Høring – Arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk på utenlandske skip i norsk innenriksfart

[1] Basert på tall fra statistikkbanken til Statistisk Sentralbyrå; Tabell 03644: Havnestatistikk. Gods, etter havn, lastetype, varetype, flagg og innenriks-/utenriksfart.

3. Krav om arbeids- og oppholdstillatelse

3.1 Innledning

Med virkning fra 1. januar 2005 ble det innført et unntak fra kravet om arbeids- og oppholdstillatelser for utenlandske sjøfolk på utenlandsregistrerte skip som frakter gods eller passasjerer mellom norske havner. Før dette tidspunktet gjaldt et krav om arbeidstillatelser for denne gruppen, men det var en del usikkerhet om i hvilke situasjoner dette kravet kunne håndheves. På denne bakgrunn ble kravet om tillatelse i liten grad håndhevet.

Det forslaget som departementet nå legger frem opphever unntaket fra krav om arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk på utenlandsregistrerte skip, og skaper dessuten klarhet i hvilke situasjoner arbeidstillatelser skal foreligge for denne gruppen.

Når det gjelder internasjonale avtaler på sjøfartsområdet, er det etter departementets syn forpliktelsene i EØS-avtalen som må ivaretas ved utformingen av dette regelverket. Dette utdypes i pkt. 3.4.

3.2 Sjøfolk på norskregistrerte skip

Norske skip i utenriksfart faller ikke inn under utlendingslovens virkeområde, jf. utlendingsloven § 49. I utlendingsforskriften § 171 er det definert hva som ikke er utenriksfart: ”For øvrig anses norske skip for ikke å gå i utenriks fart når de tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer godset eller setter i land passasjerene i en norsk havn.” Unntaket fra kravet om arbeidstillatelse gjelder utenlandsk registrerte skip. Det kreves altså arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk om bord på norske skip som er omfattet av denne definisjonen.

I forslag til ny utlendingslov, som ble lagt frem 29. juni i år (Ot.prp. nr. 75 (2006-2007)), videreføres dagens system med at loven ikke gjelder for norske skip i utenriksfart, jf forslagets § 6. Samtidig foreslås det en egen forskriftshjemmel i samme paragraf som gjør det mulig for Kongen i forskrift å gi nærmere regler om når loven eller regler gitt i medhold av loven får anvendelse for norske skip i utenriksfart som anløper norsk havn. Forskriftshjemmelen begrunnes med behovet for å synliggjøre at det er aktuelt med slike forskriftsregler.

Det er presisert i forskriften § 171 annet ledd at skip som omfattes av forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), fastsatt ved kgl.res. 11. august 1989 nr. 802, ikke er omfattet av utlendingsloven og utlendingsforskriften. I tillegg eksisterer det også et avgrenset unntak for NIS-skip i petroleumsvirksomhet. Departementet foreslår at det i § 171 annet ledd også tas inn en referanse til dette unntaket.

3.3 Sjøfolk på utenlandsregistrerte skip

Utlendingsloven gjelder for riket, jf § 49 første ledd og forskriften § 1. Av utlendingsforskriften § 6 fremgår det at utlendinger som arbeider i landet, må ha arbeidstillatelse med mindre det er gjort unntak i forskriften § 8. Selv om dette innebærer at det gjelder et krav om arbeidstillatelse for sjøfolk om bord på utenlandsregistrerte skip ”i riket” når gjeldende unntak i § 8 annet ledd fjernes, må dette presiseres nærmere slik at ikke rettstilstanden forblir uklar slik situasjonen var før unntaket ble innført.

Departementet mener at det ikke kan kreves arbeidstillatelser for mannskap om bord på skip som anløper norsk havn og tar om bord gods eller passasjerer og deretter forlater norsk farvann igjen. Dette kravet kan først inntre når skipet også leverer godset eller passasjerene til en norsk havn. Dette fremgår ikke av gjeldende ordlyd. Det bør presiseres uttrykkelig i forskriften slik at rettstilstanden avklares. Her vil det være hensiktsmessig å benytte tilnærmet samme ordlyd som for norske skip i forskriften § 171 da det er samme situasjon som søkes omfattet. Dette innebærer dessuten en likestilling av norske og utenlandske skip på dette området.

På bakgrunn av dette foreslår departementet at det i et nytt punktum i forskriften § 6 tas inn en presisering av at det gjelder krav om arbeidstillatelse for utlendinger som arbeider om bord på skip som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer dette godset eller setter i land disse passasjerene i en norsk havn. Bestemmelsen vil ikke omfatte situasjonen når skip bare leverer varer eller bare henter varer i flere norske havner før det igjen går ut av Norge.

3.4 Spesielt om EØS

Skip registrert i EØS-området
Det legges til grunn at krav om norsk arbeids- eller oppholdstillatelser i utgangspunktet ikke vil kunne gjøres gjeldende for EØS-registrerte skip. Dersom slike skip har mannskap fra tredjeland er reglene for disse kompliserte og til dels uavklarte. Denne forståelsen bygger på forpliktelsene i EØS-avtalen og forordning 3577/92 som begrenser muligheten til å gjennomføre tiltak overfor skip fra EØS-land. Norsk regelverk bør da avspeile den fortolkningen som til enhver tid vil gjelde. Departementet foreslår at dette kommer til uttrykk som et nytt unntak i § 8 annet ledd.

EØS-borgere
EØS-borgere som arbeider om bord på norske skip eller skip registrert i tredjeland, må ha oppholdstillatelser i tråd med reglene i kapittel 8 i loven og forskriften. EØS-borgere er i dag to grupper. Den ene gruppen behandles etter de ordinære EØS-reglene vedrørende oppholdstillatelser, mens den andre gruppen kommer fra de nye EØS-landene som er omfattet av overgangsregler for arbeidstakere, og vurderes etter de spesielle reglene som er gitt for dem.

Presiseringen av når kravet om arbeidstillatelse inntrer for utenlandske sjøfolk om bord i norske skip, jf. forskriften § 171, og forslaget til ny bestemmelse i § 6 annet ledd, jf. pkt. 3.2, vil også ha betydning for mannskap fra EØS-land. Departementet foreslår derfor at det i § 172 presiseres at § 6 annet ledd også kommer til anvendelse så langt den passer for disse borgere.

4. Nytt hjemmelsgrunnlag for arbeidstillatelser til utlendinger om bord på utenlandske og norske skip

Den eksisterende hjemmelen for faglærte/spesialister, jf. forskriften § 3 annet ledd bokstav a, vil kunne benyttes ved søknader fra faglærte utlendinger som arbeider om bord på norske og utenlandske skip. Mannskapet om bord på et skip består imidlertid også av ufaglærte arbeidstakere.  Departementet mener at det må gis nytt hjemmelsgrunnlag for å kunne gi tillatelse også til denne gruppen. Det foreslås at nytt hjemmelsgrunnlag for ufaglærte tas inn i forskriften § 4a annet ledd. Denne hjemmelen vil gjelde likt for utlendinger som arbeider om bord på utenlandske og norske skip. For EØS-borgere kommer de gjeldende hjemlene for arbeidstakere i forskriften §§ 174 og 175 til anvendelse ved innvilgelse av oppholdstillatelser til sjømenn om bord på utenlandske og norske skip.[1]

Ved å ta inn hjemmelen til tillatelsen i bestemmelsens annet ledd, vil tillatelsen kunne gis for inntil to år. Departementet ønsker å åpne for at tillatelsen kan ha lengre varighet enn dette, og foreslår at tillatelser til ufaglært mannskap kan gis på nytt etter en karanteneperiode på ett år. Dette foreslås tatt inn i § 4a femte ledd.

Når tillatelsen hjemles i § 4a, vil også § 2 komme til anvendelse i sin helhet. Dette innebærer bl.a. at kravet i bestemmelsens første ledd pkt. 2 om at lønns- og arbeidsvilkår ikke må være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, må være oppfylt.

