Høring - utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingstjenestedirektiv

Finansdepartementet ba i brev 29. september 2015 Finanstilsynet om å utarbeide et utkast til lov- og/eller forskriftsbestemmelser som svarer til regler tilsvarende Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 om betalingstjenester i det indre marked. Dette utkastet sendes nå på høring. 

Det reviderte betalingstjenestedirektivet berører både Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementets ansvarsområder. Vedlagte notat inneholder utkast til lov- og forskriftsbestemmelser som gjennomfører forventede EØS-regler som svarer til de deler av direktivet som vil høre inn under Finansdepartementets ansvarsområde. Justis- og beredskapsdepartementet utarbeider et eget høringsnotat om endringer i finansavtaleloven. De delene av direktivet som krever endringer i finansavtaleloven, håndteres av Justis- og beredskapsdepartementet i deres høringsnotat. 

De to høringsnotatene bør ses i sammenheng, slik at ikrafttredelse av EØS-regler som svarer til hele direktivet, kan samordnes. Det er en fordel om regelverket kan tre i kraft i Norge så nært opp til tidspunktet for ikrafttredelse i EU som mulig, fordi det europeiske betalingsmarkedet i stor grad er integrert. Finansdepartementet utelukker ikke at det kan bli aktuelt å iverksette norsk gjennomføring av regler som svarer til direktivbestemmelsene som er omtalt i høringsnotatet før de tilsvarende endringer i finansavtaleloven, idet nye tjenester kan tilbys på avtalerettslig grunnlag under forutsetning av at en slik avtale ikke strider med finansavtaleloven § 2. Det kan være ulike hensyn som - dersom de gjør seg gjeldende - kan tale for at markeds- og virksomhetsreguleringen som er omhandlet i dette høringsnotatet og den kontraktsrettslige reguleringen i finansavtaleloven settes i kraft til ulik tid. 

Formål med regelverket
Det reviderte betalingstjenestedirektivet, «PSD 2», erstatter direktiv 2007/64/EF, «PSD 1.» PSD 2 regulerer tilbydere av betalingstjenester, og åpner for to nye betalingstjenester. Det er ventet at direktivet kan føre til endringer i markedet for betalingstjenester, og at det kan få stor betydning for betalingsmarkedet i EU/EØS-området. 

Direktivet har som formål å modernisere det eksisterende regelverket for betalingstjenester i tråd med utviklingen i markedet, åpne opp for nyskapning på betalingsområdet og fremme sikrere tekniske betalingsløsninger. Videre er målet å fremme innovasjon gjennom økt konkurranse i markedet. Betalingstjenester skal være sikre, som er en forutsetning for et velfungerende betalingstjenestemarked. Det nye regelverket vil kunne bidra til ytterligere utvikling av markedet. Målet med det foreslåtte tiltaket er et regelverk som oppfyller disse formålene, og legger til rette for et harmonisert betalingstjenesteregelverk som vil bidra til å sikre et mer effektivt betalingsmarked.  

Det EU-rettslige regelverket er nærmere utredet på EU-nivå. Kommisjonen har foretatt en konsekvensvurdering (Impact Assessment - SWD(2013) 288 final), som ligger til grunn for direktivet. Utredningen fremhever blant annet at betalingsmarkedet skal være effektivt og sikkert, og gi forbrukere og næringsdrivende praktiske og sikre betalingsmetoder. Tilsvarende hensyn og vurderinger er relevante for det norske betalingsmarkedet, som del av det integrerte betalingsmarkedet i EØS. 

Norsk gjennomføring og relevante tiltak
Direktivet vil tre i kraft i EU 18. januar 2018. Direktivet er EØS-relevant, og det er ventet at det vil tas inn i EØS-avtalen. Det er foreløpig ikke klart når direktivet vil tas inn, og det er derfor ikke fastsatt en gjennomføringsfrist for EFTA-landene. Finanstilsynet har vurdert om reglene bør gjennomføres i norsk rett før direktivet er tatt inn i EØS-avtalen i høringsnotatet punkt 2.10. 

Finanstilsynet foreslår at reglene som svarer til direktivet innføres førtidig i norsk rett, dersom det tar noe tid før direktivet tas inn i EØS-avtalen. Regelverket vil da kunne tre i kraft i Norge så nært opp til tidspunktet for ikrafttredelse i EU som mulig. Med hensyn til omfanget av betalingstjenestevirksomheten som drives i EØS-området, vil tilsvarende regulering i Norge som i EU-landene, kunne gi forutsigbarhet rundt hvilke regler som gjelder for betalingstjenester. Et integrert betalingstjenestemarked i EØS forutsetter felleseuropeiske løsninger. Reguleringen av nye aktører som tilbyr betalingstjenester, tilsier at regelverket trer i kraft i Norge så nært opp til tidspunktet for ikrafttredelse i EU som mulig. 

De nye betalingstjenestene direktivet regulerer vil kunne utføres i dag, avhengig av avtalens utforming og forholdet til andre avtalerettslige reguleringer. Slike tjenester har imidlertid ingen utbredelse i dag. Når direktivet innlemmes i EØS-avtalen, vil Norge være folkerettslig forpliktet til å gjennomføre EØS-rettslige regler som svarer til direktivet og medføre at nye betalingstjenester blir konsesjonspliktig. Disse forholdene tilsier at regulering slik direktivet legger opp til, er nødvendig. Mulige overgangsordninger er nærmere beskrevet i høringsnotatet punkt 2.10.1. Departementet fremhever betydningen av å legge opp til en nasjonal gjennomføring som er tilpasset norske forhold.  

I direktivet er det lagt opp til visse nasjonale valg ved gjennomføring. Finanstilsynet har i høringsnotatet vurdert om de nasjonale valgene i fire tilfeller bør anvendes ved norsk gjennomføring:

• Hvilke foretak som skal omfattes av direktivets regler
• Krav til ansvarlig kapital i betalingsforetak
• Videreføring av reglene om begrenset tillatelse som betalingsforetak
• Betalingsmottakers adgang til å kreve gebyr for bruk av et bestemt betalingsinstrument

De nasjonale valgene er nærmere omtalt i høringsnotatet punkt 2.2.3, 2.3.4.2, 2.3.7 og 2.5. 

Direktivets, og utkastets, forhold til personvern, forbrukerbeskyttelse og sikkerhet
PSD 2 berører andre regelverk, og reiser spørsmål knyttet til personvern og sikkerhet rundt de nye løsningene. Direktivet åpner for nye tilbydere av betalingstjenester, og vil gi tredjepartsaktører mulighet til å levere betalingstjenester. Aktørene vil, under nærmere forutsetninger, få tilgang til kundens kontoinformasjon og opplysninger. Direktivet vil håndtere følgene av dette, blant annet ved at nye tjenesteleverandører vil pålegges forpliktelser. Dette kan bidra til å sikre beskyttelse av kundens kontoopplysninger. Direktivets, og utkastets, forhold til personvernregelverket
er nærmere omtalt i høringsnotatet punkt 2.3.4.3. Kommisjonen omtaler direktivets forhold til personvern i den nevnte «Impact Assessment» - studien, blant annet i punkt 3.2.2.4 og 5.4.1.2. 

PSD 2 har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og bidra til at løsningene og tjenestene som tilbys, er sikre. Direktivet legger også opp til at det skal vedtas utfyllende regler som skal ivareta sikkerheten under de nye løsningene, som skal utarbeides av EBA (den europeiske banktilsynsmyndighet). Bestemmelser som gjelder forbrukerbeskyttelse og krav til sikkerhet i kommunikasjonen mellom betalingstjenestetilbyderne, er nærmere beskrevet i høringsnotatet punkt 2.4.9, 2.4.10 og 2.10. Direktivet stiller krav om utenrettslige mekanismer for å løse mulige tvister mellom brukere og tilbydere av betalingstjenester. Dette er omtalt i høringsnotatet punkt 2.7, der det vises til forslag til ny lov om klageorganer i forbrukersaker. Lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker har trådt i kraft. 

Virkninger ved gjennomføring av regelverket
Betalingssystemet i Norge er effektivt. Betalingssystemet er relativt stabilt, og samfunnet bruker en lav andel av verdiskapingen på å gjennomføre betalingene. Samtidig er markedet for betalingstjenester i endring. Direktivet vil få virkninger for flere aktører på betalingsmarkedet, både enkeltpersoner og privat næringsvirksomhet. Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i høringsnotatet kapittel 3. Tilbydere av betalingstjenester vil pålegges forpliktelser og få visse rettigheter som følge av regelverket. Gjennomføring av regelverket forutsetter at betalingstjenesteleverandører innretter seg, og tilpasser sin virksomhet, etter de nye kravene. Bestemmelser som gjelder tekniske løsninger, er nærmere omtalt i høringsnotatet punkt 2.4.10. 

Det er ventet at direktivet vil legge til rette for økt konkurranse mellom tilbydere av betalingstjenester. Direktivet muliggjør at nye betalingstjenestetilbydere kan tilby tjenester innenfor rettslige rammer, som kan medføre vesentlige endringer i betalingstjenestemarkedet. Dette er nærmere omtalt i høringsnotatet punkt 3.2. Økt konkurranse kan bidra til større valgmuligheter for brukere, og kan redusere kostnader knyttet til betalingstjenester. Det vises til omtale i høringsnotatet punkt 3.3. PSD 2 legger til rette for innovasjon, i form av utvikling av nye betalingsløsninger gjennom ny teknologi. Direktivet skal som nevnt legge til rette for mer effektive og sikrere betalingstjenester, som kan ha positive virkninger for brukere og betalingstjenesteleverandører. Andre mulige virkninger for de ulike aktørene er omtalt i Kommisjonens «Impact Assessment» kapittel åtte. Regelverket skal evalueres på EU-nivå innen 2021. En slik evaluering vil være relevant også for det norske markedet. 

Finansdepartementet ber om høringsinstansenes merknader innen 18. august 2017. For å avgi høringsuttalelse, bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser som ligger på denne siden ved å klikke «Send inn høringssvar». Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på Finansdepartementets nettsider. 

Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for, og eventuelt sørger for, foreleggelse av høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv. 

Med hilsen 

Geir Åvitsland  e.f.
ekspedisjonssjef

Åse Natvig
avdelingsdirektør 

Høringsnotat - innføring av det reviderte betalingstjenestedirektivet, PSD 2, i norsk rett

Alle departementene
Akademikerne
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Coop Norge AS
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Direktoratet for økonomistyring
EVRY
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen i Bodø
Hovedorganisasjonen Virke
Høgskolen i Sørøst-NOrge
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Kommunalbanken Norge
Konkurransetilsynet
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges Bank
Norges handelshøyskole
Norges Røde Kors
Norske finansanalytikeres forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Virke Inkasso
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Økokrim
Økonomiforbundet