Høring - NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning

• Prop. 47 L (2014-2015)

Høring - NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning

 

1.    Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring Personskadeerstatningsutvalgets utredning NOU 2011:16 Standardisert personskadeerstatning.

En liste over adressatene følger vedlagt. Vi ber adressatene forelegge høringsbrevet for berørte underliggende organer samt organisasjoner og foreninger på eget område som ikke er oppført på adressatlisten. Høringsbrevet og utredningen med vedlegg er tilgjengelig på www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer. Høringsfristen er 15. desember 2012. Høringsuttalelser sendes fortrinnsvis på e-post til lovavdelingen@jd.dep.no, eventuelt som vanlig post til Justisdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.

2.    Bakgrunn

Etter gjeldende norsk rett utmåles erstatning ved personskader individuelt, med unntak av erstatning til barn og erstatning ved yrkesskade der erstatningen er standardisert. Ved individuell erstatning skal skadelidte ha erstattet sitt fulle tap. Fastsettelse av erstatningen på denne måten kan imidlertid innebære en tidkrevende, konfliktfylt og kostbar prosess. Det kan derfor være grunn til å vurdere om systemet bør legges om med større grad av standardisering av erstatningsutmålingen. Dette er bakgrunnen for at Personskadeerstatningsutvalget ble oppnevnt og gitt i oppdrag å utrede og utarbeide forslag til lovbestemmelser som standardiserer reglene om utmåling av erstatning ved personskader etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning §§ 3-1, 3-2, 3-3 og 3-4 i større grad enn i dag. Utvalget ble også bedt om å vurdere gjeldende regler om standardisert erstatningsutmåling i skadeserstatningsloven § 3-2 a om standardisert erstatning til barn og lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring § 13, jf. forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring, og eventuelt foreslå endringer og tilpasninger i forhold til generelle standardiserte regler.

3.           Nærmere om forslagene i utredningen

I utredningen gis en presentasjon av erstatningsordninger i andre land med særlig vekt på dansk rett, se kapittel 2. Deretter presenteres i kapittel 3 enkelte prinsipielle betraktninger som ligger til grunn for utredningsarbeidet og lovforslaget. I utredningens del II om standardiserte utmålingsregler behandles først enkelte generelle utmålingsspørsmål i kapittel 4, før standardisering av de enkelte erstatningspostene drøftes inngående i kapittel 5 til 11. De økonomiske tapspostene er behandlet først: Inntektstap for voksne i kapittel 5, inntektstap for barn i kapittel 6 og erstatning for merutgifter i kapittel 7. Erstatning for tap av evne til hjemmearbeid er behandlet i kapittel 8. Den ikke-økonomiske tapsposten menerstatning er behandlet i kapittel 9. Erstatning for smerte, en eventuell ny erstatningspost for ikke-økonomisk skade i norsk rett, er behandlet i kapittel 10. Forsørgertap er behandlet i kapittel 11. Utredningens del III tar for seg enkelte fellesspørsmål, blant annet om ny behandling av saker om erstatningsutmåling, jf. skadeserstatningsloven § 3-8, og om en eventuell ny erstatningsutmåling gir grunn til særtilpasninger på yrkesskadeområdet. Utvalgets forslag til lovregler og forskrifter med merknader presenteres i del IV.

