Høring – begjæring om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge

• Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge

Med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler mv. sender Tariffnemnda med dette begjæringen om fortsatt allmenngjøring av Fellesoverenskomsten for byggfag på høring. 

Det følger av allmenngjøringsloven § 7 andre punktum at allmenngjøringsforskrifter opphører å gjelde dersom partene i avtalen ikke har fremsatt krav om nytt vedtak innen en måned etter at tariffavtalen er avløst av en ny avtale. Landsorganisasjonen i Norge (LO) fremmet krav om fortsatt allmenngjøring i brev 24. mai 2016. Fellesoverenskomsten for byggfag 2014-2016 ble avløst av en ny avtale den 28. april 2016. Det innebærer at den eksisterende allmenngjøringsforskriften gjelder med de satser som fremgår av forskriften frem til Tariffnemnda treffer nytt vedtak, jf. allmenngjøringsloven § 7. 

Begjæringen om allmenngjøring

I begjæringen viser LO og Fellesforbundet til at det fortsatt er stor aktivitet i byggenæringen. Det pågår store byggeoppdrag i privat og offentlig regi, og det forventes også økt aktivitet og flere offentlige anbud. Dette vil føre til et enda større innslag av utenlandsk arbeidskraft. Samtidig er det ifølge LO fremdeles klart at bransjen sliter med useriøsitet og sosial dumping. 

I begjæringen er det videre fremholdt at «svart» arbeid er et stadig økende problem i privatmarkedet i byggenæringen. LO viser til at Forskningsstiftelsen FAFO gjennom rapporten «Privatmarkedet i byggenæringen, usynlig arbeidsmarked i de tusen hjem» har dokumentert dette. Rapporten avdekker at svært mange nordmenn er involvert i den svarte økonomien og at arbeidsinnvandrere er overrepresentert blant dem som jobber svart. Dette viser at useriøse bedrifter er i ferd med å overta stadig større andeler av privatmarkedet innen byggenæringen. 

LO viser i begjæringen også til at det i forbindelse med anbud ved offentlig anskaffelser er store utfordringer knyttet til useriøsitet og sosial dumping. Det oppdages stadig firmaer som får kontrakter gjennom offentlig anbud til en pris som er langt under det en seriøs virksomhet har mulighet til å konkurrere på. Dette har ifølge LO sin årsak i at man ved offentlig innkjøp kun har hatt fokus på billigste anbud for å presse prisene på et så lavt nivå som mulig. I tariffperioden har tariffpartene Fellesforbundet (FF) og Byggenæringens Landsforening (BNL), kommunesektoren og Direktoratet for forvaltning og IKT utarbeidet forslag til seriøsitetskrav som skal legges til grunn ved offentlig innkjøp. Dette for å motvirke sosial dumping, legge til rette for seriøse firmaer og for å hindre at useriøse aktører skal komme inn i prosjektene. 

Begjæringen viser til at Fellesforbundet (FF) og Byggenæringens Landsforening (BNL) i felles brev til statsministeren datert 6. april 2016 har beskrevet den alvorlige situasjonen som har utviklet seg innen bygg- og anlegg, og samtidig bedt om at regjeringen iverksetter tiltak for å demme opp for useriøsitet og sosial dumping i disse bransjene. Brevet er tatt  inn som vedlegg 1 til Riksmeklerens møtebok for tariffoppgjøret 2016 —Fellesoverenskomsten for byggfag jf. bilag 1. Følgende fremgår av første avsnitt i brevet: 

"Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) ser behov for at det tas grep som går langt utover hva vi som tariffparter kan løse alene. Næringen er i en kritisk situasjon. Arbeidslivet har alltid vært i endring. Likevel opplever bedriftene en ny situasjon hvor rammebetingelsene for de som ønsker å være en del av det seriøse markedet er svekket. Økt bruk av atypiske ansettelsesformer, nye selskapsstrukturer, sosial dumping, mangel på kontroll av de useriøse bedriftene og for ensidig fokus på pris ved valg av leverandører fra det offentlige, utvikler næringen i feil retning." 

I begjæringen viser LO videre til at Arbeidstilsynet har utarbeidet en statistikk som gjelder tilsyn mot sosial dumping innen bygg i perioden 2014 – 2015. Statistikken er utarbeidet etter henvendelse fra Fellesforbundet. Det fremholdes at statistikken viser at det fortsatt er avvik på en rekke kontrollpunkter, herunder på kontrollpunktet om virksomheten som er hovedleverandør har systemer og rutiner for å påse at lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrift. 

LO legger i begjæringen til grunn at det fortsatt vil være behov for allmenngjøring som et nødvendig tiltak for å oppnå likeverdige lønns- og arbeidsvilkår mellom innenlandsk og utenlandsk arbeidskraft på byggfagsoverenskomstens område. 

LO ber i tillegg om at Tariffnemnda i sitt vedtak fastsetter retningslinjer med sikte på å forhindre omgåelser av, og som forenkler Arbeidstilsynets kontroll med at bestemmelsene om reise, kost og losji etterleves. 

Etter LOs syn har det over tid fått utvikle seg en praksis innen bransjen hvor utenlandske arbeidstakere gjennom såkalt "frivillig pendling" ansettes på arbeidsstedet, og hvor formålet er å oppnå konkurransefordeler ved å unngå kostnader til reise, kost og losji.  LO ser svært alvorlig på den praksis med omgåelser av bestemmelsene om reise, kost og losji som man mener har utviklet seg. Den undergraver i henhold til LO allmenngjøringslovens formål og setter et betydelig press på tarifferte vilkår. Denne praksis hevdes videre ikke å være i tråd med sosialpakten artikkel 19 nr. 4 som stiller krav til myndighetene om å sikre utstasjonerte arbeidstakere likebehandling når det gjelder lønn og andre tilsettings- og arbeidsvilkår. 

I begjæringen viser LO til at denne utviklingen er beskrevet i flere innlegg og artikler i fagbladet Byggeindustrien, som også tatt inn på nettsiden bygg.no. I innlegget "Hvem skal bygge dette landet" av adm.dir. Ståle Rød i Skanska (publisert i bygg.no 7. mars 2016) uttaler Rød bl.a. at: Billig ufaglært arbeidskraft fra Europa er i ferd med å ta over på norske byggeplasser, samtidig som norsk fagkompetanse nå sies opp eller permitteres, i en sitasjon hvor anleggsmarkedet er i vekst. I Skanska får våre anleggsarbeidere betalt fra de går ut døra hjemme. Vi betaler reise, vi betaler kost og vi betaler losji. Og lønna er vesentlig høyere enn minstelønna, da vi selvsagt betaler i henhold til det som er nedfelt mellom partene i arbeidslivet.  Når vi vet at timeverkskostnaden i anleggsprosjekter kan utgjøre ca 1/3 av kontraktssummen sier det seg selv at det blir krevende å konkurrere mot entreprenører som betaler minstelønn til sine ansatte, og som i mange tilfeller ansetter lokalt. Det vil si at den enkelte arbeidstaker selv må betale reise, hybel og mat… Hvis samfunnet ikke er villig til å betale for en høyt kompetent norsk fagarbeider, så har vi ikke noe valg. Da må vi også endre operasjonsmodell for å tilpasse oss konkurransesituasjonen. 

I begjæringen viser LO til at Direktoratet for Arbeidstilsynet har kommentert synspunkter fremkommet i et intervju som også ble publisert i bygg.no 7. mars 2016. Arbeidstilsynet uttaler at de i noen tilfeller kan og bør foreta en gjennomskjæring, selv om det påberopes såkalt frivillig pendling. Arbeidstilsynet uttaler videre: 

- I hvilke tilfeller det er aktuelt med en slik gjennomskjæring vil bero på helt konkrete vurderinger i det enkelte tilfellet, og må gjøres i lys av formålet med allmenngjøringsloven. Det er vanskelig å kommentere hvilke kriterier som vil legges til grunn i en slik vurdering på forhånd. Arbeidstilsynet har lite erfaring med spørsmålet om frivillig eller ufrivillig pendling, og tariffnemnda har få uttalelser om temaet. Rettssituasjonen er svært uklar, og det er derfor vanskelig for Arbeidstilsynet å kommentere spørsmålet konkret, ...  

