Høring - NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer

Justis- og beredskapsdepartementet sender på høring Beredskapshjemmelutvalgets utredning NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer. Utvalget foreslår en ny krisefullmaktslov som gir regjeringen hjemmel for midlertidig å supplere eller, om nødvendig, gjøre unntak fra annen lovgivning.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 20.12.2019

Vår ref.: 19/3715 EO TRR/bj

Høring - NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring Beredskapshjemmelutvalgets utredning NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer.

Beredskapshjemmelutvalget ble oppnevnt 9. februar 2018 for å vurdere om det også utenfor de tilfeller som reguleres av beredskapsloven, bør innføres en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse som gir regjeringen hjemmel for midlertidig å supplere, og om nødvendig gjøre unntak fra, gjeldende lovgivning. Utvalget ble også bedt om å vurdere om det ved siden av dette bør utformes en hjemmel for midlertidig å suspendere enkeltpersoners lovfestede rettigheter, eventuelt modifisere hvordan rettighetene må oppfylles.

Utvalget avga sin utredning NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer 14. juni 2019. Utredningen er tilgjengelig på regjeringens nettsider: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-13/id2654109/

I utredningen foreslår utvalget at det innføres en egen krisefullmaktslov med en sektorovergripende fullmakts- og suspensjonshjemmel.

Utvalget har lagt til grunn at utgangspunktet bør være at sektorlovgivningen så langt som mulig bør ta høyde for de behov og utfordringer som kan oppstå ved ekstraordinære kriser. Der sektorlovene ikke inneholder de nødvendige hjemlene, må regjeringen etter gjeldende rett enten fremme en proposisjon for Stortinget, eller, dersom tidstapet ved en slik fremleggelse gjør at krisen ikke kan håndteres effektivt og forsvarlig, basere seg på ulovfestet og uklar nødrett.

Utvalget har vurdert fordeler og ulemper ved å innføre en sektorovergripende fullmaktshjemmel. Det viktigste argumentet mot en slik hjemmel er ifølge utvalget at den kan misbrukes, og at en lovfesting kan føre til at terskelen senkes for å iverksette krisetiltak. Utvalget peker også på at en sektorovergripende fullmakshjemmel kan benyttes til å flytte kompetanse til å treffe beslutninger fra ett organ til et annet, herunder at hjemmelen kan berøre det kommunale selvstyret. Fordelene med en sektorovergripende fullmaktshjemmel er i første rekke at det kan være behov for raske regelendringer i ekstraordinære situasjoner av svært alvorlig karakter, der mange sektorer må bidra og koordineres raskt for å minimimere skadeomfanget. Alternativet til en fullmaktshjemmel er i disse tilfellene ulovfestet nødrett, der grensene for nødretten er uklare. Lovfesting kan derfor etter utvalgets vurdering bidra til gjennomsiktighet, både med hensyn til når, hvordan og av hvem hjemlene kan anvendes. Uklarhet rundt nødretten kan også bidra til handlingslammelse i situasjoner der rask handling er påkrevet.

Utvalget har konkludert med at fordelene ved en krisefullmaktslov oppveier ulempene, forutsatt at bruken av fullmakten underlegges en rekke materielle og prosessuelle vilkår. Formålet med krisefullmaktsloven er å tydeliggjøre når og på hvilke vilkår regjeringen kan fravike lovgivningen i ekstraordinære krisesituasjoner. Utvalgets forslag innebærer dermed en konkretisering av den ulovfestede nødretten.

Utvalget foreslår blant annet følgende begrensninger på bruken av krisefullmaktsloven:

  • Hjemmelen skal kun komme til anvendelse i ekstraordinære kriser, det vil si situasjoner der kritiske samfunnsfunksjoner eller andre tungtveiende samfunnsinteresser er truet som følge av en eller flere alvorlige hendelser
  • Forskriften kan ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å håndtere krisen
  • Forskriften kan ikke fravike regler i Grunnloven eller i menneskerettskonvensjoner som etter menneskerettsloven gjelder som norsk lov
  • Forskriften må gis av Kongen i statsråd
  • Forskriften og begrunnelsen for denne må legges fram for Stortinget innen 10 dager
  • Stortinget kan på et hvilket som helst tidspunkt oppheve kriseforskriften med minst 1/3 av stemmene
  • Forskriften kan maksimalt gjelde i seks måneder

Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslagene. Høringsfristen er 20. desember 2019.

Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende instanser som ikke er oppført på listen over høringsinstanser.

Høringsuttalelser bør fortrinnsvis avgis digitalt på www.regjeringen.no under «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg.

Alle kan avgi høringsuttalelse, men vi gjør oppmerksom på at høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert sammen med øvrige uttalelser.

