Høring - forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer

• Forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer

Vedlagt følger utkast til ny forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer.

Forslaget sendes på høring med frist for merknader innen 10. januar 2009.

I. Bakgrunn og hovedpunkter

Forslaget til ny forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer (RÅK-tilskuddsforskriften) innebærer at fire forskrifter som regulerer prisnedskrivning og eksportstøtte til industrielt bearbeidede jordbruksvarer, helt eller delvis oppheves og erstattes av én ny forskrift.

Følgende forskrifter berøres av forslaget:

• forskrift 21. desember 2004 nr. 1821 om tilskudd i form av prisnedskrivning til industrielt bearbeidede jordbruksvarer (PNS-forskriften)
• forskrift 21. desember 2004 nr. 1746 om tilskudd til industrielt bearbeidede jordbruksvarer ved eksport og leveranse til spesialmarkeder (XR-forskriften)
• forskrift 10. oktober 2008 nr. 1098 om satser for prisnedskriving av industrielt bearbeidede jordbruksvarer (PNS-satser)
• forskrift 28. januar 2005 nr. 60 om satser for visse tilskuddsordninger for bearbeidede jordbruksvarer (XR- og XRK-satser)

Hensikten med de foreslåtte endringene er å forenkle og samle regelverket for de ulike ordningene. Gjeldende forskrifter i punktene 1 til 3 oppheves. Forskriften nevnt i punkt 4 videreføres med satsene for XRK-ordningen, mens PNS- og XR-satsene foreslås samlet i vedlegget til den nye forskriften.

De administrative bestemmelsene i PNS-forskriften og XR-forskriften har tidligere blitt harmonisert. I denne omgang foreslås det derfor bare mindre endringer i disse bestemmelsene for å bringe dem mer i overensstemmelse med andre tilskuddsforskrifter som departementet har fastsatt, jf. høringsutkastets §§ 8 til 17. Videre foreslås det reduksjon i antall råvarer og ferdigvarer som omfattes av ordningene. Under pkt. III framgår det hvilke varer dette gjelder. Av andre materielle endringer nevnes bestemmelsene knyttet til innmelding av resepter og beregning av svinn, jf. høringsutkastet § 6.

Det understrekes at utkastet til ny forskrift ikke innebærer noen endringer av formålet med tilskuddsordningene eller prinsippene for fastsetting av tilskudd.

Departementet legger i utgangspunktet opp til å fastsette satsene både for prisnedskriving og eksportstøtte én gang pr år, normalt i etterkant av jordbruksoppgjøret. Satsene kan, som før, endres i løpet av året dersom prisgrunnlaget og markedsmessige forhold ellers skulle tilsi det. Det understrekes at råvaresatsene som ligger inne i forslaget er identiske med de som gjelder i dag og således ikke er gjenstand for denne høringen.

II. Merknader til de enkelte bestemmelsene i høringsutkastet

§ 1. Formål
Formålsparagrafens ordlyd er noe endret i forhold til § 1 i PNS- og XR-forskriften. Bestemmelsen skal synliggjøre disse ordningenes hovedformål som er å sikre avtak av norskproduserte jordbruksråvarer gjennom å kompensere RÅK-industrien  for råvareprisforskjeller på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet. Ordningen skal på den måten legge til rette for at RÅK-industrien1) skal kunne konkurrere på like vilkår med utenlandsk næringsmiddelindustri når det gjelder råvarekostnader. Den endrede ordlyden innebærer ingen materiell endring av formålet med tilskuddsordningene.

Forslaget innebærer videre en presisering av at tilskuddet er ment for ”næringsmiddel¬industrien i Norge”. Dette er slik de ulike ordningene praktiseres i dag, og følger for så vidt også eksplisitt av ordlyden i § 1 i gjeldende XR-forskrift (”…som er bearbeidet i Norge.”) Formålet omfatter således ikke tilskudd til norskproduserte jordbruksråvarer som skal bearbeides i utlandet under ordningen for utenlands bearbeiding2). 

§2. Prisnedskriving og § 3. Eksportrestitusjon
Bestemmelsene tilsvarer i all hovedsak henholdsvis PNS-forskriftens §§ 2 og 3 og XR-forskriftens §§ 2 og 4 første og annet ledd. Hensikten med endringen er å samle henvisningen til råvare- og ferdigvareomfanget for henholdsvis prisnedskriving og eksportrestitusjon i én bestemmelse.

