Høring – forskrift om avskåret klagerett ved kommunal billighetserstatning i Drammen

Høring – forskrift om avskåret klagerett ved kommunal billighetserstatning i Drammen

1. Innledning
Drammen bystyre vedtok 12. desember 2006 en billighetserstatningsordning for personer som har hatt opphold i fosterhjem, på institusjon eller ved spesialskoler eller skolehjem i kommunen i perioden 1. juli 1954 til 1. januar 1980. Søknader om billighetserstatning skal avgjøres av et fagkyndig og uavhengig utvalg på tre personer. Kommunen har bedt om at det med hjemmel i forvaltningsloven § 28 fastsettes at utvalgets vedtak ikke kan påklages. Departementet tar i høringsbrevet her til orde for at det gis en slik forskrift.

Høringsfristen er til 1. juni 2007. Høringsuttalelser sendes Justisdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.

2. Sakens bakgrunn
Bakgrunnen for at Drammen bystyre opprettet en billighetserstatningsordning for personer som i perioden 1. juli 1954 til 1. januar 1980 hadde opphold i fosterhjem, på institusjon eller ved spesialskoler eller skolehjem i Drammen kommune, er at kommunen ønsker å markere at den påtar seg et moralsk ansvar og gir en uforbeholden unnskyldning overfor dem av dem som ble utsatt for overgrep og uverdige omsorgsforhold, jf. kommunens vedtekter for ordningen § 1. Billighetserstatningsordningen skal være midlertidig og skal virke i to år før den bortfaller slik at søknader som ikke er mottatt innen 28. februar 2009, ikke vil bli behandlet, jf. vedtektene § 7. Vedtektene for ordningen ligger ved.

Søknader om billighetserstatning skal avgjøres av et utvalg ledet av en sorenskriver og med en psykolog og en barnevernspedagog som øvrige medlemmer. Under henvisning til at utvalget er sammensatt med tung ekspertise og at utvalget skal avgjøre sakene selvstendig og uten noen påvirkning fra kommunen, ble det i vedtektene § 2 fastsatt at utvalget ”avgjør sakene med endelig virkning (uten klageadgang)”.

Drammen kommune har i brev 12. februar 2007 til Justisdepartementet bedt om unntak fra forvaltningslovens klageregler. Som begrunnelse ble blant annet anført:

”Kommunen mener det er tungtveiende grunner i denne saken for at Kongen kan gjøre unntak fra lovens nevnte bestemmelser om klage. Dette underbygges ved den organisasjon, de løsninger og saksbehandlingsregler man har valgt for billighetserstatningsordningen - som herved oppsummeres i sammenheng:

- Erstatningsutvalgets leder - sorenskriver Dag Carlstedt - er en meget erfaren og anerkjent dommer. Utvalget har i tillegg to fagkyndige medlemmer med stor innsikt i de relevante problemstillinger for disse sakene.

- Samtlige medlemmer i utvalget er eksterne og har ingen relasjon til Drammen kommune. Det er også en forutsetning at utvalget avgjør sakene på fritt og uavhengig grunnlag - uten påvirkninger fra kommunen eller andre. Dette sammen med utvalgets kompetanse vil bidra til å legitimere utvalgets avgjørelser og gjøre det lettere for søkerne å akseptere disse. I denne sammenheng var det ikke naturlig å etablere en klageordning der kommunens egen klageinstans (som er politisk sammensatt) overprøver det eksterne og kompetente utvalgs avgjørelser.
Kommunen vurderte det også som uhensiktsmessig og unødvendig å etablere annen overordnet klageinstans for det etablerte erstatningsutvalg. Formålet med organiseringen og saksbehandlingen var nettopp å etablere stor tillit til utvalgets avgjørelser.

- Ordningen innebærer også at kommuneadvokatkontoret forbereder sakene i nært samarbeid med erfarne og kompetente saksbehandlere fra Senter for oppvekst. Denne samlete kompetanse er høyere enn i den kommunale avdeling som forbereder sakene for den kommunale klagenemnd. Dertil kommer at kommuneadvokaten i sin saksforberedelse ikke skal utarbeide innstilling, føringer eller forslag til avgjørelse før saken overleveres til erstatningsutvalget for avgjørelse eller beslutning om ytterligere saksforberedelse.

- Saksbehandlingsreglene er grundige og skal bl.a. samsvare med forvaltningsloven så langt de passer - herunder at utvalget skal ha anledning til å omgjøre vedtaket dersom det viser seg at viktige saksopplysninger ikke er tatt i betraktning, jfr. forvaltningslovens § 35.

- Ordningen innebærer at kommunen fraskriver seg retten til å gjøre foreldelse gjeldende og isteden gir søkerne rett til å kunne få erstatning ut fra rene rimelighetsvurderinger. Alternativt kunne kommunen eksempelvis - fra sak til sak - valgt å forhandle frem konkrete forlik. I så fall ville man ganske klart vært utenfor forvaltningslovens regler om enkeltvedtak og være ubundet av klageordning.

- Til slutt gjøres det gjeldende at saksområdet og ordningen er så spesiell at et fritak for klageordning ikke vil få prinsipielle følger ellers i kommunens forvaltning.”

3. Departementets vurdering
Det følger av forvaltningsloven § 28 at enkeltvedtak kan påklages til overordnet forvaltningsorgan. Bestemmelsen gjelder med mindre annet er bestemt i lov eller med hjemmel i lov, jf. forvaltningsloven § 1, eller ved forskrift med hjemmel i forvaltningsloven § 28 fjerde ledd. Forskriftskompetansen er lagt til Kongen og det er et vilkår for å gjøre unntak at det foreligger ”tungtveiende grunner”.

På bakgrunn av de spesielle forhold som skiller vedtak under billighetserstatningsordningen for Drammen fra kommunale enkeltvedtak i sin alminnelighet, er departementet tilbøyelig til å anta at det bør gjøres et unntak fra den alminnelige klageretten for disse vedtakene. Departementet vektlegger særlig utvalgets sammensetning og uavhengigheten til kommunen og viser også til at det er gitt unntak for den tilsvarende erstatningsordningen for Bergen kommune, jf. midlertidig forskrift 9. februar 2007 nr. 153 om avskåret klagerett ved billighetserstatning til tidligere beboere ved barnehjem i Bergen kommune.

Ordningen i Drammen skiller seg fra ordningen i Bergen ved at det også kan søkes om erstatning for forholdene under opphold i fosterhjem. I slike saker vil en lettere kunne identifisere en påstått overgriper. Dette reiser spørsmål om partsrettigheter og klagerett for fosterforeldrene. Slik ordningen konkret er utformet, og forutsatt at den påståtte overgriperens forhold ikke gjøres til gjenstand for bevisføring i større utstrekning enn det ordningen i seg selv gjør nødvendig, er departementet imidlertid tilbøyelig til å anta at det ikke blir spørsmål om partsrettigheter for påståtte overgripere.

Det synes forsvarlig å gi forskriften virkning også for vedtak som allerede er truffet av erstatningsutvalget slik det ble gjort for den tilsvarende ordningen for Bergen.

4. Utkast til forskrift
En forskrift om avskåret klagerett kan etter mønster av ”bergensforskriften” utformes på følgende måte:

Midlertidig forskrift om avskåret klagerett ved kommunal billighetserstatning til personer med opphold i fosterhjem, på institusjon eller ved spesialskoler eller skolehjem i Drammen kommune

§ 1 Unntak fra klageretten
 Vedtak i erstatningsutvalget for Drammen kommunes billighetserstatningsordning for personer som har hatt opphold i fosterhjem, på institusjon eller ved spesialskoler eller skolehjem i kommunen i perioden 1. juli 1954 til 1. januar 1980, opprettet ved bystyrevedtak 12. desember 2006, kan ikke påklages.

§ 2 Ikrafttredelse og opphør m.m.
 Forskriften trer i kraft straks.
 Forskriften får også virkning for vedtak truffet av erstatningsutvalget før ikrafttredelsen.
 Forskriften opphører 31. desember 2009.

Forskriftens virkeområde vil følge av § 1. Det følger av kommunens vedtekter at søknader om erstatning må fremsettes innen 28. februar 2009. Det er derfor neppe behov for at forskriften skal gjelde utover 2009, jf. § 2 tredje ledd.

Med hilsen

Knut Helge Reinskou e.f.
avdelingsdirektør

Arnulf Tverberg
lovrådgiver

Høringsinstanser

Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Fylkesmannen i Buskerud
Drammen kommune
Kommunenes sentralforbund
Den Norske Advokatforening
Stiftelsen rettferd for taperne