Høring – forslag til endring i utlendingsforskriften § 10 – forskriftsfesting av krav om lovlig opphold på søknadstidspunktet

Høringsinstansene, jf. liste
  

Deres ref                                   Vår ref                                    Dato
                                               200802801-/NEM                      09.07.2008

Høring – forslag til endring i utlendingsforskriften § 10 – forskriftsfesting av krav om lovlig opphold på søknadstidspunktet

1. INNLEDNING
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endring i forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) § 10.

I utgangspunktet må første gangs arbeids- og oppholdstillatelse være gitt før innreise, jf. utlendingsloven § 6. Utlendingsforskriften § 10 fastsetter imidlertid unntak fra denne hovedregelen for enkelte grupper av søkere. For disse gruppene innebærer det at de kan sende søknad fra Norge og oppholde seg her mens søknaden behandles. I høringsbrevet foreslås det å forskriftsfeste at for å være omfattet av unntakene i § 10 annet til fjerde ledd, må man ha lovlig opphold i landet på søknadstidspunktet. Det gjøres unntak for barn født her.

Endringen i utlendingsforskriften § 10 planlegges å tre i kraft så snart som mulig etter høringsfristens utløp.

Eventuelle merknader til forslaget bes sendt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo, innen 12. september 2008. Det er ønskelig at merknadene også sendes elektronisk til jrs@aid.dep.no.

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Instansene bes vurdere om forslagene bør forelegges underordnede organer. Høringsbrevet er også tilgjengelig på www.regjeringen.no.

2. BAKGRUNN
Utlendingsforskriften § 10 annet ledd vedrørende adgangen til å søke første gangs arbeids-/oppholdstillatelse etter innreise ble endret med virkning fra 1. oktober 2006. Blant annet ble adgangen til å søke familiegjenforening fra Norge for ektefeller/samboere som har kommet hit på besøksvisum eller nasjonalt visum, strammet inn. Motivet for denne endringen var ønsket om et mer konsekvent regelverk; det kan virke ulogisk at personer som er innvilget visum som følge av at de har opplyst at de skal returnere til hjemlandet, likevel gis anledning til å søke varig opphold fra riket. Endringen skulle også bidra til at disse personene søker den tillatelsen de reelt sett ønsker med én gang, for eksempel arbeids-/oppholdstillatelse på bakgrunn av familiegjenforening.

I november 2006 foreslo Utlendingsdirektoratet (UDI) å endre praksis i forhold til personer som oppholder seg ulovlig i Norge, slik at det heretter skulle innfortolkes i utlendingsforskriften § 10 annet ledd et krav om lovlig opphold på søknadstidspunktet. Dette ble begrunnet med hensynet til sammenhengen i regelverket; en søker som har reist ulovlig inn i riket, eller som oppholder seg her ulovlig etter endelig avslag på tidligere søknad, bør ikke stilles bedre enn en søker som har fått innvilget visum og oppholder seg her lovlig. Arbeids- og inkluderingsdepartementet samtykket til den foreslåtte praksisomleggingen i mars 2007.

Høsten 2007 ba departementet UDI om en redegjørelse for konsekvensene av ”ny” praksis, særlig ev. utilsiktede konsekvenser for barn. I svaret anbefalte UDI at kravet om lovlig opphold på søknadstidspunktet opprettholdes, også i forhold til barn. UDI påpekte imidlertid at ”[D]et at partene har eller venter barn sammen, tas alltid i betraktning og er alltid et moment som taler for å realitetsbehandle søknaden”.

Utlendingsnemnda (UNE) har i flere klagesaker denne våren omgjort UDIs avslag på søknad om familiegjenforening på formelt grunnlag, slik at det igjen gis anledning til å søke fra Norge. I alle sakene er hovedbegrunnelsen for omgjøringen at det ikke er et vilkår i lov eller forskrift at søkeren må ha lovlig opphold for å kunne fremme søknad fra riket, og at et slikt krav i søkerens disfavør heller ikke kan innfortolkes.

Med unntak av saker som gjelder utenriks- eller sikkerhetspolitiske hensyn, kan ikke Arbeids- og inkluderingsdepartementet instruere UNE om lovtolking eller skjønnsutøvelse, jf. utlendingsloven § 38. Praksis i UNE kan i dag bare styres gjennom endring av regelverket. I påvente av forskriftsendringen som foreslås her, og for å sikre lik praksis i UDI og UNE, instruerte derfor departementet 12. juni d.å. UDI om inntil videre å legge UNEs praksis til grunn for tolkingen av utlendingsforskriften § 10 annet ledd bokstav e (ektefeller/samboere) når det gjelder spørsmålet om status for oppholdet på søknadstidspunktet.

3. GJELDENDE RETT
Etter utlendingsloven § 6 er utgangspunktet at første gangs arbeids- og oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Kongen kan imidlertid gjøre unntak fra dette kravet ved forskrift. I Ot.prp. nr. 46 (1986–87) ble det antatt at adgangen til å forskriftsfeste unntak først og fremst ville bli benyttet overfor asylsøkere og utlendinger med en nærmere bestemt tilknytning til Norge. Om utgangspunktet og hovedregelen heter det imidlertid på side 53: ”Dersom bestemmelsen skal virke etter sin hensikt, må det aksepteres at den blir håndhevet forholdsvis konsekvent, selv om det ut fra en isolert vurdering i den enkelte sak kan virke noe firkantet”.

Utlendingsforskriften § 10 lyder i dag:

Første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, jf. lovens § 6 femte og sjuende ledd.

Dette gjelder ikke søker som
a) har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a eller e, eller søker tillatelse i henhold
  til § 5 tredje ledd, og som
 1) oppholder seg i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse for tre måneder eller mer,
 2) er innvilget visum etter § 106 første ledd i inntil tre måneder eller
 3) har rett til tre måneders opphold i Norge uten tillatelse, jf. § 7 og § 8.
 Det er et vilkår at søkeren ikke oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad,
b) er nevnt i § 3 første ledd bokstav a eller som er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første ledd
  bokstav a, b og c, til slik søker,
c) er nevnt i § 3 første ledd bokstav b, når vedkommende fratrer i riket eller reiser hit umiddelbart etter fratreden i utlandet,
d) er nevnt i § 4 a første ledd bokstav d eller som er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første
  ledd bokstav a, b og c, til utlending som har tillatelse etter § 4 a første ledd bokstav d, og oppholdet i Norge ikke skyldes innvilget besøksvisum, jf. § 106 første ledd første punktum eller nasjonalt visum, jf. § 106 a,
e) er ektefelle eller samboer til norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller til utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, når ektefellen eller samboeren faller inn under § 23 første ledd bokstav a eller b, og oppholdet i Norge ikke skyldes innvilget besøksvisum, jf. § 106 første ledd første punktum, eller nasjonalt visum, jf. § 106 a, f) er barn eller adoptivbarn, jf. § 23 første ledd bokstav c og d, av norsk eller nordisk borger bosatt
  i riket eller av utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne
  grunnlag for bosettingstillatelse,
g) er barn født i riket, når barnet faller inn under § 23 første ledd bokstav c,
h) er barn, jf. § 23 første ledd bokstav e, av norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller av
  utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for
  bosettingstillatelse eller har adgang til å søke slik tillatelse fra riket, og det legges fram
  dokumentasjon på at herboende forelder har del i foreldreansvaret for barnet. Dersom denne
  forelderen ikke har foreldreansvaret alene, må det foreligge samtykke til søknad om
  oppholdstillatelse fra den andre forelderen,
i) er nevnt i § 23 første ledd bokstav i,
j) er nevnt i § 24 fjerde ledd,
k) er i riket med individuell tillatelse til arbeid i gruppe, jf. § 29 siste ledd,
l) er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd,
m) omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172
  annet ledd, er innreist i riket, jf. § 172 første ledd, og søker tillatelse etter lovens kapittel 2, eller
n) fyller vilkårene for kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf. lovens § 8 a.

Kravet om at første gangs arbeidstillatelse må være gitt før innreise, gjelder ikke søker som
a) er nevnt i § 4 a annet ledd bokstav d,
b) er nevnt i § 5 første ledd bokstav a, eller
c) er nevnt i § 5 fjerde ledd bokstav a.

Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer og gjøre unntak for kravet om at første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise for
a) søker som er nevnt i § 4 første ledd, når søkeren formidles gjennom organisasjon eller deltar i
  utvekslingsordning i EF-regi eller mellom norsk og utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon,
b) søker som er nevnt i § 4 annet ledd,
c) søker som er nevnt i § 4 tredje ledd bokstav a,
d) søker som er nevnt i § 4 a første ledd bokstav a,
e) søker som er nevnt i § 4 a annet ledd bokstav a, når søkeren formidles gjennom organisasjon
  eller deltar i utvekslingsordning i EF-regi,
f) ektefelle eller samboer og barn, jfr. § 23 første ledd bokstav a, b, c og e, til søker som faller inn
  under bokstavene a til d.

Utlendingsdirektoratet kan ellers gjøre unntak fra kravet om at første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, når sterke rimelighetsgrunner tilsier det.

