Høring - forslag til endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer

• Forskrift om endring av forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer

Vedlagt følger utkast til endringer i forskrift av 22. desember 2005 nr. 1723 om administra­tive tollnedsettelser for landbruksvarer (heretter FAT). 

Departementet foreslår at det åpnes for å kunne gi individuelle tollnedsettelser ved avlings­svikt på poteter til bearbeidingsindustrien. Slik individuell tollnedsettelse foreslås bare gitt til bedrifter som bearbeider norsk potet til pommes frites eller potetsnacks. Dette vil være en tilsvarende bestemmelse som i dag allerede gjelder ved avlingssvikt i produksjon av grønn­saker til bearbeiding, jf. § 18 c.  

Det tas sikte på at forskriften trer i kraft 1. august 2013. 

Det bes om at eventuelle høringsinnspill sendes til Landbruks- og matdepartementet
innen 1. juli 2013.   

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside: www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/horinger

BAKGRUNN

Etter FAT kapittel 2 kan det gis generelle tollnedsettelser ved import av poteter. Slik tollned­settelse gis dersom noteringspris for poteter i to påfølgende uker ligger over øvre prisgren­se i henhold til jordbruksavtalen. Generell tollnedsettelse gis også i praksis i den perioden hvor det er tomt for norske poteter i konsummarkedet. De siste fem årene har det vært tomt for norske konsumpoteter på lager i månedsskiftet mai/juni, og det gis da generelle tollnedsettelser for all potet. 

Ved administreringen av generelle tollnedsettelser på poteter er noteringsprisen for hovedsorter av konsumpotet styrende. Tollvernet skiller ikke i dag mellom poteter til konsum og poteter til industriformål. Dette innebærer at industripoteter bare kan impor­teres med nedsatt toll i perioder der det er gitt generell tollnedsettelse på konsum­potet. Mangel på industripotet alene i det norske markedet gir således ikke grunnlag for toll­nedsettelser. 

Bedrifter innenfor potetindustrien har overfor landbruksmyndighetene påpekt at poteter beregnet for konsum i liten grad er egnet i industriproduksjon. Dersom det er mangel på industri­poteter i det norske markedet, vil konsumpotet således ikke være et reelt alternativ for enkelte industriproduksjoner. Alternativet er import til full toll med de kostnader dette medfører. 

Landbruksmyndighetene har i møter med industrien, kontraktsdyrkere og forsknings­institusjoner fått bekreftet at flere industriproduksjoner krever utvalgte sorter av egnet kvalitet. Dette bekreftes også av importstatistikken for poteter de siste årene, som viser at industrien har importert betydelige mengder poteter til full toll samtidig som det har vært norske konsumpoteter tilgjengelig i markedet. 

Departementet ser at pommes frites og potetsnacksproduksjon er de industri­produk­sjonene som skiller seg klarest ut med hensyn til definerte kvalitets-, sorts- og lagringskrav. For annen industriell bearbeiding av potet er mulighetene for substitusjon mellom ulike potet­sorter bedre, og potetsorter primært ment for konsummarkedet er der i større grad et alterna­tiv. I enkeltår med betydelig avlingssvikt kan det oppfattes som urimelig at industrien må importere råvarer med full toll når det på det norske markedet ikke er reell mulighet for leveranse av egnede sorter til industrien, og der bedriftene har kontra­hert et nødvendig kvantum. 

HOVEDTREKKENE I FORSLAGET 

Departementet foreslår å endre FAT § 18c slik at det åpnes opp for individuelle tollned­set­telser for industripoteter til henholdsvis pommes frites- og potetsnacks­produksjon i år med bety­delig avlingssvikt. Nedsatt tollsats skal tilsvare differansen mellom prisen på norsk kontrakts­­vare og prisen foretaket må betale for tilsvarende importert vare. Det innebærer at foretaket vil få importpotetene til ”norsk pris”. Dette er tilsvarende ordning av hva som i dag gjelder ved avlingssvikt i produksjon av grønnsaker til bearbeiding. 

Etter forslaget vil individuelle tollnedsettelser kun kunne gis for en mengde tilsvarende for­skjel­len mellom kontrahert kvantum og faktisk tilgjengelig kvantum fra egne norske leveran­dører til pommes frites- eller potetsnacks­produksjon. Departementet vil under­streke at importvernet for potet således fortsatt skal forvaltes på en slik måte at det sikrer avsetnin­gen av norske poteter. Industrien har et selvstendig ansvar for å kontrahere egnede potet­sorter av et tilstrekkelig kvantum for sin produksjon og med nødvendig sikkerhets­margin for år med dårligere avling. Ettersom industripoteter er kontraherte råvarer, vil råvaretil­gang for industrien i normale år ikke være noen utfordring. 

For ikke å komme i konflikt med avsetningen av norske lagrede konsumpoteter eller tidlig­poteter, foreslås det at avlingssvikten på landsbasis må være minst 10 % av samlet kontra­hert volum til henholdsvis pommes frites eller potetsnacks­produksjon før toll­ned­settelse kan gis. Det vil si at det må være en avlingssvikt på minimum 10 % for poteter til bruk i pommes frites-produksjon for å få tollnedsettelse på poteter til pommes frites-produksjon. Tilsvarende vil gjelde for poteter til potetsnacksproduksjon. Så lenge avlings­svikten er minst 10 % på landsbasis, vil den enkelte industriaktør således kunne søke om tollnedsettelse opp til sitt kontraherte kvantum, selv om denne aktørens svikt i levert kvantum pga. avlingssvikt isolert sett er mindre enn 10 %. 

Etter departementets vurdering vil man med et krav om 10 % få en rimelig balanse som gir bedriftene incitament til å kontrahere tilstrekkelig kvantum, samtidig som råvaretilgangen vil avhjelpes i år med betydelig avlingssvikt.[1] Det under­strekes at industrien kun kan få individuelle tollnedsettelser opp til kontrahert kvantum. Ordningen kan således ikke sies å legge til rette for tilpasninger der industrien vil finne det lønnsomt å kontrahere mindre mengde enn hva man har bruk for. 

Ved fastsettelse av kvantum som grunnlag for beregning av avlingssvikten, vil utgangs­punktet være samlet lagret kvantum hos de ulike aktørene pr. 1. november. Følgelig vil for eksempel kvalitetsforringelse som skjer etter dette tidspunktet ikke tas med i beregnings­grunnlaget. På dette tidspunktet vil all norsk vare være høstet. I den grad man ikke allerede har rapportert nødvendig informasjon til SLF, vil den foredlings­bedriften som søker om toll­nedsettelse måtte oppgi sine beholdningstall,[2] herunder opplysninger knyttet til kontra­hert mengde, forbrukt mengde samt varer på lager pr. 1. november. Videre må det opplyses om potetsort og bruksområde, dvs. om poteten skal anvendes til pommes frites eller potet­snacks.

For å fremskaffe et best mulig beslutningsgrunnlag om omfanget av avlingssvikten på industripotet, vil SLF være avhengig av å vurdere tilsvarende opplysninger fra øvrige aktører. Departementet legger til grunn at aktørene allerede gir slik informasjon på årlig basis i dag, og at den enkelte bedrift også vil ha en egeninteresse i å innrapportere slike opplysninger, uavhengig av om man er direkte berørt av avlingssvikten eller ikke.

Basert på lagertellingen pr. 1. november vil SLF i god tid før årsskiftet informere de aktuelle aktørene dersom det foreligger en avlingssvikt som leder til at det åpnes for individuelle tollnedsettelser. Tollnedsettelsen vil bli gitt med virkning fra årsskiftet og frem til 15. juli. Dette vil gi en rimelig tidsperiode for aktøren til å importere det fastsatte kvantumet. 

Det legges opp til at administreringen av den nye bestemmelsen vil bygge på dagens rutiner for praktiseringen av § 18c. 

ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER

Forslaget vurderes ikke å ha vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser. Toll­proveny­messig vil ikke forslaget ha konsekvenser av betydning da det i følge SLF antas å komme til anvendelse om lag hvert femte år. For landbruksmyndighetene vil det innebære merarbeid anslått til om lag ett ukeverk pr. år.

Med hilsen

Henrik Einevoll (e.f.)
avdelingsdirektør

                                                                                          Siv Tanja V. Durteste
                                                                                          seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

• Finansdepartementet
• Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
• Virke
• NHO Mat og Landbruk
• NHO Mat og Drikke
• Norges Bondelag
• Norsk Bonde- og Småbrukarlag
• Statens landbruksforvaltning
• Toll- og avgiftsdirektoratet
• Kontraktdyrkernes landslag, Postboks 9354, 0135 Oslo
• Findus Norge, Postboks 423, 1373 Asker
• Kims Norge, Postboks 4272, 0401 Oslo
• Maarud, Maarudveien 130, 2114 Disenå
• Sørlandschips, Kjelåsveien 8, 4628 Kristiansand S
• Hoff Norske Potetindustrier, Postboks 110, 2801 Gjøvik
• Gartnerhallen, Postboks 111, 0509 Oslo
• Smaken av Grimstad AS, Bergemoveien 42, 4886 Grimstad