Høring – Forslag til endring i rettshjelploven, rettshjelpforskriften og stykkprisforskriften

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette forslag til endring i rettshjelploven, rettshjelpforskriften og stykkprisforskriften på høring.                                                                 

Høringsfristen er 6. juli 2016. 

Svar på høringen ved å trykke "Send inn høringssvar" på denne siden. 

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. 

Med vennlig hilsen
Jonas Leirset
avdelingsdirektør 

Heid Iren Haugerud
seniorrådgiver

Forslag til endring i rettshjelploven, rettshjelpforskriften og stykkprisforskriften

1. Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet sender på høring forslag til endring i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (rettshjelploven), forslag til endring i forskrift til lov om fri rettshjelp 12. desember 2005 nr. 1443 (rettshjelpforskriften) og i forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fri rettshjelp og i straffesaker 12. desember 2005 nr. 1442 (stykkprisforskriften). Videre foreslås det enkelte endringer i rettshjelpsrundskrivet. Endringsforslagene vil både innebære innstramning og oppmykning av regelverket. Formålet med endringene er å gjøre rettshjelpsordningen mer treffsikker slik at det er de rette sakstyper og personer som gis rettshjelp.

Rettshjelp er et viktig velferdsgode. Gjennom rettshjelpsordningen bidrar staten til at bestemte grupper mennesker får ivaretatt enkelte grunnleggende rettigheter uavhengig av økonomi. Rettshjelpsordningen er derfor både en sosial støtteordning og en rettssikkerhetsgaranti.

I Norge tilbys rettshjelp gjennom et bredt spekter av ordninger, blant annet gjennom den offentlige ordningen med fri rettshjelp regulert i rettshjelploven med tilhørende forskrifter (heretter omtalt som rettshjelpsordningen).

Rettshjelpsordningens formål er å sikre nødvendig juridisk bistand til de som ikke har økonomiske forutsetninger for å skaffe dette selv, jf. rettshjelploven § 1. Rettshjelp gis i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. I enkelte prioriterte sakstyper gis den uten behovsprøving, det vil si uavhengig av vedkommendes inntekt og formue. I andre prioriterte sakstyper forutsettes det behovsprøving gjennom økonomiske vilkår knyttet til inntekts- og formuesgrenser.

Undersøkelser som ble gjort i forbindelse med St.meld.nr. 26 (2008-2009) tyder på at ordningen i enkelte saker kan virke prosessdrivende. Etter departementets vurdering er det viktig at ressursene til rettshjelp blir brukt hensiktsmessig og på en måte som bidrar til at saker blir løst så tidlig som mulig. I noen tilfeller er det viktig å få saken domstolbehandlet. Departementet mener likevel at det i mange saker er en fordel for partene at den løses utenom rettsapparatet, noe som også vil kunne bidra til at fellesskapets ressurser brukes på en mer effektiv måte.

For å gi partene i en konflikt et større incitament til å foreta prosessøkonomiske vurderinger foreslår departementet derfor å heve taket for egenandel ved fri sakførsel i behovsprøvde saker.

Av samme grunn foreslås det også å fjerne saker som gjelder felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere som prioritert sak på fri sakførsel stadiet. Departementet foreslår videre å begrense retten til fritt rettsråd i denne sakstypen med unntak for rettsråd knyttet til felles bolig der partene har barn under 18 år, samt å redusere stykkprisen slik at den er tilpasset endringen.  

Det nærmere innholdet av forslagene vil bli redegjort for under.

Departementet foreslår videre å myke opp praksis for dispensasjon fra inntektsgrensene i visse tilfeller. Dette vil innebære at noen flere vil kunne innvilges rettshjelp. Bakgrunnen for dette er at det er oppstått enkelte skjevheter og utilsiktede virkninger på rettshjelpsområdet som følge av endringer på andre områder. Det arbeides derfor med endringer i rundskriv G-12/2005 om fri rettshjelp.  

2. Endring av reglene om egenandel ved fri sakførsel i behovsprøvde saker

2.1 Gjeldende rett

Når rettshjelp mottas etter behovsprøving, skal søkeren betale en egenandel, jf. rettshjelploven § 9 og rettshjelpforskriften kap. 2.

Ved fritt rettsråd er egenandelen én gang offentlig salærsats, som per 1. januar 2016 er 995 kroner.

I saker med fri sakførsel utgjør egenandelen 25 prosent av utgiftene, men maksimalt 5 ganger salærsatsen, dvs. 4 975 kroner med gjeldende salærsats.

Det kan ikke gis dispensasjon fra plikten til å betale egenandel, men personer med bruttoinntekt under 100 000 kroner er fritatt fra egenandel. Dersom rettshjelpen gis som fritak fra rettsgebyr, betales det heller ikke egenandel. Egenandelen beregnes av rettshjelpsutgifter eksklusive merverdiavgift, og det betales ikke merverdiavgift av egenandelen. Egenandelen kreves inn av advokaten eller rettshjelperen som bistår i saken.

2.2. Departementets vurdering og forslag til endring

Taket for egenandel i fri sakførselsaker er ikke hevet på flere år, utover justering av salærsatsen. Departementet mener det er behov for å heve dette taket.

Å gå til sak for å hevde sin rett, innebærer normalt en forholdsvis stor økonomisk risiko for de fleste. Departementet mener at også rettshjelpsmottakere, i likhet med dem som betaler for advokattjenester selv, må foreta prosessøkonomiske vurderinger før man går til sak. Rettshjelpmottakere bør gis et større incitament til å løse konflikten så tidlig som mulig og på andre måter enn å gå veien om domstolsbehandling.

Det er grunn til å anta at økte egenandeler ved fri sakførsel i behovsprøvde saker vil kunne ha en preventiv effekt og føre til at flere ser seg tjent med å komme fram til minnelige/utenomrettslige løsninger. Dette kan være med på å hindre at konfliktnivået mellom partene eskalerer unødvendig, samtidig som fellesskapets ressurser blir brukt på en mest mulig effektiv måte.

Særlig i foreldretvister er det gode grunner til at partene bør gis større oppfordring til å løse konflikten utenfor domstolen. Sakene er ofte krevende for partene og kan ha stor innvirkning på barna saken gjelder. Sakene utgjør også en stor økonomisk belastning for de partene som må dekke utgiftene selv, i tillegg til å påføre staten store utgifter. Saksmengden er ca. 2660 saker pr. år.  Det fremgår av statistikk fra Oslo tingrett for årene 2014 og 2015 at det i ca. 50 % av sakene innvilges fri sakførsel for en eller begge parter. Departementet mener at det er til barnets beste at så mange saker som mulig løses så tidlig som mulig. Domstolsbehandling av denne typen saker, og særlig gjentatte saker for retten, er sjelden til barnets beste. Sakene utgjør også en stor økonomisk belastning for de partene som må dekke utgiftene selv.  Med økte egenandeler legger departementet til grunn at flere vil motiveres til å løse saken så tidlig som mulig og før saken kommer til domstolene. Det vises i den forbindelse også til at familievernkontorene er vesentlig styrket i perioden 2013 - 2016, og at disse ved å gi råd og mekle mellom partene vil være med på å bidra til å løse konflikter tidlig og derved redusere tallet på foreldretvistsaker for domstolene.

Ifølge anslag fra Oslo tingrett koster en foreldretvistsak i overkant av 60 000 kroner eks. mva. per rettsdag. Dersom det er nødvendig med sakkyndig og/eller tolker, kommer utgifter til dette i tillegg. Regelmessig settes det av 1- 2 dager til behandlingen av en slik sak. Etter departementets vurdering er det derfor ikke urimelig at parten selv betaler en større andel av saken.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å heve taket for egenandel ved fri sakførsel i behovsprøvde saker. Egenandelen skal fortsatt utgjøre 25 prosent av utgiftene, men departementet foreslår å heve taket for egenandelen fra 5 ganger salærsats til 8 ganger salærsats, hvilket utgjør 7960 kroner i 2016.

Departementet ser at en egenandel på 8 ganger salærsatsen vil kunne utgjøre en betydelig utgift for personer som kommer under inntektsgrensene for fri rettshjelp, og som generelt er i en vanskelig økonomisk situasjon. En egenandel på opptil 8 timer vil allikevel utgjøre en relativt liten andel av de totale utgiftene i en rettssak. Etter departementets vurdering bør også rettshjelpsmottakere vurdere forholdsmessigheten mellom sakens viktighet og sakens kostnad. Videre vil økt egenandel kunne skape et mer reelt kundeforhold mellom advokat og klient, noe som kan medføre at klienten får større incentiver til å holde omfanget av saken og advokatens arbeid på et nøkternt nivå.     

Departementet ønsker å stimulere den enkelte til å løse konflikten så tidlig som mulig. Forslaget til økt egenandel knytter seg derfor til fri sakførsel og ikke til fritt rettsråd.

Det legges for øvrig opp til å regulere taket på egenandelen i forskrift.

3. Endring av reglene om fritt rettsråd og fri sakførsel i saker som gjelder felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere og reduksjon av stykkprisen i slike saker

3.1 Gjeldende rett

Saker som gjelder felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere er i dag prioriterte saker med behovsprøving etter rettshjelploven § 11 annet ledd nr. 1 og 2 og § 16 annet ledd.

Stykkprisforskriften § 5, annet ledd nr. 7 regulerer stykkpris i ekteskaps- og familiesaker, jf. rettshjelploven § 11, annet ledd nr. 1 og 2. Det følger av § 5, annet ledd nr. 7 bokstav a) at stykkprisen i saker som kun omfatter felleseieskifte eller økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfellesskap er på 7 ganger den offentlige salærsats.

I saker som omfatter både foreldreansvar og/eller daglig omsorg og/eller samværsrett, i tillegg til felleseieskifte/økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfellesskap, er stykkprisen på 12 ganger offentlig salærsats, jf. § 5, annet ledd nr. 7 bokstav c).

3.2 Departementets vurdering og forslag

Befolkningens behov for rettshjelp er ikke statisk, og det er viktig og nødvendig å gjennomgå rettshjelpsordningen med jevne mellomrom, også med tanke på om enkelte sakstyper ikke lenger bør være prioritert. Det kan stilles spørsmål ved om det er riktig at det offentlige skal dekke utgiftene til juridisk bistand i konflikter mellom privatpersoner som ikke blir enige om fordelingen av sine eiendeler.

Å fordele eiendeler kan være av stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte. Konfliktene gjelder imidlertid formuesforhold som departementet mener ikke bør prioriteres. For øvrig er det også slik at kun en liten andel av skiftesakene som bringes inn for retten, ender med dom. Et klart flertall av sakene løses med forlik, hvilket indikerer at sakene kan løses utenrettslig og uten fri sakførsel.

Departementet mener derfor at retten til fri rettshjelp i denne sakstypen bør begrenses og foreslår endringer både hva gjelder fritt rettsråd og fri sakførsel.

3.2.1 Forslag om endring på stadiet for fritt rettsråd

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår en begrensning i retten til fritt rettsråd i saker som gjelder felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere ved at sakstypen som hovedregel ikke gir krav på rettshjelp.

I mange saker har partene barn under 18 år, og tvisten gjelder retten til det som har vært partenes felles bolig. Slike saker vil regelmessig være av stor personlig og velferdsmessig betydning for partene og barna. Departementet finner derfor grunn til å skille mellom saker der privatpersoner ikke blir enige om fordeling av eiendeler og de ikke har barn under 18 år, og i de tilfeller partene har barn under 18 år og tvisten gjelder felles bolig som partene eier.

Ut fra de hensyn som gjør seg gjeldende der partene har barn under 18 år og tvisten gjelder felles bolig som partene eier, skal sakstypen fremdeles være prioritert der disse vilkår er oppfylt. Departementet mener imidlertid at retten til fritt rettsråd i slike tilfeller skal begrenses til å omfatte selve boligtvisten, slik at problemstillinger som gjelder innbo og løsøre ikke omfattes av det prioriterte saksforholdet.

En konsekvens av ovennevnte begrensning i retten til fritt rettsråd er at advokatens mandat i slike saker innsnevres. I tråd med forslaget vil advokatens arbeid i skiftesaker være begrenset til bistand knyttet til å løse selve boligtvisten, og ikke omfatte bistand eksempelvis hva gjelder den praktiske gjennomføring i forbindelse med salg av boligen.

Departementet foreslår derfor å redusere stykkprisen for denne sakstypen. I saker som kun omfatter felleseieskifte eller økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfellesskap, jf. stykkprisforskriften § 5, annet ledd nr. 7 bokstav a), foreslår departementet å redusere stykkprisen fra 7 til 5 ganger offentlig salærsats. Videre foreslås en reduksjon av stykkprisen fra 12 til 10 ganger offentlig salærsats i saker som omfatter både foreldreansvar og/eller daglig omsorg og/eller samværsrett i tillegg til felleseieskifte/økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfellesskap, jf. § 5, annet ledd nr. 7 bokstav c).

3.2.2 Forslag om endring på stadiet for fri sakførsel

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å fjerne sakstypen som en prioritert sak på stadiet for fri sakførsel. Dette gjelder også for saker om fordeling av felles bolig og hvor partene har barn under 18 år. Den nærmere begrunnelse fremgår av punkt 3.2.

4. Endring i rundskriv G-12/2005 om fri rettshjelp og oppmykning av dispensasjonspraksis

4.1 Gjeldende rett

Etter rettshjelploven § 11 siste ledd, § 12 tredje ledd, § 16 fjerde ledd og § 17 første ledd og § 25 annet og tredje ledd jf. § 16 fjerde ledd kan det innvilges fri rettshjelp selv om inntekts- og formuesgrensene i rettshjelpforskriften § 1-1 er overskredet. Vilkåret er at utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon. 

Det følger også av rundskriv G-12/05 pkt. 3.4. at hovedkriteriet for å dispensere fra de økonomiske grensene er at utgiftene må være betydelige sett i forhold til søkerens økonomiske situasjon. Dette innebærer at størrelsen på utgiftene til juridisk bistand må vurderes opp mot søkers økonomiske stilling, dvs. at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering mellom utgifter og inntekt.

Ordlyden i loven og i rundskrivet gir hjemmel til å foreta en konkret vurdering av søkers faktiske økonomiske situasjon, men de nærmere retningslinjene i rundskrivet begrenser likevel muligheten for skjønnsutøvelse.

I vurderingen av om det er grunnlag for å innvilge økonomisk dispensasjon på fri sakførsel stadiet, skal det i følge rettshjelploven § 16 siste ledd i tillegg legges vekt på om det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden. Hva som skal anses urimelig er nærmere omtalt i rundskrivets pkt. 6.6.

4.2 Departementets vurdering og forslag

Departementet har foretatt en gjennomgang av rundskrivets regler om økonomisk dispensasjon, og ser at det er behov for en viss oppmyking i praksis. Inntektsgrensene for fri rettshjelp har vært uendret siden 2009, og siden lovendringen i 2006 har det vært ført en meget restriktiv dispensasjonspraksis. Departementet ønsker å rette opp enkelte utilsiktede utslag og skjevheter som dagens praksis har i visse tilfeller.

Dette gjelder spesielt for personer som forsørger barn. En person som har forsørgelsesbyrde for ett eller flere barn, har en stor, fast og objektivt konstaterbar utgift, som kommer i tillegg til det enslige har. Departementet mener derfor at det er større grunn til å dispensere fra de økonomiske vilkårene for personer med enn uten forsørgelsesbyrde.

Videre ser departementet at det kan være grunn til å dispensere fra de økonomiske vilkårene for gruppen av trygdede som inntil 1. januar 2015 falt inn under inntektsgrensene, men som etter en omlegging av skattesystemet har falt utenfor rettshjelpsordningen. Departementet finner ikke at det er grunnlag for å innføre særregler for denne gruppen. En oppmykning i dispensasjonspraksis for personer som forsørger barn, samt en viss generell oppmykning av dispensasjonspraksis, vil likevel i særlig grad treffe denne gruppen.

Departementet mener at dispensasjonsadgangen ikke bør være knyttet til om saken er prioritert eller uprioritert.

Departementet mener videre at dispensasjonsadgangen ikke bør være knyttet til de enkelte stykkprisers størrelse, og at man bør gå bort fra det krav som i dag stilles i praksis om at den juridiske bistanden må overskride stykkprisen på det enkelte saksområde med det dobbelte. Stykkprisene i saker med økonomisk behovsprøving varierer i dag fra 3 til 12 timer. Retten til økonomisk dispensasjon bør ikke være avhengig av på hvilket saksområde den enkelte trenger bistand. Departementet foreslår at det bør stilles som vilkår at nødvendig bistand overstiger 12 timer, uavhengig av sakstype. Dette utgjør gjennomsnittet av samtlige stykkpriser i prioriterte og uprioriterte saker med behovsprøving.  

Departementet går på denne bakgrunn inn for at det skal gis nye retningslinjer om økonomisk dispensasjon i rundskrivets punkt 3.4. Etter departementets vurdering bør det fremgå av rundskrivet at det på rettsrådstadiet kan innvilges økonomisk dispensasjon i følgende tilfeller:

1. Personer med forsørgelsesbyrde for barn: uavhengig av antall timer fritt rettsråd – innenfor 20 000 kroner over inntektsgrensene.
2. Andre, dvs. personer uten forsørgelsesbyrde for barn: nødvendig med bistand utover minimum 12 timer - innenfor 20 000 kroner over inntektsgrensene.
3. Inntektsoverskridelser over 20 000 kroner: bare helt unntaksvis hvor det er nødvendig med omfattende bistand. Det forutsettes at nødvendig juridisk bistand overstiger 30 timer.

På stadiet for fri sakførsel foreslår departementet at det kun gjøres enkelte presiseringer i rundskrivets pkt. 3.4, da gjeldende retningslinjer synes å fungere bra.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene innebærer innsparinger, men også noe økte utgifter. Samlet anslås det at forslagene vil gi innsparinger på mellom 30 - 40 mill. kroner.

5.1 Endring av reglene om egenandel

Det er vanskelig å beregne de økonomiske konsekvensene av forslaget, fordi omfanget av rettshjelp er styrt av etterspørselen til enhver tid.

I henhold til innhentede tall fra Domstoladministrasjonen, ble det i 2015 innvilget fri sakførsel i behovsprøvde saker til i alt 8270 personer. De aller fleste saker når det øvre taket for betaling av egenandel. Det kan ikke utelukkes at økning av egenandelen vil kunne medføre at etterspørselen etter rettshjelp vil avta, og at fylkesmennene derfor vil få noe færre saker til behandling. Basert på antall innvilgende saker anslår departementet at en heving av taket for egenandel til 8 ganger salærsatsen vil kunne gi mellom 20 og 25 mill. kroner årlig i økte inntekter til staten.

5.2 Endring av reglene om fritt rettsråd/fri sakførsel i saker som gjelder felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere

5.2.1 Fritt rettsråd

I punkt 3.2.1 foreslås å begrense adgangen til fritt rettsråd i saker som gjelder felleseieskifte, ved at kun parter som har barn under 18 år og hvor tvisten gjelder felles bolig som partene eier omfattes. Ikke alle som får innvilget rettshjelp etter dagens bestemmelser vil oppfylle dette kravet. Den foreslåtte endringen vil derfor gi en innsparing. Dette vil også kunne medføre at fylkesmennenes arbeidsbelastning i denne type saker vil bli noe mindre.

Det følger av statistikk fra fylkesmannsembetene at det i 2015 ble innvilget fritt rettsråd i 1032 saker. Utgiftene utgjorde totalt i overkant av 8 mill. kroner. Ved å begrense retten til fritt rettsråd til saker som gjelder rett til felles bolig som partene eier og hvor søker har foreldreansvar for barn under 18 år, anslår departementet at det vil være grunn til å innvilge rettsråd i ca. 40 % av sakene. Anslått besparelse utgjør derfor ca. 5 mill. kroner.

Det følger videre av statistikken at det ble innvilget fritt rettsråd i 664 saker som både gjaldt skifte/økonomisk oppgjør og barnefordeling. Ved den foreslåtte begrensningen i adgangen til fritt rettsråd, anslår departementet at det vil være grunn til å innvilge rettsråd i ca. 75 % av disse sakene. Anslått besparelse utgjør i disse sakene 2 mill. kroner.

Departementet foreslår i tillegg en begrensning ved at fritt rettsråd i skiftesaker kun skal omfatte selve boligtvisten. Stykkprisen reduseres på bakgrunn av dette fra 7 til 5 ganger offentlig salærsats i saker som kun omfatter felleseieskifte eller økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfellesskap, samt fra 12 til 10 i saker som omfatter både foreldreansvar og/eller daglig omsorg og/eller samværsrett i tillegg til felleseieskifte/økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfellesskap. På bakgrunn av ovennevnte anslår departementet at forslagene vil gi en innsparing på mellom 1,5 og 2,5 mill. kroner.

5.2.2 Fri sakførsel

I punkt 3.2.2 foreslås å fjerne sakstypen som en prioritert sak på sakførselsstadiet.

Domstolene avgjør årlig i overkant av 300 saker om felleseieskifte. I ca. 50 % av sakene var en eller begge parter innvilget fri sakførsel. Basert på innhentet informasjon fra Oslo byfogdembete om gjennomsnittlig sakskostnad og antall saker anslår departementet at endringen vil kunne medføre en besparelse på mellom 2,5 og 3,5 mill. kroner. I tillegg til denne besparelsen antar departementet at også domstolenes arbeidsbelastning vil bli noe mindre.

5.3 Endring i rundskriv G-12/2005 om fri rettshjelp og oppmykning av dispensasjonspraksis

I punkt 4 foreslår departementet å foreta endringer i rundskrivet for å myke opp dispensasjonspraksis overfor enkelte grupper.

Tiltaket innebærer at flere personer enn i dag vil få innvilget fri rettshjelp, noe som vil føre til en viss utgiftsøkning for staten. Det er vanskelig å anslå utgiftsøkningen som følge av endret dispensasjonspraksis. Departementet anslår at forslagene beskrevet i punkt 4.2 om oppmyking av dispensasjonspraksis vil innebære en utgiftsøkning på om lag 1 mill. kroner. En oppmykning av dispensasjonspraksis vil også gi økt arbeidsbelastning for fylkesmennene som behandler sakene. Tatt i betraktning at de øvrige forslagene vil medføre noe færre saker vil den totale arbeidsbelastningen for fylkesmennene etter departementets vurdering være tilnærmet uendret.

6. Forslag til endring i lov om fri rettshjelp, forskrift om fri rettshjelp og stykkprisforskriften

6.1 Forslag til endringer i rettshjelploven

Følgende endringer foreslås i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (endringer i kursiv):

§ 9 tredje ledd skal lyde:

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn et bestemt antall ganger grunndelen.

Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel og maksimal egenandel som skal betales reguleres i forskrift.

§ 11, annet ledd nr 1 og nr 2 skal lyde:

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller:

1 i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4, når saken gjelder rett til felles bolig som partene eier og søkeren har foreldreansvar for barn under 18 år, og saker etter barneloven kap. 5, 6 ,7 og 8. Dette gjelder også saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring i nevnte tilfeller.

2 i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører, når saken gjelder rett til felles bolig som partene eier og søkeren har foreldreansvar for barn under 18 år.

§ 16, annet ledd skal lyde:

Søknad om fri sakførsel kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i saker som nevnt i § 11 annet ledd nr. 1, 3, 4 og 5. Dette gjelder likevel ikke saker om felleseieskifte mellom ektefeller etter ekteskapsloven eller skifteloven annen del, jf. kap. 4. Det samme gjelder for den som har fått sitt barn ulovlig bortført til Norge, jf. barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 art 3.

§ 25 tredje ledd oppheves.

Fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

6.2 Forslag til forskriftsendringer

Følgende endringer foreslås i forskrift til lov om fri rettshjelp 12. desember 2005 nr. 1443 (endringer i kursiv):

§ 2-1 tredje ledd skal lyde:

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 % av utgiftene, men ikke mer enn 8 ganger grunndelen.

Følgende endringer foreslås i forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fri rettshjelp og i straffesaker 12. desember 2005 nr. 1442 (endringer i kursiv):

§ 5, annet ledd nr. 7 bokstav a) skal lyde:

a. Saker som kun omfatter felleseieskifte eller økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfellesskap:

5 ganger den offentlige salærsats.

§ 5, annet ledd nr. 7 bokstav c) skal lyde:

c. Saker som omfatter både foreldreansvar og/eller daglig omsorg og/eller samværsrett og felleseieskifte/økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfellesskap:

10 ganger den offentlige salærsats.

• Advokatforeningen            
• Barne- og likestillingsdepartementet
• Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
• Den norske dommerforening
• Domstoladministrasjonen
• Finansdepartementet
• Fylkesmannsembetene
• Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, sentralenheten
• Gatejuristen i Bergen
• Gatejuristen i Hamar
• Gatejuristen i Kristiansand
• Gatejuristen i Oslo
• Gatejuristen i Stavanger
• Gatejuristen i Tromsø
• Gatejuristen i Trondheim
• Gatejuristen i Tønsberg
• Høyesterett
• Juridisk rådgivning for kvinner
• Jushjelpa i Midt-Norge
• Juss Buss
• Juss formidlingen i Bergen
• Jusshjelpa i Nord-Norge
• Juss-Buss
• Kommunal- og moderniseringsdepartementet
• Lagmannsrettene
• Norges juristforbund
• Oslo kommune fri rettshjelp
• Politidirektoratet
• Rettspolitisk forening
• Regjeringsadvokaten
• Riksadvokaten
• Statsadvokatembetene
• Statens sivilrettsforvaltning
• Tingrettene