Med hilsen

Tonje Rønneberg Ruud
lovrådgiver

Berit Johansen
seniorkonsulent

Departementene

Statsministerens kontor

 

Arbeidsretten

Høyesterett

Jordskifterettene

Lagmannsrettene

Tingrettene

Utmarksdomstolen for Finnmark

 

Arbeids- og velferdsetaten (NAV)

Brønnøysundregistrene

Datatilsynet

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)

Direktoratet for arbeidstilsynet

Direktoratet for byggkvalitet

Direktoratet for e-helse

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Domstoladministrasjonen

Finanstilsynet

Folkehelseinstituttet

Forsvaret

Forsvarsbygg

Fylkesmennene

Helsedirektoratet

Hovedredningssentralen

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Jernbanedirektoratet

Justervesenet

Konkurransetilsynet

Kriminalomsorgsdirektoratet

Kystverket

Landbruksdirektoratet

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Luftfartstilsynet

Mattilsynet

Medietilsynet

Metrologisk institutt

Miljødirektoratet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonalt folkehelseinstitutt

NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga

Norad – direktoratet for utviklingssamarbeid

Norges bank

Norges forskingsråd

Norges geologiske undersøkelser

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

Norsk pasientskadeerstatning

Norsk Polarinstitutt

Norsk Romsenter

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

Oljedirektoratet

Pasient- og brukerombudene

Patentstyret

Petroleumstilsynet

Politidirektoratet

Politiets sikkerhetstjeneste

Regelrådet

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Riksantikvaren

Riksarkivet

Rikslønnsnemnda

Rådet for taushetsplikt og forskning

Samordna opptak

Sekretariatet for konfliktrådene

Senter for IKT i utdanningen

Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Sivil klareringsmyndighet

Sjøfartsdirektoratet

Skattedirektoratet

Språkrådet

Statens helsetilsyn

Statens innkrevingssentral

Statens jernbanetilsyn

Statens kartverk

Statens legemiddelverk

Statens lånekasse for utdanning

Statens pensjonskasse

Statens sivilrettsforvaltning

Statens vegvesen – Vegdirektoratet

Statistisk sentralbyrå

Statsbygg

Sysselmannen på Svalbard

Tolldirektoratet

Trygderetten

Utdanningsdirektoratet

Utlendingsdirektoratet

Utlendingsnemnda

Valgdirektoratet

Veterinærinstituttet

Vy

 

Nord universitetet

Norges miljø- og biovitskaplige universitet (NBMU)

Norges Teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU)

OsloMet – Storbyuniversitetet

Statlige høyskoler

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Tromsø

 

Den norske kirke

Norges institusjon for menneskerettigheter

Riksrevisjonen

Sametinget

Sivilombudsmannen

 

Fylkeskommunene

Kommunene

Longyearbyen lokalstyre

 

Helse Midt-Norge RHF

Helse Nord RHF

Helse Sør-Øst RHF

Helse Vest RHF

 

Ambita AS

Avinor

Bane Nor SF

Enova SF

Gassnova SF

Innovasjon Norge

NRK AS

Siva SF

Statnett SF

Statskog SF

 

Amedia

Fagpressen

Institutt for journalistikk

Kommunal rapport

Landslaget for lokalaviser

Mediebedriftenes Landsforening

Norsk journalistlag

Norsk Presseforbund

Norsk Redaktørforening

Schibsted

TV2

 

Akademikerne

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Bedriftsforbundet

Delta

Den norske advokatforening

Den norske legeforening

Den norske revisorforening

Den norske tannlegeforening

Elevorganisasjonen

Fagforbundet

Fellesforbundet

Finansforbundet

Finans Norge

Forskerforbundet

Hovedorganisasjonen Virke

Juristforbundet

KS – kommunesektorens interesse- og arbeidgsgiverorganisasjon

Landsorganisasjonen i Norge

NITO

Norsk Psykologforening

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Tjenestemannslag

Næringslivets hovedorganisasjon

Pensjonistforbundet

Unio

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

 

Amnesty International Norge

Antirasistisk senter

Den katolske kirke i Norge

Den norske Atlanterhavskomité

Den norske Helsingforskomité

Det jødiske samfunn i Trondheim

Det Mosaiske Trossamfund

Det Norske Nobelinstitutt

Flyktninghjelpen

Frelsesarmeen

Fritt ord

Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Gatejuristen

Human Rights Service

Human-Etisk forbund

IKT-Norge

International Romani Unions representative in Norway

Islamsk råd Norge

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

Juss-Buss

Jussformidlingen i Bergen

Jusshjelpa i Nord-Norge

Kirkens bymisjon

Kirkens nødhjelp

Kvenlandsforbundet

Landsorganisasjonen for romanifolket

Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

Leger uten grenser

Nasjonalforeningen for folkehelsen

NOAS

Norges handikapforbund

Norges idrettsforbund

Norges kulturvernforbund

Norges Røde Kors

Norsk folkehjelp

Norsk Pasientforening

Norske Kveners forbund

Norske Reindriftssamers Landsforbund

Redd Barna

Rettspolitisk forening

Romanifolkets kystkultur

Romano Kettanipa

Romsk råd i Norge

Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

Stiftelsen Menneskerettighetshuset

Stiftelsen Zero

Taterne/romanfolkets menneskrettighetsforening

Taternes landsforening

Telenor

Telia

Verdipapirfondenes Forening

Verdipapirforetakenes Forbund

 

Alliansen

Arbeiderpartiet

Demokratene

Folkeaksjonen nei til mer bompenger

Fremskrittspartiet

Helsepartiet

Høyre

Kristelig Folkeparti

Kystpartiet

Liberalistene

Miljøpartiet De Grønne

Norges Kommunistiske parti

Partiet de Kristne

Pensjonistpartiet

Piratpartiet

Rødt

Senterpartiet

SV – Sosialistisk Venstreparti

Venstre