Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidstid for arbeidstakere med særlig uavhengig stilling

• Meld. St. 29 (2010–2011)

Vedlagt følger høringsnotat om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid for arbeidstakere med særlig uavhengig stilling.

Departementet ber om eventuelle kommentarer til vedlagte høringsnotat og de foreslåtte endringene innen 15. mars 2008. Vi ber om at uttalelsene også sendes på e-post til departementet ved torkel.sandegren@aid.dep.no i Word-format (eller tilsvarende), slik at de kan tilrettelegges for synshemmede på nett.

Med hilsen

Gundla Kvam (e.f.)
ekspedisjonssjef

Ragnhild Nordaas
avdelingsdirektør

Vedlegg: Høringsnotat

1. BAKGRUNN

Arbeidstakere med særlig uavhengig eller ledende stillinger omfattes ikke av arbeidsidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd. 

Da arbeidsmiljøloven ble vedtatt i juni 2005 ba Stortinget om en nærmere utredning av omfanget og bruken av bestemmelsene om unntak fra reglene om arbeidstid.

Etter forslag fra Stoltenberg II-regjeringen i Ot.prp. nr. 24 (2005-2006), vedtok Stortinget 18. desember 2005 å reversere flere av endringene i arbeidstidskapitlet i den nye arbeidsmiljøloven.

Flertallet i Arbeids- og sosialkomiteen merket seg i forbindelse med behandlingen av Stoltenberg II-regjeringens forslag (Innst.O.nr.18 (2005-2006) at det var fremkommet bekymring over at praktiseringen av unntaksbestemmelsene var i strid med lovens intensjon. Flertallet bemerket videre at ”intensjonen om redusert bruk av overtid ligger fast og at regelverket må sikre dette, både når det gjelder avgrensinger i volum på overtiden og i forhold til å begrense andelen som skal unntas fra bestemmelsene”. Flertallet ba på denne bakgrunn Regjeringen komme tilbake til hvordan avgrensningen kan oppnås når utredningen om omfanget og bruken av bestemmelsene foreligger.

Det er gjennomført undersøkelser om hvor mange arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsreglene fordi de har en ”særlig uavhengig” eller ”ledende” stilling, og departementet omtaler og drøfter i dette notatet noen alternative forslag til hvordan arbeidstakere med særlig uavhengig stilling kan omfattes av arbeidstidskapitlet i arbeidsmiljøloven.

2. UTREDNING AV OMFANG

I to rapporter utarbeidet av Sentio AS (fotnote 1)  presenteres resultatene av en utredning av omfanget og bruken av bestemmelsene om unntak fra reglene om arbeidstid i Arbeidsmiljøloven.  Formålet med utredningen var å gi et estimat over antall arbeidstakere som er unntatt fra bestemmelsene om arbeidstid og gi oversikt over fordeling av disse i forhold til bransje, yrke, utdanningsnivå og kjønn. Det ble gjennomført to separate undersøkelser, der målgruppen var henholdsvis yrkesaktive arbeidstakere og personalansvarlig/daglig leder i virksomheter med mer enn to ansatte.

Et mål på hvor mange som reelt sett er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene er om overtid godtgjøres og om arbeid utover alminnelig arbeidstid registreres, fordi dette bidrar til å belyse hvem som faktisk ikke omfattes av arbeidstidsbestemmelsene.  Sentios undersøkelser viser at 34 % av arbeidstakerne i privat sektor og 30 % i offentlig sektor sier at arbeid utover alminnelig arbeidstid ikke registreres. Når man spør arbeidsgiverne oppgir 22 % i privat sektor, og 11 % i offentlig sektor at arbeid utover alminnelig arbeidstid ikke registreres. 21 % av arbeidstakerne som arbeider mer enn alminnelig arbeidstid sier at de ikke får noen form for godtgjørelse for dette. Ifølge arbeidsgiverne gjelder dette 6 % av alle de som arbeider utover alminnelig arbeidstid.

Når arbeidstakerne selv blir stilt konkrete spørsmål om hvem som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene viser undersøkelsen at 19 % av alle arbeidstakere mener de er unntatt. 12 % vet ikke. 16 % av kvinnene oppgir å være unntatt, og 29 % av mennene, og klart flere i privat sektor enn i offentlig sektor.  10 % av de som sier at de er unntatt vet ikke årsaken til unntaket. 35 % av de som oppgir å være unntatt sier de har ledende stillinger, mens 41 % uttaler at de har særlig uavhengige stillinger. De resterende angir andre årsaker til at de er unntatt for eksempel gjennom forskrift. Unntakene øker med utdanningsnivå. Ser vi kun på de som er i særlig uavhengige eller ledende stillinger, er andelen som er unntatt på 13 % av alle arbeidstakere. Beregninger Sentio AS har gjennomført basert på informasjon om arbeidstid og godtgjøring gir imidlertid et noe lavere anslag på 11,7 %.

