Høring - Forsøk om metodeutvikling innen arbeidsrettet rehabilitering

Bakgrunn

Tjenester innen arbeidsrettet rehabilitering er tverrfaglige og har vist seg vanskelig å forankre fordi de ofte befinner seg i grenselandet mellom medisinsk behandling og attføring. Grenseflaten mellom helse og arbeid har vært preget av mangelfulle tilbud, uklare ansvarsforhold og for lite arbeidsretting av tilbudene. Økningen i antall uføretrygdede de senere år og NAV-reformen har aktualisert behovet for lavterskeltilbud i Arbeids- og velferdsetatens regi. Særlig gjelder dette for personer som av ulike årsaker ikke kommer inn på arbeidsmarkedet eller p.g.a. sykdom står i fare for å falle ut av arbeidslivet. En har erfart behov for virkemidler som kan settes inn tidlig i et sykefraværsløp for å unngå langvarig sykefravær, aktive tilbud ved mottak av rehabiliteringsytelser – og tidsbegrenset uførestønad, og tiltak som kan være starten på et arbeidsrettet løp.

I forbindelse med oppfølgingen av Sykefraværsutvalgets innstilling høsten 2006 ble ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte (”Raskere tilbake”) innført. Som en del av ordningen tilbyr arbeids- og velferdsetaten tiltaket arbeidsrettet rehabilitering for sykmeldte. Fra 1. januar 2009 er tiltaket arbeidsrettet rehabilitering innlemmet i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. av 11. desember 2008, der målgruppen er utvidet til personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Vi viser til høringsrunden i forbindelse med nevnte forskrift, der høringsinstansene i all hovedsak var positive til å etablere arbeidsrettet rehabilitering som et regulært tiltak i tiltaksforskriften med en utvidet målgruppe.

Arbeids- og velferdsetaten har inngått avtaler med et bredt spekter av leverandører innen arbeidsrettet rehabilitering i ”Raskere tilbake”.  Tiltaket er ennå i en oppstartsfase med behov for videreutvikling av tilbudet. Målgruppen er meget sammensatt. Det er behov for økte kunnskaper om metoder tilpasset ulike målgrupper. 

Om forsøkene

På bakgrunn av dette ønsker Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennom to forsøksprosjekter å fokusere på metodeutvikling for ulike målgrupper. Hensikten er å prøve ut og forbedre metoder i forbindelse med arbeidsrettet rehabilitering.

Det ene forsøket er en oppfølging av Revidert nasjonalbudsjett for 2008, der det ble vedtatt å sette av midler til etablering av forsøk om arbeidsrettet rehabilitering på bakgrunn av erfaringer fra relevante tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering, bl.a. PIA-prosjektet ved Durapart AS i Arendal, jf. Dokument. nr. 8:7 (2007-2008). Forsøket er et metodeutviklingsprosjekt, der Arbeids- og velferdsetaten utlyste konkurransegrunnlag i mars d.å. med hjemmel i nevnte budsjettvedtak. Det legges opp til at forsøket avgrenses til tre fylker. Direktoratet legger opp til at dette er Møre og Romsdal, Telemark og Aust-Agder.

Det andre forsøket vil rette seg mot overvektige som på grunn av sin overvekt har problemer med å få eller beholde ordinært arbeid. Erfaringer viser at fedme er et økende problem og byr på særskilte utfordringer knyttet til å få eller beholde arbeid. Det legges opp til at forsøket avgrenses til inntil to fylker og at dette blir Møre og Romsdal og Vestfold.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre forsøkene. Forsøkene avgrenses geografisk av hensyn til budsjettrammen og fordi dette er utviklingsprosjekter hvor metodeutvikling står sentralt. Dette forutsetter tett individuell oppfølging lokalt over tid.

Forsøkene faller innenfor regelverket for arbeidsrettet rehabilitering i tiltaksforskriften med unntak av den geografiske avgrensningen og varigheten, der det i forsøkene gis adgang til lengre varighet for deltaker. Maksimal varighet for arbeidsrettet rehabilitering er 12 uker i tiltaksforskriften. I forsøket om metodeutvikling innen arbeidsrettet rehabilitering foreslås maksimalvarighet på 6 måneder og i forsøket om arbeidsrettet rehabilitering for overvektige foreslås maksimalvarighet på 12 måneder. Lengre varighet gir økt rom for individuell oppfølging, tilrettelegging og arbeidsutprøving.

Unntatt alminnelig høring

Utkast til nye forskrifter skal som hovedregel sendes på høring. Alminnelig høring kan iht. Utredningsinstruksen punkt 5.4 unnlates dersom den

"a. ikke vil være praktisk gjennomførlig
b. kan vanskeliggjøre gjennomføringen av saken eller vil svekke effektivitet,
eller
c. må anses som åpenbart unødvendig."

Alminnelig høring, normalt 3 måneder og ikke mindre enn 6 uker, anses å være unødvendig der tjenestene vil være til gunst for personer i den aktuelle mål­gruppen og avgrenset til enkelte forsøksfylker. Høringsfristen er derfor satt til 3 uker.

Forsøkene gir mulighet til større grad av individuelle tilpasninger, tettere oppfølging og lengre varighet for den enkelte. Forsøkene innebærer en utvidelse av eksisterende tilbud og er således til gunst for brukerne. Etter departementets vurdering tilsier dette at en forenklet høring med høringsfrist på 3 uker er tilstrekkelig. Sentrale bruker- og interesseorganisasjoner vil være høringsinstanser.

Nærmere opplysninger

Eventuelle merknader kan sendes til departementet skriftlig per brev eller e-post innen høringsfristen som er satt til 14. april d.å. Kontaktpersoner er Roger Lorås rol@aid.dep.no og Øystein Haram oh@aid.dep.no.

Den nye forskriften vil bli hjemlet i lov av 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkeds­tjenester § 12, annet ledd.

Det vises til vedlagte utkast til forskrifter. Høringssaken er også lagt ut på www.regjeringen.no.

Øystein Haram (e.f.)
Avdelingsdirektør

Roger Lorås
Seniorrådgiver

• Forsøk om metodeutvikling (PDF, 997KB)

• Akademikerne
• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Arbeidsgiverforeningen Spekter
• Arbeidssamvirkenes landsforening
• Attføringsbedriftene
• Attføringssenteret i Rauland
• Det Norske Nettverket av Fontenehus
• Finansdepartementet
• Fornyings- og administrasjonsdepartementet
• Forum for Arbeid med bistand
• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
• Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon
• Helse- og omsorgsdepartementet
• Helsedirektoratet
• Hernes Institutt
• Kommunal- og regionaldepartementet
• KS
• Landsorganisasjonen i Norge
• M.E. Nettverket i Norge
• Næringslivets hovedorganisasjon
• Rådet for psykisk helse
• Samarbeidsforumet av funksjonshemmede organisasjoner
• Senter for seniorpolitikkSenter for seniorpolitikk
• Unio
• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund