• Ot.prp. nr. 72 (2008-2009)

Høring - forslag til tiltak for å bedre konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis

Vedlagt følger høringsnotat og forslag til tiltak som skal legge til rette for bedre konkurranse i markedet for forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis. Høringsnotatet bygger i stor grad på et forslag som Finansdepartementet mottok fra Kredittilsynet 29. oktober 2007.

Hovedtrekkene i vedlagte høringsnotat er:

• Pensjonsleverandøren skal ved utstedelse av fripoliser og pensjonskapitalbevis gi kunden skriftlig informasjon som skal gjøre det lettere for kunden å sammenlikne de ulike selskapene, herunder informasjon om retten til flytting og hvilken andel av overskuddet selskapet har rett til.
• Redusere oppsigelsesfristen ved flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis fra to til en måned. 
• Dersom det avgivende selskap ikke overholder flyttefristen må det avgivende selskap legge til grunn en høyere avkastning enn de må i dag.
• Oppheving av selskapenes rett til å kreve flyttegebyr på fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsordninger.
• Oppheving av pensjonsleverandørens enerett til å utstede fripoliser og pensjonskapitalbevis.

Departementet ber om høringsinstansenes merknader til forslaget innen 31. oktober 2008. Det bes om at høringsmerknader også oversendes i elektronisk form til postmottak@fin.dep.no.

Med hilsen

Jan Bjørland  e.f.
ekspedisjonssjef
                                                             Per Øystein Eikrem
                                                             avdelingsdirektør

Dato, 1. juli 2008

1.  Innledning

Silver Pensjonsforsikring AS (Silver) har i brev av 12. juni 2007 til Finansdepartementet gitt uttrykk for at det er behov for en styrking av konkurransen i markedet for forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis, og foreslår ulike tiltak som vil kunne legge til rette for bedre konkurranse i dette markedet. Finansdepartementet ba 4. juli 2007 Kredittilsynet utarbeide et utkast til høringsnotat om tiltak som kan bidra til å fremme konkurransen i markedet for forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis. Kredittilsynet sendte 29. oktober 2007 et utkast til høringsnotat til Finansdepartementet, som dette notatet bygger på.

2.  Nærmere om fripoliser og pensjonskapitalbevis

Arbeidstaker som er medlem i en tjenestepensjonsordning og som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende pensjon, opphører ved fratredelsen å være medlem i pensjonsordningen, jf. foretakspensjonsloven § 4-6 første ledd og innskuddspensjonsloven § 6-1. Når arbeidstakeren fratrer skal pensjonsordningen utstede hhv en fripolise eller et pensjonskapitalbevis, jf. foretakspensjonsloven § 4-7 første ledd og innskuddspensjonsloven § 6-2 første ledd. En fripolise og et pensjonskapitalbevis utgjør et eget rettsforhold mellom selskapet og innehaveren, hvor vilkårene er basert på regelverket i pensjonsordningen arbeidstakeren har vært tilknyttet.

Innehaveren av en fripolise kan tegne fortsettelsesforsikring på samme vilkår som i den kollektive ordningen fripolisen springer ut av, jf. foretakspensjonsloven § 4-9 annet ledd og forsikringsavtaleloven § 19-7. Innehaver av pensjonskapitalbevis som etter at medlemskapet er opphørt ikke er medlem av annen innskudds- eller foretakspensjonsordning, har rett til å fortsette å betale årlige innskudd, jf. innskuddspensjonsloven § 6-5 første ledd. Lov 27. juni 2008 nr 62 om individuell pensjonsordning åpner for at pensjonskapitalbevis kan slås sammen med annet pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende alderspensjon, og for at fripolise kan slås sammen med individuell pensjonsforsikringsavtale, jf. loven § 2-6 annet ledd og § 3-10.

Fripoliser og pensjonskapitalbevis utstedes automatisk når rettighetshaveren (kunden) slutter i foretaket. Dette kan tilsi at kundene har lavere bevissthet om fripoliser og pensjonskapitalbevis enn de har om individuelle pensjonsavtaler som den enkelte aktivt velger å tegne. Kredittilsynet viser til at Silver har foretatt en markedsundersøkelse blant fripolisekunder som viser at 63 prosent av kundene ikke vet hva en fripolise er. I en artikkel i NA24.no 10. mai 2006 refereres det til en markedsundersøkelse som Vital har gjennomført, som viser at to av fem av de spurte ikke vet om de har en fripolise.

3.  Konkurransen i markedet for forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis

3.1 Generelle markedsforhold

Kredittilsynet opplyser at fripoliser utstedt under kollektive pensjonsordninger utgjør en betydelig del av virksomheten innenfor kollektiv livsforsikring, og forvaltning av premiereserve knyttet til fripoliser står for en betydelig del av livselskapenes forvaltningskapital. Banklovkommisjonen har lagt til grunn at dette fortsatt vil være tilfellet, blant annet fordi mobiliteten i arbeidsmarkedet må antas å øke, jf. NOU 2001:24 pkt 13.1. Kredittilsynet har i brev 29. oktober 2007 anslått at norske livsforsikringsselskaper ved utgangen av 2005 til sammen forvaltet ca. 516 mrd. kroner. Av disse knyttet anslagsvis 373 mrd. kroner seg til kollektive tjenestepensjonsordninger, hvorav omtrent 70 mrd. kroner knyttet seg til fripoliser. Aktørene i fripolisemarkedet forvalter således betydelige pensjonsbeløp på vegne av norske fripoliseinnehavere. Det er i dag et relativt lavt antall livsforsikringsselskap som er etablert i Norge (av Kredittilsynets hjemmesider fremgår at de hadde tilsyn med 10 selskaper i 2007). Kredittilsynet opplyser at de tre største aktørene innen livsforsikringsmarkedet har en samlet markedsandel på 96 prosent. Av statistikk på FNHs hjemmesider fremgår det at av til sammen omtrent 800 000 fripoliser og pensjonskapitalbevis i 2007 ble i underkant av 2 prosent av kontraktene flyttet.

Siden fripoliser og pensjonskapitalbevis løper ut fra kollektive tjenestepensjonsforhold, vil innehaverne av disse gjerne ha mindre kunnskap om sine rettigheter enn hva som gjelder for individuelle kontrakter som er tegnet av forsikringstakeren selv. Dette kan være årsaker til at innehavere av fripoliser og pensjonskapitalbevis i liten utstrekning flytter kontrakten til andre selskap. En grunnleggende forutsetning for effektiv konkurranse i markedet for forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis er at kundene har kunnskap om produktet, at kunden får forståelig og relevant informasjon om det vederlag pensjonsleverandøren betinger seg og om retten til å flytte fripoliser og pensjonskapitalbevis. Videre er det viktig at det ikke eksisterer begrensninger på kundenes reelle adgang til å bytte leverandør.

3.2  Særlig om prisstruktur for fripoliser og pensjonskapitalbevis

For fripoliser og pensjonskapitalbevis følger det av forskrift til forsikringsloven § 5-2 første ledd at pensjonsleverandøren skal foreta avsetning til administrasjonsreserve for fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser. Administrasjonsreserve for fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal beregnes uten fortjenesteelement, jf. forskriften 5-2 annet ledd. For pensjonskapitalbevis som er undergitt alminnelig forvaltning skal det tilsvarende knyttes en administrasjonsreserve til dekning av fremtidige forvaltningskostnader, jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 7 fjerde ledd 2. pkt. For pensjonskapitalbevis med investeringsvalg kan pensjonsleverandøren kreve at innehaveren betaler vederlag for administrative tjenester, jf. forskriften § 7 fjerde ledd første pkt.

For fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte forpliktelser beregnes selskapets fortjeneste etter en modifisert overskuddsmodell. Etter forsikringsloven § 9-12 tredje ledd kan selskapene betinge seg inntil 20 prosent av overskuddet på avkastningsresultatet. Det må fastsettes i vedtektene hvor høy prosentandel selskapet har rett til.

Adgangen til å operere med en prisstruktur for forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser hvor vederlaget dels belastes arbeidsgiverforetaket ved utstedelse og dels kan dekkes gjennom en andel av kontraktens overskudd, gjør at det samlede vederlaget er vanskelig tilgjengelig. Dette kan bidra til svekket priskonkurransen mellom livsforsikringsselskapene om forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis.

4.  Tiltak som kan øke konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis

Departementet foreslår i det følgende tiltak som kan legge bedre til rette for flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis og således for økt konkurranse i markedet for forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis. Videre foreslår det i punkt 4.4 å åpne for at også andre selskap enn det som er avtalepart til forsikringskontrakten kan utstede fripoliser og pensjonskapitalbevis, slik at det legges til rette for konkurranse mellom livsforsikringsselskap også på dette området.