I begrepet ”industriell bearbeiding” legges det en naturlig språklig forståelse til grunn. Den industrielle bearbeidingen må knytte seg til lokaler og utstyr som er egnet for å kunne utføre bearbeidingsprosessen. Hensikten med bearbeidingen vil normalt være salg av produkter direkte til varehandelen eller til videre foredling i annen industri. Sistnevnte kan eksempelvis være sjokolademasse til iskremindustri, sauser levert til annen industri som produserer ferdige matretter osv. Hensikten kan imidlertid også være produksjon for salg direkte til storhusholdninger o.l. Det legges til grunn at serveringsvirksomhet (for eksempel restauranter, catering og annen tilsvarende virksomhet) som fremstiller mat for umiddelbar servering, faller utenfor begrepet ”industriell bearbeiding”. Slik bearbeiding kan vanskelig karakteriseres som industriproduksjon.

Med begrepet ”omsetter” menes ordinært salg av ferdigvaren. Gaver, gavesalg/salg til ansatte og eiere, demonstrasjoner i butikk, vareprøver og lignende faller således utenfor og er derfor ikke tilskuddsberettiget.

I någjeldende forskrifter benyttes begrepet ”norske jordbruksråvarer” som et overordnet begrep for å karakterisere råvareomfanget. I utkastet foreslås det å endre dette til ”norskproduserte jordbruksråvarer”. Dette innebærer i utgangspunktet bare en mindre justering av ordlyden. Hensikten er å avgrense kretsen av tilskuddsberettigede råvarer til de som faktisk er produsert i Norge. Det avgrenses dermed mot råvarer som for eksempel er importert og senere definert av tollmyndighetene som norske etter bearbeiding.

Etter XR-forskriftens § 4 tredje ledd kreves det i dag at varer som selges til eksport, må settes i fri omsetning i mottakerlandet for å kunne være tilskuddsberettiget. Dette kravet har vist seg vanskelig å etterprøve og foreslås derfor opphevet.

§ 4. Tilskuddsgrunnlag
Denne bestemmelsen er ny. Grunnlaget for beregning av tilskuddet er forbruket av tilskuddsberettigede jordbruksråvarer som inngår i den leverte ferdigvaren. Bestemmelsen er i samsvar med dagens praksis for fastsetting av tilskuddsgrunnlag og innebærer således en forskriftsfesting av gjeldende rett.

Forslagets annet punktum har som hovedformål å forhindre at det blir utbetalt tilskudd for samme jordbruksråvare flere ganger. Dersom en ferdigvare som omfattes av forskriften videreselges som innsatsfaktor for videre foredling, skal tilskuddet gis til foretaket som først anvender den tilskuddsberettigede råvaren. Som eksempel kan nevnes produksjon av kakemiks som selges videre til bakeriindustrien. I dette tilfellet er det produsenten av kakemiks som har rett til tilskuddet fordi det er denne som først anvender de tilskuddsberettigede råvarene (som for eksempel potetstivelse og eggepulver). 

Videre har annet punktum også som formål å forhindre at det utbetales tilskudd for bruk av utenlandske råvarer. Forvaltningspraksis har vist at det for enkelte råvarer kan være vanskelig å godtgjøre at råvaren er norsk. Dette gjelder i mindre grad jo nærmere primærleddet man kommer. Foretaket som først tar i bruk råvarene i sin produksjon, har derfor best forutsetninger for å vurdere og dokumentere om råvarene er norskproduserte.

§ 5. Tilskuddssatser
Bestemmelsen har som utgangspunkt PNS-forskriftens § 3 og XR-forskriftens § 4 første ledd. Utførselstidspunktet er foreslått videreført som det bestemmende tidspunktet for hvilke XR-satser som gjelder. I PNS-forskriften er det salgstidspunktet som er det bestemmende tidspunktet for hvilke satser som gjelder. Departementet foreslår å endre dette til det tidspunktet ferdigvaren blir ”levert” fra foretaket. Bakgrunnen for endringen er at leveringstidspunktet som hovedregel vil være nærmest bearbeidings¬tidspunktet. Videre er leveringstidspunktet enklere å dokumentere.

De gjeldende bestemmelsene om grunnlaget for satsfastsetting i XR-forskriftens § 7 er foreslått tatt ut. Departementet vil videreføre disse prinsippene for fastsettelse av satser, men det legges til grunn at det ikke er nødvendig å nedfelle disse i forskrifts form ettersom de verken pålegger forvaltningen eller aktørene rettigheter eller plikter i forvaltningslovens forstand. 

