Høring – forslag til endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) og utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette forslag til endringer i sameloven mv.(konsultasjoner) og utkast til veileder om konsultasjoner for kommuner og fylkeskom­muner med samiske interesser (heretter omtalt som veilederen) på alminnelig høring, med høringsfrist 29. februar 2020.

Bakgrunn
I 2007 leverte det gjenoppnevnte samerettsutvalget sin utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten. Utvalget foreslo blant annet en ny saksbehandlings- og konsultasjonslov. Utredningen var på bred høring i 2008–2009.

Høsten 2018 fremmet regjeringen Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner), som er en oppfølging av samerettsutvalgets forslag. Forslaget var et resultat av langvarige konsultasjoner med Sametinget og, for relevante deler av forslaget, med Norske reindriftssamer landsforbund (NRL). KS fikk også i løpet av arbeidet mulighet til å uttale seg om aktuelle deler av lovforslaget.

Stortinget vedtok 9. mai 2019 å sende propo­sisjonen tilbake til regjeringen, og anmodet regjeringen om å sende forslaget til endringer i sameloven ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget til ny behandling. Bakgrunnen var at det har gått lang tid siden NOUen var på høring. I tillegg har Stortinget i Innst. 253 L (2018-2019) bedt om at utkast til veileder, som var varslet i proposisjonen, sendes på høring samtidig med lovforslaget. For mer informasjon om Stortingets behandling av saken, se Stortingets nett­side: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=73214.  

Om forslaget til endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)
I lovforslaget foreslås det å lovfeste statens eksisterende folkerettslige forpliktelser om konsultasjoner. Løsningen som er valgt i lovforslaget, er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene og dagens konsultasjonsprosedyrer. Det foreslås ikke å innføre nye plikter, men å lovfeste den folkerettslige plikten Norge allerede har.

Innledningsvis blir det i lovforslagets kapittel 1 gitt en oversikt over bakgrunnen for lovforslaget. I kapittel 2 gis det en overordnet oversikt over det folkerettslige grunnlaget for konsultasjonsplikten. Kapitlene 4–10 omhandler lovforslagets syv hovedtemaer:

• Hvordan regulere konsultasjonsplikten i norsk rett (kapittel 4).
• Kravet til at konsultasjoner skal gjennomføres i god tro og med formål om å oppnå enighet (kapittel 5).
• Hvilke tiltak det skal konsulteres om, og på hvilke stadier det skal konsulteres (kapittel 6).
• Hvem har konsultasjonsplikt (kapittel 7).
• Hvem skal konsulteres (kapittel 8).
• Virkningen av brudd på konsultasjonsreglene (kapittel 9).
• Samerettsutvalgets forslag til saksbehandlingsregler (kapittel 10).

I forslagets kapittel 11 redegjøres det for de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget. Departementets merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget framkommer av kapittel 12. Til slutt følger departementets forslag til lovbestemmelser.

Om utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner om konsultasjoner med samiske interesser
I lovforslaget foreslår departementet å forankre kommuners og fylkeskommuners plikt til å konsultere i en ny bestemmelse i sameloven § 4–4. Lovfestingen av konsultasjonsplikten vil ikke endre på det kommunale selvstyret. Selv om konsultasjoner skal ha som formål å komme til enighet, er det fortsatt myndighetene som tar den endelige beslutningen.

I lovforslagets kapittel 4.4.3 Regulering av konsultasjonsplikten for kommuner og fylkeskommuner kom departementet til at gjennomføringen av konsultasjonsplikten vil bli nærmere omtalt i en veileder for kommuner og fylkeskommuner. Departementet konkluderer her: «Når det gjelder den nærmere gjennomføringen av kommunal og fylkeskommunal konsultasjonsplikt, kan det tenkes flere alternative løsninger. Prinsippet om rammestyring og hensynet til fleksible løsninger taler mot en detaljert regulering i forskrift. Departementet har derfor kommet til at nærmere anvisning om gjennomføringen av konsultasjoner bør gis gjennom en veileder for kommuner og fylkeskommuner.»

Formålet med veilederen er å gi kommunene og fylkeskommunene et praktisk hjelpemiddel ved gjennomføring av konsultasjonene. Veilederen omtaler:

• Hva konsultasjoner er
• Når konsultasjonene skal starte
• Hvem som har konsultasjonsplikt
• Hvem som har konsultasjonsrett
• I hvilke saker det er aktuelt å konsultere
• Virkning av brudd på konsultasjonsreglene

Det er stor variasjon mellom kommuner, sakstyper og hvorvidt samene er i flertall eller mindretall i kommunen. I utkastet til veileder er det derfor tatt høyde for at det kan foretas tilpasninger ut fra ulike behov i kommunene og fylkeskommunene.

