Høring - Forslag til endring av teknisk forskrift § 7-32 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Utvidet adgang til bygging i områder utsatt for sekundærvirkninger av skred

Forslag til endring av teknisk forskrift § 7-32 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Utvidet adgang til bygging i områder utsatt for sekundærvirkninger av skred.

Vedlagt følger høringsnotat om forslag til endring av teknisk forskrift § 7-32 Sikkerhet mot naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind). Forslaget til endring innebærer at det  på visse vilkår kan åpnes for å tillate utbygging i områder med fare for sekundærvirkninger (skredgenererte bølger) av fjellskred, selv om videre utbygging kan føre til økt risiko for materielle tap.

Høringsnotatet er også tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd, under ”Høringer”.

Vi ber om eventuelle merknader innen 10. august 2009 og at disse sendes som word-filer til postmottak@krd.dep.no. Dette vil forenkle vårt videre arbeid med saken.

 

Med hilsen

Ole Molnes e.f.
avdelingsdirektør

                                                                           Else-Karin Øvernes
                                                                           rådgiver

 

Høringsnotat

Forslag til endringer i Teknisk forskrift § 7-32 Sikkerhet mot naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind)  

1          Hovedinnhold i høringsnotatet

Forslag til endring av dagens § 7-32 nr 2 Sikkerhet mot skred legger til grunn at det på visse vilkår kan åpnes for å tillate utbygging i områder med fare for sekundærvirkninger (skredgenererte bølger) av fjellskred, selv om videre utbygging kan føre til økt risiko for materielle tap. Forutsetningen for å tillate dette er at

·         Utbyggingen og forutsetningene for denne er avklart i plan, blant annet for å sikre rett til innsigelse for relevante fagmyndigheter,

·         utbygging er avgjørende for utvikling av lokalsamfunnet,

·         det ikke finnes andre aktuelle alternative areal for utbygging

·         det er et apparat for varsling og evakuering som sikrer at liv ikke går tapt og

·         det ikke dreier seg om oppføring av bygninger hvor konsekvensene av sekundærvirkninger av skred er særlig stor.

I tillegg kreves det at det alltid skal foretas en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner på å føre opp bygg som er vanskelige å evakuere, som for eksempel skoler og barnehager.

Forslaget til nytt ledd i § 7-32 nr 2 er ment å dekke de tilfeller der konsekvensene av manglende utbygging vil være at lokalsamfunn mister mulighetene for utvikling og opprettholdelse av næring og befolkning, fordi det ikke finnes alternative uviklingsarealer. En ufravikelig forutsetning for et slikt unntak vil være at forsvarlige systemer for varsling og evakuering er sikret, slik at liv ikke går tapt. Det forutsettes en forutgående planprosess som vurderer om vilkårene er til stede.

Det presiseres at forslaget til endring kun omfatter områder med fare for sekundærvirkningen fra skred, og ikke områder som direkte vil rammes av skredmasser.

Regjeringen vil med bakgrunn i tilbakemeldingene i høringsrunden ta endelig stilling til spørsmålet om forskriftsendring.

2          Gjeldende rett

Sikkerhet mot naturpåkjenninger er etter gjeldende rett regulert i pbl § 68 med tilhørende teknisk forskrift. Etter pbl §§ 68 og 77 nr.1 og tilhørende § 7-32 i teknisk forskrift er det ikke tillatt å plassere byggverk der det er forhold som utgjør en fare eller vesentlig ulempe for beboer eller bruker. Bestemmelsen skal sikre at tomter som kan være utsatt for natur- eller miljøforhold ikke bebygges uten at det er foretatt forsvarlig sikring.

Etter gjeldende plan- og bygningslov § 68 og teknisk forskrift § 7-32 er det ikke tillatt å bygge annet enn uthus/garasjer i områder hvor det foreligger sannsynlighet for skred eller annen fare for naturskade større enn 1/1000 pr. år. Ved siden av å sikre mot tap av liv, skal reglene også hindre materielle tap. Reglene forstås i dag slik at varsling for evakuering av innbyggere ikke er tilstrekkelig, hvis ikke også bebyggelsen kan vernes. Vurdering av og sikring mot skade skal foretas i arbeidet med kommunale arealplaner der faren er kjent. Plan alene kan imidlertid ikke åpne for bygging der dette er i strid med reglene i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift.

3          Bakgrunn

I enkelte deler av Norge er det knapphet på områder som ikke er utsatt for fare. I tillegg fører klimaendringer til økt flom- og skredfare i områder som tidligere har vært ansett som ”trygge”. Et absolutt krav om vern mot alle kjente farer for skade på eiendom vil føre til at det i fremtiden vil bli forbudt å utvikle en rekke områder. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende etter hvert som kunnskapen om slike farer blir bedre.. Samtidig vil kunnskapen om og teknologien for hvordan man kan avverge/minimere risikoen for farer øke. Etter departementets vurdering vil derfor et absolutt forbud ikke være i samsvar med plan- og bygningslovens intensjon, som er å legge til rette for en fornuftig og forsvarlig samfunnsutvikling, jf pbl § 2. Herunder må man kunne foreta en avveining av om en etterspurt utvikling i enkelte fareområder kan tillates når man som minimum stiller krav til personsikkerhet, og en (eventuell) skadehendelse kan ligge langt frem i tid. Det vil heller ikke være mulig å lovregulere en absolutt garanti mot alle farer. 

I noen kommuner, særlig langs Storfjorden i Møre og Romsdal, har byggevirksomheten stanset i sentrale deler av kommunene på grunn av at kravene til sikkerhet i teknisk forskrift § 7-32 ikke er oppfylt. For noen tettsteder innebærer dette et alvorlig hinder for utvikling av sentrale områder i kommunen. All slags utbygging, både ny og eksisterende, er berørt. Dette omfatter

• Næringsbygg (industri, reiseliv, handel, primærnæring mv.),
• Boliger (blokker, rekkehus, eneboliger, våningshus)
• Offentlig infrastruktur (vannforsyning, avløp, strømproduksjon og ‐distribusjon, telenett, bredbåndsnett, veger, fortau, plasser, kollektivknutepunkter og stoppesteder, kaier mv.)
• Offentlige bygg (skoler, barnehager, sykehjem, kulturhus, idrettsanlegg, kontorer mv.)

Kravet til tilstrekkelig sikkerhet

Gjeldende pbl § 68 legger opp til at tillatelse til å bygge i områder utsatt for naturfare kan gis, så fremt kravet til tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt. En måte å oppnå tilstrekkelig sikkerhet på vil være at det iverksettes nødvendige tiltak for å motvirke de aktuelle farer eller ulemper. Hva som anses som tilstrekkelig sikkerhet er presisert nærmere i TEK § 7-32. Bestemmelsen er imidlertid utformet på en slik måte at den synes å likestille hensynet til liv og helse med hensynet til ivaretakelse av materielle verdier. Slik departementet oppfatter kravet til tilstrekkelig sikkerhet, er det hensynet til liv og helse som er det viktigste. Ved endring av TEK § 7-32 ønskes det å få frem en bedre differensiering mellom hensynet til liv og helse og hensynet til materielle verdier.

4          Utredninger

Som grunnlag for forslag til endring av TEK § 7-32 er det gjennomført to utredninger. Den ene er en samfunnsøkonomisk kost-/nytte analyse av å åpne for visse typer utbygging i de områdene som er truet av skader og øydeleggelser som følge av skred med påfølgende flodbølge ved Åkneset. Denne er utført av Agenda AS.  Agenda har avgrenset den samfunnsøkonomiske analysen til å omfatte nytte og kostnader av de materielle verdiene. Dette fordi risikoen for liv og helse i denne spesifikke situasjonen på Sunnmøre er redusert vesentlig gjennom et omfattende program for overvåking, beredskap og varsling (Åknes/Tafjord/prosjektet). Agenda gir i sin rapport uttrykk for at det ikke er mulig å regne seg fram til et eksakt svar på om utbygging i slike områder er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I rapporten blir det likevel vist til under hvilke vilkår det kan sies å være lønnsomt. Etter Agendas vurdering vil muligheten for byggetillatelse fremme lokal utvikling, men dette vil neppe føre til noe dramatisk økning i risiko. Dette vil likevel igjen avhenge av lokal vekst. Konklusjonen til Agenda er at det vil være et skjønnsmessig politisk spørsmål om det er riktig å åpne for den utbyggingen som rapporten illustrerer virkningene av. En slik vurdering innebærer avveining mellom regionalpolitiske mål om å opprettholde næringsgrunnlag og bosetting i sårbare bygdesamfunn, opp mot økningen i den samlede risikoen.

Den andre utredningen gjelder det offentliges erstatningsansvar ved utbygging i fareområde. Hovedkonklusjonen i utredningen er at kommunene ikke vil bli erstatningsansvarlige etter plan- og bygningsloven under den klare forutsetning av at kommunene har fulgt reglene i lov og forskrift.

5          Økonomiske konsekvenser

Forslaget vil kunne øke risikoen for materielle skader, jf også Agendas utredning. Risikoen for materielle tap er likevel først og fremst knyttet til omfanget av eksisterende bebyggelse. Økningen i den samlede risiko som følge av nybygging vil trolig være mer marginal, men dette vil naturlig nok avhenge av den lokale veksten.

En lempning av regelverket vil også kunne medføre større erstatningsutbetalinger fra Norsk Naturskadepool, noe som igjen vil gi høyere naturskadepremie. Som følge av økt risiko for naturskade i Norge vil også reassuransepremien for norsk naturskadeforsikring øke, noe som igjen vil påvirke naturskadepremien. Siden premieraten for naturskadeforsikring er lik for privat- og næringslivskunder uavhengig av risikoens geografiske beliggenhet, vil en økning av naturskadepremien ikke bare ramme forsikringstakere i det aktuelle området, men alle forsikringstakere i hele landet.

6          Forslag til endring av dagens TEK § 7-32 nr 2 Sikkerhet mot skred 

Nedenfor følger forslag til endring av dagens bestemmelse § 7-32 pkt 2 Sikkerhet mot skred. (Endringer av dagens bestemmelse i uthevet kursiv.)

2. Sikkerhet mot skred

Byggverk hvor konsekvensene av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor skal ikke plasseres i skredfarlig område.

Sikkerheten mot skred antas å være tilfredsstillende når byggverk i sikkerhetsklasse 1, 2 og 3 og medhørende utvendige bruksarealer dimensjoneres eller sikres mot skred slik at normtallene i tabellen nedenfor oppnås.

Tabell  Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområder

Sikkerhetsklasse for skred	Konsekvens	Største nominelle årlige sannsynlighet
1	liten	10-2
2	middels	10-3
3	stor	<10-3

 

For byggverk som ikke omfattes av første ledd kan det likevel tillates utbygging i områder med fare for sekundære virkninger av fjellskred, der

a.      utbygging er avklart i regional plan, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan (områderegulering)

b.      personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig system for overvåking, varsling og evakuering, og det er foretatt en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner for oppføring av byggverk som er vanskelige å evakuere

c.      konsekvensene av et byggeforbud for lokalsamfunnet er alvorlig og utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning

Mindre tilbygging, påbygging eller underbygging av eksisterende byggverk kan tillates uten krav om plan, jf § 7-32 nr. 2 tredje ledd og dispensasjon, jf plan- og bygningsloven kapittel 19, så fremt utvidelsen ikke medfører øket fare for skade på liv og helse.

Byggverk skal plasseres og utføres slik at byggegrunn og tilstøtende terreng har tilfredsstillende sikkerhet mot at det blir utløst skred eller oppstår skadelige setninger.

7          Merknader til § 7-32 nr 2 Sikkerhet mot skred 

Til første ledd

Gjeldende forskrift setter krav til at byggverk i pålitelighetsklasse 4 ikke skal plasseres i skredfarlig område. Pålitelighetsklasse 4 er byggverk med særlig stor konsekvens ved sammenbrudd. Dagens forskriftstekst har vært basert på at byggverk hvor en skredhendelse vil være særlig stor, ikke skal plasseres i skredfarlig område. Det har ikke vært meningen at byggverket nødvendigvis skal prosjekteres (laststandarder) etter kravene i pålitelighetsklasse 4.

Inndelingen i pålitelighetsklasser baseres på mulige konsekvenser av at det oppstår brudd i en konstruksjon eller konstruksjonsdel. Pålitelighetsklassene brukes i hovedsak for å differensiere krav til kontroll av prosjektering, grunnforhold, materialer, tilstand og vedlikehold for forskjellige konstruksjonstyper, og for å differensiere kravene til og omfanget av kontroll under utførelse og bruk (NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner Krav til pålitelighet / NS-EN 1990 Eurokode Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner).

Kravet til pålitelighetsklasse er foreslått endret til at byggverk hvor konsekvenser av et skred er særlig stor ikke skal plasseres i skredfarlig område. Dette vil være en mer korrekt formulering, men innebærer ikke noen endring av gjeldende rett. Hvilke byggverk som vil falle inn under denne bestemmelsen vil være avhengig av skredhendelse og skadefenomenets type. Eksempler på byggverk hvor en skredhendelse vil få særlig stor konsekvens, f.eks i form av uakseptable konsekvenser for samfunnet, kan være

• bygninger som må fungere i beredskapssituasjoner. Dette kan være sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning så som telekommunikasjon og energiforsyning.
• bygninger med beboere som ikke kan evakueres ved egen hjelp. Dette kan for eksempel omfatte sykehjem og enkelte rehabiliteringsinstitusjoner.
• byggverk og installasjoner som kan medføre akutt forurensning, så som tankanlegg for lagring/omsetting av drivstoff.

Forslaget til endring omfatter også tiltak på eksisterende byggverk.

Til andre ledd

Det er ikke foreslått øvrige endringer enn det som fremkommer av merknadene til første ledd.

Til nytt tredje ledd

Unntaksbestemmelsen i nr. 2 tredje ledd er ny. Bestemmelsen åpner for å tillate utbygging på visse vilkår i områder hvor det er fare for sekundære virkninger av fjellskred (skredgenererte bølger) selv om kravene til materiell sikkerhet etter annet ledd ikke er oppfylt. Tredje ledd må sammenholdes med bestemmelsens første ledd, dvs at den ikke kommer til anvendelse for byggverk hvor konsekvensen av en skredhendelse er særlig stor.

Forslaget til nytt tredje ledd åpner kun for at byggverk som inngår i de tre sikkerhetsklassene for skred likevel kan plasseres i et fareområde, selv om kravet til sikkerhet i henhold til annet ledd ikke er oppfylt.

Forslaget til ny § 7-32 tredje ledd inneholder kumulative og ufravikelige vilkår som må være oppfylt for at bestemmelsen skal kunne komme til anvendelse.

a. Utbygging må være avklart i regional plan, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan (områderegulering) 

Vilkårene i forhold til utbygging og overvåking og beredskap skal være avklart i en forutgående planprosess, dvs i regional plan (jf ny pbl § 8-1), kommuneplanens arealdel (jf ny pbl § 11-5) eller i reguleringsplan /områderegulering (jf ny pbl § 12-2). Planformene og begrepene regional plan, kommuneplanens arealdel og områderegulering er i samsvar med ny plan- og bygningslov – plandelen, som er vedtatt med planlagt ikrafttredelse 01.07.09. Planprosessen må være gjennomført etter at endringen i teknisk forskrift er vedtatt og trådt i kraft. Planprosessen må omfatte nødvendige utredninger og nødvendige prosesser, herunder:

·        belyse hva arealene skal benyttes til for å sikre at endringen er del av en helhetlig plan

·        utrede hvilken risiko man står overfor (ROS analyse), dvs tydeliggjøre skredfaren og konsekvensene ved sekundærvirkninger av skred for ny, planlagt bebyggelse

·        utrede hvilke samfunnsmessige konsekvenser et byggeforbud vil ha (konsekvensanalyse) og sannsynliggjøre at disse er så vesentlige at unntak er nødvendig

·        dokumentere at alternative tomtearealer som kan benyttes er utredet og begrunne hvorfor de er uaktuelle

·        dokumentere at samfunnsøkonomiske tiltak for å sikre mot skredulykker er gjennomført, både farereduserende tiltak (sikring av skredfarlig område) og konsekvensreduserende tiltak (sikring av bygninger og infrastruktur mot skader fra skredmasser)

·        sikre involvering fra fagetater som NVE, fylkesmannen, DSB mv, som etter plan- og bygningsloven har en rolle som fagmyndighet og som har innsigelsesrett.

b. Personsikkerheten må være ivaretatt ved et forsvarlig system for overvåking, varsling og evakuering, og det er foretatt en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner for oppføring av byggverk som er vanskelige å evakuere 

Det skal til enhver tid foreligge en operativ beredskap av høy kvalitet som kan redusere risikoen for at menneskeliv går tapt til et minimum.

Det må finnes rutiner og et apparat for forsvarlig system for overvåking, varsling og evakuering. Det er mange forhold som må tas hensyn til i vurderingen av om dette vilkåret er tilstede, eksempelvis:

·                    Det stilles strenge krav til overvåkings- og beredskapssystemene.

Dette krever at det finnes et apparat for døgnkontinuerlig overvåking av

situasjonen, som for eksempel måling av bevegelse (strekkstag, laser, GPS,

radar o.l). Det må foreligge uavhengige måleinstrumenter og duplisert signaloverføring.

·                    Det må være tilstrekkelig kompetanse for betjening av døgnkontinuerlig

overvåking og tolking av resultatene.

·                    Det kreves tilstrekkelig bemanning og kompetanse for å ivareta et pålitelig

system for overvåking, varsling og evakuering.

·                    Det må være kontinuerlig drift av overvåkingssystemet – eksempelvis

teknisk tilsyn med sensorer, strømforsyning, kommunikasjon, signaloverføring mv.

·                    Det må gjennomføres jevnlige varslings- og evakueringsprøver for å påse

at overvåkingen fungerer tilfredsstillende.

·                    Det må foreligge gode beredskapsplaner for varsling og evakuering.

·                    Det kreves pålitelige og effektive varslingssystemer. Varsling skjer ved

hjelp av eksempelvis tyfonanlegg, automatisk varsling med telefon,

mobiltelefon, SMS, media, radio mv slik at hele befolkningen i det aktuelle området kan varsles.

·                    Varslingstiden skal være tilstrekkelig for å kunne sikre en forsvarlig

evakuering. Departementet legger derfor til grunn at varslingstiden aldri skal være under 72 timer.

·                    Sikringstiltaket må ha lang levetid, fungere tilfredsstillende over tid og ha

tilstrekkelig driftsikkerhet, herunder må det gjennomføres jevnlig vedlikehold og tilsyn.

Videre kreves det at det alltid skal foretas en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner for oppføring av byggverk som er vanskelige å evakuere.

En slik vurdering er et nødvendig ledd i en forsvarlig saksbehandling. Enkelte bygninger vil kunne være av en slik karakter at evakuering vil være svært utfordrende. Dette kan for eksempel være barnehager og skoler. Sykehjem eller rehabiliteringssenter eller andre institusjoner hvor beboere ikke kan rømme for egen hjelp, vil være omfattet av § 7-32 første ledd og tillates dermed ikke oppført. Det vil være helt nødvendig at kommunen vurderer og synliggjør hvilke utfordringer som foreligger og hvordan disse skal løses på en forsvarlig måte. I dette arbeidet vil det være viktig å samarbeide med relevante beredskapsmyndigheter. 

c. Konsekvensene av et byggeforbud for lokalsamfunnet vil være alvorlig og utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning

Det er et krav om at konsekvensene av et byggeforbud for lokalsamfunnet er alvorlig. Med alvorlig menes her at lokalsamfunnet mister muligheten for utvikling som følge av manglende alternative utviklingsarealer, det vil si at det ikke finnes alternativer som er mulig å bygge ut. Dette innebærer at det må vurderes om det er mulig med utbygging på et annet og tryggere sted. Dersom det finnes alternative og trygge areal som lar seg bebygge, vil det ikke være relevant for vurderingen at disse arealene anses som mindre eller lite attraktive. Her vil hensynet til sikkerhet samt den generelle plikten til å begrense skadeomfang komme sterkt inn. Dersom det finnes andre og trygge alternativer som lar seg bygge ut, vil ikke vilkåret for å benytte unntaket være oppfylt.

I tillegg må utbygging være av avgjørende samfunnsmessig betydning. Det vil for eksempel være tilfelle dersom byggeforbudet medfører at utbygging av infrastruktur stopper opp og/eller viktig næringsvirksomhet flyttes ut av kommunen. Vurderingen av om utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning må gjøres på bakgrunn av en samfunnsøkonomisk kost- nytte analyse. I analysen må det gjøres en vurdering av de negative konsekvensene som følge av økte materielle tap ved en naturkatastrofe, opp mot positive konsekvenser for samfunnsutviklingen ved å tillate utbygging i de berørte områdene.

Til nytt fjerde ledd

Fjerde ledd er nytt og innebærer kun en kodifisering av gjeldende praksis. Det vises her til departementets brev av 12. februar 2008 vedrørende avklaringer knyttet til saksbehandling av plan- og byggesaker langs Storfjorden.

Bestemmelsen innebærer at det for eksisterende byggverk kan gis tillatelse til å gjennomføre mindre tiltak i områder med fare for sekundærvirkning av skred uten at dette utløser krav om plan eller dispensasjon, under den klare forutsetning at det ikke opprettes flere boenheter. For eiendommer for andre formål enn bolig, innebærer regelen at tilbygg mv ikke må medføre øket antall brukere. 

Til nytt femte ledd

Det er ikke foreslått endringer av tidligere andre ledd.

8          Kommunenes tilsynsplikt

Kommunen har etter pbl § 10-1 ansvaret for å påse at vilkårene etter plan- og bygningsloven, herunder TEK § 7-32 tredje ledd er oppfylt. Tilsynsplikten gjelder også etter at tillatelse er gitt.

Kommunene vil kunne komme i erstatningsansvar dersom denne plikten ikke overholdes.

9          Oppgavefordeling

Det presiseres innledningsvis at det offentlige forvaltningsansvaret slik det er beskrevet i dette punktet ikke endrer kommunenes ansvar for å ta hensyn til sikkerhet mot skred i arealplanlegging og ved behandling av byggesaker, eller tiltakshavers ansvar for sikker utbygging.

NVE

Fra 1. januar 2009 har NVE det overordnede ansvar for statlige forvaltingsoppgaver innen forebygging av skredulykker. Arbeidet innebærer å yte hjelp med kompetanse og ressurser til kartlegging, arealplanoppfølging, sikring, overvåking, varsling og beredskap, innen de rammer som gis av Stortinget.

Fylkesmannen

Fylkesmannen har et koordinerende ansvar for samfunnssikkerheten i fylket. Fylkesmannen er tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn med og gi råd og veilede i aktuelle beredskapsspørsmål. Tilsynsplikten er regulert i kommuneloven kapittel 10A. Deres tilsyns- og pådriverrolle overfor kommunen skal bidra til at kommunene har et planverk for krisehåndtering. Beredskap mot naturulykker inngår i Fylkesmannens generelle beredskapsansvar.

Politiet

Det er politiet som har den utøvende myndighet og som skal iverksette nødvendige tiltak for å avverge fare og begrense skader ved naturulykker.

Ved en naturkatastrofe vil det være flere instanser involvert i krisehåndteringen. I slike situasjoner er det fylkesmannen som har ansvaret for å samordne innsatsen i fylket. Dersom det er aktuelt å iverksette regional samordning, skal det opprettes kontakt mellom Fylkesmannen og aktuelle politidistrikt. Et viktig forum for samordning er Fylkesberedskapsrådet hvor en rekke statlige og kommunale etater deltar.

Kommunene

Det foreligger i dag ingen krav til generell kommunal beredskapsplikt. Det følger imidlertid av nærhetsprinsippet og administrativ forvaltningspraksis at den enkelte kommune har ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens geografiske område, og skal sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser og katastrofer. Kommunene er pålagt lovmessige krav til beredskapsforberedelser på ulike sektorområder, herunder etter brann- og eksplosjonsvernloven, forurensningsloven, helse- og sosialberedskapsloven, strålevernloven, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, smittevernloven, forsyningsloven og vannressursloven. For å styrke beredskapen på lokalt nivå, er det fremsatt forslag om bestemmelser om kommunal beredskapsplikt. Forslaget innebærer at kommunene skal gjennomføre overgripende risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for å kartlegge fareforhold i den enkelte kommune. ROS-analysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Resultatet fra ROS-analysen skal følges opp med en beredskapsplan for kommunen, med angivelse av tiltak for håndtering av krisesituasjoner i kommunen. De nye lovbestemmelsene nedfelles i lov av 17. juli 1953 nr. 9 om Sivilforsvaret (sivilforsvarsloven).  Lovens tittel er foreslått endret til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret.

Det tas sikte på ikrafttredelse 1. september 2009.

Fylkeskommuner
Hordaland Fylkeskommune
Sogn og Fjordane Fylkeskommune
Møre og Romsdal Enhetsfylke
Troms fylkeskommune
Rogaland Fylkeskommune

Fylkesmennene
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Rogaland

Kommuner
Askøy
Austevoll
Austrheim
Bergen
Bømlo
Eidfjord
Etne
Fedje
Fitjar
Fjell
Fusa
Granvin
Jondal
Lindås
Kvam
Kvinnherad
Masfjorden
Meland
Moland
Odda
Os
Osterøy
Radøy
Samnanger
Stord
Sund
Sveio
Tysnes
Ullensvang
Ulvik
Vaksdal
Voss
Øygarden
Askvoll
Aurland
Balestrand
Bremanger
Eid
Fjaler
Flora
Førde
Gaular
Gloppen
Gulen
Hornindal
Hyllestad
Høyanger
Jølster
Leikanger
Luster
Lærdal
Naustdal
Selje
Sogndal
Solund
Stryn
Vik
Vågsøy
Årdal
Bjerkreim
Bokn
Eigersund
Finnøy
Forsand
Gjesdal
Haugesund
Hjelmeland
Hå
Karmøy
Klepp
Kvitsøy
Lund
Randaberg
Rennesøy
Sandnes
Sauda
Sokndal
Sola
Stavanger
Strand
Suldal
Time
Tysvær
Utsira
Vindafjord
Aukra
Aure
Averøy
Eide
Fræna
Giske
Gjemnes
Halsa
Haram
Hareid
Herøy
Kristiansund
Midsund
Molde
Nesset
Norddal
Rauma
Rindal
Sande
Sandøy
Skodje
Smøla
Stordal
Stranda
Sula
Sunndal
Surnadal
Sykkylven
Tingvoll
Ulstein
Vanylven
Vestnes
Volda
Ørskog
Ørsta
Ålesund
Balsfjord
Bardu
Berg
Bjarkøy
Dyrøy
Gratangen
Harstad
Ibestad
Karlsøy
Kvæfjord
Kvænangen
Kåfjord
Lavangen
Lenvik
Lyngen
Målselv
Nordreisa
Salangen
Skjervøy
Skånland
Storfjord
Sørreisa
Torsken
Tranøy
Tromsø
 
Utvalgte direktorat
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Kystdirektoratet
Norges vassdrags- og energiverk
Statens landbruksforvaltning
 
Andre
Norsk Naturskadepool
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Byggenæringens Landsforening
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Næringslivets Hovedorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Industri
Reiselivsbedriftenes Landsforening