4.1  Informasjonsplikt

For å legge bedre til rette for konkurranse om forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis, er det viktig at kunden har grunnleggende produktkunnskap om fripoliser og pensjonskapitalbevis. Videre er det nødvendig at kunden får klar og sammenliknbar informasjon om den andel av overskuddet selskapet har rett til, samt den andel av overskuddet selskapet faktisk har betinget seg. Finansdepartementet foreslår i pkt 4.1.1 en plikt til for pensjonsleverandøren til å gi visse opplysninger ved utstedelse av fripoliser og pensjonskapitalbevis. Under pkt 4.1.2 foreslås det en løpende informasjonsplikt for pensjonsleverandøren.

4.1.1  Opplysninger ved utstedelse av fripoliser og pensjonskapitalbevis - standardskjema

For at kunden lettere skal kunne benytte sin adgang til å flytte fripoliser og pensjonskapitalbevis er det viktig at kunden ved utstedelse av fripoliser og pensjonskapitalbevis får grunnleggende produktinformasjon samt klar og tydelig informasjon om flytteadgang, flyttegebyr, oppsigelsesfrist mv. For fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser er det viktig at kunden får klar informasjon om den andel av overskuddet pensjonsleverandøren har rett til. For pensjonskapitalbevis med investeringsvalg må kunden sikres tilstrekkelig informasjon om pristariff for vederlag for administrative tjenester. Departementet foreslår en plikt for pensjonsleverandøren til å opplyse kunden på en klar og tydelig måte om det vederlag som selskapet betinger seg. Informasjonen kan gis i et standardskjema som skal fylles ut av forsikringsselskapet og legges ved fripolisen eller pensjonskapitalbeviset. På denne måten sørger man for at informasjonen blir mer synlig for kunden, samtidig som kunden får direkte sammenliknbar informasjon. Departementet foreslår at Kredittilsynet får kompetanse til å gi utfyllende regler om hvordan slik informasjon skal gis.

Departementet ber om eventuelle innspill fra høringsinstansene på hvordan en slik informasjonsplikt bør utformes, herunder andre forslag til informasjon som selskapene bør gi for at forbrukerne skal gis bedre forutsetninger til å benytte sin rett til å bytte leverandør av fripoliser og pensjonskapitalbevis. Informasjonen bør gis i et format som kan være hensiktsmessig med tanke på at informasjonen vil kunne inngå i Finansportalen, og vi ber derfor særlig om merknader fra forbrukermyndighetene og Kredittilsynet på dette.

4.1.2  Løpende opplysningsplikt

Forsikringsloven § 7-10 pålegger selskapene å opprette og føre konto for hver enkelt forsikring som skal inneholde regnskap og forsikringsteknisk status per 31. desember hvert år. For at kunden skal kunne sammenlikne hvor stor andel overskuddet de ulike leverandøren faktisk beregner seg, og for å få et relevant sammenlikningsgrunnlag, foreslår departementet at det i den årlige kontoutskriften for fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal opplyses om kroneverdien av det overskudd som selskapet faktisk har mottatt i de tre foregående år, inklusive den andel av overskuddet som eventuelt har gått til å dekke negativt risikoresultat. I tillegg mener departementet at pensjonsleverandører bør pålegges å opplyse om hva andelen av overskudd ville blitt ved et avkastningsresultat på hhv. 3,4 og 5 prosent. Dette kan bidra til at selskap som oppnår høy avkastning på forvaltningen lettere skal kunne sammenliknes med selskap som oppnår lavere avkastning.

Departementet ber videre om høringsinstansenes synspunkt på om det i kontoutskriften i tillegg bør angis administrasjonskostnader som er dekket av administrasjonsreserven. Dette vil gi kunden en oversikt over det samlede vederlag for forvaltning av fripolisen eller pensjonskapitalbeviset.

4.2  Oppsigelse av fripolise og pensjonskapitalbevis

Etter forsikringsloven er oppsigelsesfristen for fripoliser og pensjonskapitalbevis to måneder fra oppsigelse er mottatt med mindre lengre frist er avtalt, jf. forsikringsloven § 11-13 og § 11-5. Dagens regler om oppsigelsesfrist er fastsatt slik at selskapene skal kunne foreta de nødvendige beregninger av forsikringstekniske størrelser som netto premiereserve, administrasjonsreserve, opparbeidede overskuddsmidler i løpet av året, tilleggsavsetninger og andel av kursreguleringsfondet. Videre skal selskapet gis anledning til å realisere verdier som er nødvendig for å foreta oppgjør. For individuelle pensjonsordninger er det foreslått en oppsigelsesfrist på en måned, jf. Ot.prp. nr. 50 (2007-2008) § 1-5. På denne bakgrunn foreslår departementet at oppsigelsesfristen for fripoliser og pensjonskapitalbevis reduseres til en måned.

Ved overføring av midler etter utløpet av oppsigelsesfristen skal det svares avkastning av midlene fra utløpet av oppsigelsesfristen og frem til den dag midlene blir overført. Avkastningen beregnes etter renten på folioinnskudd i Norges Bank tillagt to prosentenheter, med mindre en høyere rente avtales mellom pensjonsinnretningene. For å gi selskapene sterkere insentiv til å overholde disse fristene, foreslås det at avkastningen som skal beregnes ved oversittelse av fristen for overføring bør beregnes etter lov av 17. desember 1976 om renter ved forsinket betaling m.m.

Vi ber om høringsinstansene syn på dette.

4.3  Flyttegebyr

Etter forsikringsloven § 11-5 fjerde ledd skal det betales et flyttegebyr til dekning av kostnader som pensjonsinnretningen har ved å avslutte kontrakten og overføre tilhørende midler til en annen pensjonsinnretning. Bestemmelsen er gjort gjeldende for flytting av fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler, jf. forsikringslovens §§ 11-13 og 11-14. Det fremgår av forarbeidene at flyttegebyret ikke skal belastes arbeidsgiverforetaket, men fripoliseinnehaverne1).  

Finansdepartementet uttaler i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) side 150 at:

”[f]lytting og adgang til flytting kan også bedre konkurransen og derigjennom være en fordel for samtlige forsikringstakere, også de som ikke flytter. Departementet er derfor enig med Banklovkommisjonen i at selskapet ikke skal kunne få fortjeneste på kunder som velger å flytte. På den annen side påløper det også kostnader i selskapet ved avvikling av forsikringskontrakt, overføring av midler osv. Et spørsmål som må vurderes er derfor om disse kostnadene skal dekkes av den enkelte forsikringstaker som flytter sin kontrakt eller om disse kostnadene skal dekkes av selskapet. Selv om ulike hensyn gjør seg gjeldende, foreslår departementet at kostnader knyttet til flytting dekkes av den som flytter.”

Det følger av forskrift for maksimalsatser for flyttegebyr mv.2) at gebyret ikke kan settes høyere enn 200 kroner ved flytting av individuell pensjonsavtale, og at pensjonsinnretningen ikke kan kreve dekket kostnader som påløper ved flytting utover dette flyttegebyret. Den øvre grense for flyttegebyret er satt for å legge til rette for en effektiv flytterett. 3)

Gjeldende adgang for livsforsikringsselskapene til å kreve 200 kroner når kunden velger å flytte kontrakten sin, kan utgjøre et reelt hinder for flytting. Kunden vil da ikke ha insentiv til å flytte kontrakten til et annet livsforsikringsselskap når fortjenesten er mindre enn 200 kroner. Videre kan det tenkes at fortjenesten må være vesentlig høyere enn 200 kroner for at kunden skal ha insentiv til å flytte, idet flytting krever en viss innsats fra kundens side. Hvorvidt flyttegebyret skal tillates, må derfor veies opp mot hensynet til å legge til rette for flytting av kontrakter og økt konkurranse i markedet. Som det fremgår av departementets uttalelse som er gjengitt over, vil fjerning av flyttegebyret for fripoliser og pensjonskapitalbevis kunne legge til rette for økt konkurranse, noe som vil komme alle forsikringstakerne til gode. På den annen side kan det anføres at de administrative kostnader som flyttingen medfører for livsforsikringsselskapene bør dekkes av kunden, slik at disse ikke fordeles på gjenværende kundemasse. Den øvre grense for flyttegebyret har vært den samme i nærmere 20 år, og den faktiske verdien av det opprinnelig fastsatte flyttegebyret er således betydelig redusert. Det er også grunn til å tro at de faktiske kostnadene knyttet til flyttingen overstiger de maksimale flyttegebyret på 200 kroner. Flyttegebyret sikrer imidlertid at selskapene får dekket deler av sine kostnader.

Det er ikke foreslått å fjerne flyttegebyret for individuelle pensjonsordninger, jf. Ot.prp. nr 50 (2007-2008) pkt. 3.13.4. Fripoliser og pensjonskapitalbevis skiller seg likevel fra individuelle pensjonsordninger ved at det er arbeidsgiverforetaket som velger pensjonsleverandør.

Finansdepartementet ber om høringsinstansenes syn på om retten til å kreve flyttegebyr for individuelle kontrakter, herunder fripoliser og pensjonskapitalbevis, bør oppheves, for på denne måten å legge bedre til rette for flytting og økt konkurranse.

4.4  Konkurranseutsetting av retten til utstedelse av fripoliser

Lov om foretakspensjon § 4-7 annet ledd fastsetter at en fripolise skal utstedes av livsforsikringsselskapet som har tegnet forsikringen. Dette kan for det første medføre at kunden får en pensjonsleverandør som betinger seg en høyere andel av overskuddet enn konkurrentene. Selv om fripoliseinnehaveren kan si opp fripolisen umiddelbart etter at den er utstedt, er det som nevnt forhold over som tyder på at dette i liten grad skjer. For det andre kan arbeidsgiverforetaket ha interesse av å konkurranseutsette utstedelsen av fripoliser. Arbeidsgiverforetaket inngår pensjonsavtale med en leverandør på grunnlag av de pristariffer leverandøren opererer med ved avtaleinngåelse, herunder tariffer for administrative tjenester som ligger til grunn for beregning av administrasjonsreserve. Pristariffene kan endres, og ved arbeidstakerens fratredelse kan det tenkes at arbeidsgiverforetaket er tjent med å velge en annen utsteder av pensjonskapitalbevis eller fripolise uten å flytte hele pensjonsordningen.

Pensjonskasser kan iht. foretakspensjonsloven § 4-8 første ledd utkontraktere utstedelse av fripoliser til livsforsikringsselskap. En konkurranseutsetting av retten til å utstede fripoliser vil kunne føre til lavere kostnader for arbeidsgiverforetaket, men kan på den annen side muligens gjøre det vanskelig for en kunde å flytte fripolisen eller pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser til en annen leverandør dersom administrasjonsreserven er for lav. Dersom det åpnes for å konkurranseutsette retten til å utstede fripoliser, bør det foreslås regler om at den institusjon som påtar seg å utstede fripoliser eller pensjonskapitalbevis også har plikt til å tilby hhv. fortsettelsesforsikring uten å kreve nye helseopplysninger. Forsikringsselskapet som har tegnet forsikringen bør under enhver omstendighet ha en plikt til å utstede fripoliser og pensjonskapitalbevis. Se forslag til endringer i foretakspensjonsloven
§ 4-7 og innskuddspensjonsloven § 6-2.

Finansdepartementet imøteser høringsinstansenes synspunkter på om retten til å utstede fripoliser og pensjonskapitalbevis bør konkurranseutsettes.

5. Konklusjon

Finansdepartementet foreslår følgende regler:

I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endringer (i kursiv):

§ 4-7 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde:

(2) Fripolise i henhold til foretakspensjonsforsikring skal utstedes av livsforsikringsselskapet som har tegnet forsikringen, med mindre foretaket har inngått avtale med et annet livsforsikringsselskap om å utstede fripolise til medlemmer som slutter i foretaket. Det livsforsikringsselskap som pensjonsordningen er etablert hos har likevel plikt til å tilby utstedelse av fripolise. Et medlems premiereserve ved fratredelsen skal i tilfelle beregnes etter beregningsgrunnlaget til det foretak som utsteder fripolisen. Er pensjonsordningen i en pensjonskasse, utstedes fripolise etter reglene i § 4-8. Fripolise kan utstedes elektronisk dersom arbeidstakeren uttrykkelig godtar dette.
(3) Det livsforsikringsselskap som har tilbudt seg å utstede fripolise for foretaket, har også plikt til å tilby fortsettelsesforsikring etter § 4-9 annet ledd til fripoliseinnehavere.