§ 6. Resepter
Bestemmelsen erstatter henholdsvis PNS-forskriftens § 4 og XR-forskriftens § 5.

Basert på erfaringer fra forvaltningen av tilskuddsordningene, mener departementet at det er behov for presisering og endring av forskriftens bestemmelser om hvordan råvareforbruk og svinn skal oppgis i reseptene. Departementet mener at klarere og mer entydige krav til reseptene vil innebære en bedre forvaltning og videre sikre likebehandling mellom aktørene.  

I gjeldende forskrifter er det stilt krav om at reseptene skal angi forbruket av jordbruksråvarer i ferdigvaren. I forslaget til ny forskrift er dette kravet utvidet slik at både forbruket av jordbruksråvarer og andre ingredienser i ferdigvaren skal angis, jf § 6 første ledd annet punktum. Bakgrunnen for forslaget om at også andre ingredienser enn jordbruksråvarer skal oppgis, er at mer fullstendige resepter vil gi forvaltningen bedre grunnlag for fastsetting av tilskuddet.

Ved innmelding av resepter skal foretakene oppgi alle jordbruksråvarer som inngår i ferdigvaren, og ikke bare de tilskuddsberettigede. Andre ingredienser skal også angis, herunder innholdet av tilsatt vann. Disse vil normalt også ha betydning for beregning av svinnet og dermed for fastsetting av tilskuddet. Ingredienser som vektmessig utgjør en marginal del av resepten og som således har marginal betydning for tilskuddet, vil kunne angis samlet under ”annet” på resepten. Dette gjelder for eksempel krydder og andre smaksstoffer. Departementet forutsetter at Statens landbruksforvaltning vil orientere nærmere om dette gjennom rundskriv. 

Departementet foreslår i tillegg en ny bestemmelse i § 6 første ledd 3. punktum om hvordan råvareforbruket skal oppgis i reseptene. Forbruket skal etter dette angis som kilogram innsatt råvare pr 100 kilogram produsert ferdigvare. 

Kontroll har avdekket at det har vært noe ulik praksis blant aktørene med hensyn til hvordan svinn oppgis i reseptene. Departementet foreslår på denne bakgrunn i § 6 annet ledd en ny bestemmelse om hva slags typer svinn som skal oppgis. Forslaget innebærer at det kun er prosessrelatert svinn som er relevant. Med prosessrelatert svinn menes tap av råvare som må anses å være en naturlig følge av produksjonsprosessen. For eksempel kan dette gjelde vanntap ved tørking eller steking. Det er bare dette svinnet som skal oppgis i reseptene, og svinnet skal angis i prosent for alle råvarer som inngår. Andre typer svinn er dermed ordningen uvedkommende, eksempelvis svinn som følge av brekkasje, feilproduksjoner eller utgått holdbarhetsdato.

En resept som viser råvareforbruket og det prosessrelaterte svinnet vil, sammenholdt med varedeklarasjonen på ferdigvaren, gi bedre mulighet for etterprøving og kontroll.  Ved kontrollen vil det kunne avdekkes om råvareforbruket, korrigert for oppgitt svinn, samsvarer med varedeklarasjonen. 

I forslagets § 6 fjerde ledd siste punktum er det tatt inn en bestemmelse om at ”Statens landbruksforvaltning avgjør hvilke kvaliteter som omfattes av hver råvare angitt i vedlegg 1.” Dette innebærer en forskriftsfesting av dagens praksis der Statens landbruksforvaltning ved behandling av en søknad avgjør om de oppgitte kvalitetene kan likestilles med råvarene i vedlegg 1.

De øvrige bestemmelsene i forslagets § 6 er videreført fra gjeldende forskrifter uten endringer. 

§ 7. Søknad
Bestemmelsen erstatter PNS-forskriftens § 5 og XR-forskriftens § 6. I PNS-forskriften § 5 er fristen for å sende søknad satt med utgangspunkt i salgstidspunktet. For å harmonisere bestemmelsen med forslagets § 5 første ledd første punktum, er fristen satt med utgangspunkt i leveringstidspunktet.

Bestemmelsene om at for sent innkomne søknader skal avslås, er ikke foreslått videreført. Dette innebærer ingen endring av gjeldende rett ettersom forsinket innlevering i seg selv innebærer et brudd på bestemmelsens første ledd. I samsvar med vanlige forvaltningsmessige prinsipper vil det dermed fortsatt være adgang til å videreføre praksisen med å avslå slike søknader.