I dag fastsettes erstatning for fremtidig inntektstap for voksne individuelt, bortsett fra ved yrkesskade. Utvalget foreslår at erstatning for lidt inntektstap fremdeles skal utmåles individuelt, mens erstatning for fremtidig inntektstap skal utmåles med utgangspunkt i en tabell basert på skadelidtes brutto årsinntekt på tidspunktet da skaden ble konstatert og skadelidtes alder. Et flertall på syv av utvalgets medlemmer foreslår at erstatningsbeløpet standardiseres med 60 % fradrag for trygdeytelser for brutto inntekt inntil 6 G. For det tilfellet at trygden dekker vesentlig mindre av skadelidtes inntektstap for de første 6 G enn forutsatt, foreslås at skadelidte gis rett til et tillegg i erstatningen som er nærmere regulert i forskrift. Et mindretall på ett utvalgsmedlem foreslår at fradraget for trygdeytelser gjøres etter en individuell beregning. For skadelidtes uførepensjon fra tjenestepensjonsordning hvor premien helt eller delvis er betalt av arbeidsgiver, foreslås at det gjøres individuelt fradrag. Et flertall på syv av utvalgets medlemmer foreslår at dette pensjonsfradraget gjøres gjeldende for alle inntektsgrupper. Et mindretall på ett medlem foreslår at det ikke skal gjøres fradrag for pensjoner hvor skadelidte har lønnsinntekt på 6 G eller lavere. Ett utvalgsmedlem foreslår at det i tillegg skal gjøres fradrag for utbetalinger fra andre forsikringsordninger finansiert av arbeidsgiver.

Utvalget foreslår et «tak» på erstatningen, ved at inntekter som overstiger 19 G ikke skal gi rett til erstatning. Forslaget er nytt i norsk generell erstatningsrett. Utvalget foreslår også et «gulv» for erstatningen ved at alle skadelidte som har tilknytning til arbeid eller utdanning, skal ha en erstatning som er beregnet ut fra en årsinntekt på 5 G. Utvalget foreslår at denne erstatningen skal gjelde både på og utenfor yrkesskadeområdet. Når det gjelder nivået for minsteerstatning, er det dissens i utvalget. Et flertall på fem av utvalgets medlemmer mener at en brutto årsinntekt på 5 G også skal legges til grunn ved yrkesskade, mens et mindretall på to medlemmer mener at erstatningen ved yrkesskade som et minimum skal beregnes ut fra en brutto årsinntekt på 6 G, mot 7 G i dag. Et annet mindretall bestående av ett medlem mener at gulvet generelt, både på og utenfor yrkesskadeforsikringens område, skal settes til 4 G. Personer uten tilknytning til arbeid eller utdannelse skal plasseres i en inntektsgruppe de er individuelt kvalifisert for.

Et flertall på syv av utvalgets medlemmer foreslår at arbeidstakere som på grunn av skaden har et tap fordi de med sannsynlighetsovervekt mister muligheten til å ta ut avtalefestet pensjon (AFP), skal kunne få erstatning for dette. Seks av utvalgsmedlemmene foreslår at ordningen avgrenses til arbeidstakere som er 57 år eller eldre, mens ett medlem mener at grensen bør være lavere og ikke høyere enn 55 år. Et mindretall på ett medlem går mot at det skal gis erstatning for AFP, da dette ikke er en sikret rettighet.

Den standardiserte erstatningen forutsetter at skadelidte er 100 % arbeidsufør.  Dersom skadelidte har en uføregrad lavere enn 100 %, foreslås at inntektstapserstatningen reduseres forholdsmessig. Den standardiserte erstatningen forutsetter videre at skadelidte har inntektstap resten av sin yrkeskarriere. Dersom skadelidtes fremtidstap inntrer for kortere tid, reduseres erstatningssummen tilsvarende.

Utvalget har også presentert en alternativ utmålingsmåte, kalt «nettotapsmodellen». Modellen innebærer at det fastsettes et individuelt netto årstap som deretter kapitaliseres etter en kapitaliseringstabell. 

Erstatning til barn som er under 16 år på skadetidspunktet, er allerede i dag standardisert. Utvalget foreslår at ordningen videreføres, samtidig som den utvides til også å gjelde personer som er yngre enn 19 år på konstateringstidspunktet. Erstatning for fremtidig inntektstap og tapt livsutfoldelse er i dag slått sammen til en felles standardisert barneerstatning. Utvalget foreslår at utmålingen av erstatning for tapt livsutfoldelse og fremtidig inntektstap separeres. Tapt livsutfoldelse foreslås kompensert på samme måte som for andre skadelidte.

Det foreslås at barn under 19 år får en erstatningssum som er beregnet ut fra 6 G. Trygdeprosenten er beregnet til 48,5 %, i tråd med trygdenivået som tilstås unge uføre. Inntektstaperstatning for barn foreslås utmålt i to omganger. Det foreslås at det først utmåles erstatning for barne- og ungdomsårene frem til skadelidte er 21 år. For denne perioden utmåles en standardisert erstatning som skal dekke bortfall av inntekter fra sommerjobber o.a. og med medisinsk invaliditet som bestemmende faktor. Deretter skal det utmåles erstatning ved at saken tas opp igjen det året skadelidte fyller 19 år. På dette tidspunktet får skadelidte utbetalt erstatning for fremtidig inntekt basert på 6 G i brutto årsinntekt og et trygdefradrag på 48,5 %. Bakgrunnen for forslaget er å sikre bevissituasjonen når det gjelder graden av ervervsuførhet.

Erstatning for så vel påløpte som fremtidige merutgifter som følge av skaden utmåles i dag individuelt. Utvalget foreslår at gjeldende rett videreføres ved at erstatningen skal dekke nødvendige og rimelige merutgifter som følge av ansvarshendelsen. Utvalget foreslår imidlertid at for skadelidte med behov for hjelp til å oppnå selvstendighet, uavhengighet og trivsel og et varig og omfattende pleie- og omsorgsrelatert behov erstattes fremtidige årlige merutgifter med 2 G. Dette gjelder likevel ikke om den skadelidte sannsynliggjør at årstapet er høyere enn 2 ½ G eller skadevolderen sannsynliggjør at årstapet er lavere enn 1 ½ G. I så fall fastsettes erstatningen individuelt.  

Skadelidtes tap av evne til arbeid i hjemmet erstattes i dag på lik linje med alminnelig inntektstap, jf. skadeserstatningsloven § 3-1 annet ledd annet punktum. Utvalget foreslår at erstatningen for tap av evne til hjemmearbeid skilles ut som en egen post. Erstatning for påført hjemmearbeidstap foreslås fastsatt individuelt. Erstatning for fremtidig hjemmearbeidstap foreslås standardisert. Skadelidte som har tapt evne til hjemmearbeid klassifiseres i to grupper, alt etter hvor stor del av evnen som er tapt. Det er dissens i utvalget knyttet til hvorvidt det som tilleggsvilkår for rett til erstatning for fremtidig hjemmearbeidstap, skal kreves at skadelidte er påført varig medisinsk invaliditet på minst ti prosent, alternativt at det er klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har et hjemmearbeidstap. 

I dag kan skadelidte med varig og betydelig skade av medisinsk art svares menerstatning – erstatning for tap av livsutfoldelse. Utvalget foreslår å videreføre dagens regler om menerstatning med to endringer. For det første foreslås å senke terskelen for menerstatning, slik at også invaliditetsgrader ned til 5 % omfattes, mens grensen etter lovens forarbeider og praksis i dag går ved om lag 15 %. For det andre innsnevres adgangen til å justere menerstatningen ut fra individuelle forhold. Det foreslås dessuten nye tabeller for utmåling av menerstatning. Samtidig foreslås det at tabellen for beregning av det medisinske menet revideres.

Utvalget foreslår samtidig en ny erstatningspost i norsk erstatningsrett for ikke økonomisk skade – erstatning for smerte. Erstatningsformen er bare aktuell for skader som har effekt i en tidsbegrenset (midlertidig) periode. Smerteerstatning skal derfor ikke kunne tilstås i tillegg til menerstatning. Det foreslås at det utmåles en viss sum per dag dersom skadelidte er utsatt for smerte på ansvarsbetingende måte. Satsene er knyttet opp mot folketrygdens grunnbeløp. Smerteerstatning utløses for dager hvor skadelidte er syk eller har en kvalifisert smerte av psykisk eller fysisk karakter. Utvalget foreslår at ansvarsgrunnlagene i yrkesskadeforsikringsloven og bilansvarsloven ikke uten videre skal utløse smerteerstatning.

Erstatning for tap av forsørger ved dødsfall tilkommer i dag etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget, samt i visse tilfeller etterlatte som i nær fremtid kunne påregne slik forsørgelse. Erstatningen utmåles individuelt, likevel slik at visse utgifter til begravelse mv. regelmessig tilkjennes. Utvalget foreslår at forsørgertapserstatningen for avdødes gjenlevende samlivspartner og barn standardiseres, men baseres på hvilken inntekt avdøde hadde. For gjenlevende samlivspartner settes erstatningen til 14 G hvor avdøde hadde en brutto årsinntekt på 6 G. Erstatningen kan bli lavere eller høyere alt etter om skadelidte hadde inntekt lavere eller høyere enn 6 G. For barn ytes erstatningen etter en tabell som tar utgangspunkt i hvor gammelt barnet er på tidspunktet for forsørgerens dødsfall. Et barn på 0 år får 14 G i erstatning, mens et barn som er 17 år, får 1,5 G i erstatning. Erstatningen kan også her bli høyere eller lavere dersom avdøde hadde årsinntekt høyere eller lavere enn 6 G. Erstatningsnivået foreslås videre differensiert ut fra hvor mange barn avdøde etterlater seg. Også erstatning for begravelsesutgifter og for pårørendes utgifter i en omstillingsfase etter dødsfall foreslås standardisert. Erstatning til andre for tap av forsørger foreslås fortsatt fastsatt individuelt.

Utvalget har pekt på at det ved standardiserte utmålingsregler kan forekomme at avviket mellom den individuelle situasjonen og de forutsetninger som er lagt til grunn for standardiseringen, er så stort at alminnelige krav til rettferdighet tilsier at det bør være en dispensasjonsadgang. Utvalget foreslår derfor en unntaksregel som kommer til anvendelse hvor de standardiserte reglene leder til et åpenbart urimelig økonomisk resultat. I slike tilfeller skal erstatningen utmåles individuelt, likevel slik at det bygges på de etablerte tabellene for erstatning så langt de passer. Utvalget presiserer at unntaksregelen er ment å ha et snevert anvendelsesområde og å fungere som en «sikkerhetsventil».

Utvalget foreslår å videreføre adgangen etter gjeldende rett til å kreve et avsluttet oppgjør om menerstatning eller erstatning for tap i fremtidig erverv eller utgifter opptatt til ny behandling, med visse endringer og tilpasninger til utvalgets øvrige forslag.

Utvalget foreslår at yrkesskadetilfellene som hovedregel behandles på samme måte som andre skadesaker, likevel slik at enkelte tilpasninger for yrkesskadetilfellene anses nødvendig.

Personskadeerstatningsutvalgets utredning er omfattende. En oversikt over oppbygningen av utredningen er gitt i kapittel 1.4.1, mens et sammendrag av utredningen, herunder utvalgets vurderinger og anbefalinger, finnes i kapitel 1.4.2.

Etter overleveringen av utredningen har utvalgets leder/sekretær gjort oppmerksom på enkelte inkurier som høringsinstansene med dette bes være oppmerksomme på. I utvalgets forslag til skadeserstatningslov § 3-3 om inntektstapserstatning for barn, inntatt i utredningen side 448, skal henvisningen i tredje ledd sjette punktum være til fjerde eller femte punktum, ikke «tredje eller fjerde punktum». I utvalgets forslag til skadeserstatningslov § 3-17 om særregler på yrkesskadeområdet, inntatt i utredningen side 451-452, skal henvisningen i bokstav b være til § 3-6 femte ledd, ikke «§ 3-6 sjette ledd». I tabellen for tilleggserstatning inntatt som vedlegg 5 til forskriftsutkastet, inntatt i utredningen på side 483, er angivelsen av inntektsnivåer falt ut. På linjen for «Faktisk trygdegrad» skal det for hver av kolonnene angis hhv. 5 G, 5,5 G, 6 G, 6,5 G, 7 G, 7,5 G og 8 G. En korrekt versjon av tabellen vedlegges høringen. I utvalgets særmerknad til forslaget til skadeserstatningslov § 3-2, utredningen side 492 høyre spalte fjerde linje, skal henvisningen være til § 3-1 fjerde ledd første punktum, ikke «§ 3-1 fjerde ledd andre punktum». 