Når søkeren ikke fyller vilkårene for å søke fra riket, avslås søknaden på dette grunnlag. Det samme gjelder når søkeren ikke fyller vilkårene for å reise inn i riket før tillatelse er gitt.

Paragraf 10 annet til femte ledd inneholder unntaksbestemmelsene. Bortsett fra annet ledd bokstav a, spesialisttillatelse, og bokstav k, gruppearbeidstillatelse (og indirekte bokstav d, nærmeste familie til ansatt i utenlandsk statsselskap og multinasjonalt selskap og bokstav e, familiegjenforening), hvor grunnlaget for oppholdet i Norge på søknadstidspunktet omtales eksplisitt, sies det ikke noe om oppholdsgrunnlaget i det hele tatt. I høringsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet 1. desember 2004, hvor dagens § 10 annet ledd bokstav e omtales, skilles det riktignok mellom visumpliktige og visumfrie utlendinger: Innstramningen i bokstav e er ikke ment å ramme visumfrie utlendinger. Høringsbrevet er likevel taust om hva som skal gjelde for visumfrie søkere etter at den visumfrie perioden (normalt 90 dager) er utløpt, dvs. når videre opphold går over til å bli ulovlig.

Etter departementets mening kan ikke utlendingsforskriften § 10 annet ledd bokstav a og k (og bokstav d og e) tolkes antitetisk, de må snarere leses som presiseringer av akkurat disse unntakene. Når de andre unntaksbestemmelsene er tause om grunnlaget for opphold, og heller ikke andre rettskilder gir videre veiledning, må rettsanvender gå tilbake til utgangspunktet og hovedregelen i utlendingsloven § 6, jf. også utlendingsforskriften § 10 første og sjette ledd, altså et krav om lovlig opphold.

4. NÆRMERE OM DEPARTEMENTETS FORSLAG TIL ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN § 10
Som nevnt tidligere, tillater ikke dagens styringsmodell at departementet instruerer UNE om lovtolking eller skjønnsutøvelse. Videre taler rettssikkerhetshensyn og hensynet til brukervennlighet og regeleffektivitet for at vilkåret om lovlig opphold på søknadstidspunktet (for å være omfattet av unntakene i utlendingsforskriften § 10) fremgår tydelig av regelverket. Vi foreslår derfor at det inntas et krav i utlendingsforskriften § 10 nytt femte ledd (dagens femte ledd vil bli sjette ledd) om at utlendingen må ha lovlig opphold i Norge for å kunne søke første gangs oppholds-/arbeidstillatelse herfra.

Hovedbegrunnelsen for en slik presisering er å sikre etterlevelse av regelverk og fattede vedtak, samt ønsket om ikke å ”belønne” personer som oppholder seg ulovlig i landet. Det virker uheldig og inkonsekvent at en person som har opparbeidet seg tilknytning til Norge gjennom ulovlig opphold, skal gis anledning til å fremme søknad på nytt grunnlag nettopp begrunnet i den ulovlig opparbeidede tilknytningen. Det oppfordrer heller ikke til frivillig retur.

Forslaget innebærer for eksempel at en visumfri utlending som omfattes av et av unntakene i § 10 annet ledd, kan søke fra riket innen utgangen av den visumfrie perioden, akkurat som i dag. Dersom det søkes fra riket etter at den visumfrie perioden er utløpt, må søknaden avslås på formelt grunnlag, da vedkommende ikke lenger har lovlig opphold i landet. Videre betyr forslaget at en asylsøker som omfattes av et av unntakene i § 10 annet ledd (med unntak av bokstav a), kan søke fra riket så lenge asylsøknaden er til behandling. Etter endelig avslag, ev. avslag i første instans uten at det er gitt oppsettende virkning, har imidlertid ikke den tidligere asylsøkeren lenger lovlig opphold i Norge, og han/hun forhindres følgelig fra å søke fra riket. Utlendingen må da etterleve avslaget, dvs. returnere til hjemlandet, for så ev. å søke første gangs arbeids-/oppholdstillatelse derfra.

En utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, kan søke om første gangs arbeidstillatelse som spesialist eller sesongarbeider fra riket, jf. utlendingsloven § 6. Vilkåret om at utlendingen skal ha adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, er nærmere utdypet i utlendingsforskriften § 10 annet ledd bokstav a. Oppregningen i pkt. 1 – 3 i bokstav a ble opprinnelig inntatt for å beskrive de praktisk viktigste tilfellene av lovlig opphold, den var ikke ment som en uttømmende liste. Det kan med andre ord være tilfeller av lovlig opphold som omfattes av lovformuleringen, men som ikke er tatt med i oppregningen i § 10 annet ledd bokstav a. I praksis har imidlertid oppregningen vist seg å bli oppfattet som en begrensning i forhold til hvilke faglærte/spesialister, idrettsutøvere og sesongarbeidere som kan søke fra riket. For å fjerne denne misforståelsen, foreslår departementet å fjerne pkt. 1 – 3.

Det gjøres unntak fra kravet om lovlig opphold for barn født i riket. Et slikt unntak er nødvendig for å unngå utilsiktede konsekvenser; et spedbarn som aldri har vært utenfor Norge, og som ellers faller inn under et av unntakene i annet ledd, skal ikke bli henvist til foreldrenes hjemland for å søke derfra. I tråd med UDIs anbefaling, ønsker ikke departementet å foreslå ytterligere unntak/særordninger for barn eller barnefamilier. Spørsmålet om hensyn til barn må fortsatt løses i praksis ved at det vurderes konkret om det foreligger sterke rimelighetsgrunner som tilsier adgang til å søke fra Norge, jf. nedenfor.

En innvending mot forslaget her er at det kan gi urimelige utslag i enkeltsituasjoner. Det er imidlertid et poeng at reglene for hvem som skal kunne søke fra riket er enkle og klare, uten et betydelig innslag av skjønn, slik at saksbehandlingen blir forutsigbar og effektiv. I denne sammenheng er det viktig å huske at utlendingsforskriften § 10 er en ren saksbehandlingsregel. Et avslag begrunnet i at søkeren ikke kommer inn under noen av unntakene i § 10 annet til fjerde ledd sier ikke noe om hvorvidt søkeren bør innvilges første gangs arbeids-/oppholdstillatelse eller ikke, men betyr at søkeren må returnere til hjemlandet og søke på nytt derfra. Først da vil søknaden bli realitetsbehandlet. Videre foreligger det en sikkerhetsventil i § 10 sjette ledd (tidligere femte ledd). Bestemmelsen åpner for å gjøre unntak fra kravet om at første gangs arbeids-/oppholdstillatelse må være gitt før innreise etter en konkret vurdering i den enkelte sak (unntak av ”sterke rimelighetsgrunner”).

I forbindelse med forslag til ny utlendingsforskrift vil departementet foreta en mer helhetlig vurdering og gjennomgang av hele utlendingsforskriften § 10.

5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Dersom forslaget blir vedtatt, vil det trolig føre til større grad av etterlevelse av regelverket, i den forstand at personer som oppholder seg her ulovlig og som ønsker arbeids-/oppholdstillatelse i Norge, (raskere) returnerer til hjemlandet for å kunne fremme søknad derfra. Dette vil igjen kunne føre til at UDI på sikt får færre søknader som må avslås på formelt grunnlag, slik at disse saksbehandlerressursene i stedet kan nyttes til å realitetsbehandle søknader. Det er imidlertid sannsynlig at denne ”gevinsten” i form av frigitt saksbehandlerkapasitet vil bli begrenset, da erfaring fra tidligere viser at det tar tid før slike endringer gir seg utslag i færre innkomne søknader. Utover dette antas ikke forslaget å få nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Med hilsen

Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef 
                                                                                              Birgitte Ege
                                                                                              avdelingsdirektør

 FORSLAG TIL ENDRING I FORSKRIFT 21. DESEMBER 1990 NR. 1028 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSFORSKRIFTEN)

§ 10 annet til femte ledd skal lyde:

Dette gjelder ikke søker som
a) har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a eller e, eller søker tillatelse i
  henhold til § 5 tredje ledd. Det er et vilkår at søkeren ikke oppholder seg i riket i
  forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad,
b) er nevnt i § 3 første ledd bokstav a eller som er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23
  første ledd bokstav a, b og c, til slik søker,
c) er nevnt i § 3 første ledd bokstav b, når vedkommende fratrer i riket eller reiser hit
  umiddelbart etter fratreden i utlandet,
d) er nevnt i § 4 a første ledd bokstav d eller som er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23
  første ledd bokstav a, b og c, til utlending som har tillatelse etter § 4 a første ledd
  bokstav d, og oppholdet i Norge ikke skyldes innvilget besøksvisum, jf. § 106 første
  ledd første punktum eller nasjonalt visum, jf. § 106 a,
e) er ektefelle eller samboer til norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller til utlending
  bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for
  bosettingstillatelse, når ektefellen eller samboeren faller inn under § 23 første ledd
  bokstav a eller b, og oppholdet i Norge ikke skyldes innvilget besøksvisum, jf. § 106
  første ledd første punktum, eller nasjonalt visum, jf. § 106 a,
f) er barn eller adoptivbarn, jf. § 23 første ledd bokstav c og d, av norsk eller nordisk
  borger bosatt i riket eller av utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller
  tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse,
g) er barn født i riket, når barnet faller inn under § 23 første ledd bokstav c,
h) er barn, jf. § 23 første ledd bokstav e, av norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller av
  utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag
  for bosettingstillatelse eller har adgang til å søke slik tillatelse fra riket, og det legges
  fram dokumentasjon på at herboende forelder har del i foreldreansvaret for barnet.
  Dersom denne forelderen ikke har foreldreansvaret alene, må det foreligge samtykke til
  søknad om oppholdstillatelse fra den andre forelderen,
i) er nevnt i § 23 første ledd bokstav i,
j) er nevnt i § 24 fjerde ledd,
k) er i riket med individuell tillatelse til arbeid i gruppe, jf. § 29 siste ledd,
l) er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd,
m) omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt
  i § 172 annet ledd, er innreist i riket, jf. § 172 første ledd, og søker tillatelse etter lovens
  kapittel 2, eller
n) fyller vilkårene for kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf. lovens § 8 a.
     

Kravet om at første gangs arbeidstillatelse må være gitt før innreise, gjelder ikke søker som
a) er nevnt i § 4 a annet ledd bokstav d,
b) er nevnt i § 5 første ledd bokstav a, eller
c) er nevnt i § 5 fjerde ledd bokstav a.

Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer og gjøre unntak for kravet om at første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise for
a) søker som er nevnt i § 4 første ledd, når søkeren formidles gjennom organisasjon eller
  deltar i utvekslingsordning i EF-regi eller mellom norsk og utenlandsk høyere
  utdanningsinstitusjon,
b) søker som er nevnt i § 4 annet ledd,
c) søker som er nevnt i § 4 tredje ledd bokstav a,
d) søker som er nevnt i § 4 a første ledd bokstav a,
e) søker som er nevnt i § 4 a annet ledd bokstav a, når søkeren formidles gjennom
  organisasjon eller deltar i utvekslingsordning i EF-regi,
f) ektefelle eller samboer og barn, jfr. § 23 første ledd bokstav a, b, c og e, til søker som
  faller inn under bokstavene a til d.

Med unntak av barn født i riket, er det et vilkår for å falle inn under unntakene i annet til fjerde ledd at søkeren har lovlig opphold i riket på søknadstidspunktet.

§ 10 nåværende femte og sjette ledd blir sjette og sjuende ledd.

• Advokatforeningen
  
• Akademikerne
  
• Arbeidsgiverforeningen NAVO
  
• Den norske dommerforening
  
• Fagforbundet
  
• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
  
• Kommunenes Sentralforbund (KS)
  
• Landsorganisasjonen i Norge (LO)
  
• Norges Juristforbund
  
• Norsk Tjenestemannslag
  
• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
  
• Politiets Fellesforbund
  
• Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon
  
• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
  
• African Youth in Norway (AYIN)
  
• Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
  
• Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
  
• KIM – kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
  
• MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
  
• NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere
  
• Norsk Innvandrerforum
  
• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
  
• Den norske kirke
  
• Islamsk Råd
  
• Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
  
• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
  
• Amnesty International Norge
  
• Flyktninghjelpen
  
• Helsingforskomitéen
  
• Human Rights Service (HRS)
  
• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
  
• NORAD
  
• Norsk Folkehjelp
  
• OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
  
• Redd Barna
  
• Røde Kors
  
• SOS Rasisme
  
• UNHCR Stockholm
  
• Barneombudet
  
• Datatilsynet
  
• Departementene
  
• Domstolsadministrasjonen
  
• Helsedirektoratet
  
• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
  
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
  
• NAV
  
• Regjeringsadvokaten
  
• Riksadvokaten
  
• Stortingets ombudsmann for forvaltningen
  
• Utlendingsdirektoratet (UDI)
  
• Utlendingsnemnda (UNE)
  
• Arbeiderpartiet
  
• Det liberale folkepartiet
  
• Demokratene
  
• Fremskrittspartiet
  
• Høyre
  
• Kristelig Folkeparti
  
• Kystpartiet
  
• Miljøpartiet De grønne
  
• Norges Kommunistiske Parti
  
• Pensjonistpartiet
  
• Rødt
  
• Senterpartiet
  
• Sosialistisk Venstreparti
  
• Venstre
  
• Antirasistisk Senter
  
• Juridisk Rådgivning for kvinner
  
• Juss-Buss
  
• Jussformidlingen
  
• Kontoret for fri rettshjelp
  
• Rettspolitisk forening
  
• Norsk senter for menneskerettigheter