I § 2 første ledd pkt 1 heter det bl.a. at arbeidsgiver med forretningssted i riket må stå ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene i henhold til loven og forskriften. Har arbeidsgiver ikke forretningssted i riket, må oppdragsgiver med forretningssted i riket innestå for tilbudet overfor arbeidstaker og være ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene.

Mannskapet om bord på skip er i utgangspunktet ansatt i rederiet, og reder er arbeidsgiver, jf. sjømannsloven § 3. Redere med forretningssted i Norge er derfor ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene etter loven og forskriften. I mange tilfeller vil reder ikke ha forretningssted i Norge. Bestemmelsen om at man da forholder seg til oppdragsgiver passer heller ikke for skipsfarten. Det er nødvendig at noen også i disse tilfellene ansvarliggjøres overfor utlendingsmyndighetene.  Departementet foreslår derfor at det i § 2 første ledd nr 1 fastsettes at det er kapteinen som har dette ansvaret. For å dekke opp tilfeller der rederiet ikke er arbeidsgiver foreslår vi å dekke også dette tilfellet.  På utenlandske skip med norsk eller utenlandsk eier kan arbeidsgiver være andre enn rederiet.

I forskriften § 2 annet ledd fremgår det videre at tillatelse til en søker som nevnt i § 3 annet ledd, § 4a med unntak av annet ledd bokstav e, § 5 og § 5a skal knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted. Dette vil også gjelde tillatelser til sjøfolk. På denne måten begrenses omfanget av tillatelsen, som ellers etter forskriften § 16 tredje ledd ville gitt adgang til å ta arbeid i hele landet.

5. Adgang til å søke fra Norge/vedtakskompetanse

5.1 Søknad fra Norge

Arbeidstillatelser må i utgangspunktet være gitt før innreise, jf. hovedregelen i loven § 6 og forskriften § 10 første ledd. Det er gjort unntak fra dette i forskriften § 10 annet til fjerde ledd. Departementet foreslår at utlendinger som arbeider om bord på norske eller utenlandske skip, gis adgang til å søke om arbeidstillatelse etter innreise. Unntaket tas inn i § 10 tredje ledd.

For EØS-borgere reguleres adgangen til å søke fra Norge etter gjeldende bestemmelse i forskriften § 172. EØS-borgere kan oppholde seg i landet som arbeidssøkere i inntil seks måneder, og kan søke oppholdstillatelse etter innreise. EØS-borgere underlagt overgangsregler må ha tillatelse før arbeidet starter opp, mens de øvrige EØS-borgerne kan arbeide i 3 måneder uten tillatelse.

5.2 Vedtakskompetanse

Det er i utgangspunktet Utlendingsdirektoratet som fatter vedtak, jf. loven § 6 åttende ledd og forskriften § 13 første ledd. I forskriften § 13 annet og tredje ledd er det gitt myndighet til politiet og/eller utenriksstasjoner til å innvilge tillatelser i saker hvor det ikke er tvil. Departementet mener at det er hensiktsmessig at det åpnes også for at politiet skal kunne innvilge arbeidstillatelser til utlendinger som arbeider om bord på skip, og foreslår å ta inn et unntak om dette i § 13 annet ledd. 

Oppholdstillatelser til EØS-borgere innvilges i utgangspunktet av Utlendingsdirektoratet, men dersom det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge, jf forskriften § 173.

6. Kontroll/tilsyn

6.1 Utlendingsmyndighetenes ordinære kontroll av arbeids- og oppholdstillatelser

Utlendingsdirektoratets kontroll knyttet til de vilkårene som stilles i utlendingsloven og -forskriften for arbeids- og oppholdstillatelse, skjer som hovedregel i forbindelse med behandlingen av første gangs søknad eller fornyelse av tillatelse. Ved første gangs behandling skjer dette i hovedsak ved å kreve dokumentasjon av arbeidstilbud, normalt i form av arbeidskontrakt eller et eget utfylt skjema («offer of employment»). Ut fra disse dokumentene vil man kunne se bl.a. hvilken lønn som er avtalt, og om øvrige opplysninger er i samsvar med det som fremgår av søknaden.

Ved forberedelse av saker foretar det enkelte politidistriktet en formell kontroll av om de riktige dokumentene er fremlagt. Det blir ikke undersøkt om forholdet som presenteres er reelt, bl.a. fordi søkeren som regel ikke har tiltrådt sitt arbeid. Det kontrolleres at arbeidstilbudet korresponderer med den aktuelle tariffen for det enkelte stedet og stillingen.

Ved fornyelse av tillatelsen kontrollerer direktoratet, eventuelt politiet, igjen at vilkårene er oppfylt. Hvis det ut fra sakens dokumenter er mistanke om overtredelse av utlendingslovgivningen, kontrollerer direktoratet også at vilkårene har vært oppfylt i hele den perioden søkeren har hatt tillatelse. Direktoratet har ikke et fast system for slik etterkontroll. Hvis direktoratet får opplysninger i saken som indikerer at utlendingen ikke lenger oppfyller vilkårene, tar direktoratet initiativ til nærmere undersøkelser.

For øvrig foretas kontroll etter at tillatelse er innvilget ved hjelp av stikkprøver. Disse kontrollene forestås av politiet i den grad det har ressurser til det. Stikkprøver foretas etter en helhetsvurdering basert på for eksempel kunnskap om steder der utlendinger oppholder seg eller arbeider, etter innkomne tips eller på tilfeldig valgte steder. Når det gjelder skip som ikke ligger i havn, vil også Kystvakten være aktuell for å foreta stikkprøver i forbindelse med den myndigheten den er ilagt på dette område etter lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven) § 12 bokstav g.

6.2 Grensekontroll

Generelt om grensekontroll
Det følger av Schengen-regelverket at alle som passerer yttergrensene til Schengen-territoriet skal kontrolleres ved inn- og utreise. Innreisekontrollen sikrer at personer som kommer inn i Schengen-området, oppfyller vilkårene for innreise. Det primære ved innreisekontrollen er identitets- og dokumentkontroll, men overfor tredjelandsborgere skal kontrollen også avdekke om det foreligger bortvisningsgrunner. Inn- og utreise skal i utgangspunktet skje over godkjente grenseovergangssteder, jf. loven § 23 annet ledd.

Sjøgrensen regnes som Schengen-yttergrense. Det innebærer i utgangspunktet at fartøy som krysser sjøgrensen er gjenstand for yttergrensekontroll, selv om fartøyet kommer fra et annet Schengen-land.

Særlig om sjøgrensekontrollen
Sjøgrensekontrollen gjennomføres ved meldeplikt etter forskriften § 152. Skip som er omfattet av denne bestemmelsen, oversender lister over mannskapet og deres nasjonalitet til nærmere angitte grenseovergangssteder før ankomst norsk farvann. Listen sjekkes mot Schengen Informasjon System (SIS), og det vurderes på dette grunnlaget om det skal foretas fysisk kontroll. Eventuell fysisk kontroll utføres av politiet, men til sjøs er det Kystvakten som fungerer som den primære kontroll- og reaksjonskapasiteten bl.a. med hjemmel til utlendingskontroll i kystvaktloven § 12 bokstav g. Forsvarets og politiets øvrige sjøoppsyn etter anløpsforskriften er det redegjort for nedenfor under pkt. 6.5.

6.3 Særskilt tilsyn

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er i utlendingsloven § 11 a tillagt tilsynet med at vilkårene for arbeidstillatelser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår og stillingens omfang, følges i virksomhetene. Ved mistanke om overtredelse av vilkårene eller at nødvendig arbeids- eller oppholdstillatelse ikke foreligger, skal Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet varsle utlendingsmyndighetene. En viktig begrunnelse for at disse tilsynsmyndighetene fikk denne oppgaven i 2004, var at de allerede utførte tilsyn etter arbeidsmiljøloven i virksomhetene på land, samt at de også fikk tillagt tilsyn med at vilkårene i forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler overholdes. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har imidlertid ingen tilsynsoppgaver eller ansvar når det gjelder skipsfarten, og dette tilsynet omfatter derfor ikke tilsyn om bord på skip. 

6.4. Sanksjoner

Arbeidsgiver gjøres i forskriften § 2 første ledd nr. 1 ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene i henhold til loven og forskriften. Bestemmelsen må tolkes som en ansvarliggjøring av arbeidsgiver for overholdelse av utlendingslovens og -forskriftens bestemmelser, for eksempel når det gjelder plikten til å sørge for tilfredsstillende lønns- og arbeidsvilkår og plikten til påse at utlendinger som arbeider for arbeidsgiveren, har nødvendig tillatelse etter loven. Se ovenfor under pkt. 4 når det gjelder avklaring av hvem som er rettssubjekt etter denne bestemmelsen når det gjelder skipsfart. Dette vil gjelde tilsvarende for de sanksjonsbestemmelsene som retter seg mot arbeidsgiver, jf. redegjørelsen for disse nedenfor.

Det følger videre av loven § 47 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a at en arbeidsgiver som benytter arbeidstakere uten nødvendig tillatelse, kan straffes med bøter eller med fengsel. Foreligger det forsett eller grov uaktsomhet, kan arbeidsgiveren etter loven § 47 annet ledd bokstav a straffes med bøter eller fengsel inntil to år. Foreligger det uaktsomhet kan arbeidsgiveren i henhold til loven § 47 første ledd bokstav a straffes med bøter eller med fengsel inntil seks måneder.

Straffebestemmelsen omfatter ikke bare tilfeller der utlendingen mangler arbeidstillatelse, men for eksempel også tilfeller der utlendingen bare har deltidsarbeidstillatelse mens ordinær arbeidstillatelse er nødvendig, og tilfeller der arbeidstillatelsen er knyttet til et annet arbeid eller arbeidssted. Loven § 47 første ledd bokstav a innebærer dessuten at en arbeidsgiver kan straffes dersom han for eksempel etter at en arbeidstillatelse er innvilget hans utenlandske arbeidstaker, bestemmer seg for å gi arbeidstakeren lønns- og arbeidsvilkår som ikke lenger anses som tilstrekkelige i henhold til utlendingsregelverkets bestemmelser.

Dersom det avdekkes at vilkårene for arbeidstillatelsen er brutt, kan tillatelsen dessuten trekkes tilbake, jf. loven § 13, eller en fornybar tillatelse kan nektes, jf. loven § 11, jf. forskriften § 34.

I loven § 11a femte ledd er Utlendingsdirektoratet videre gitt adgang til å fatte vedtak om at det ikke skal innvilges arbeidstillatelse for å utføre arbeid hos en arbeidsgiver som grovt eller gjentatte ganger bryter utlendingsregelverkets regler til vern om arbeidstakerens lønns- og arbeidsvilkår.

6.5 Oversikt over og kontroll av skip i norsk farvann

Meldeplikt etter utlendingsforskriften § 152
Det vises til redegjørelsen for denne ordningen ovenfor under pkt. 6.2.

Meldeplikt etter forskrift 23. desember 1994 nr 1130 om fremmede ikke-militære fartøyers anløp og ferdsel i norsk territorialfarvann under fredsforhold (anløpsforskriften)
Det er i denne forskriften fastsatt meldeplikt for nærmere angitte fartøyer. Ankomstmelding gis 24 timer før passering av grunnlinjen, og tilleggsmelding gis ved passering av grunnlinjen både ved ankomst og avgang. I tillegg rapporteres det ved passering av angitte punkter i leden. Meldingene sendes forsvaret og lagres i Coastal Operations and Surveillance System (COSS). Meldingene inneholder opplysninger om skipet og seilingsplan. Forsvarets sjøoppsyn skjer i nært samarbeid med politiet, herunder fysisk kontroll ved skipsanløp. Alle politidistrikt med sjøgrense har direkte søketilgang i COSS.

Kystverkets Automatic Identification System (AIS)
AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, samt forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester.

AIS er bl.a. et virkemiddel for kyststater til å innhente informasjon om et skip og dets last. En AIS-transponder ombord på et skip skal automatisk og med nødvendig nøyaktighet og oppdateringsrate, forsyne andre skip og kyststaters myndigheter med informasjon fra skipet. Kystverkets landbaserte AIS-nettverk består av AIS basestasjoner lokalisert på 35 steder langs Norskekysten. Politiet og forsvaret har også tilgang til data fra systemet. Data lagres i 10 år og kan brukes til å rekonstruere et skips bevegelser langs kysten. 

Havneloven og forskrifter
Havne- og farvannsloven 8. juni 1984 nr 51 regulerer bl.a. havnedriften i Norge. Loven fastslår at den lokale havneforvaltning i prinsippet skal være et kommunalt ansvar og drives som en del av det kommunale forvaltningsapparat.  De fleste trafikkhavnene er nå organisert som kommunale foretak. Havne- og farvannsloven hjemler i § 11 bl.a. en meldeplikt til havnemyndighetene. I forskrift 13. desember 1988 nr. 1011 reguleres det nærmere hvilke skip som er omfattet av meldeplikten og hvilke opplysninger som skal oversendes havneadministrasjonen i forbindelse med anløp til og avgang fra et havnedistrikt. Det skal bl.a. gis opplysninger om lasten som skal lastes eller losses.

Sjødyktighetsloven og havnestatskontroll
Sjødyktighetsloven 9. juni 1903 nr. 7 regulerer tilsyn med norskregistrerte skip, herunder arbeids- og levevilkår for mannskapet. Kontrollen utføres av sjøfartsmyndighetene. Loven § 3a hjemler også kontroll med utenlandske skip. De nærmere bestemmelsene om dette fremgår av havnestatskontrollforskriften 1. juli 2003 nr 969.

Havnestatskontrollen innebærer at 25% av utenlandske skip som anløper norsk havn og som ikke har vært kontrollert i andre EØS-havner de siste 6 måneder, skal kontrolleres av sjøfartsmyndighetene etter gjeldende kriterier for utvalg av skip. Kontrollen omfatter tekniske forhold ved skipet og mannskapets kvalifikasjoner. 

6.6 Departementets vurdering av behov for ytterligere kontroll/tilsyn

Eventuell overtredelse av krav om arbeidstillatelse/oppholdstillatelse må følges opp gjennom de sanksjonsmulighetene som er fastsatt i utlendingsloven og -forskriften. Som det er redegjort for ovenfor, har politiet hovedansvaret for denne typen kontroll. Oppfølgingen kan styrkes ved at myndigheter/aktører som gjennom sitt ordinære virke oppdager eller får mistanke om brudd på utlendingsregelverket, varsler politiet om dette. Oversikten i forrige punkt viser at det totalt sett er mange myndigheter/aktører som er i befatning med skipstrafikken langs norskekysten. Varslinger til politiet kan formaliseres ved samarbeidsavtaler om dette mellom aktuelle instanser. Departementet legger også til grunn at politiet vil bli varslet om eventuelle overtredelser av krav om arbeidstillatelser fra fagforeningsrepresentanter som får kjennskap til slike tilfeller.

På bakgrunn av dette legger departementet til grunn at politiets ordinære utlendingskontroll og sanksjonsmuligheter anses som tilstrekkelig håndheving av kravet om arbeids- og oppholdstillatelser for sjøfolk om bord på norske og utenlandske skip. De regelendringene som foreslås i dette høringsbrevet, vil dessuten skape klarhet i rettstilstanden slik at det ikke skal være tvil om i hvilke situasjoner sjøfolk trenger arbeidstillatelser. Departementet vil i samarbeid med berørte departementer arbeide videre med å sikre at andre myndigheter som gjennom oppfølging av sitt ansvarsområde får kjennskap til eller mistanke om brudd på kravet om arbeids- eller oppholdstillatelser, varsler politiet om dette. I dette ligger det også at berørte myndigheter og skipsfartsnæringen må gis tilstrekkelig informasjon om nytt regelverk. Dette er en viktig premiss for at regelverket skal overholdes av næringen.

7. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at søknaden om arbeidstillatelse skal kunne fremmes etter innreise til Norge, og at politiet skal gis vedtakskompetanse i saker der det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Forslaget om å innføre krav om arbeidstillatelse vil derfor medføre en økning i antallet saker politiet skal behandle i henhold til utlendingslov og -forskrift, som tilsvarer det antallet utenlandske sjøfolk som kommer til Norge og arbeider på dette grunnlaget. I tillegg til økningen i antallet utlendingssaker som skal behandles av politiet, vil regelendringen kunne medføre behov for opplæring i nytt regelverk.

Politidirektoratet har ikke per i dag oversikt over hvor mange personer (og dermed saker som skal behandles) dette vil dreie seg om per år.  Før ny regulering kan fastsettes er det nødvendig å kartlegge hvor mange utenlandske sjøfolk som vil bli omfattet av ordningen. Dette arbeidet vil pågå parallelt med høringen.  I tillegg ber vi berørte instanser spesielt kommentere og meddele erfaringer om omfanget. Departementets forslag vil kunne innebære økonomiske og administrative konsekvenser for skipsnæringen i forhold til for eksempel kostnader og konkurranseforhold. Med dagens ordning vil skipsnæringen kunne oppleve økt konkurranse og konkurransevridning fordi useriøse aktører i større grad gis anledning til å tilby frakteoppdrag på lavkostbasis med et lavkostmannskap. Seriøse rederier som har et anstendig nivå på for eksempel lønnskostnadene til mannskapene sine vil her kunne tape konkurransen. Departementets forslag vil her kunne være med på å gjøre konkurransen om oppdrag mer likeverdig og rettferdig. Vi ber skipsfartsnæringen spesielt om å kommentere og eventuelt utdype mer omkring forslagets økonomiske og admininstrative konsekvenser for næringen.

8. Forslag til forskriftsendringer

Det vises til vedlagt forslag til endringer i utlendingsforskriften.

Utkast til forskrift om endring i forskrift 21. desember 1990 nr 1028 om utlendingers adgang til riket

Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet xx.xx.2007 med hjemmel i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) §§ 5, 6, 8, 49, 50 og 58a.

I.

I forskrift 21. desember 1990 nr 1028 om utlendingers adgang til riket gjøres følgende endringer:

Ny § 2 første ledd nr. 1 femte punktum skal lyde:
Tilsvarende ansvar som i foregående punktum tilligger kaptein om bord på skip eid av rederier med forretningssted utenfor riket eller som ikke er arbeidsgiver for mannskapet.

Ny § 4a annet ledd bokstav g skal lyde:
g) mannskap om bord på skip som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer dette godset eller setter i land disse passasjerene i en norsk havn.

§ 4a femte ledd skal lyde:
Utlending som har hatt tillatelse etter annet ledd bokstav f eller g, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter ett års opphold utenfor riket.

Ny § 6 annet ledd skal lyde:
Utlending som arbeider om bord på skip som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer dette godset eller setter i land disse passasjerene i en norsk havn, må ha arbeidstillatelse.

§ 8 annet ledd skal lyde:
Utlending som arbeider om bord på skip registrert i et skipsregister i EØS-landene som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer dette godset eller setter i land disse passasjerene i en norsk havn, er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse dersom dette følger av internasjonal avtale som Norge er bundet av.

§ 8 tredje ledd bokstav i skal lyde:
personell på utenlandsk tog, fly, buss og lastebil i internasjonal trafikk og på utenlandsk skip i utenriksfart,

Ny § 10 tredje ledd bokstav d skal lyde:
d) er nevnt i § 4a annet ledd bokstav g.

Ny § 13 annet ledd bokstav h skal lyde:
h) fra søker som nevnt i § 4a annet ledd bokstav g.

§ 171 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke skip som omfattes av forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), fastsatt ved kgl.res. 11. august 1989 nr. 802 og skip omfattet av forskrift 30. juni 1987 nr 579 om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister § 3 annet ledd.

Nytt § 172 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
§ 6 annet ledd kommer til anvendelse så langt den passer for utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen.

II.

Forskriften trer i kraft straks.