Høring - forslag til forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill uten norsk tillatelse

Høringsbrev - forslag til forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill uten norsk tillatelse

Stortinget vedtok 4. desember 2008 endringer i lotteri- og pengespillovgivningen om forbud mot å formidle betaling for pengespill som ikke har norsk tillatelse. Lovforslaget ble fremmet av Kultur- og kirkedepartementet i Ot.prp. nr. 80 (2007-2008). Avholdelse og formidling av lotterier og pengespill som ikke har norsk tillatelse, er forbudt i Norge i henhold til straffeloven § 298. Med lovendringen vil det tydelig framgå at formidling av betaling i pengespill uten norsk tillatelse i visse tilfeller vil regnes som ulovlig formidling av slike pengespill. Lovendringene framgår av vedlagte lov 19. desember 2008 nr. 117 om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen (betalingsformidling m.m.).

I forarbeidene til loven foreslo departementet å presisere anvendelsesområdet for de nye bestemmelsene i forskrift. Dette for å sikre forutsigbarhet for de aktørene som skal etterleve reglene. Et forslag til en slik forskrift følger vedlagt. De vedtatte lovendringene har ikke trådt i kraft i påvente av forskriftsbestemmelser. Forskriften og lovendringene vil bli satt i kraft samtidig, etter at forskriften er vedtatt. Dette vil skje når høringsrunden er avsluttet og de innkomne merknadene er vurdert.

Høringsfristen er 1. juli 2009. Eventuelle høringsinnspill kan sendes per post til Kultur- og kirkedepartementet eller elektronisk til postmottak@kkd.dep.no. Innkomne høringsuttalelser vil bli lagt ut på departementets hjemmeside.

Departementet ber høringsinstansene vurdere om høringsnotatet bør legges fram for eventuelle underliggende organer. Organer og aktører som ikke er oppført på høringslisten, kan også gi høringsuttalelse.

Med hilsen

Eivind Tesaker e.f.
avdelingsdirektør

Åsta Skre
underdirektør

Vedlegg:
- Høringsnotat med forskriftsforslag

- Lov 19. desember 2008 nr. 117 om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen (betalingsformidling m.m.)

Utkast til forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse

1. Innledning
Kultur- og kirkedepartementet sender med dette på høring forslag til ny forskrift til totalisatorloven, pengespilloven og lotteriloven om forbud mot betalingsformidling for lotteri, pengespill og totalisatorspill (pengespill) som ikke har norsk tillatelse.

Forslaget inneholder en presisering av forbudet mot betalingsformidling som er vedtatt inntatt i totalisatorloven § 3, pengespilloven § 2 og lotteriloven § 11, jf. lov 19. desember 2008 nr. 117 om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen (betalingsformidling m.m.). Forskriften omtaler hvilke bank- og finansinstitusjoner og betalingsformer forbudet gjelder for.

2. Bakgrunn
Etter straffeloven, totalisatorloven, pengespilloven og lotteriloven må all pengespillaktivitet i Norge ha tillatelse i medhold av lov for å være tillatt, jf. straffeloven § 298. Både avholdelse, formidling og markedsføring av pengespill uten norsk tillatelse er forbudt, samt medvirkning til slike handlinger. Bestemmelsene er med på å sikre at både innholdet, gjennomføringen og det samlede omfang av pengespill som tilbys er i samsvar med det som etter norsk tradisjon og oppfatning anses som et forsvarlig spilltilbud.

Kultur- og kirkedepartementet har tidligere tatt det standpunkt at dersom en norsk bank oppretter en konto for en pengespilltilbyder uten norsk tillatelse vil dette regnes som medvirkning til formidling av ulovlige pengespill i Norge, jf. departementets brev av 13. august 2003 til Den Norske Bank. Mer uklart har det vært om forbudet mot avholdelse og formidling har omfattet bankenes betalingsformidling. Det vises i den forbindelse til Justisdepartementets brev til Finansdepartementet av 10. juli 2006. Begge brev er omtalt i Ot.prp. nr. 80 (2007-2008) s. 12.

For å sikre tiltrekkelig forbrukerbeskyttelse og hindre uheldige sosiale konsekvenser og kriminalitet knyttet til pengespill vedtok Lagtinget 4. desember 2008 endringer i lotteri- og pengespillovgivningen, jf. Innst. O. nr. 19 (2008-2009) og Ot.prp. nr. 80 (2007-2008). Endringen innebærer at det i totalisatorloven, pengespilloven og lotteriloven blir inntatt bestemmelser som forbyr betalingsformidling til pengespill som ikke har tillatelse, jf. lov 19. desember 2008 nr. 117. I odelstingsproposisjonen er det forutsatt at anvendelsesområdet for de nye bestemmelsene fastsettes i forskrift og at loven først trer i kraft når slike forskrifter er utarbeidet.

3. Nærmere om forslaget
Forslaget inneholder bestemmelser om hvilke bank- og finansinstitusjoner forbudet mot betalingsformidling vil gjelde for, samt hvilke betalingsformer som omfattes. Videre foreslås innført en opplysningsplikt som pålegger bankene og finansinstitusjonene å opplyse Lotteritilsynet om betalingsoverføringer som er blitt stanset. Dette for å gjøre betalingsforbudet anvendelig for flere betalingsformer og for å sikre lik praksis hos bank- og finansinstitusjonene i forhold til hvilke betalingsoverføringer som ikke tillates.

De foreslåtte tiltakene innebærer at de berørte bank- og finansinstitusjonene må etablere hensiktsmessige løsninger for å avdekke og sperre mot betalingsoverføringer av innskudd og gevinst fra pengespill som ikke har norsk tillatelse. Samtidig må løsningene sikre betalingsoverføring til pengespillselskap som har norsk tillatelse, her Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.

3.1 Formålet med forskriften
Det vises til Innst. O. nr. 19 (2008-2009) og Ot.prp. nr. 80 (2007-2008) om lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen (betalingsformidling m.m.) redegjørelse for den faktiske situasjonen. Bakgrunnen for lovendringen er å klargjøre rekkevidden av avholdelses- og formidlingsforbudene i lotteri- og pengespillovgivningen for å begrense tilgangen til pengespill som tilbys uten norsk tillatelse og dermed sikre et mer kontrollert og regulert pengespilltilbud. Dette foreslås inntatt som formålsbestemmelse i forskriften.

3.2 Definisjon
Det foreslås en fellesforskrift for totalisatorloven, pengespilloven og lotteriloven og at dette presiseres i forskriften.

Forskriften vil gjelde for pengespill som ikke har norsk tillatelse. Dette innebærer at forskriften ikke vil gjelde for pengespill som tilbys av Norsk Rikstoto, Norsk Tipping og humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner som har tillatelse fra norske myndigheter til å avholde pengespill.

Forskriften vil i hovedsak få mest praktisk betydning for pengespill som tilbys på internett uten norsk tillatelse, men vil også kunne anvendes på andre pengespill som forutsetter betalingsformidling fra bank- og finansinstitusjonene.

3.3 Anvendelsesområde
Det foreslås at forskriftens anvendelsesområde presiseres til å gjelde bank- og finansinstitusjoner som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak. På denne måten vil alle bank- og finansinstitusjoner som er underlagt norsk jurisdiksjon omfattes. At forbudet også vil gjelde filialer av utenlandske foretak som er etablert i Norge, sikrer like vilkår for aktørene på dette området, og vil redusere omgåelsesmulighetene.

Forskriften vil ikke gjelde utenlandske bank- og finansinstitusjoner som ikke driver virksomhet i Norge. Dette innebærer en mulighet for at norske spillere flytter betalingsformidlingen over på utenlandske aktører. Det antas likevel at forbudet vil være effektivt for å hindre rekruttering av nye spillere til pengespill som ikke har norsk tillatelse, samt gjøre det norske marked mindre attraktivt for de utenlandske spillselskapene.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår at forskriften angir hvilke bank- og finansinstitusjoner som omfattes. Bank- og finansinstitusjoner som er etablert i Norge er under tilsyn av Kredittilsynet etter kredittilsynsloven, og det foreslås at forskriften gis et tilsvarende anvendelsesområde, men begrenset til de virksomheter som driver med betalingsformidling; forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og E-pengeforetak.

Vi ber om høringsinstansenes syn på forskriftens anvendelsesområde, og om det er bank- og finansinstitusjoner som er utelatt som burde omfattes av forbudet.

3.4 Forbudet mot betalingsformidling
Forbudet mot betalingsformidling gjelder betaling av både innskudd og gevinst i pengespill som ikke har tillatelse og dette foreslås presisert i forskriften.  Forbudet mot betalingsformidling skal ikke være til hinder for betalingsoverføring til spillselskap som har norsk tillatelse, bl.a. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Bank- og finansinstitusjonene må ha system som aksepterer betaling til og fra kontonummer tilhørende disse spillselskapene, uavhengig av betalingsform.

Forbudet bør presisere hvilke betalingsformer som omfattes, og det foreslås at dette avgrenses til betalinger med bruk av debet- og kredittkort, bankoverføring og e-penger da disse utgjør de mest vanlige.

Videre foreslås at forbudet avgrenses ytterligere til å gjelde betalinger som kan identifiseres som betaling til eller fra spillselskap som ikke har tillatelse til å drive pengespill i Norge. I tillegg foreslås at Lotteritilsynet kan gi pålegg om å sperre betalingsoverføringer til og fra bestemte kontonummer tilhørende spillselskap. Dette for å gjøre forbudet gjeldende også for vanlige betalingsformer som dagens system ikke kan identifisere.

Betalinger som skjer ved bruk av debet- og kredittkort kan identifiseres etter et brukerstedskodesystem, og det forutsettes at samtlige bank- og finansinstitusjoner er tilknyttet et slikt system. For brukerstedskodesystemet Merchant Category Code (MCC) er brukerstedskoden for lotteri og pengespill 7995. Dette kodesystemet gjør det mulig å avdekke og stanse alle betalingsoverføringer som har kode 7995.

Ved betaling gjennom bankoverføring eller e-penger kan ikke betalingene identifiseres gjennom et brukerstedskodesystem, og betalingsoverføringene må stanses på annen måte. For slike betalingsformer foreslås at bank- og finansinstitusjonene sperrer mot betalingsoverføringer til og fra spillselskap etter pålegg fra Lotteritilsynet.

I samsvar med direktiv 2007/64/EF (betalingstjenestedirektivet) må et pålegg om stans av betalingsoverføringer være knyttet til et kontonummer som benyttes til gjennomføring av betalingstransaksjoner. Det foreslås derfor innført en opplysningsplikt som innebærer at bank- og finansinstitusjonene må informere Lotteritilsynet om betalingsoverføringer til pengespill som blir identifisert og stanset gjennom et brukerstedskodesystem. Opplysningsplikten vil gjelde navn, adresse og kontonummeret til spillselskapet. På bakgrunn av denne informasjonen vil Lotteritilsynet utarbeide liste med kontonummer og pålegge bank- og finansinstitusjonene å lage system som sperrer mot betalingsoverføringer til disse. Dette for å sikre at forbudet mot betalingsformidling praktiseres likt hos alle bank- og finansinstitusjonene.

Det presiseres at opplysningsplikten gjelder informasjon om spillselskapet, og at Lotteritilsynet ikke skal motta opplysninger om navn, adresse og kontonummer som kan knyttes til enkeltpersoner.

Vi ber om høringsinstansenes syn på om dette kan være en hensiktsmessig måte å gjennomføre forbudet mot betalingsformidling på.

3.5 Krav om rapportering
For å kunne vurdere effekten av forbudet foreslås at bank- og finansinstitusjonene ilegges en rapporteringsplikt til Lotteritilsynet. Rapporteringen vil være årlig og skal angi antall betalingsoverføringer som er stanset totalt og fordelt på betalingsform og metode (brukerstedskode eller pålegg).  Rapporten skal leveres Lotteritilsynet elektronisk på fastsatt skjema.

Det foreslås at Lotteritilsynet i særlige tilfelle kan bestemme annen rapporteringshyppighet.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget innebærer at betalingsformidling av innskudd til pengespill som ikke har norsk tillatelse kan bli redusert med 5 til 10 milliarder kroner per år.

Bank- og finansinstitusjonene som omfattes av forskriften må innføre system og rutiner for å hindre ulovlig betalingsformidling. For betalingsformer som kan identifiseres som betaling til spillselskap etter et brukerstedkodesystem antas forslaget ikke å medføre større økonomiske og administrative endringer.

For andre betalingsformer forutsetter forbudet at bank- og finansinstitusjonene opplyser Lotteritilsynet om betalingsoverføringer som er stanset etter brukerstedskodesystemet, og at det innarbeides sperre mot betalinger til kontonummer etter pålegg fra Lotteritilsynet. Dette vil kunne kreve noe mer ressurser i en periode ved utvikling av system og rutiner. Etter dette vil forbudet ha mer preg av ajourhold og oppdateringer ved nye og endringer i kontonummer. Til sammenligning vises til at bank- og finansinstitusjonene har en rapporteringsplikt til Valutaregisteret om overføring av betalingsmidler fra eller til Norge, og at disse rapportene kan gi noe av den informasjonen som Lotteritilsynet ber om.

Lotteritilsynet må etablere en ny tilsynsordning og utvikle system og rutiner for en dialog med bank- og finansinstitusjonene om hvilke kontonummer som omfattes av forbudet. Lotteritilsynet må også sikre gode system og rutiner for oppdatering av lister med kontonummer.

Forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse

Fastsatt med hjemmel i lov av 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator § 3 første ledd, lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. § 2 fjerde ledd og lov av 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. § 11.

§ 1 Formål
Formålet med forskriften er å sikre et regulert og kontrollert tilbud av pengespill gjennom å begrense tilgangen til pengespill som ikke har norsk tillatelse.

§ 2 Definisjon
Med pengespill i denne forskrift menes virksomhet som omfattes av totalisatorloven, pengespilloven og lotteriloven.

§ 3 Anvendelsesområde
Forskriften gjelder for bank- og finansinstitusjoner som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak, og som er under tilsyn av Kredittilsynet etter § 1 i lov av 12. juli 1957 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v., og her:
1. Forretningsbanker
2. Sparebanker
3. Finansieringsforetak
4. E-pengeforetak

§ 4 Forbud mot betalingsformidling
Det er forbudt for virksomheter som nevnt i § 3 å formidle betaling av innskudd og gevinst i pengespill som ikke har tillatelse i Norge.

Forbudet gjelder betaling med bruk av debet- og kredittkort, bankoverføring og e-penger.

Forbudet gjelder de betalinger som kan identifiseres etter et brukerstedskodesystem.

Lotteritilsynet kan gi pålegg om å sperre betalingsoverføringer til og fra bestemte kontonummer.

§ 5 Opplysningsplikt
Når betalingsoverføringer blir sperret som følge av et brukerstedskodesystem skal virksomheter som nevnt i § 3 opplyse Lotteritilsynet om navn, adresse og kontonummeret til betalingsmottakeren. Det skal ikke foretas registrering av navn eller andre opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner.

Opplysningene skal oversendes elektronisk til Lotteritilsynet.

§ 6 Krav om rapportering
Virksomheter som nevnt i § 3 plikter å føre årlige rapporter over betalinger som er stanset som følge av forskriften her. Rapportering skal skje på fastsatt skjema og oversendes elektronisk til Lotteritilsynet etter utløpet av hvert år.

Lotteritilsynet kan i særlige tilfelle bestemme annen rapporteringshyppighet enn den som er fastlagt her.

§ 7 Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft … 2009.

Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet

Actis
Anonyme Gamblere
BBS
Barneombudet
Buypass AS
Datatilsynet
DnB NOR
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Kredittilsynet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Norges Bank
Norsk Forening for pengespillproblematikk
Norsk Rikstoto
Norsk Tipping
Politidirektoratet
Pårørende til spilleavhengige
Sosial- og helsedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
Teknologirådet
Teller AS
Øst-norsk kompetansesenter