Justis- og beredskapsdepartementet ber med dette om høringsinstansenes syn på spørsmålet om det bør innføres nye regler om standardisert erstatning ved personskade. Videre ber vi om synspunkter på utvalgets nærmere vurderinger av og forslag til lovbestemmelser som standardiserer reglene om utmåling av personskadeerstatning. Vi ber spesielt om høringsinstansenes syn på hvilket av de foreslåtte alternativ som anses mest hensiktsmessig der det er dissenser i utvalget.

Med hilsen

Tone Ofstad e.f.
avdelingsdirektør

Per Sigvald Wang
kst. lovrådgiver

 

• NOU 2011: 16

• Tabell (PDF)

Adressatliste

 

Departementene

 

Høyesterett

Bergen tingrett

Kristiansand tingrett

Lagmannsrettene

Nord-Troms tingrett

Oslo tingrett

Stavanger tingrett

Sør-Trøndelag tingrett

 

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Datatilsynet

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Politidirektoratet

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Statens pensjonskasse

Statens vegvesen (Vegdirektoratet)

Statistisk sentralbyrå

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Trygderetten

 

Fylkeskommunene

Bergen kommune

Kristiansand kommune

Oslo kommune

Stavanger kommune

Trondheim kommune

 

Advokatforeningen

Akademikerne

Arbeidsmiljøskaddes landsforening

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

Barneombudet

Befalets fellesorganisasjon

Den norske dommerforening

Den norske Lægeforening

Den norske Revisorforening

Econa

Fagforbundet

Finansforbundet

Finansklagenemnda

Finansnæringens Fellesorganisasjon

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Forsikringskundenes interesseorganisasjon

Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Hovedorganisasjonen Virke

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Kongelig Norsk Automobilklub

Kreftregisteret

Landsforeningen for trafikkskadde

Landsorganisasjonen i Norge

Lastebileiernes Forening

Logistikk- og Transportindustriens Landsforening

MC-rådet

Motorførernes Avholdsforbund

Nasjonalt støttegruppenettverk

NAVO

Nei til EU

NHO Transport

Norges Automobil-Forbund

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)

Norges Bilbransjeforbund

Norges Bilutleieforbund

Norges Bondelag

Norges Fiskarlag

Norges Handikapforbund

Norges Juristforbund

Norges Lastebileier-Forbund

Norges Parkeringsforening (NORPARK)

Norges Rederiforbund

Norges Røde Kors

Norges Taxiforbund

Norges Turbileierforbund

Norges Veteranforbund for internasjonale Operasjoner (NVIO)

Norsk Bonde- og småbrukarlag

Norsk Folkehjelp

Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Norsk Forsikringsjuridisk Forening

Norsk Motorcykkel Union (NMCU)

Norsk senter for menneskerettigheter

Norsk Studentunion

Norsk Sykepleieforbund

Norsk Tjenestemannslag

Norsk Trafikksikkerhetsforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon

Opplysningsrådet for veitrafikken

Pensjonistforbundet

Rettspolitisk forening

Samfunnsøkonomene

Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole (SINTEF)

Syklistenes Landsforening

Trafikk- og ulykkesskaddes Landsforbund

Trafikkforsikringsforeningen

Trafikkforum

Transportbrukernes Fellesorganisasjon

Transportøkonomisk institutt

Trygg Trafikk

Universitets- og høgskolerådet

Universitets- og høgskoleutdannedes forbund (UNIO)

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Yrkesskadeforsikringsforeningen

Yrkestrafikkforbundet

 

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø