Høring – forslag om innføring av gebyr på notarialforretninger og for oppbevaring av testament i domstolene

• Prop. 148 L (2012–2013)

Høringsbrev – forslag om innføring av gebyr på notarialforretninger og for oppbevaring av testament i domstolene

1.    Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (rettsgebyrloven), lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus samt i forskrift 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus (heretter forskriften). Departementet foreslår å gebyrlegge tjenestene notarialforretninger, inkludert vigsler, og oppbevaring av testament i domstolene. Disse tjenestene er i dag gratis. Forslaget er omtalt i Prop. 1 S (2012-2013) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Gebyrene foreslås knyttet opp mot rettsgebyret, som i dag er 860 kroner, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Det foreslås et gebyr på 0,6 ganger rettsgebyret (p.t. 516 kroner) for oppbevaring av testament, 0,3 ganger rettsgebyret (p.t. 258 kroner) for notarialbekreftelser, og 1,75 ganger rettsgebyret (p.t. 1 505 kroner) for vigsler.

Ved fastsettelsen av gebyrene er det tatt hensyn til Finansdepartementets retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger, jf. rundskriv R-112/2006. Det er en målsetning at gebyrene i utgangspunktet kun skal dekke de gjennomsnittlige kostnadene staten har ved å produsere de aktuelle tjenestene og ikke overstige kostnadene. Forslagene til gebyrnivå baserer seg blant annet på kostnadsberegninger og beregninger av ressursbruk foretatt av Domstoladministrasjonen og Politidirektoratet.

Forslaget innebærer at det innføres gebyr på notarialforretninger som utføres av tingrettene, Oslo byfogdembete, Sysselmannen på Svalbard og myndighetene nevnt i forskriften § 2 annet ledd nr. 1 og 2, det vil si politimesteren i Øst-Finnmark, lensmenn, namsfogdene og politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver.

Forslaget berører ikke gebyrplikt for notarialforretninger som utføres av utenrikstjenesten, eller notarialforretninger som utføres av myndighetene nevnt i forskriften § 2 annet ledd nr. 3 og 4, det vil si direktøren for Registerenheten i Brønnøysund og Registerføreren og administrasjonssjefen ved skipsregistrene, jf. nærmere nedenfor.

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på listen.

Høringsbrevet er også tilgjengelig elektronisk på http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer.html?id=1922.

Vi ber om høringsinstansenes syn på forslagene. Merknader bes sendt Justis- og beredskapsdepartementet, Sivilavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, innen onsdag 3. april 2013. Merknadene bes også sendt i Word-format til postmottak@jd.dep.no.

2.    Nærmere om forslagene

Departementet mener at det er rimelig om publikum og brukere av domstolene og notarius publicus betaler et gebyr tilsvarende de kostnader staten har ved å tilby notarialforretninger og oppbevaring av testament i domstolene. Tjenestene er klart definerte myndighetshandlinger som har et visst servicepreg, og statens ressursbruk og kostnader ved å levere tjenestene er ikke ubetydelige.

Etter lov om notarius publicus § 1 og forskriften § 2 er det i utgangspunktet dommere ved tingrettene og Oslo byfogdembete som har kompetanse som notarius publicus. I tillegg har Sysselmannen på Svalbard, norske utenrikstjenestemenn og Politimesteren i Øst-Finnmark slik kompetanse. Begrenset notarialmyndighet er dessuten gitt lensmenn, namsfogdene og politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver, Direktøren for Registerenheten i Brønnøysund og Registerføreren og administrasjonssjefen ved Skipsregistrene.

Forslaget om innføring av gebyrer gjelder ikke for notarialforretninger som utføres av Direktøren for Registerenheten i Brønnøysund, Registerføreren og administrasjonssjefen ved Skipsregistrene og norske utenrikstjenestemenn. Dette er myndigheter som faller utenfor departementets ansvarsområde. Dessuten har disse myndigheter en notarialkompetanse som saklig og geografisk skiller seg fra de øvrige. Både notarialbekreftelser som utføres ved norske utenriksstasjoner og notarialbekreftede utskrifter fra Brønnøysundregistrene er allerede gebyrlagt.

Notarialforretninger
Norske myndigheters kompetanse til å utføre notarialforretninger er regulert i lov om notarius publicus med tilhørende forskrift. Det følger av § 2 at notarialforretninger er de oppgaver som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift. Oppgavene er utføring av vigsler og å gi notarialbekreftelser. En typisk notarialbekreftelse er å bekrefte underskrift og rett kopi. Utenlandske myndigheter krever regelmessig bekreftelse fra notarius publicus i Norge på dokumenter som skal benyttes utenlands.

Ifølge opplysninger fra Domstoladministrasjonen gjennomfører domstolene ca. 8 400 vigsler og ca. 65 000 andre notarialforretninger årlig. Domstoladministrasjonen har foreslått en gebyrsats på 250 kroner for notarialbekreftelser og 1 500 kroner for vigsler. Det er ved beregning av satsene lagt til grunn dekning av utgifter til lønn for saksbehandlere og dommerfullmektiger, lokaler og drift av nødvendige systemer. For vigsler er det i tillegg tatt høyde for merutgifter forbundet med lørdagsvigsler og særskilte omkostninger knyttet til seremonirommene i domstolene.

Ifølge opplysninger fra Politidirektoratet føres det ikke statistikk over antallet notarialforretninger hos lensmenn, namsfogdene og politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver. Politidirektoratet har vært i kontakt med et utvalg politidistrikt. Den generelle tilbakemeldingen er at man bruker svært lite ressurser på notarialforretninger. Direktoratet har gjort et nøkternt anslag som viser at hvert politidistrikt bruker i underkant av fem dagsverk per år til denne oppgaven. Departementet ser at det er vanskelig å tallfeste antallet notorialforretninger, og legger etter dette til grunn at det at det utføres et beskjedent antall forretninger hos lensmenn, namsfogdene og politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver. Når det gjelder kostnadene, foreslår departementet samme beregningsmåte som for domstolene. Gebyrsatsen foreslås satt til 250 kroner, som skal dekke utgifter til lønn for saksbehandlere, lokaler og drift av nødvendige systemer.

På denne bakgrunn foreslår departementet at gebyret for vigsler settes til 1,75 ganger rettsgebyret (p.t. 1 505 kroner). Gebyret for øvrige notarialforretninger (notarialbekreftelser, mottak av forsikring mv.) foreslås satt til 0,3 ganger rettsgebyret (p.t. 258 kroner).

Oppbevaring av testament i domstolene
Etter lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova) § 68 kan testator levere testament til oppbevaring hos tingretten. Ifølge en oversikt utarbeidet av Domstoladministrasjonen kommer det på landsbasis årlig inn om lag 12 300 testamenter til tingrettene og Oslo byfogdembete.

Kostnadsberegninger foretatt av Domstoladministrasjonen tilsier et gebyrnivå på 750 kroner for slik oppbevaring. Domstoladministrasjonen viser til at det påløper utgifter til lønn for saksbehandlere, lokaler, arkiv- og oppbevaring samt IKT-systemer, og at gebyrnivået må sees i sammenheng med oppbevaringstiden for testamenter.

Departementet antar at terskelen for å innlevere testament til oppbevaring i domstolen kan bli noe høy med et gebyr på 750 kroner, og foreslår derfor at gebyret settes noe under selvkostnivå, til 0,6 ganger rettsgebyret (p.t. 516 kroner). (I Prop. 1 S (2012-2013) er det lagt opp til en gebyrsats på 500 kroner, men det vises til at størrelsen på denne vil bli vurdert i forbindelse med høring av saken).

Utgifter ved innføring av gebyr
Innføring av gebyrer vil medføre merutgifter i form av engangsutgifter til betalingsterminaler og systemtilpasninger, løpende kostnader forbundet med regnskaps- og innkrevingstjenester og trolig en noe økt ressursbruk. Domstoladministrasjonen har beregnet engangsutgiftene for domstolene til ca. 0,5 mill. kroner, mens de løpende kostnader er beregnet til ca. 4,3 mill. kroner årlig.

Politidirektoratet har ikke beregnet økte utgifter ved innføring av gebyrer, men antar at man kan bruke eksisterende økonomisystemer for bokføring og rapportering. Det forutsettes at virksomhetene kan videreføre eksisterende betalingssystemer som allerede benyttes i dag i forbindelse med våpensøknader, pass- og utlendingsgebyrer.

Politidirektoratet viser til at dersom det blir nødvendig med investeringer i eget system for oppfølging og rapportering av denne type tjenester, vil kostnadsbildet bli vesentlig endret. Departementet mener at det bør tas høyde for enkelte enkeltutgifter til betalingssystemer og systemtilpasninger. Beløpet settes skjønnsmessig til 1 mill. kroner til nødvendige engangsutgifter. Hva angår løpende kostnader og eventuell økt ressursbruk, antas disse å kunne dekkes inn innenfor eksisterende rammer.

Inndrivelse
Departementet foreslår videre at det gis bestemmelser om tvangsinndrivelse av gebyr for notarialforretninger. Etter departementets syn bør det fremgå av bestemmelsen at gebyret tilfaller staten, og at krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune eller kommune er tvangsgrunnlag for utlegg. For gebyr for oppbevaring av testament i tingretten – som foreslås regulert i rettsgebyrloven, jf. nedenfor – vil tilsvarende følge av rettsgebyrloven §§ 1 og 3.

3.    Forslag til lov- og forskriftsendringer

Nødvendige lovendringer foreslås gjennomført ved endringer i rettsgebyrloven og i lov om notarius publicus.

Endringer i rettsgebyrloven kan lyde slik:
§ 27c. For oppbevaring av testament hos domstol i medhold av arveloven § 68 betales 0,6 ganger rettsgebyret. 

Endringer i lov om notarius publicus kan lyde slik:
§ 5 a Gebyr

Kongen kan i forskrift gje reglar om gebyr for notarialforretningar etter lova her. Det kan fastsetjast i slik forskrift at krav på betaling av slikt gebyr overfor andre enn stat, fylkeskommune eller kommune skal vere tvangsgrunnlag for utlegg.

Nødvendige forskriftsendringer foreslås gjennomført i forskrift om notarius publicus og kan lyde slik:
§ 12 a Gebyr

For vigsler som utføres ved tingrett eller byfogdembete, eller av Politimesteren i Øst-Finnmark eller Sysselmannen på Svalbard, betales gebyr tilsvarende 1,75 ganger rettsgebyret.

For øvrige notarialforretninger, herunder notarialbekreftelser, som utføres av myndighetene nevnt i første ledd eller av myndigheter som nevnt i § 2 annet ledd nr. 2, betales gebyr tilsvarende 0,3 ganger rettsgebyret.

Gebyret tilfaller staten. Krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune eller kommune er tvangsgrunnlag for utlegg.

4.    Økonomiske og administrative konsekvenser

Med utgangspunkt i de foreliggende beregninger av antall saker og ressursbruk i domstolene vil ovennevnte forslag til gebyrer kunne gi årlige inntekter til staten på om lag 35,7 mill. kroner, herunder 6,3 mill. kroner for oppbevaring av testamente, 12,6 mill. kroner knyttet til vigsler og 16,8 mill. kroner for øvrige notarialforretninger. Engangskostnadene er beregnet til ca. 0,5 mill. kroner, mens de løpende kostnader ventelig vil utgjøre ca. 4,3 mill. kroner årlig.

Som nevnt under punkt 2 legges det til grunn at det utføres et beskjedent antall notarialforretninger hos lensmenn, namsfogdene og politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver. Departementet anslår at inntektene fra politiet vil være beskjedne og det har ikke vært mulig å tallfeste disse. Utgiftene vil være små dersom eksisterende økonomisystemer for bokføring og rapportering kan benyttes og gebyret betales ved levering av tjenesten med de betalingssystemer benyttes i dag. Engangsutgiftene settes til 1 mill. kroner.

Med hilsen
Birgitte Ege
fung. ekspedisjonssjef

Elisabeth Jøta Holter
førstekonsulent

• Departementene
• Høyesterett
• Lagmannsrettene
• Tingrettene
• Oslo byfogdembete
• Politidirektoratet
• Sysselmannen på Svalbard
• Den Norske Advokatforening
• Den norske Dommerforening
• Næringslivets Hovedorganisasjon
• Norges Juristforbund
• Norges politilederlag
• Politijuristene
• Skipsregistrene
• Brønnøysundregistrene
• Statens Innkrevingssentral
• Finansnæringens Fellesorganisasjon
• Domstoladministrasjonen