Svarene på de konkrete spørsmålene til personalsjefer/arbeidsgivere i
norske virksomheter om unntak indikerer at i overkant av 7 % av alle norske arbeidstakere er unntatt. Det er ifølge Sentio AS en overvekt av virksomheter som oppgir at de kun unntar ledere, men det er en tendens til at lederbegrepet er vidt definert og muligens blir brukt for å unngå problemer med å definere ansatte til særlig uavhengige stillinger. Også arbeidsgiverundersøkelsen viser at det er betydelig flere menn enn kvinner som er unntatt, og at det hovedsakelig er arbeidstakere med høy utdanning som unntas. Det er en høyere andel av de private virksomhetene som oppgir at de har ansatte som er unntatt, enn offentlige.

Sentio anslår, etter en sammenstilling av materialet, og med en rekke forbehold, at andelen som er unntatt ligger på ca 11 %.

Sentio AS peker på at de har erfart at det å skulle avgi nøyaktige svar på virksomhetsnivå kan innebære en viss risiko for underrapportering av fakta på grunn av manglende oversikt. Tilsvarende kan man fra undersøkelser på individnivå at man ofte se den motsatte effekt. Intervjuobjektet ”ønsker” å tilhøre målgruppen for undersøkelsen.

Sentio AS mener det kan være flere årsaker til de forskjellige resultatene i de to undersøkelsene:

• Regelverket om unntak fra arbeidstidsbestemmelsene og spesielt begrepet ”særlig uavhengig stilling” er komplekst og komplisert, og personalsjefene kan derfor ha vanskelig for å ha oversikt over antallet på stående fot.
• Daglige ledere kan ha vansker med å ha oversikt over og forstå regelverket og svarer ut fra antagelser.
• Spørsmålet i undersøkelsen er komplisert og intervjuobjektene kan ha problemer med å svare riktig. Formulering av hovedspørsmål var noe ulik i de to undersøkelsene.
• Arbeidstakerne kan oppleve at de arbeider mye, kanskje svært mye i perioder, og kan svare bekreftende på at de er unntatt selv om de formelt sett ikke er definert som dette i arbeidskontrakten.
• Arbeidstakerne kan ha glemt hva som faktisk står i arbeidskontrakten (hvis det er flere år siden arbeidskontrakten ble inngått).
• Undersøkelsen blant personalsjefer/ daglig ledere ble gjennomført i bedrifter med mer enn to ansatte, mens arbeidstakerundersøkelsen tok ikke hensyn til dette
• Mange arbeidstakere har ingen skriftlig arbeidsavtale, og det kan være vanskelig for dem å definere seg selv som ”særlig uavhengig”.

Ifølge Sentio AS indikerer undersøkelsene også at kunnskapsnivå om lovteksten og forståelsen av begrepene ikke er gode. En ”særlig uavhengig stilling” kan tolkes ulikt av de ulike partene. For noen arbeidstakere kan dette innebære at man forstår begrepet som en noe uavhengig arbeidstakerrolle.

3. GJELDENDE RETT

Arbeidstakere med særlig uavhengig stillinger omfattes ikke av arbeidsidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd, jf.  § 10-12 annet ledd.  Paragraf 10-2 første ledd omhandler kravet om at arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.  Paragraf 10-2 fjerde ledd omhandler rett til unntak fra nattarbeid, mens § 10-2 fjerde ledd gjelder rett til redusert arbeidstid.

Begrepet ”særlig uavhengig” erstattet begrepet«særlig selvstendig» i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. januar 2006. Begrepet er ment å ha samme innhold som tidligere.

Som omtalt i Ot.prp.nr.49 (2004-2005) (punkt 13.12.2) og i (Innst.O.nr.18 (2005-2006) (punkt 6.5) er bestemmelsen ment å omfatte arbeidstakere som ikke innehar lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger.

For å falle inn under begrepet særlig uavhengig stilling er det ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres.

Begrepet dekker arbeidstakere som i stor grad selv prioriterer sine oppgaver, hva de skal gjøre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.

Departementet har videre pekt på at det å arbeide i prosjekt ikke i seg selv medfører at en er omfattet av begrepet særlig uavhengig. Denne gruppen arbeidstakere som i utgangspunktet har stor frihet, blir i praksis ofte styrt av omgivelsene sine, herunder spesielt utviklingen i prosjektet.

