Høring - Rapport "Rett til tolk - tolking og oversettelse i norsk straffeprosess"

Høringsinstanser: Se vedlagte liste

 

  
HØRING – RAPPORT ” RETT TIL TOLK – TOLKING OG OVERSETTELSE I NORSK STRAFFEPROSESS”

1. Utsendelse på høring
Justisdepartementet sender med dette på høring Rapporten ”Rett til tolk. Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess”. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av tingrettsdommer/avdelingsleder Kristian Jahr, og ble overlevert til Justisdepartementet 14. mars 2005. Med dette ber Justisdepartementet om høringsinstansenes syn på arbeidsgruppens beskrivelser, vurderinger og forslag.

Arbeidsgruppen ble nedsatt av Justisdepartementet. Dens mandat er inntatt i punkt 1.2 (s. 18-19) i rapporten. Som det fremgår, har intensjonen vært å styrke det enkelte individs rettssikkerhet. Arbeidsgruppens oppgave har blant annet vært å gjennomgå dagens regler og praksis, og å foreslå tiltak for å styrke, forbedre og effektivisere regelverk og praksis for bruk av tolk ved behandling av straffesaker.

Det bemerkes spesielt at det i mandatet er påpekt at regler og praksis for oppnevning, bruk og godtgjørelse av tolk i justissektoren kan komme til å danne utgangspunktet for tilsvarende regler innen den øvrige forvaltningen.

Høringsfristen er 21.desember 2007. Uttalelsene sendes til Justisdepartementet, postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Det er ønskelig at uttalelsene også sendes på e-post til følgende adresse: postmottak@jd.dep.no.

Liste over adressater følger vedlagt. Vi ber om at adressatene selv forelegger høringsbrevet for eventuelle underliggende etater og organer. Rapporten er tilgjengelig på www.regjeringen.no. Flere eksemplarer av høringsbrevet og rapporten kan dessuten fås ved henvendelse til Sivilavdelingen i Justisdepartementet.

2. Innholdet i rapporten
Rapporten inneholder et særskilt sammendrag, se punkt 1.5 (s. 23–27), og det vises til dette for en dekkende beskrivelse av innholdet i rapporten. Et komprimert sammendrag følger straks nedenfor. I punkt 4 nedenfor gis en oversikt over arbeidsgruppens forslag til regelendringer.

Rapporten gir en beskrivelse av ulike sider ved tolking og funksjonen som tolk, og arbeidsgruppen redegjør for ulike tiltak som kan sikre kvalitet i tolkingen. Den gir en oversikt over rettsutviklingen og gjeldende rett vedrørende tolking og oversettelse i straffesaker, og behandler både etterforskningsfasen og saker som er brakt inn for domstolene. Arbeidsgruppen foreslår at det skal gjøres klarere i regelverket hvilken rett den siktede har til tolk/oversettelse ved pågripelse, innsettelse i arrest og ved avhør.

Arbeidsgruppen redegjør for en del forutsetninger som er nødvendige eller hensiktsmessige for at tolken kan utføre sin oppgave, og den peker på at det er behov for bevisstgjøring og informasjon for at de sentrale aktørene i rettsmøtene skal få den nødvendige forståelsen for tolkens oppgave og ansvarsområde. Kravene til habilitet, upartiskhet og taushetsplikt for tolken gjennomgås, og den fremsettes enkelte endringsforslag. Kommunikasjon med hørsels- og talehemmede behandles særskilt, og arbeidsgruppen kommenterer også gjeldende regler om rett til bruk av samisk i straffeprosessen.

Endelig behandler arbeidsgruppen reglene om godtgjørelse til tolker, domstolenes tolkeregister og planene for det nasjonale tolkeregisteret, samt regler om lydopptak av politiavhør og rettsmøter. For å kunne kontrollere at den språklige kommunikasjonen har vært tilfredsstillende, foreslår arbeidsgruppen blant annet at det skal tas lyd- eller videoopptak av alle politiavhør av mistenkte og sentrale vitner og alle rettsmøter.

