1.    Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) sender med dette ut utkast til forskrift om unntak fra arbeidsmiljøloven for Forsvarets virksomhet ut på høring. Forslaget berører tre forskrifter om unntak. Ved videreføring av forskriftene til arbeidsmiljøloven ved vedtakelse av ny lov i 2005, var forutsetningen at forskriftene skulle gjennomgås og oppdateres så snart som mulig. Forslaget innebærer dels en videreføring av gjeldende forskriftsbestemmelser i to forskrifter og dels en ny bestemmelse som gir de sentrale partene i Forsvaret adgang til å inngå tariffavtale om unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Alle bestemmelsene foreslås samlet i en forskrift. Når en eventuell tariffavtale trer i kraft, kan forskriften som avtalen tar sikte på å erstatte, oppheves.  

Det viktigste endringsforslaget er på forhånd drøftet med Forsvarets personellorganisasjoner. Høringsfristen er derfor kortere enn normalt og er satt til seks uker, jf. Utredningsinstruksen kap. 5.2. Høringsfrist er 3. oktober 2007. Vi ber om at høringsuttalelsene også sendes elektronisk til postmottak@aid.dep.no.

Høringsbrevet er bare sendt hovedorganisasjonene og det forutsettes at dette videresendes til de aktuelle foreninger og forbund.

 

2.   Unntak fra hele arbeidsmiljøloven

2.1 Gjeldende rett

Militær luftfart som omfattes av luftfartsloven er unntatt fra arbeidsmiljøloven i henhold til arbeidsmiljøloven § 1-2 (2) b). I dette høringsbrevet behandles forskriftene om unntak og lovunntaket omfattes således ikke av høringen.

I forskrift 16. desember 2005 nr 1567 om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper, følger det av § 3:   

”Forsvaret

            Arbeidsmiljøloven § 4-1 tredje ledd gjelder ikke for tjenestesteder hvor det ikke er forutsatt at begge kjønn skal tjenestegjøre.

           Kravet i arbeidsmiljøloven § 5-5 tredje ledd gjelder ikke for maskiner og annet arbeidsutstyr til bruk i forsvaret.

            Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for feltmessig øvingsvirksomhet som på en realistisk måte har til hensikt å øve forsvaret i å kunne virke effektivt i en krise- eller krigssituasjon.

            Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for strids- og forsvarsanlegg som ikke er permanent bemannet.

            Tilsynet med at arbeidsmiljøloven og bestemmelser gitt i medhold av denne blir overholdt i Forsvaret, gjennomføres på den måten som blir fastsatt i skriftlig avtale mellom Direktoratet for arbeidstilsynet og Forsvarsdepartementet. Herunder kan det også avtales unntak fra arbeidsmiljøloven § 18-9.” 

Det vises til bakgrunnen for forskriftsbestemmelsene i kgl. res. 17. juni 1977 om ikrafttredelse av arbeidsmiljøloven 4. februar 1977 og til kgl. res. 13. desember 2005 om videreføring av forskriften. Unntakene ble etablert i 1977 etter drøftelser med tjenestemannsorganisasjonene og representanter for de vernepliktige, samt at det var innhentet uttalelse fra Forsvarets Overkommando.

Unntaket i første ledd har sin bakgrunn i Forsvarets spesielle struktur og oppbygning. Unntaket i andre ledd gjelder arbeidsmiljølovens krav om at det med maskiner og annet arbeidsutstyr skal følge nødvendig og lett forståelig skriftlig bruksanvisning på norsk om transport, oppstilling, betjening og vedlikehold. Begrunnelsen for unntaket er at det ikke er praktisk mulig å oversette til norsk alle tekniske beskrivelser som fås på offisielt FN-språk for materiell som brukes i Forsvaret. Forsvaret som arbeidsgiver har likevel plikt til å gi arbeidstakerne nødvendig språkopplæring, veiledning og instruksjon for å kunne benytte materiell til disposisjon. Unntaket fra loven for feltmessig øvingsvirksomhet i tredje ledd er begrunnet med at det er et behov for unntak, dersom man på en realistisk måte skal øve i en krise- eller krigssituasjon. Etter ønske fra Forsvaret ble også strids- og forsvarsanlegg som ikke er permanent bemannet unntatt fra loven, jf. fjerde ledd. I foredraget til kgl. res. 17. juli 1977, forutsatte imidlertid daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet i merknad, at lovens intensjoner følges så langt dette praktisk lar seg gjennomføre selv om det er gitt unntak.

2.2 Forsvarsdepartementets anbefaling

Etter Forsvarsdepartementets (FDs) vurdering er det behov for å videreføre gjeldende unntak i § 3, da disse innebærer viktige tilpasninger i forhold til gjennomføring av Forsvarets særegne virksomhet. Unntaket i første ledd er knyttet til at Forsvaret har en rekke forsvarsanlegg og -installasjoner hvor bruksmønster, beliggenhet og praktisk innretning avviker fra ordinær virksomhet. Et eksempel er Forsvarets grenseposter. Det er således behov for unntak fra å innrette enkelte anlegg etter de generelle krav til arbeidsmiljø som gjelder etter arbeidsmiljøloven § 4-1 tredje ledd. Et praktisk eksempel er kravet om at bygg skal ha separate toaletter for hvert kjønn. Den tidligere begrunnelsene for unntakene etter andre og tredje ledd gjelder fortsatt. Etter fjerde ledd er det gitt unntak fra arbeidsmiljøloven for Forsvarets anlegg mv som ikke er permanent bemannet. Forsvaret har fortsatt slike anlegg. Bruken av disse, som varierer avhengig av funksjon, kan være et ledd i alminnelig drift, gjennomføring av øvelser, krisehåndtering og strid. FD anser det ikke som hensiktsmessig å la de alminnelige krav til innretning mv. gjelde for slike bygg. FD anser det imidlertid som viktig at selv om hele eller deler av arbeidsmiljøloven ikke gjelder Forsvarets virksomhet, så skal virksomheten bygge på de alminnelige verneprinsipper i arbeidsmiljøloven så langt det lar seg gjøre.

2.3 AIDs vurdering

Unntakene i forskriften 13. desember 2005 ble etablert i 1977 i forbindelse med vedtakelse av ny arbeidsmiljølov. Da unntakene ble videreført i 2005, var det under forutsetning av at departementet så snart som mulig skulle avklare reelt behov for videreføring og revidere forskriften. AID viser til FDs begrunnelse for videreføring av unntakene i § 3 første og fjerde ledd og er enig i at det er et behov for å videreføre unntakene i forskriften.

Forskriftsforslaget innebærer at det tas sikte på å inkorporere alle unntak fra arbeidsmiljøloven for Forsvaret og virksomhet i tilknytning til Forsvarets øvingsvirksomhet i forskriften fra 2005. Dette vil gi en samlet oversikt over unntakene.

Det er imidlertid en henvisningsfeil i forskriften, hvor § 3 andre ledd viser til arbeidsmiljøloven § 5-5 tredje ledd. I opprinnelig forskrift fra 1977 gjaldt unntaket innholdet i arbeidsmiljøloven § 5-5 fjerde ledd; krav om skriftlig bruksanvisning på norsk til maskiner og annet arbeidsutstyr. Dagens henvisning til § 5-5 tredje ledd, er åpenbart feil og vil bli endret til § 5-5 fjerde ledd.

 

3.   Unntak fra kapittel 10 om arbeidstid

3.1 Gjeldende rett

Som det fremgår av forskrift 16. desember 2005 nr 1567 § 3, er feltmessig øvingsvirksomhet og strids- og forsvarsanlegg som ikke er permanent bemannet unntatt fra arbeidsmiljøloven, herunder reglene i kapittel 10 om arbeidstid. Disse unntakene forutsettes som nevnt videreført uendret, herunder unntak fra arbeidstidsbestemmelsene.

Som følge av Forsvarets særegne virksomhet, er også enkelte av Forsvarets aktiviteter for øvrig i dag helt eller delvis unntatt arbeidsmiljølovens kapittel 10 om arbeidstid. Ved vedtakelsen av ny arbeidsmiljølov av 17. juni 2005 nr 62, ble forskrifter gitt med hjemmel i den gamle arbeidsmiljøloven videreført inntil annet er bestemt, se arbeidsmiljøloven § 20-2. 

Forskrift 19. desember 1980 nr 15 om innføring av kap. X i arbeidsmiljøloven for militære arbeidstakere m.v. i Forsvaret, gjør unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for en rekke av forsvarets aktiviteter. Enkelte bestemmelser unntar generelt grupper av arbeidstakere eller bestemte situasjoner fra arbeidstidsbestemmelsene. Det er blant annet unntak fra lovens arbeidstidsbestemmelser for personell ved allierte staber, militære elever, vervede personell og personell på heimevernøvelse. Forskriften angir videre en del særregler for arbeidstid, blant annet for nattarbeid, lengden av alminnelig arbeidstid, gjennomsnittsberegning av arbeidstid, overtidsarbeid, hvilepauser og fritid, vakt og øvinger. Det er denne forskriften forskriftsforslaget tar sikte på å erstatte.

Private og offentlige virksomheter som betjener Forsvaret i tilknytning til feltmessig øvingsvirksomhet, er også unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser i henhold til forskrift 1. oktober 1982 nr 3217 om unntak fra kap. X i arbeidsmiljøloven for arbeid som utføres av private og offentlige virksomheter i tilknytning til Forsvarets øvingsvirksomhet.

Unntaket foreslås videreført slik det står i dag da det ikke er mindre aktuelt i dag, men bestemmelsene foreslås tatt inn i forskrift 16. desember 2005 nr 1567 om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper, som er omtalt under pkt. 2. Denne forskriften tar sikte på å gi en samlet oversikt over de unntak som finnes for ulike arbeidsoperasjoner og arbeidstakergrupper, blant annet for Forsvarets virksomhet.

3.2 Forsvarsdepartementets anbefaling

FD etablerte i 2006 en prosjektgruppe som har gjennomgått eksisterende unntaksregler fra arbeidsmiljøloven for Forsvaret, med sikte på å vurdere behovet for en videreføring av unntaksregler og eventuelle behov for tilpasninger.

I følge FD er det fortsatt behov for unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Behovet for unntak begrunnes blant annet med at store deler av aktiviteter i forsvarssektoren forutsetter arbeidstakernes tilstedeværelse over lengre perioder, noe som ikke er forenlig med arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det er for eksempel fortsatt behov for unntak fra reglene om daglig og ukentlig arbeidsfri i tilknytning til gjennomføring av døgnkontinuerlig operativt vakthold, øvelser utenfor felt, krisehåndtering og fartøystjeneste. Det er av samme grunn behov for unntak blant annet i forhold til maksimalgrensene for nattarbeid og overtid og reglene om hvile- og spisepauser.

Forsvarsenheter med behov for særlige tilpasninger er blant annet spesialstyrkene, Forsvarets narkotikaenheter, militærpolitiets etterforskningsenhet og granskingskommisjoner. Behovet for tilpasninger gjelder ikke utelukkende Forsvarets militære organisasjon (FMO), men det tilligger også Forsvardepartementet oppgaver som forutsetter tilpasninger i arbeidstidsbestemmelsene, slik som krisehåndtering og øvelser.  Det samme gjelder også andre etater underlagt FD, for eksempel understøtting av forsvarsspesifikke aktiviteter.

Prosjektgruppen har kommet frem til en konkret anbefaling og modell for fremtidige unntak fra arbeidsmiljøloven for Forsvaret. Forslaget er utarbeidet i samråd med Forsvarets personellorganisasjoner, og støttes av personellorganisasjonene, Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg, Forsvarsstaben og FD.

3.3 Departementets vurdering

Arbeidsmiljøloven fastsetter rammer for hvordan arbeidsgivere kan organisere arbeidstiden. Det er imidlertid åpnet for at loven kan fravikes helt eller delvis i situasjoner hvor det er særlig behov for unntak. Arbeidsmiljøloven implementerer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/88/EF av 4. november 2003 om visse aspekt ved organisering av arbeidstiden (Arbeidstidsdirektivet) og det vil ikke kunne fastsettes forskrifter i strid med EØS-regelverket. Arbeidstidsdirektivet er et særdirektiv under rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak til forbedring av arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen (Rammedirektivet om arbeidsmiljø) og virkeområdet for Arbeidstidsdirektivet viser til virkeområdet for Rammedirektivet, se artikkel 1 nr 3. Direktivene kommer ikke til anvendelse der det er uunngåelig at det kommer i konflikt med særegne sider av visse spesielle former for offentlige tjeneste, f. eks. i de væpnede styrker, se Rammedirektivet artikkel 2 nr 2. I slike tilfeller må arbeidstakernes sikkerhet og helse sikres så langt råd er på bakgrunn av målsettingen i direktivet.       

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er enig med FD at det også i fremtiden vil være behov for særlige tilpasninger i forhold til arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for Forsvaret.

Til tross for at gjeldende bestemmelser om unntak fra arbeidsmiljøloven for Forsvaret er fleksible, er disse bestemmelsene i hovedsak innrettet i forhold til hvordan Forsvarets organisasjon var på begynnelsen av 1980-tallet, og er ikke tilstrekkelig tilpasset dagens organisering av aktiviteter. Det har blant annet funnet sted en endring i håndteringen av krisesituasjoner som ikke i tilstrekkelig grad var påtenkt ved utformingen av gjeldende regelverk, samtidig som behovet for å opprettholde beredskap på arbeidsstedet for store styrker har avtatt.

Et alternativ er å oppdatere gjeldende forskrift og spesifikt angi hvilke aktiviteter som unntas arbeidsmiljølovens bestemmelser. FD er av den oppfatning at dette kan dekke Forsvarets behov i et kort perspektiv. Ordningen vil på lengre sikt, slik man opplever dagens unntaksbestemmelser, kunne redusere handlingsrommet i forhold til etablering av nye driftsmønstre, oppgaver og utfordringer. Det foreslås derfor ikke å videreføre denne formen for regulering.

FD, Forsvarsstaben, Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg og arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret har anbefalt en alternativ regulering. Det foreslås at det forskriftsfestes en adgang til å avtale avvikende bestemmelser og unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for FD med underliggende etaters virksomhet for så vidt gjelder forsvarsspesifikke aktiviteter. Slik avtale skal kunne inngås mellom staten ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten. Forsvarsstaben og personellorganisasjonene innen Forsvaret er i den foreslåtte modellen tiltenkt et ansvar for å forberede og anbefale reguleringer før det tas stilling til unntak på sentralt nivå.

Denne reguleringsmodellen bygger på arbeidsmiljøloven § 10-12 (4), som åpner for at store arbeidstakerorganisasjoner kan inngå etatstilpassede arbeidstidsordninger i tariffavtale som fraviker en del av arbeidstidsbestemmelsene i loven. På grunn av de rammer Arbeidstidsdirektivet setter er det begrensninger i denne adgangen til å inngå tariffavtaler. Bestemmelsen i § 10-12 (4) gir for eksempel ikke adgang til å fastsette avvikende bestemmelser om nattarbeid og lengden av overtidsarbeid.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har etter arbeidsmiljøloven § 10-12 (9) hjemmel til å fastsette særlige regler og unntak fra arbeidstidskapitlet, dersom arbeidet er av så særegen art at det vanskelig lar seg tilpasse bestemmelsene i lovens kapittel 10. Ettersom arbeidstidsdirektivet ikke får anvendelse på forsvarsspesifikk virksomhet, vil det være mulig å gi partene adgang til å inngå tariffavtaler som avviker fra arbeidsmiljølovens regler uavhengig av direktivet for denne virksomheten. Partene må ved avvik likevel forholde seg til målsettingen med direktivet, dvs. å sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet.

Det må i tilfelle etableres en egen forskriftbestemmelse for å gi hjemmel for en videre unntaksadgang for rent forsvarsspesifikke aktiviteter. Det innebærer at administrative oppgaver og andre funksjoner som kan utføres innenfor vanlig arbeidstid, ikke vil omfattes av tariffavtaleadgangen. For disse vil det imidlertid kunne avtales unntak innenfor rammen av arbeidsmiljøloven § 10-12 (4). Av hensyn til direktivets krav om at partene ved avvik under enhver omstendighet må forholde seg til målsettingen om å sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet, mener departementet at det ikke bør foreslås hjemmel for unntak fra arbeidsmiljøloven § 10-2 (1).

Den skisserte modellen sikrer partsinvolvering, arbeidsgivers behov for fleksibilitet og arbeidstakernes behov for vern på en balansert og forsvarlig måte. Samtidig som modellen gjør unntaksadgangen fra arbeidsmiljøloven til forhandlingsgjenstand, gir den samtidig gode muligheter for en dynamisk utvikling av unntaksbestemmelsene i fellesskap mellom partene i denne sektoren.  

Arbeids- og inkluderingsdepartementet støtter FDs anbefaling om å fastsette avvikende regler og eventuelle unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser gjennom avtale mellom sentral arbeidsgiver og hovedsammenslutningene i staten. Utkast til forskrift følger vedlagt.

3.4 Administrative konsekvenser

Forskriftsforslagets § 3, overskriften, første, andre og nytt sjette ledd får ingen administrative konsekvenser. Dette er bare en videreføring av gjeldende bestemmelser.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forutsetter at FD og underliggende etater og personellorganisasjonene har en sentral rolle i arbeidet med å forberede og anbefale unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, før det inngår tariffavtale sentralt etter forslagets § 3 nytt femte ledd.

Forskriftsbestemmelsene som nå sendes ut på høring foreslås å tre i kraft straks, slik at forhandlingene mellom partene kan starte så snart som mulig. Gjeldende forskrift 19. desember 1980 nr 15 om innføring av kap. 10 i arbeidsmiljølovens for militære arbeidstakere m.v. i Forsvaret, videreføres inntil nye bestemmelser er etablert ved avtale etter den foreslåtte modellen. Forskriften vil bli foreslått opphevet fra det tidspunkt en avtale mellom partene trer i kraft.

3.5 Økonomiske konsekvenser

En justering av dagens unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser for Forsvaret kan også innebære en justering av kompensasjonsregler for ubekvem arbeidstid. Forhandlinger knyttet til arbeidstidskompensasjon vil skje i henhold til vanlige regler og prosedyrer.

FD har opplyst at Forsvaret tar sikte på å gjennomføre reforhandling av arbeidstidsavtalene i Forsvaret i løpet av høsten 2007.

Med hilsen

Gundla Kvam e.f.                                          Rune Ytre Arna
ekspedisjonssjef                                           avdelingsdirektør

 

Vedlegg

Forslag til forskrift om endringer i forskrift 16. desember 2005 nr 1567 om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper

Fastsatt ved kgl.res. xx. xxxx 2007 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) §§ 1-2 (4) og 10-12 (9). Fremmet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I

I forskrift 16. desember 2005 nr 1567 om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper gjøres følgende endringer:

§ 3 overskriften skal lyde:

Forsvaret og virksomhet i tilknytning til Forsvarets øvingsvirksomhet

§ 3 første ledd skal lyde:

Arbeidsmiljøloven § 4-1 tredje ledd gjelder ikke for tjenestesteder i Forsvaret hvor det ikke er forutsatt at begge kjønn skal tjenestegjøre.

§ 3 andre ledd skal lyde:

Kravet i arbeidsmiljøloven § 5-5 fjerde ledd gjelder ikke for maskiner og annet arbeidsutstyr til bruk i Forsvaret.

§ 3 nytt femte ledd skal lyde:

Staten og arbeidstakerorganisasjoner med forhandlingsrett etter lov av 18. juli 1958 nr 2 om offentlige tjenestetvister, kan inngå tariffavtale som fraviker arbeidsmiljøloven kapittel 10 med unntak av § 10-2 (1), for Forsvarsdepartementet med underliggende etater. Unntak kan avtales når det er nødvendig for å sikre en hensiktsmessig og forsvarlig gjennomføring av forsvarsspesifikke aktiviteter.

§ 3 nytt sjette ledd skal lyde:

Virksomheter som betjener Forsvaret i tilknytning til feltmessig øvingsvirksomhet, unntas fra arbeidsmiljøloven kapittel 10. Unntaket gjelder for den periode de militære avdelinger forbereder, gjennomfører og avslutter en øving.

Gjeldende femte ledd blir nytt sjuende ledd.

 

II

Forskrift 1. oktober 1982 nr 3217 om unntak fra kap. X i arbeidsmiljøloven for arbeid som utføres av private og offentlige virksomheter i tilknytning til forsvarets øvingsvirksomhet, oppheves.

 

III

Forskriften trer i kraft straks.

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• Forsvarets forskningsinstitutt

• Forsvarets militære organisasjon

• Forsvarsbygg

• Forsvarsdepartementet

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Landsorganisasjonen

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

• NITO

• Næringslivets Hovedorganisasjon NHO

• Petroleumstilsynet

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund