Høringsbrev

• På forbrukerområdet harmoniseres deler av forbrukerbestemmelsene på europeisk nivå, slik at alle EØS-land skal ha samme regler. I kapittel 5 presenteres det nye direktivet og forslaget til gjennomføring i norsk rett. Det presenteres to alternative måter å gjennomføre direktivet på.
• De delene av forbrukerbestemmelsene som ikke harmoniseres, foreslås videreført. Dette gjelder for eksempel med hensyn til uetisk markedsføring og kjønnsdiskrim­i­nerende reklame. Det vises til kapittel 6 i høringsnotatet.
• Spørsmålet om særlige regler om beskyttelse av barn er utredet i kapittel 7. Det foreslås en lovregulering som vil stadfeste og synliggjøre dagens praksis, samt øke bevisstheten rundt behovet for å beskytte barn og unge mot økt omfang av markedsføring i stadig flere medier.
• I kapittel 8 diskuteres om det er behov for innskjerping av reglene om forbrukernes mulighet til å reservere seg mot adressert og uadressert postreklame, telefonmarkedsføring m.v.. Det foreslås en rett til å reservere seg mot alle typer gratisaviser og dørsalg. Unntaket for innstikk i aviser foreslås videreført. Det samme gjelder dagens regler om reservasjon mot direkteadressert postreklame. Det presenteres alternative forslag for regulering av telefonmarkedsføring. Det foreslås også ulike alternativer som kan forbedre reservasjonsordningen mot uadressert reklame.·
• Spørsmålet om det er behov for en liberalisering av reglene om bruk av tilleggsytelser, rabattkuponger og konkurranser i markedsføringen drøftes i kapittel 10. Også her presenteres alternative løsninger.
• Reglene om urimelige avtalevilkår videreføres uendret, jf. kapittel 12. Dette gjelder også prisinformasjonsreglene, jf. kapittel 9.
• ”Reklamens bindende virkning” – spørsmålet om reklame bør anses som et rettslig bindende tilbud, tas opp i kapittel 19.
• I kapittel 14 foreslås alternative løsninger når det gjelder Forbrukerombudets og Markedsrådets vedtakskompetanse. Ett alternativ er å videreføre dagens ordning med at Markedsrådet har den primære kompetansen til å fatte forbudsvedtak, mens Forbrukerombudets unntaksvis kan fatte forbudsvedtak selv. Et annet alternativ er at Forbrukerombudet får selvstendig, og ikke som i dag avledet, vedtakskompetanse. Med dette alternativet blir Markedsrådet klageinstans for Forbrukerombudets avgjørelser. Videre drøftes mulige endringer for å effektivisere Forbrukerombudets håndheving av loven, bl.a. ved at Forbrukerombudet i enkelte saker kan treffe forbudsvedtak uten å ha forsøkt å komme til frivillig ordning med den næringsdrivende.
• I kapittel 16 behandler departementet spørsmål om hvordan brudd på markedsføringsloven skal kunne sanksjoneres. Det foreslås å videreføre dagens ordning med tvangsgebyr ved eventuell framtidig overtredelse av forbudsvedtak. I tillegg reises spørsmål om enkelte bestemmelser i loven skal sanksjoneres med overtredelsesgebyr, dvs. at Forbrukerombudet kan ilegge en ”bot” for en overtredelse som allerede har skjedd.
• Reglene om illojale konkurransehandlinger mellom næringsdrivende har ikke vært en del av denne utredningen. Reglene foreslås i hovedsak videreført uten endringer i et eget kapittel i den nye loven.