Den nærmere vurderingen av hvorvidt en arbeidstaker har en «særlig uavhengig stilling» må bero på en konkret vurdering.

4. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG

Undersøkelsene gjennomført av Sentio AS viser at andelen arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene ikke er så omfattende som andre undersøkelser (fotnote 2) tidligere har hevdet. Et betydelig antall arbeidstakere er likevel unntatt fra det vernet arbeidstidsbestemmelsene gir, og i enkelte bransjer er omfanget særlig stort, spesielt innen privat tjenesteyting (bl.a. bank, finans og forsikring).

Hovedhensikten med arbeidstidsreglene er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger, og departementet mener det er en målsetting at flest mulig arbeidstakere skal være omfattet av arbeidstidsreguleringen. Samtidig må virksomhetenes behov for fleksibilitet ivaretas.

En del arbeidstakere i et øvre ledersjikt har en type arbeid som krever stor fleksibilitet og hvor det er uhensiktsmessig at arbeidstidsregler (og krav om tidsregistrering) skal komme til anvendelse. Departementet mener at det er upraktisk og lite hensiktsmessig å gjøre arbeidstidsbestemmelsene gjeldende for arbeidstakere med ledende stilling. Departementet foreslår derfor ingen endringer i dagens unntaksadgang for denne arbeidstakergruppen, og det er ikke tema for dette høringsnotatet.

Begrunnelsen for dagens unntak er dels at arbeidstakere i særlig uavhengig stillinger i stor utstrekning selv kan vurdere behovet for arbeid, dels at en for ”rigid” arbeidstidsregulering ikke passer for disse gruppene. Departementet mener begrunnelsen om at arbeidstakere i særlig uavhengig stillinger i stor utstrekning selv bestemmer sitt arbeid, faktisk ikke stemmer for mange av de som i dag er plassert som særlige uavhengige arbeidstakere, og unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Ofte jobber slike arbeidstakere i helt vanlige arbeidstidsregimer med forholdsvis liten innflytelse på når og hvor mye det skal arbeides.

Undersøkelsene gjennomført av Sentio AS viser at andelen arbeidstakere som er definert som arbeidstakere med særlig uavhengig stilling må sies å være klart høyere enn det som er forenlig med lovgivers intensjon med bestemmelsen. Dette kan skyldes at begrepet ”særlig uavhengig stilling” er vanskelig å definere, og til en viss grad kan tolkes ulikt.  Departementet vil i den forbindelse vise til drøftingen av begrepet under punkt 3 og i Ot. prp. nr. 49 (2004-2005). Departementet antar det i denne omgang ikke er hensiktsmessig å forsøke å ytterligere liste opp kjennetegn ved begrepet. Mangfoldet i arbeidslivet er stort, og det er ikke mulig å gi en fullstendig presis og dekkende liste over kjennetegn ved slike stillinger eller en fullstendig liste over hvilke stillinger som er særlig uavhengige. Departementet mener det er lettere å nå lovens opprinnelige intensjon ved å la arbeidstidsbestemmelsene i utgangspunktet gjelde, helt eller delvis, også for denne gruppen og at nødvendig fleksibilitet blir ivaretatt ved at partene ved individuell avtale kan gjøre de nødvendige avvik.

Departementet vil også vise til Stortingets merknader i (Innst.O.nr.18 (2005-2006)) der komiteen uttrykker bekymring over at praktiseringen av unntaksbestemmelsene er i strid med lovens intensjon. Det bemerkes videre at ”intensjonen om redusert bruk av overtid ligger fast og at regelverket må sikre dette, både når det gjelder avgrensinger i volum på overtiden og i forhold til å begrense andelen som skal unntas fra bestemmelsene”. 
Noen alternative løsninger
Ett forslag (alternativ 1) vil være å gjøre arbeidstidsbestemmelsene fullt ut gjeldende, men med anledning til å avtale unntak.

En mindre omfattende endring (alternativ 2) vil være å la arbeidstakere i særlig uavhengig stilling fortsatt være unntatt fra enkelte av bestemmelsene i arbeidstidskapitlet, men at øvrige bestemmelser skal gjelde, med mindre det avtales unntak.

Alternativ 2 kan for eksempel innebære at arbeidstakere med særlig uavhengig stilling ikke omfattes av reglene om søndagsarbeid. Sentrale kjennetegn ved ”særlig uavhengig stilling” slik de er drøftet under punkt 3 kan gjøre det lite praktisk og hensiktsmessig å regulere søndagsarbeid for denne arbeidstakergruppen. På samme måte kan det være aktuelt å unnta denne gruppen fra reglene om nattarbeid. Det kan synes lite meningsfullt for ”arbeidstakere som i stor grad selv prioriterer sine oppgaver, hva de skal gjøre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres” å begrense kveldsarbeidet til kl. 21.00.  Departementet vil i den sammenheng vise til at forskning om nattarbeid og helse synes å legge vekt på at det er arbeid mellom kl. 24.00 og 06.00 som har betydning for arbeidstakernes helse. Ett alternativ kan være å forlenge adgangen til å arbeide kveldstid utover kl. 21.00, og fram til for eksempel kl. 24.00. Ett annet alternativ kan være å unnta denne arbeidstakergruppen fra bestemmelsen om nattarbeid i sin helhet, fordi arbeid etter kl 24.00 neppe er et stort praktisk problem for denne arbeidstakergruppen og fordi det rettsteknisk er en enklere løsning.

I alternativ 2 kan det videre være aktuelt å forenkle adgangen til overtidsarbeid selv uten avtale om unntak. Dette kan gjøres ved at bestemmelsen om vilkår for overtid jf. § 10-6 første ledd, og bestemmelsene som begrenser antallet timer overtid per uke og per 4 uker, jf. § 10-6 fjerde ledd, ikke gjøres gjeldende for arbeidstakere med særlig uavhengig stilling. Det vil i så fall innebære at arbeidsgiver kan pålegge inntil 200 timer overtid, og bruken av disse 200 timene vil ikke være begrenset av den ukentlige og 4 ukentlige rammen. Det vil da være de øvrige rammene for arbeidstidens lengde som gjelder, jf. § 10-6 åttende ledd. Overtid utover 200 timer vil kunne avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
 
Videre kan det for eksempel vurderes om arbeidstakere med særlig uavhengig stilling bør unntas fra kravet om ukentlig hvile eller ha en mer fleksibel regulering av dette. Departementet vil også be høringsinstansene vurdere om det er ytterligere bestemmelser det kan være relevant å ikke gjøre gjeldende for arbeidstakere med særlig uavhengig stilling.

Både etter alternativ 1 og alternativ 2 legger departementet opp til at det kan inngås en individuell skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om unntak fra de arbeidstidsbestemmelser som gjelder. Etter gjeldende rett kan verken ledere eller arbeidstakere i særlig uavhengig stilling avtale seg bort fra bestemmelsene i § 10-2 første, andre og fjerde ledd. Departementet foreslår å videreføre dette. 

Forutsetningen for å kunne inngå en slik avtale er at arbeidstakeren faktisk har en særlig uavhengig stilling.  Dersom arbeidstakeren ikke har en stilling som etter sitt reelle innhold er særlig uavhengig, vil en unntaksavtale være lovstridig og således ikke kunne påberopes, jf. arbeidsmiljøloven § 1-9.

Etter alminnelige tariffrettslige prinsipper vil den individuelle avtalen måtte være innenfor rammene av en ev. tariffavtale som regulerer arbeidsforholdet. Et eksempel på dette er den sentrale avtalen i staten. Alle ansatte i staten er omfattet av denne, og den har egne bestemmelser om arbeidstakere med ledende og særlig uavhengig stilling, f.eks. om lønn for overtidsarbeid. Det vil da ikke være anledning til f.eks. å avtale at det ikke skal betales overtidstillegg. De tariffrettslige prinsippene forbyr dessuten en tariffbunden arbeidsgiver å tilby arbeidstakere som er uorganisert dårligere vilkår.

Forslagene innebærer ikke at det innføres en individuell forhandlingsplikt. De innebærer at arbeidstakere med særlig uavhengig stilling som i dag ikke er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene skal omfattes, men kunne avtale unntak. Det betyr at partene gis et insitament til en gjennomgang av og reell vurdering av om stillingen er særlig uavhengig, gjennom den prosessen det vil være å inngå en avtale om unntak. 

Dersom den enkelte arbeidstaker ikke inngår en slik avtale med sin arbeidsgiver vil arbeidstidsbestemmelsene i hhv alternativ 1/alternativ 2 gjelde.

Om overgangsordning
Departementet viser til at de arbeidstakere som i dag er unntatt fra arbeidstidsreguleringen i arbeidsmiljøloven, ofte har et lønnsnivå som forutsetter en viss arbeidsinnsats utover vanlig arbeidstid uten at overtidsarbeid reguleres særskilt. Det er ikke urimelig å anta at arbeidstakere som i dag sitter i en særlig selvstendig stilling, i sine vilkår har ”bakt inn” at arbeidstidsreguleringen ikke gjelder.

For å gi partene mulighet til å tilpasse seg en situasjon hvor arbeidstakere i særlig uavhengig stilling i utgangspunktet, helt eller delvis, skal være omfattet av arbeidstidsreguleringen, bør det vurderes å fastsette en overgangordning. For eksempel kan det fastsettes at endringen ikke skal ha virkning for allerede inngåtte arbeidsavtaler før etter fem år. 

Et annet alternativ kan være at endringen i lys av ovenstående ikke skal ha virkning for arbeidsforhold som allerede er inngått.  Departementet vil peke på en slik løsning vil innebære at to ”konkurrerende” arbeidstidsregimer vil være gjeldende for samme arbeidstakergruppe i lang tid, og at dette kan skape en uoversiktlig situasjon. Videre er det rimelig å anta at en stor andel av arbeidstakerne i denne gruppen vil skifte jobb i løpet av en relativt kort periode, slik at en overgangsperiode for praktiske formål kan være like hensiktsmessig.

5. FORSLAG TIL LOVTEKST

I tråd med drøftingen ovenfor kan følgende alternative forslag til lovtekst vurderes:

Alternativ 1
10-12 (2) skal lyde:
Arbeidsgiver og arbeidstaker i særlig uavhengig stilling kan, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd, skriftlig avtale unntak fra bestemmelsene i dette kapittel.

Alternativ 2
10-12 (2) skal lyde:
Bestemmelsene i § 10-6 første ledd, § 10-6 fjerde ledd om overtid per uke og fire uker,   § 10-10 og § 10-11 kommer ikke til anvendelse for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling. Arbeidsgiver og arbeidstaker i særlig uavhengig stilling kan, med unntak av      § 10-2 første, andre og fjerde ledd, skriftlig avtale unntak fra de øvrige bestemmelsene i dette kapittel.

--------------------------------------------

Fotnote 1:  ”Omfang og bruk av bestemmelsene om unntak fra reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven” utført av Sentio AS for Arbeids- og inkluderingsdepartementet september 2006.

Fotnote 2: For eksempel: ”Undersøkelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og kompensasjonsordninger”, utført av TNS-gallup for Akademikerne oktober 2004.

---------------------------------------------

Vedlegg

Sentio omfang og bruk av arbeidstidsbestemmelsene i aml (2005)

Statsministerens kontor
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kunnskapsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Statens Helsetilsyn
Utenriksdepartementet
Statens forvaltningstjeneste
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Regjeringsadvokaten
Arbeidsforskningsinstituttet AS
Arbeidsretten
Direktoratet for arbeidstilsynet
Petroleumstilsynet
Riksmeklingsmannen
Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI
Landsorganisasjonen i Norge
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS
Akademikerne
Unio
Arbeidssøkerforbundet (AFO)
Luftfartens Funksjonærforening
Lederne
NITO
Norges Farmaceutiske Forening
Norsk Flygerforbund
Norsk Flygelederforening (NFF)
Norsk Flytekniker Organisasjon
ALT
Norsk Journalistlag
Norsk Kabinforening
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Skuespillerforbund
Norske Meierifolks Landsforening
Olje- og energikartellet 
Den norske jordmorforening
Næringslivets Hovedorganisasjon    NHO
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Finansnæringens arbeidsgiverforening
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Landbrukets Arbeidsgiverforening
Maskinentreprenørenes Forbund
Norges Apotekerforening  NAF
Arbeidsgiverforening Spekter
Norges Rederiforbund
Norges Taxiforbund
SAMFO – Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak
Bedriftsforbundet
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Arbeidersamvirkenes Landsforening
KA
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Norsk Landbrukssamvirke
Norges Bondelag
Coop Norge
Norges Skogeierforbund
Norsk bonde- og småbrukarlag
Norsk Skogbruksforening
Norske Boligbyggelags Landsforbund A/L
HR Norge
Sparebankforeningen i Norge
KS
Arbeidsmiljøsenteret
Den Norske Advokatforening
Evju, Stein advokat
Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon
JURK
Juss-Buss
Kystdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Handelshøyskolen BI Oslo
Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet
Forskningstiftelsen FAFO
Samfunns- og næringslivsforskning
Institutt for Samfunnsforskning
Nordlandsforskning
Norges Handelshøgskole
RF Rogalandsforskning
Senter for kvinneforskning
Transportøkonomisk Institutt
Universitetet i Oslo
- Institutt for offentlig rett
   v/professor Henning Jakhelln
Universitetet i Bergen
Universitetet i Tromsø
NTNU
Høgskolen i Agder
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Stavanger
Norges Byggforskningsinstitutt
Norsk Institutt for by- og regionforskning
HR Norge
Statistisk Sentralbyrå