For øvrig er endringene kun av språklig karakter.

§ 8. Opplysningsplikt
Bestemmelsen viderefører PNS-forskriftens § 6 og XR-forskriftens § 8. Gjeldende bestemmelser om at Statens landbruksforvaltning kan kreve at revisor godkjenner foretakets økonomisystemer er ikke foreslått videreført. Dersom Statens landbruksforvaltning finner det nødvendig med slik godkjenning, legger departementet til grunn at dette i stedet kan kreves med hjemmel i forslagets § 8 første ledd annet punktum om revisorbekreftelser.

For øvrig er endringene kun av språklig karakter.

§ 9. Kontroll
Bestemmelsen viderefører PNS-forskriftens § 7 og XR-forskriftens § 9. Den stedlige kontrollmuligheten foreslås utvidet til å gjelde råvarer, ferdigvarer og produksjonen. Stedlig kontroll av dette omfanget er nødvendig for å kunne kontrollere at tilskuddet blir korrekt utbetalt. Det foreslås ikke endringer i foretakenes bistandsplikt ved kontroll eller i omfanget av dokumentkontrollen.

For øvrig er endringene kun av språklig karakter.

§ 10. Tilbakeholdelse
Denne bestemmelsen tilsvarer PNS-forskriften § 9 og XR-forskriften § 11. Endringene i bestemmelsen er kun av språklig karakter.  

§ 11. Retting ved feilutbetalinger
Bestemmelsen viderefører PNS-forskriftens § 8 første ledd og XR-forskriftens § 10 første ledd. Endringene i bestemmelsen er kun av språklig karakter. Gjeldende forskrifters bestemmelser om motregning er flyttet til forslagets § 13 første ledd.

§ 12. Avkorting
Bestemmelsen viderefører PNS-forskriftens § 10 og XR-forskriftens § 12. Det er kun mindre presiseringer i forslagets annet og tredje ledd, men disse medfører ikke materielle endringer av betydning.

§ 13. Innkreving av tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp mv. 
Paragrafen erstatter og samler bestemmelser fra PNS-forskriftens § 8 annet ledd og § 12, samt XR-forskriftens § 10 annet ledd og § 14. Forslagets første ledd fastslår at tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp kan kreves tilbake eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger, mens annet ledd regulerer adgangen til å kreve renter.

Som nevnt innledningsvis, er bestemmelsen harmonisert med tilsvarende bestemmelser i andre tilskuddsforskrifter innenfor Landbruks- og matdepartementets forvaltningsområde.

Eventuell rentebelastning, i de tilfeller der mottakeren har vært i god tro angående feilutbetalingen, er verken regulert i forslaget eller gjeldende forskrifter. Her anvender forvaltningen de vanlige prinsipper som følger av forsinkelsesrenteloven § 2. Dette innebærer at rente normalt først kan kreves fra kravets forfallstidspunkt. Bakgrunnen er at mottakeren i slike tilfeller ikke vil være klar over at utbetalingen ikke er rettmessig, og det vil således være urimelig å kreve tilbake mer enn det urettmessige utbetalte beløp. 

Der mottakeren ikke var i aktsom god tro, bør det derimot kunne kreves forsinkelsesrenter. Her burde mottakeren ha forstått at tilskuddet måtte betales tilbake. I forslaget foreslås det derfor at rentene i disse tilfellene løper fra tilbakebetalingskravet kom frem til mottaker, jf. forslagets § 13 annet ledd første punktum. I gjeldende forskrifter løper rentene fra utbetalingstidspunktet. 

Der mottaker har vist grov uaktsomhet eller forsett, kan renter kreves fra utbetalingstidspunktet, jf. forslagets § 13 annet ledd annet punktum. Selv om dette innebærer at renter vil kunne begynne å løpe før mottaker vet om tilskuddet må betales tilbake, vil foretaket i disse tilfellene være sterkt å bebreide for at feilutbetalingen skjedde. Regelen gjør det bl.a. også mindre attraktivt å ta sjansen på å beholde urettmessig utbetalt tilskudd inntil det eventuelt blir krevd tilbake. 

§ 14. Utestenging
Bestemmelsen viderefører PNS-forskriftens § 11 og XR-forskriftens § 13 uten endringer.

§ 15. Forvaltningsmyndighet
Denne bestemmelsen er ny og fastslår at det er Statens landbruksforvaltning som forvalter tilskuddsordningen.