I begjæringen viser LO til at KPMG Law Advokatfirma i brev datert 31.mars 2016 til Direktoratet for Arbeidstilsynet på eget initiativ har tatt til orde for at det bør utarbeides retningslinjer som skal forhindre at praktiseringen av gjeldende regelverk medfører sosial dumping og betydelig ulempe for seriøse norske og utenlandske virksomheter. LO er enig i de synspunkter som fremføres i brevet, men anser det som mest hensiktsmessig at retningslinjene blir gitt av Tariffnemnda. En utarbeidelse av retningslinjer bør blant annet ta utgangspunkt i den aktuelle overenskomst, dvs. Fellesoverenskomsten for Byggfag (FOB). 

Begjæringen viser til at reise- og oppholdsbestemmelsene i FOB kapittel 7 tar utgangspunkt i at den enkelte bedrift har sitt marked innenfor et lokalt geografisk område. Dette gjelder både en enkeltstående virksomhet eller om en virksomhet er et distriktskontor innen et konsern eller konsernlignende selskap. I FOB §1-1 nr. 5 fremgår det om bedriftsbegrepet at "i de bestemmelser det er henvist til bedriften menes en selvstendig og geografisk adskilt avdeling". Det innebærer at arbeidstakerne skal ansettes i bedriften og ikke på det enkelte arbeidssted. En virksomhet som påtar seg oppdrag ulike steder i Norge kan heller ikke betraktes som en lokal virksomhet der de til enhver tid har oppdrag. Bestemmelsene i overenskomsten kapittel 7 om reise- og oppholdsbestemmelser fremkommer av bilag 10 til begjæringen. 

LO viser i begjæringen til at partene i forbindelse med tariffoppgjøret 2016 ble enige om en presisering av bestemmelsene i kapittel 7. Disse fremkommer som vedlegg 2 til Riksmelderens møtebok vedrørende tariffoppgjøret 2016—Fellesoverenskomsten for byggfag (bilag 1 til begjæringen) og lyder som følger: 

Presisering til § 7-2, når nattopphold ikke er nødvendig (daglig reise)

FOB § 7-2 omhandler den daglige godtgjørelsen (reise og- gangtid) for reising fra bopel til arbeidsplass innen bedriftens område/distrikt. Partene er enige om at med «bopel» etter overenskomstens § 7-2 menes det en reell bolig, som hovedregel arbeidstakers folkeregistrerte adresse. 

Der arbeidstaker søker jobb og blir ansatt i en lokal virksomhet, men har sin faste bopel i en avstand ut over bestemmelsene i § 7-2, vil vedkommende ikke være omfattet av § 7-1. Det vil si at arbeidstaker ikke har krav på dekning av reise, kost og losji. Det forutsettes at arbeidstaker skaffer seg en «midlertidig bopel» i området/distriktet. Denne bopelen vil være utgangspunkt for beregning av reise -og gangtid i § 7-2. Hvis han likevel ikke velger å skaffe seg midlertidig bopel, må det fastsettes et utgangspunkt for beregningen for den daglige reise (f.eks. bedriftens adresse). 

Presisering til § 7-1, når nattopphold er nødvendig

FOB §7-1 gjelder når arbeidsgiver sender arbeidstaker på et oppdrag som krever overnatting utenfor hjemsted. I denne sammenheng forstås «hjemsted» likt som «bopel» nevnt i avsnittet over i dette dokument. 

Retten til å få dekket reise - kost og losji gjelder der hvor det er virksomhetens behov som gjør overnatting utenfor hjemsted nødvendig. Hovedregelen er at arbeidsgiver holder kost og losji. Arbeidsgiver skal også dekke opp til 17 hjemreiser året jfr. §7-1 nr. 4, pkt. 4.1. Det kan avtales lokale ordninger jfr. §7-1 nr. 1, 2. avsnitt. 

Generelt

Arbeidsgivers adresse og bedriftsnummer skal framgå av arbeidstakers arbeidsavtale. Tilsvarende gjelder arbeidstakers bopel. Endringer i arbeidsavtalen følger reglene i aml. Arbeidstakers bopel kan ikke kreves endret for å unngå tarifforpliktelser etter § 7-1. 

Tariffnemndas merknader

Tariffnemnda bemerker at det i Arbeidstilsynets årsrapport for 2015 fremgår det at ett av to hovedprioriteringsområder for perioden har vært tilsyn for å forhindre useriøsitet, sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet. Det fremkommer i rapportens punkt 3.3 at allmenngjøring av tariffavtaler er et sentralt verktøy for Arbeidstilsynet, og at de allmenngjorte forskriftene skal bidra til å unngå at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. I tilsyn der sosial dumping har vært hovedtema har Arbeidstilsynet kontrollert lønn innenfor allmenngjorte områder, innkvartering som arbeidsgiver stiller til disposisjon, arbeidstid og skriftlige arbeidsavtaler, men også andre aktuelle forhold i de konkrete virksomhetene som eksempelvis nødvendige sikkerhetstiltak. Vanlige funn i tilsynene er brudd på bestemmelser om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og andre ytelser i allmenngjorte tariffområder, innkvartering og opplæring. I de tilsyn gjennomført i bygg- og anleggsbransjen finner etaten at kun 55 prosent av virksomhetene utbetaler lønn i henhold til tariffavtalen. Dette viser at det i denne næringen fortsatt er behov for kontroller med hva som er tariffbestemt. Dersom arbeidsgiver stiller innkvartering til rådighet for sine arbeidstakere, skal innkvarteringen være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Erfaring fra tilsynene viser at omtrent en fjerdedel av virksomhetene som ble kontrollert ikke stilte forsvarlig innkvartering til disposisjon for arbeidstakerne, og dette sannsynliggjør at kontroll av innkvartering fortsatt er relevant sammenliknet med 2014. I byggenæringen erfarer Arbeidstilsynet at det arbeider en del utsendte arbeidstakere, uten at dette kan tallfestes. I tilsyn hvor etaten har fått opplyst at det er utsendte arbeidstakere og hvor det er kontrollert om disse arbeidstakerne får dekket utgifter til reise, kost og losji for arbeidsoppdraget, ble det i 2014 registrert at 41 prosent av disse tilfellene ikke kunne dokumenteres. Tilsvarende funn for 2015 viser 26 prosent, en relativt stor forbedring. Mulige forklaringer på forbedringen kan være at arbeidsgiverne har fått mer kunnskap om allmenngjøringen i byggenæringen og mer kunnskap og erfaring med norske myndigheters fokus på sosial dumping. 

Tariffnemnda viser til at LO i begjæringen har bedt om at Tariffnemnda i sitt vedtak skal fastsette retningslinjer med sikte på å forhindre omgåelser knyttet til bestemmelsene i gjeldende forskrift § 6 om dekning av utgifter til reise, kost og losji. Tariffnemnda ber særlig om høringsinstansenes synspunkter på denne delen av begjæringen. 

Tariffnemnda vil presisere at den ikke har tatt stilling til om vilkårene for fortsatt allmenngjøring foreligger i denne saken eller om det bør fastsettes retningslinjer til forskriftens bestemmelse om reise, kost og losji. Nemnda har likevel besluttet å sende utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge på høring i tråd med LOs begjæring. Begjæringen og høringsuttalelsene vil deretter danne grunnlag for Tariffnemndas vedtak i saken. 

Høring

Tariffnemnda ber om at høringssaken blir forelagt underliggende etater, medlemsorganisasjoner og andre som kan ha interesse av å avgi høringsuttalelse.

Frist for å sende inn høringssvar er 9. september 2016. 

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til Tariffnemnda. Svar på høringen under «Send inn høringssvar» nedenfor. 

Høringsuttalelser kan også sendes med vanlig post til Tariffnemnda, Postboks 8119 Dep, 0030 Oslo.

Eventuelle spørsmål kan rettes til Tanya Marie Samuelsen (22 24 69 94) eller Ingrid Finsland (22 24 85 82).

Med hilsen 

Johan Kr. Øydegard
Tariffnemndas leder

Utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge.pdf

Finansdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet

Utenriksdepartementet

Direktoratet for arbeidstilsynet

Petroleumstilsynet

Akademikerne

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Hovedorganisasjonen  Virke

Landsorganisasjonen i Norge

Næringslivets hovedorganisasjon

KS

Unio

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Universitetet i Oslo, Juridisk fakultet