foreta undersøkelser og utredninger m m om faktiske og rettslige forhold som kan være av betydning for rettens avgjørelse.
§ 5 Partenes ansvar for sakens opplysning mm.
Partene kan begjære iverksatt tiltak etter § 4 annet ledd. Retten kan ved kjennelse avslå begjæringen dersom den finnes ugrunnet eller det vil medføre uforholdsmessige forsinkelser eller kostnader å etterkomme den. Kjennelsen kan ikke angripes ved anke.
§ 6 Forkynning av rettens avgjørelser
Rettens dommer forkynnes på den måten som er bestemt i § 3 første og annet ledd. Ved forkynning etter § 3 første ledd er det tilstrekkelig at kunngjøringen inneholder en kort angivelse av hva dommen gjelder, og domsslutningen. Kunngjøringen skal i så fall opplyse om hvor interesserte kan gjøre seg kjent med dommen i sin helhet.
Forkynning av rettens kjennelser finner sted i den utstrekning disse i henhold til tvistelovens bestemmelser skal forkynnes. Forkynningen foretas etter rettens valg på en eller flere av de måter som er nevnt i § 3 første og annet ledd.
§ 7 Utgiftene ved saken
Utgifter i forbindelse med saken utredes av statskassen.
Til slike regnes nødvendige utgifter for andre enn staten i forbindelse med saken, herunder utgifter til juridisk og annen sakkyndig bistand, godtgjørelse til tillitsmenn for grunneiere og andre rettighetshavere samt utgifter til innhenting av dokumenter mm.
Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal retten bl a ha for øye at de private parter for å vareta likeartede interesser som ikke står i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand. Vil staten pårope denne bestemmelsen må spørsmålet tas opp snarest mulig under behandlingen av saken.
Når særlige grunner tilsier det, kan retten pålegge en privat part helt eller delvis selv å bære sine kostnader med saken. For øvrig får tvisteloven § 20–4 bokstav c tilsvarende anvendelse.
Behandling av saker for retten er gebyrfrie. Ved anke over rettens avgjørelser gjelder likevel lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 8.
§ 8 Grensemerking
Når dommen er rettskraftig, oversender retten saken til jordskifteretten for grensemerking m.v. Jordskifteretten behandler saken etter reglene i jordskifteloven § 89 a.
§ 9 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2008
Adressater for Justisdepartementets høringsbrev
Finansdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Sametinget
Domstoladministrasjonen
Statskog
Opplysningsvesenets Fond
Høyesterett
Lagmannsrettene
Regjeringsadvokaten
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Troms
Samerettsutvalget
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Norges Jordskiftekandidatforening
Norges Bondelag
Norges Fjellstyresamband
Norges Skogeierforbund
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Samers Riksforbund
NORSKOG Norsk Skogbruksforeningen