Høring - Om høring av endringer i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner

Kulturdepartementet viser til høring av endringer i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner, som ble avsluttet 1. april 2014, samt høringen av ideas2evidence-rapporten ”Åpen framtid – en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen”, som ble avsluttet 19. november 2014.

En gjennomgang av mottatte høringsuttalelser og innspill avdekker et behov for å høre ytterligere endringsforslag. Departementet vil i det følgende redegjøre kort for innholdet i disse endringsforslagene. 

1.1         Prosjektregnskap ved minoritets- og samproduksjoner

KUD foreslo i høringsnotatet av 19. desember 2013 å åpne for å gi tilskudd til dokumentarfilm, drama- og dokumentarserier og kortfilm med utenlandsk hovedprodusent etter samme vilkår som for kinofilm. I forbindelse med at det i høringsnotatet foreslås å erstatte begrepet ”produksjonen” med ”prosjektet” er det, for å unngå uklarhet mellom dette kravet og § 2-4 i forskriften, behov for å legge til en siste setning i § 1-6 d. Etter dette lyder bestemmelsen som følger:

”Søkeren er ansvarlig part overfor NFI og må kunne påta seg forpliktelser på vegne av prosjektet. Søkeren skal føre prosjektets regnskap. For minoritets- samproduksjoner skal søkeren føre prosjektregnskap for den norske delen.”

1.2         Krav til erfaring i lanseringsarbeidet

NFI foreslår at det, på samme måte som for produksjonstilskudd, må stilles kompetansekrav til ”nøkkelmedarbeidere” og deres erfaring i lanseringsarbeidet. Departementet er enig i at det ikke er noen grunn til å stille andre krav til kompetanse i dette tilfellet og foreslår et nytt 4. ledd i § 4-1 som oppstilles et krav om at nøkkemedarbeidere i lanseringsarbeidet må ha ”betydelig profesjonell erfaring” innen lansering av film for å motta forhåndstilskudd. Vi foreslår følgende nytt § 4-1 4. ledd:

”For å motta tilskudd til lansering av kinofilm må nøkkelmedarbeidere i foretaket ha betydelig profesjonell erfaring med filmlanseringsarbeid.”

1.3         Tildelingskriterier for lanseringstilskudd

KUD foreslo i høringsnotatet å endre kravene som stilles for tilskudd til lansering. I § 4-1 om forhåndstilskudd til lansering av kinofilm angis hvilke vurderingskriterier NFI skal legge vekt på ved vurdering og prioritering mellom søknader og tilskudd. NFI foreslår å endre ordlyden i bestemmelsen slik at også den generelle bestemmelsen i § 1-7 om vurdering og prioritering mellom søknader kommer til anvendelse i vurderingen.

Departementet er enig i at den generelle bestemmelsen om vurdering og prioritering også bør gjelde ved vurdering av lanseringstilskudd og foreslår følgende ordlyd i nytt § 4-1 5. ledd:

”Ved vurdering og prioritering mellom søknader om tilskudd skal Norsk Filminstitutt særlig legge vekt på fremlagte lanseringsplaner, lanseringstidspunkt og filmens forventede publikumspotensial.”

1.4         Tilskudd til lansering i utlandet

NFI foreslår her å endre ordlyden slik at det kommer klarere frem av bestemmelsen at NFI ikke kan innvilge høyere tilskudd enn det som blir godkjent av kostnader i det enkelte tilfellet. Dette er etter departementets vurdering i tråd med gjeldende praksis. Det foreslås derfor å endre ordlyden i § 4-3 siste ledd til:

”Tilskudd til lansering skal ikke overstige godkjente regnskapsførte lanseringskostnader”.

1.5         Krav om avtale med ”fjernsynsforetak”

I § 3-3 om forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av fjernsynsserier er det et vilkår (for å søke tilskudd) i bokstav c at søkeren må ha inngått avtale med et «fjernsynsforetak». NFI foreslår at bestemmelsen bør gjøres plattformnøytral.

Departementet er enig i NFIs vurdering og foreslår at § 3-3 tredje ledd bokstav c endres til:

”søkeren [må] ha inngått en avtale med et fjernsynsforetak, nett-tv -, strømmetjenesteforetak eller lignende som skal bidra med en vesentlig andel av finansieringen.”

1.6         Endringer i vilkårene for etterhåndsstøtte

Vilkårene for etterhåndsstøtte fremgår av forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner §§ 2-5 og 2-6. Etter gjeldende rett må både filmer som har mottatt forhåndstilskudd og filmer uten forhåndstilskudd, selge minimum 10 000 kinobilletter gjennom ordinær kinodistribusjon for å være berettiget etterhåndstilskudd.  

For filmer som ikke har mottatt forhåndstilskudd fra NFI må kinofilmen i tillegg oppfylle samtlige vilkår i § 1-6 litra c (den såkalte ”kulturtesten”). NFI kan ”i særlige tilfeller” dispensere fra kravet om 10 000 solgte kinobilletter for kort- og dokumentarfilmer.

KUD foreslo i høringen at § 2-5 siste ledd skulle oppheves og at § 2-6 siste ledd skulle lyde:

”Søknad om forhåndstilsagn av etterhåndstilskudd avgjøres på grunnlag av filmens produksjons- og lanseringsbudsjett.”

NFI mener forslaget til ordlyd kan være egnet til å skape et inntrykk av at endelig tilsagn avgjøres på grunnlag av produksjons- og lanseringsbudsjett, selv om det står i bestemmelsen at det gjelder «forhåndstilsagn». KUD er enig i at det burde gå klarere fram av bestemmelsen at budsjettene benyttes for å gi et forhåndstilsagn, og at det er det endelige godkjente regnskap som er grunnlaget for fastsettelsen av det endelige etterhåndstilskuddet. Departementet foreslår at § 2-6 siste ledd endres til:

”Forhåndstilsagn om etterhåndstilskudd gis på grunnlag av prosjektets produksjons- og lanseringsbudsjett. Endelig etterhåndstilskudd fastsettes på grunnlag av godkjent sluttregnskap.”

Den siste tiden har den totale rammen for bevilgninger til filmproduksjon gått ned, samtidig som søknadsvolum på etterhåndstilskuddsordningen er økende. På departementets anmodning har derfor NFI vurdert behovet for omprioriteringer og endringer for å sikre oppnåelse av de filmpolitiske målene. I tillegg har departementet hatt ideas2evidence-rapporten ”Åpen framtid” på høring, hvor ett av de konkrete forslagene i rapporten var å heve terskelen for etterhåndstilskudd til et sted mellom 20 000 og 40 000 solgte kinobilletter.

Som det fremgår av bestemmelsene om etterhåndstilskudd i henholdsvis §§ 2-5 og 2-6, skal ordningen stimulere til utnyttelse av markedspotensialet til kinofilmer, økt produksjon av barnefilm, samt stimulere til høyest mulig andel av privat kapital i norsk filmproduksjon. NFI vurderer terskelen på 10 000 solgte billetter som for lav, og at en del av etterhåndstilskuddet derfor går til prosjekter/filmer som ikke i vesentlig grad bidrar til å fremme målene om markedspotensial og privat kapital. NFI mener at det er hensiktsmessig å heve terskelen for etterhåndstilskudd for bedre å kunne utnytte de tilskuddsmidlene som instituttet skal forvalte. Også et flertall av høringsinstansene som kommenterte spørsmålet i forbindelse med høringen av ”Åpen framtid” er positive til en heving av terskelen for etterhåndstilskuddet. Flere av høringsinstansene tok opp anbefalingen fra rapporten, men uten å konkludere på om de støtter anbefalingen eller ikke. Kun tre høringsinstanser sa seg negative til en heving av terskelen for etterhåndstilskuddet.

Departementet er enig i tilbakemeldingene og går inn for å heve terskelen for etterhåndstilskudd fra 10 000 til 35 000 antall solgte kinobilletter gjennom ordinær kinodistribusjon.

NFI har allerede etter gjeldende rett adgang til å fastsette lavere terskel for å oppnå etterhåndstilskudd for kort- og dokumentarfilmer, jf. § 2-5 i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner. Departementet foreslår at denne adgangen utvides til også å gjelde filmer som har mottatt forhåndsstøtte etter kunstnerisk vurdering, jf. § 2-1.  Begrunnelsen er at filmer som vurderes å ha høy kunstnerisk verdi, men likevel har en lav publikumsoppslutning, ikke bør bli skadelidende av endringen.

1.6.1   Behov for overgangsordning ifm omlegging av etterhåndsstøtten

Ordningen med etterhåndstilskudd skal blant annet sikre forutberegnelighet for produksjonsselskap ved at man er berettiget tilskudd etter fastsatte vilkår.  Dette er vilkår som ikke skal skjønnsmessig vurderes av NFI. 

Mange filmer har de siste årene blitt produsert med etterhåndstilskuddet som en forutsetning for produksjonen. For å sikre at forutberegneligheten ivaretas for produksjonsselskapene, vil derfor departementet foreslå en overgangsordning. Dette for å sikre at påbegynte prosjekter der det allerede er foretatt store investeringer, ikke skal bli skadelidende som følge av endringen.

Det foreslås at søknader om etterhåndstilskudd som kommer inn før endringen trer i kraft, skal behandles etter gjeldende regler. Forutsetningen er at filmen produseres i 2015. NFI vil kunne gi dispensasjon i visse tilfeller til produksjoner som i all hovedsak produseres i 2015.

Etter departementets vurdering vil en slik overgangsordning i tilstrekkelig grad ivareta hensynet til forutberegnelighet for produksjonsselskapene.

1.7         Høringsfrist

Departementet ber høringsinstansene vurdere om endringsforslagene bør legges frem for ev. underliggende organer. Organisasjoner og andre som ikke er oppført på høringslisten kan også gi høringsuttalelse.

Høringsfrist er 23. februar 2015.

Høringsuttalelser sendes fortrinnsvis per e-post til postmottak@kud.dep.no, eventuelt som vanlig post til Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo.

Med hilsen                                                                        

Lars Brustad (e.f.)

fagdirektør

                                                                                          Åse Kringstad

                                                                                          seniorrådgiver

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Amedia
Bergen Media By
Den norske filmskolen
Familie & Medier
Film & Kino
Film- og teaterteknisk forening
Film3
FilmCamp
Filmfond Nord
Filmfondet Fuzz
Filminvest Midt-Norge
Filmkraft Invest
Filmkraft Rogaland
Filmparken
Filmreg
Finansdepartementet
Fritt Ord
Hørselshemmedes Landsforbund
IFPI Norge
IKT-Norge
Internasjonalt Samisk Filminstitutt
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
KOPINOR
Mediefabrikken i Akershus
Medietilsynet
Midtnorsk filmsenter
Nordiske Mediedager
Nordnorsk filmsenter
Norges Blindeforbund
Norges smalfilm- og videoforbund
Norsk filmforbund
Norsk filminstitutt
Norsk filmklubbforbund
Norsk filmkritikerlag
Norsk kinoforbund
Norsk kulturråd
Norsk medieforskerlag v/ Hilde Arntsen
Norsk P.E.N .
Norsk Skuespillerforbund
Norsk spill- og multimedia leverandørforening
Norsk Videogramforening
Norske Dramatikeres Forbund
Norske film-, TV- og spillprodusenters forening
Norske Filmbyråers Forening
Norske Filmregissører
Norske Kinosjefers Forbund
NORWACO
NRK AS
Nynorsk mediesenter
Nærings- og handelsdepartementet
Sámediggi/Sametinget
Samisk filmforbund
Spillprodusentforeningen
Sørnorsk filmsenter
TV 2
TVNorge
Utenriksdepartementet
Vestnorsk filmsenter
Viasat
Viken filmsenter
WIFT Norge
Østnorsk filmsenter