Arbeidsgruppen har stipulert de økonomiske konsekvensene av sine forslag til ca. 8,5 millioner kroner, men også påpekt at tallene er usikre.


3. Arbeid og endringer etter at rapporten ble overlevert

3.1 Økonomiske konsekvenser
Etter overleveringen av rapporten har Justisdepartementet, i samarbeid med Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen, arbeidet videre med å kartlegge de økonomiske konsekvensene av arbeidsgruppens forslag. Det kan opplyses at utgiftene til tolk i politiet er beregnet til kr 24,2 millioner for 2005, hvorav 90 % av utgiftene gjaldt straffesaker. Tolkeutgifter i domstolen for 2005 er beregnet til 41,7 millioner, og til oversettelse 1,7 millioner (inkludert de benefiserte sakene). I meddomsrettssaker er utgifter til bruk av tolk gjennomsnittlig kr. 1165 per sak.

Departementet antar at mye av det som arbeidsgruppen anbefaler, ligger inne i den praksis som domstolene og politiet følger i dag. I den grad dette er tilfelle, ber vi om at høringsinstansene tar dagens praksis i betraktning ved vurderingen av hvilke merkostnader som vil ligge i arbeidsgruppens forslag.

3.2 Gransking av straffesakene mot Fritz Moen
I september 2006 oppnevnte regjeringen et utvalg for å granske straffesakene mot Fritz Moen. Utvalget ble ledet av professor Henry John Mæland. Den 25. juni 2007 overleverte utvalget sin utredning til Justisdepartementet (NOU 2007: 7 Fritz Moen og norsk strafferettspleie). Én av utvalgets konklusjoner er at det er behov for forbedringer i regelverket om tolking (NOU 2007: 7 side 323-324). Mæland-utvalget har vist til rapporten ”Rett til tolk” og anbefalt at forslagene der følges opp. I forhold til døve spesielt fremhever utvalget at det er behov for bevissikring omkring avhør både hos politiet og for domstolene. Alle avhør av døve bør etter utvalgets oppfatning tas opp på video.

3.3 Opprettelse av nasjonalt tolkeregister
Nasjonalt tolkeregister (NTREG) omtalt i kapittel 11 pkt. 11.3 (s. 148 flg.) ble offisielt lansert 22. september 2005. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og har system- og driftsansvaret for registeret.

I løpet av 1. halvår 2008 er forventet at domstolenes saksbehandlingssystem ved en elektronisk løsning kan hente informasjon direkte fra Nasjonalt tolkeregister. Etter dette vil det ikke lenger være behov for saksbehandlingsregler for drift og bruk av domstolenes tolkeregister.  Rapportens forslag til dette omtalt i kapittel 11 pkt. 11.5 (s. 151 flg.) er derfor uaktuell. Se regelverkforslag for domstolloven nytt kapittel 7 A bokstav k i rapporten(s. 8) og kapittel 14 (s. 183).

Utviklingskostnader anslått til kr. 250 000 for domstolsregisteret vil bortfalle, jf. kapittel 13 pkt. 13.7.4 (s. 180).

3.4 Midlertidige regler og rutiner for lyd og bildeopptak av politiforklaringer
Riksadvokaten ga 25.04.07 midlertidige regler og rutiner for lyd- og bildeopptak av politiforklaringer. Disse retningslinjene er i tråd med rapportens forslag (s. 15, s. 161 flg. og s. 200) oppsummert nedenfor i punkt 4.1 forslag 23. Riksadvokaten er innstilt på å vurdere behovet for endringer i påtaleinstruksen og straffeprosessloven når retningslinjene har virket et års tid.