§ 4-9 nytt sjette ledd skal lyde:

Bestemmelsene om risikoovergang og flyttegebyr i forsikringsloven § 11-13 gjelder tilsvarende ved overføring av premiereserve til annet selskap

I lov 24. november 2000 nr 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold gjøres følgende endringer (i kursiv):

§ 6-2 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde:

(2) Institusjon som utsteder pensjonskapitalbevis skal overføre opptjent pensjonskapital til egen alderspensjonskonto i institusjonen, med mindre foretaket har inngått avtale med annen institusjon som nevnt i § 2-2 om utstedelse av pensjonskapitalbevis. Den institusjonen som pensjonsordningen er etablert hos har likevel plikt til å tilby utstedelse av pensjonskapitalbevis. Alderspensjonskontoen skal forvaltes i samsvar med det som er fastsatt i regelverket, med mindre annet avtales mellom kontohaveren og institusjonen i samsvar med § 3-3 første og annet ledd. Har foretaket inngått avtale om utstedelse av pensjonskapitalbevis med annen institusjon skal denne institusjonen
(3) Den institusjon som i henhold til annet ledd har tilbudt seg å utstede pensjonskapitalbevis, har også plikt til å tilby fortsatt pensjonssparing etter § 6-5.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd osv.

I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. gjøres følgende endring (i kursiv):

§ 11-9 annet ledd skal lyde:

Ved overføring av midler etter utløpet av oppsigelsesfristen skal det svares avkastning av midlene fra utløpet av oppsigelsesfristen og frem til den dag midlene blir overført. Avkastningen beregnes etter lov 17. desember 1976 om renter ved forsinket betaling m.m.

§ 11-13 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene om risikoovergang og flyttegebyr i § 11-5 første, tredje og fjerde ledd, samt oppgjørsfrist i § 11-6 gjelder tilsvarende.

Oppsigelsesfrist for fripolise og pensjonskapitalbevis er en måned.

§ 11-14 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene om risikoovergang og flyttegebyr i § 11-5 første, tredje og fjerde ledd, samt oppgjørsfrist i § 11-6 gjelder tilsvarende.

Oppsigelsesfrist for fripolise og pensjonskapitalbevis er en måned.

I forskrift 5. mai 1995 nr 581 om opplysningsplikt for avtaler om livsforsikring gjøres følgende endringer:

§ 3 nytt punkt 11 skal lyde:

11. Det skal videre opplyses skriftlig om at kunden har rett til å benytte en annen leverandør til utstedelse av fripolisene og pensjonskapitalbevisene. 

Nåværende punkt 11 blir nytt punkt 12.

Ny § 6 skal lyde:

§ 6 Særlig om fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
Ved utstedelse av fripolise og pensjonskapitalbevis skal selskapet skriftlig og på en klar og tydelig måte opplyse kunden om retten til å flytte kontrakten til annen institusjon. Det skal også opplyses skriftlig om den prosentandel selskapet betinger seg for forvaltning av fripolisen eller pensjonskapitalbeviset samt om eventuelle fordelingsnøkler, jf. forsikringsloven § 9-12 tredje ledd annet punktum.
Kredittilsynet kan gi utfyllende regler om informasjonsplikt iht. første ledd og om hvordan denne informasjonen skal gis

Gjeldende § 6 blir ny § 7 mv.

Ny § 7 får nytt annet ledd (gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd):

(2) For fripoliser og pensjonskapitalbevis skal opplysningene gis på tidspunktet for utstedelse.

I forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift i livs- og pensjonsforsikring gjørs følgende endringer:

§ 5 nytt siste ledd skal lyde:

For fripoliser og pensjonskapitalbevis skal det, skriftlig opplyses om kronebeløpet på den andelen av overskudd på avkastningsresultatet som har gått til selskapet. Videre skal det opplyses om kroneverdien av det overskuddet selskapet ville ha fått dersom avkastningsresultat hadde vært hhv. 3,4 og 5 prosent.  Kredittilsynet kan gi utfyllende regler om hvordan informasjonen i de foregående punktum i dette ledd skal gis.

_________________________________________

Fotnoter:
1) Se Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) side 180.
2) Se forskrift av 18. desember 2003 nr. 1610 om maksimalsats for flyttegebyr mv. Denne forskriften erstattes 1. januar 2008 av forskrift av 30. juni 2006 nr. 869 (Forskrift til forsikringsloven (livsforsikring mv.).  
3) Se Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) side 146.

Høringsinstanser

Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
AktuarKonsulenters Forum
Alle departementene
Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Banklovkommisjonen
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Coop Norge
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
HSH
Handelshøyskolen BI
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
KS
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforening
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Tillitsmann ASA
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Pensjonskassers Forening
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Rikstrygdeverket
Silver
Siviløkonomene
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Unio
Verdipapirfondenes Forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet