Høring - forslag til endring av Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning
Høring | Dato: 26.06.2013 | Landbruks- og matdepartementet
For å gjøre det klarere at det ikke skal være nødvendig med egen besetning for at setra skal kunne anses å være i bruk, sender departementet herved på høring et forslag til endring av seterforskriften § 9. Så lenge setra høstes som del av den bruksberettigede eiendoms vanlige jordbruksproduksjon, foreslår departementet at frifallsperioden ikke skal begynne å løpe.
Hvis en seter ikke er i bruk, begynner frifallsperioden på 20 år å løpe. Når perioden er utløpt, faller setra i det fri. Det har framkommet ulike syn på hva som ligger i formuleringen ”i bruk”.
I brev 11. mai 2012 fra Vestre Slidre Fjellstyre ble departementet bedt om en avklaring av innholdet i forskrift 22. juni 1984 nr 1302 om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning (seterforskriften) § 9. Spørsmålet som ble reist er hva som skal til for at ”en seter skal reknast for å vere i bruk”.
I brev av 6. desember 2011 har Statens landbruksforvaltning (SLF) forutsatt at gården setra ligger til har en egen besetning som enten beiter eller fôres med graset fra setra. Vestre Slidre Fjellstyre, med støtte fra Norges fjellstyresamband (NFS) og Norges Bondelag, er uenige i denne tolkningen. Vestre Slidre Fjellstyre mener at en seter er i bruk også når fôret høstes for salg, dersom salget er en del av den jordbruksmessige drifta på eiendommen. Departementet mener denne oppfatningen bør innarbeides i seterforskriften.
Matsikkerhet og landbruk over hele landet er et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk. Matproduksjonen i Norge skal økes. For å øke produksjonen av mat fra norsk landbruk må ressursene tas i bruk der de finnes. Det skal legges til rette for variasjon i bruksstruktur, med både små og stor bruk. I Norge har vi lite matjord i forhold til innbyggertallet, men store gras- og beiteressurser. Vi legger derfor vekt på bruk av nasjonale ressurser for grovfôr og beite. I denne sammenheng er det viktig å holde i hevd eksisterende arealer egnet til grasdyrking, også i statsallmenningene. Bruk av arealressursene vil også hindre gjengroing og bidra til produksjonen av miljøgoder som kulturlandskap og biologisk mangfold.
Departementet foreslår følgende ordlyd i § 9 (endringen står i kursiv):
Blir setervollen hausta, anten til eige bruk eller for sal, eller gjerda inn og nytta til beite som ein del av den jordbruksmessige drifta på eigedomen som setra ligg til, vil setra vere « i bruk » i høve til § 22 i fjellova.
Frist til å komme med uttalelse til forslaget er 1. oktober 2013.
Høringsinstansene oppfordres til å informere andre aktuelle høringsinstanser.
Med hilsen
Pål Vidar Sollie (e.f.)
ekspedisjonssjef
Ivar Ekanger
avdelingsdirektør
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer
Vedlegg:
Utkast til forskrift om endring av Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmening
Høringsinstansene
Forskrift om endring av forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning
Fastsett av Landbruks- og matdepartementet xx.xx 2013 med heimel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) § 38, jf. forskrift 22. juni 1984 nr. 1302 om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning § 32.
I
I forskrift 22. juni 1984 nr. 1302 Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning gjøres følgende endring:
§ 9 skal lyde:
§ 9. Om når seter skal reknast for å vere i bruk
Blir setervollen hausta, anten til eige bruk eller for sal, eller gjerda inn og nytta til beite som ein del av den jordbruksmessige drifta på eigedomen som setra ligg til, vil setra vere « i bruk » i høve til § 22 i fjellova.
II
Endringen trer i kraft straks.
- Miljøverndepartementet
- Direktoratet for naturforvaltning
- Statens landbruksforvaltning
- Riksantikvaren
- Fjellstyresambandet
- Statskog SF
- Norsk Almenningsforbund
- Norges Bondelag
- Norsk Bonde- og Småbrukarlag
- Allmenningsstyrene
- Fjellstyrene