4. Forslag til regelverksendringer

4.1 Arbeidsgruppens forslag
Side 7-17 i rapporten gir en oversikt over arbeidsgruppens forslag til regelendringer og i kapittel 14 er de kommentert (s.183-207). Forslagene er i hovedsak:

1. Domstolloven får et nytt kapittel 7 A om tolk i retten. Det foreslås at retten skal sørge for tolk i tilfeller der noen som ikke kan forstå, høre og tale norsk skal ta del i forhandlingene. Forslaget går videre blant annet ut på at partene skal gis en
frist for å uttale seg om valget av tolk før tolken innkalles. Dersom rettsmøtet kan antas å ville vare ut over en rettsdag, foreslås det at det som hovedregel skal innkalles to tolker for hvert tolkespråk som tilkalles. Forslaget inneholder en hjemmel for Domstoladministrasjonen til å føre et særskilt kvalifikasjonsregister for tolker, som i noen grad skal kunne samkjøres mot strafferegisteret. Videre foreslås det lovfestet et særskilt vandelskrav for tolker.

2. Kravet til bekreftelse av oversettelse av prosesskrifter mv. etter domstolloven § 136 annet ledd skal gjelde statsautorisert translatør.

3. Forklaring gjennom tolk oppheves som et alternativ for tilfeller der en som er døv eller stum skal gi forklaring for retten (domstolloven § 137).

4. Forkynnelse for mottaker som ikke er norsk skal skje med tolk dersom det dokumentet som skal forkynnes, ikke er oversatt til et språk som mottakeren forstår. Ved forkynnelse av fellende dom i straffesak skal den domfelte ved forkynnelsen orienteres om at vedkommende på stedet kan kreve at dokumentet blir skriftlig oversatt til et språk som vedkommende forstår, med mindre dommen vedtas på stedet. Oversettelsen skal være på det offentliges bekostning. Ved krav om oversettelse må skriftlig oversettelse stilles til den domfeltes rådighet innen én uke for at forkynnelsen skal anses lovlig utført (domstolloven § 160).

5. Reglene i domstolloven §§ 208 og 211 om straff og ansvar for forsømmelse, rettsstridig adferd mv. skal gjelde for sakkyndige og tolker (i dag rettstolker).

6. Straffeprosessloven § 23 endres til å gå ut på at det som hovedregel skal tas lyd- eller videoopptak av forhandlingene. Hvis det brukes tolk, skal tolkingen under forklaringen i retten så vidt mulig tas opp i sin helhet.

7. Straffeprosessloven §§ 100 og 107 b får et tillegg om at siktede/fornærmede som ikke forstår, hører og taler norsk, har krav på bistand av tolk på det offentliges bekostning under samtale med forsvareren/advokaten.

8. Adgangen etter straffeprosessloven § 121 og tvistemålsloven § 206 a til å frita et vitne fra å svare på spørsmål om noe som er betrodd det under sjelesorg mv. utvides til å gjelde tolk eller annen medhjelper som har deltatt i slik virksomhet. Bestemmelsene får et nytt annet ledd om at retten ved kjennelse kan nekte at en person som har bistått som tolk, forklarer seg om innholdet i samtalen.

9. Det presiseres i straffeprosessloven § 177 at den som blir pågrepet straks skal gis opplysning om det lovbrudd mistanken gjelder. Bestemmelsen får et nytt annet ledd om at hvis den pågrepne ikke forstår norsk, skal opplysningen gjøres kjent på et språk som vedkommende forstår. En skriftlig beslutning skal oversettes,
og en eventuell muntlig oversettelse skal følges av en skriftlig oversettelse som gjøres tilgjengelig for den pågrepne så snart som mulig.

10. Straffeprosessloven § 180 får et tillegg om at pågrepne snarest mulig skal motta en skriftlig orientering på et språk vedkommende forstår om sine prosessuelle rettigheter. At orientering er gitt, og på hvilket språk, skal innføres i arrestjournalen.

11. Straffeprosessloven § 183 får et tillegg om at påtalemyndigheten, forut for fengslingsmøtet, skal opplyse om det er behov for tolking under rettsmøtet og i tilfelle antall tolker og hvilke språk det skal tolkes til og fra.

12. Det vedtas en ny § 230 a i straffeprosessloven om plikt for politiet til å tilkalle tolk til bruk under avhør.

13. Straffeprosessloven § 242 får et tillegg om at mistenkte og fornærmede som ikke forstår norsk, har krav på bistand av tolk på det offentliges bekostning under gjennomgang av saksdokumentene.

14. Straffeprosessloven § 256 får et tillegg om at forelegg overfor siktede som ikke forstår norsk, skal gjøres kjent på et språk som vedkommende forstår ved bruk av tolk eller skriftlig oversettelse.

15. Straffeprosessloven § 262 får et tillegg om at påtalemyndigheten, ved oversendelse av sak til retten etter samme bestemmelse, skal opplyse om det er behov for tolking under hovedforhandlingen og i tilfelle antall tolker og hvilke språk det skal tolkes til og fra.

16. Straffeprosessloven § 312 får et tillegg om at mottakeren av en muntlig ankeerklæring skal sørge for tolk ved skriftlig nedfelling og undertegning av anken i tilfeller der siktede ikke forstår, hører og taler norsk.

17. I straffeprosessloven § 391 nr. 1 om gjenopptakelsesgrunner erstattes rettstolk med tolk.

18. Straffeprosessloven § 437 første ledd får et tillegg om at utgifter til tolk ikke regnes med ved fastsetting av saksomkostninger etter § 436.

19. Retten til godtgjørelse etter lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse mv. § 1 første ledd første punktum endres fra å gjelde ”rettstolker” til tolker som gjør tjeneste i retten. Likeledes skal retten til reisegodtgjøring etter samme lov § 9 annet ledd og godtgjøring etter § 10 første punktum gjelde ”tolker”.

20. Forskrift 24. juni 1927 nr. 9812 om utførelse av forkynnelse får et tillegg om at dersom det er benyttet tolk ved forkynnelsen, skal bevitnelsen opplyse om dette
og hvilket språk det ble tolket til, og om at stevnevitnet skal tilkalle en tolk dersom den som skal motta forkynnelsen ikke forstår norsk, og dokumentet ikke er skriftlig oversatt til mottakerens språk. Ved forkynnelse av fellende dom i straffesak skal dommen og ”Rettledning til domfelte” som hovedregel være skriftlig oversatt til et språk som domfelte/verge forstår. Er dette ikke gjort, skal stevnevitnet tilkalle tolk til bruk ved forkynnelsen.

21. Det nedfelles i påtaleinstruksen at tiltalebeslutningen alltid skal oversettes skriftlig når siktede ikke forstår norsk. Det presiseres i påtaleinstruksen § 2-8 siste ledd at dokumentene skal oversettes skriftlig, og bestemmelsen får et tillegg om at pågripelsesbeslutning skal oversettes skriftlig så snart som mulig, og at siktelse som danner grunnlag for begjæring om varetektsfengsling eller tilståelsesdom skal oversettes skriftlig for siktede så snart det er anledning til det.

22. Påtaleinstruksen får en ny § 8-11 bestemmelse om bruk av tolk ved politiavhør. Bestemmelsen slår fast at i tilfeller der den som skal avhøres ikke forstår, hører og taler avhørsspråket, skal politiet tilkalle en tolk til å gjøre tjeneste under avhøret. Forslaget til § 8-11 gir dessuten nærmere regler for hvordan avhør med tolk skal foregå.  Dagens § 8-11 suppleres med regler om protokollasjon om bruk av tolk under avhør.

23. Påtaleinstruksen § 8-13 (dagens nummerering) endres til å slå fast at ved politiavhør av mistenkt eller sentrale vitner skal lyd- eller videoopptak så vidt mulig benyttes. Opptak skal oppbevares av politiet til saken er endelig avgjort og seks måneder deretter.

24. Påtaleinstruksen § 15-2 får et tillegg om at det ved begjæring om rettslig avhør eller bevisopptak skal oppgis om det er behov for tolk under rettsmøtet, og i tilfelle antall tolker og hvilket språk.

25. Påtaleinstruksen § 16-3 første ledd får et tillegg om at mistenkte som ikke forstår norsk, har krav på bistand av tolk på det offentliges bekostning under dokumentinnsynet.

26. Påtaleinstruksen § 20-5 siste ledd får et tillegg om påtegning på forelegget om tolking dersom det er benyttet tolk ved meddelelse av forelegget.

27. Påtaleinstruksen § 25-6 får et tillegg om krav på bistand av tolk på det offentliges bekostning under dokumentinnsynet.

28. Påtaleinstruksen § 26-3 får et tillegg om at også ”Rettledning til domfelte” skal være oversatt, om orientering om rett til å få dommen skriftlig oversatt og om frist for oversettelse for at dommen skal anses lovlig forkynt.

29. Ny forskrift om domstolenes tolkeregister med angivelse av blant annet hvilke opplysninger som kan inntas i registeret og gjøres tilgjengelig for brukere, endring og sletting av opplysninger i registeret og fremgangsmåten for tilkalling av tolk.

30. Forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater mv. endres ved at uttrykket ”rettstolker” i § 1 annet ledd erstattes med ”tolker som gjør tjeneste”. Videre får forskriften en ny § 2 a om godtgjøring til tolker, med graderte satser avhengig av tolkens utdanningsmessige status, og det foreslås enkelte nye bestemmelser for tolker vedrørende godtgjøring for reisetid og kompensasjon ved utsettelse eller bortfall av oppdrag.


Merknader til enkelte av forslagene
Forslag nr. 6 om lyd- og videoopptak må for departementets vedkommende ses i sammenheng med nye lovbestemmelser om opptak av parts- og vitneforklaringer (herunder tvisteloven § 13-7) og andre forslag om lydopptak av deler av hovedforhandlingen i straffesaker. Departementet ber likevel om høringsinstansenes syn på arbeidsgruppens forslag.

Forslag nr. 8 om endring av tvistemålsloven § 206 første ledd er ivaretatt i tvisteloven § 22-5. For denne delen av arbeidsgruppens forslag er det dermed mindre behov for høringsinstansenes syn.

Ved vurdering av et særskilt vandelskrav for tolker (forslag nr. 1) kan det muligens være av verdi å se hen til domstolloven § 72 om krav til vandel for lekdommere (lov 15. juni 2007 nr. 38).

I mai 2007 sendte Justisdepartementet på høring forslag til endring av forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. av 3.12.2005 (salærforskriften, høringsfrist 9. august 2007). Justisdepartementet ber nå om høringsinstansenes syn på det som er omtalt og foreslått av arbeidsgruppen om salær særskilt for tolker (forslag nr. 30, kapittel 11 i rapporten), særlig forslaget om graderte satser.  

Med hilsen

Håvard Bekkelund
avdelingsdirektør
                                                                                    Aina Karine Nordbye
                                                                                    rådgiver

Høringsinstanser:
Departementene

Amnesty International
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Bergen forsvarerforening
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Det nasjonale statsadvokatembetet
DIXI Ressurssenter for voldtatte
Domstoladministrasjonen
Erstatningsnemnda for voldsofre
Forbrukerombudet
Forsvarergruppen av 1977
Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
Helse- og sosialgruppe for innvandrere
Hørselshemmedes landsforbund
Høyesterett
Incestsenteret for menn (IFM)
Institutt for menneskerettigheter
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Midt-Norge
Jusshjelpa i Nord-Norge
Justissekretariatene
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
Kvinneuniversitetet i Nord
Lagmannsrettene
Likestillings- og diskrimineringsombudet
MIRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner
Nordisk samisk institutt
Norges Døveforbund
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges Lensmanns- og politilederlag
Norsk krisesenterforbund
Norsk Organisasjon for Asylsøkere
Norske Samers Riksforbund
Norsk tolkeforening
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Oslo politidistrikt
Oslo tingrett
Politidirektoratet
Politiembetsmennenes landsforening
Politiets fellesforbund
Politiets utlendingsenhet
Politihøgskolen
Regjeringsadvokaten
Rettshjelpernes juristforening
Riksadvokaten
Sametinget
Samisk juristforening/Sámi Juristtaid Searvi
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett
Spesialenheten for politisaker
Språkrådet
Statsadvokatene
Statskonsult
Statsautoriserte Translatørers Forening
Stiftelsen Rettferd for taperne
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Økokrim