§ 16. Dispensasjon
Bestemmelsen viderefører PNS-forskriftens § 13 og XR-forskriftens § 15 uten endringer.

§ 17. Klage
Bestemmelsen viderefører PNS-forskriftens § 14 og XR-forskriftens § 16 uten endringer.

§ 18 Ikrafttredelse
Departementet tar sikte på å fastsette forskriften medio januar 2009, med ikrafttredelse fra 1. april 2009. Dette innebærer at all leveranse fra foretakene etter 1. april 2009 vil underlegges den nye forskriften, herunder krav til resepter etter utkastet til § 6.

III. Endringer i vedleggene

Forslaget til ny forskrift innebærer at vedleggene i gjeldende forskrifter slås sammen og at det gjøres enkelte justeringer og oppdateringer av mer teknisk karakter. I tillegg foreslås noen materielle endringer. Blant annet foreslås råvarer og ferdigvarer der det ikke har blitt søkt om eller betalt ut tilskudd de siste fem årene, i det vesentlige tatt ut av listene over tilskuddsberettiget råvare- og ferdigvareomfang. Det er i tillegg lagt vekt på at alle råvarer som kan gis PNS-tilskudd, også skal være med i råvareomfanget for XR. Det samme gjelder ferdigvareomfangene. Satsforskriftene er i forslaget tatt inn i vedlegg 1, slik at vedlegget nå omfatter både råvareomfanget og satsene for den enkelte råvare.

Departementet ønsker særlig høringsinstansenes syn på de foreslåtte endringene i vedleggene. 

Vedlegg 1
Vedlegg 1 omfatter jordbruksråvarer der det kan gis tilskudd i form av prisnedskrivning og/eller eksportrestitusjon ved produksjon av ferdigvarer. Forslaget samler råvareomfanget i: 

• Vedlegg 1 til forskrift 21. desember 2004 nr. 1821 om tilskudd i form av prisnedskrivning til industrielt bearbeidede jordbruksvarer (PNS-forskriften)
• Vedlegg 1 til forskrift 21. desember 2004 nr. 1746 om tilskudd til industrielt bearbeidede jordbruksvarer ved eksport og leveranse til spesialmarkeder (XR-forskriften)

Videre er satsforskriftene for begge disse ordningene innarbeidet i forslaget til vedlegg 1:

• § 1 i forskrift 10. oktober 2008 nr. 1098 om satser for prisnedskriving av industrielt bearbeidede jordbruksråvarer
• § 1 i forskrift 28. januar 2005 nr. 60 om satser for visse tilskuddsordninger for bearbeidede jordbruksvarer

Noen jordbruksråvarer som hittil har vært tilskuddsberettiget, foreslås tatt ut av forslaget til nytt vedlegg 1. Dette gjelder råvarer der det ikke er utbetalt prisnedskrivningstilskudd og/eller eksportrestitusjon de siste fem årene, råvarer som ikke finnes i noen registrert resept eller råvarer som ikke produseres i Norge. Dette gjelder følgende råvarer: Frukt og bær, vegetabilske oljer, fettstoffer, ”melk til drikkevarer”, helegg (egg i skall), rughvete og rughvetemel, stivelse (merk: potetstivelse omfattes av ”potet”). Det er videre gjort noen presiseringer av betegnelsene på jordbruksråvarene som inngår i vedlegg 1. Dette gjelder råvarenumrene 6100, 74000 og 74200.  

Vedlegg 2
Vedlegg 2 omfatter ferdigvarer der det kan gis tilskudd i form av prisnedskrivning til jordbruksråvarene som inngår i ferdigvarene. Forslaget til nytt vedlegg 2 viderefører i hovedsak råvareomfanget i vedlegg 2 til PNS-forskriften.
 
Noen ferdigvarer som hittil har vært tilskuddsberettiget, foreslås tatt ut av ordningen. Dette gjelder ferdigvarer der det ikke er utbetalt prisnedskrivningstilskudd de siste fem årene. Dette gjelder følgende varenummer: 17.04.1000 tyggegummi, 19.05.2000 honningkake, 19.05.9034 kjeks, herunder saltkringler og saltstenger og 21.02.3000 tilberedt bakepulver. Sjokolademousse er med samme begrunnelse tatt ut av ex18.06.9090.

Videre foreslås det at majones/remulade til produksjon av ferdigvarer under kapittel 16 og 20 tas ut av vedlegget. Det samme gjelder for sauser på 21.03.9099 i sammensatte retter under andre varenummer som ikke er RÅK-varer. Begrunnelsen for dette er at disse ferdigvarene ikke er RÅK-varer.

I vedlegget foreslås det videre enkelte endringer av teknisk karakter i forhold til gjeldende forskrift. Blant annet er enkelte fotnoter lagt inn i tekstomtalen knyttet til de enkelte tollvarenummer. For tollvarenumre hvor ikke hele nummeret er inkludert i vareomfanget, er teksten oppdatert og presisert.   

Vedlegg 3
Vedlegg 3 omfatter ferdigvarer der det kan gis tilskudd i form av eksportrestitusjon til jordbruksråvarer som inngår i ferdigvarer som skal eksporteres.

Utkastet til vedlegg 3 viderefører i hovedsak råvareomfanget i vedlegg 1 til XR-forskriften. Også på dette området foreslås det å ta ut enkelte ferdigvarer der det ikke har vært utbetalt eksportrestitusjon de siste fem årene. Dette gjelder følgende varenummer: 17.04.1000 tyggegummi, 19.04.1099 næringsmidler tilberedt ved oppusting eller steking av korn, andre, 19.01.2092 deiger til bakverk, 19.04.3000 bulgurhvete, 19.05.2000 honningkake, 19.05.4000 kavring, ristet brød og lignende ristede produkter, 19.05.9034 kjeks, herunder saltkringler og saltstenger, 19.05.9093 snacks, framstilt av deig, 21.02.3000 tilberedt bakepulver, 21.03.2021 annen tomatsaus med kjøtt og 21.03.2029 annen tomatsaus ellers.

Med samme begrunnelse som for PNS, foreslås det at majones/remulade til produksjon av varer på kapittel 16 og 20 tas ut.

I tillegg foreslås det enkelte endringer av mer teknisk karakter. For enkelte varenummer er teksten oppdatert og presisert. Det foreslås videre mindre utvidelser i vareomfanget for å sikre at alle varer som er berettiget prisnedskrivning, også er berettiget eksportrestitusjon. Dette gjelder kjøttsupper på 21.04.1011 og 21.04.1019, fiskesuppe på 21.04.1060, samt 21.05.0090 spise-is ellers: annen. 

IV. Økonomiske og administrative konsekvenser

Utkastet til ny forskrift innebærer i hovedsak en samling av någjeldende forskrifter på området. Samtidig er enkelte paragrafer harmonisert med tilsvarende bestemmelser i andre og nyere tilskuddsforskrifter som Landbruks- og matdepartementet har fastsatt.

I den grad det er foreslått realitetsendringer, har disse som hovedformål å sikre behovet for en mer effektiv og sikker forvaltning av tilskuddsordningene. De foreslåtte endringene vil gi mulighet for bedret kontroll med bruken av tilskuddsmidlene. En konsekvens av dette er imidlertid at tilskuddsmottakernes resepter vil måtte gjennomgås på nytt og tilpasses de nye kravene. For det enkelte foretaket vil dette bety noe arbeid knyttet til innsending av oppdaterte resepter basert på data som foretaket allerede besitter. For Statens landbruksforvaltning vil en slik tilpasning kreve til dels betydelige ressurser i en kort periode. I tråd med det som er redegjort for under merknadene til § 6 ovenfor, legger departementet til grunn at gjennomgangen av reseptene er nødvendig.

Det bes etter dette om høringsinstansenes syn på forslaget. Det forutsettes at instansene i nødvendig grad formidler dette videre til enkeltbedrifter. Forslaget er også lagt ut på regjeringen.no. 

Med hilsen

Henrik Einevoll                                                         
avdelingsdirektør                                                                       Nina Mosseby
                                                                                               rådgiver

  1) Næringsmiddelindustri som produserer bearbeidede jordbruksvarer med frihandelsstatus etter internasjonale avtaler.
  2) Jf. forskrift 1. juni 2007 nr. 580 om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet.
 

• Forslag til ny forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer (pdf, 98 kb)

Utenriksdepartementet
Finansdepartementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Toll- og avgiftsdirektoratet
Konkurransetilsynet
Statens landbruksforvaltning
NHO Mat og Drikke
NHO Mat og Bio
Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon
Kjøttbransjens Landsforbund (KLF)
Norkorn
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Landbrukssamvirke
Småbedriftsforbundet, Molde og Oslo