Utkastet til veileder er knyttet til den praktiske hverdagen, gjennom eksempler. Veilederen beskriver ulike ordninger for medvirkning, og hvordan disse, gjennom ulike tilpasninger, kan bidra til å oppfylle konsultasjonsplikten. Veilederen er ikke rettslig bindende, og den pålegger derfor ikke kommunene og fylkeskommunene å velge bestemte løsninger, organisering mv. Veilederen gir svar på vanlige spørsmål og problemstillinger som kan oppstå, men gir ingen uttømmende fremstilling.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser viser vi til omtalen i kap. 11 i lovforslaget, jf. ovenfor. Utkastet til veileder gir informasjon om og eksempler på hva arbeid med konsultasjoner kan innebære, rent praktisk, og herunder også eksempler på hvordan gode konsultasjoner kan innebære mer effektive prosesser.

Utkastet til veileder er utarbeidet i samråd med kommunesektorens organisasjon (KS) og i konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Departementet har under arbeidet også gjennomført innspillsmøter med fylkeskommuner og kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag.

Høringsfrist og innsending av høringsuttalelse
Forslaget til endringer i sameloven er tilgjengelig på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-116-l-20172018/id2610753/ Utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner om konsultasjoner med samiske interesser og høringsliste finnes under på denne siden.

Departementet ber høringsinstansene i sine svar spesifisere tydelig om innspillet gjelder:

Forslag til Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) og/eller utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner om konsultasjoner med samiske interesser. Vi ber også om at høringsinstansene oppgir hvilke(t) punkt i lovforslaget/utkast til veileder merknaden knytter seg til. 

Vi ber høringsinstansene sende dokumentene til relevante underliggende etater, råd eller andre tilknyttede, dersom disse ikke står på høringslisten.

Vi ber om eventuelle innspill innen 29. februar 2020.

Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. ette gjør du ved å klikke på "Send inn høringssvar" nederst på denne siden. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.

Spørsmål om høringssaken kan rettes til seniorrådgiver Lill-Tove Voje Skorge på e-post ltvs@kmd.dep.no og utredningsleder Nancy Vibeke Olsen på e-post nvo@kmd.dep.no.

Med hilsen 

• Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)
• Konsultasjonsveileder - kommuner og fylkeskommuners konsultasjoner med samiske interesser.pdf
  
  

   

• Departementene
• Statsministerens kontor
• Sametinget
• Fylkesmennene
• Fylkeskommunene
• Kommunene
• Finnmarkseiendommen
• Pasient- og brukerombudene i fylkene
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
• Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB)
• Fiskeridirektoratet
• Helsedirektoratet
• Kriminalomsorgsdirektoratet
• Landbruksdirektoratet
• Mattilsynet
• Miljødirektoratet
• Norges vassdrags- og energidirektorat
• Politidirektoratet
• Utdanningsdirektoratet
• Internasjonalt reindriftssenter
• Konfliktrådet
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
• Regjeringsadvokaten
• Reindriftsstyret
• Sivilombudsmannen
• Statens kartverk
• Statens naturoppsyn
• Statistisk sentralbyrå
• Statkraft
• Statnett
• Statsskog SF
• Domstoladministrasjonen
• Høyesterett
• Gulating lagmannsrett
• Borgarting lagmannsrett
• Eidsivating lagmannsrett
• Agder lagmannsrett
• Frostating lagmannsrett
• Hålogaland lagmannsrett
• Indre Finnmark tingrett
• Helse Nord RHF
• Helse Midt-Norge RHF
• Helse Sør-Øst RHF
• Helse Vest RHF
• Finnmarkssykehuset HF
• SANKS – Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus
• StatPed – Statlig spesialpedagogisk tjeneste
• SEAD – Samisk spesialpedagogisk tjeneste/sámi earenoamášpedagogalaš doarjja
• Den norske kirke
• Samisk kirkeråd
• Samerådet
• Den norske advokatforening
• Den norske dommerforening
• Stormen samiske senter, Bodø
• Tolkeforbundet
• Kommunenes Sentralforbund
• Kommunenes Sentralforbund Midt-Norge
• Kommunenes Sentralforbund Nord-Norge
• Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS)
• Samisk bibliotektjeneste
• Bivdi - Sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon
• Tana- og omegn sjølaksefiskeforening
• Sør-Varanger sjølaksefiskarlag
• Finnmark sjølaksefiskeforening
• Nordre Nordland og Troms grunneier og sjølaksefiskeforening
• EDL – Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd
• Den Norske Turistforening
• Landsorganisasjonen i Norge
• Norges Bondelag
• Norges Fjellstyresamband
• Norges Jeger- og fiskerforbund
• Naturvernforbundet
• Norges Skogeierforbund
• Norsk Bonde- og småbrukarlag
• Kontaktutvalget for tamreinlagene i Sør-Norge
• Singsås Fjellstyre
• Granbygda utmarkslag
• Norges arktiske universitet - UiT
• Senter for samiske studier
• Senter for samisk helseforskning
• Divvun
• Giellatekno
• Nord universitet
• Sami Allaskuvla/ Samisk høgskole
• Sámi lohkanguovddáš/Senter for samisk i opplæringa
• NetSam - Sámi oahpahusa fierpmádat – Sámegielåhpadusá værmádahka – Viermievierhkie saemienlïerehtæmman – Nettverk for samiskopplæring
• RESAK – regionalt samisk kompetansesenter – barnevern
• Samisk utviklingssenter for sykehjemstjenester
• Foreldreutvalget for grunnopplæringen
• Foreldreutvalget for barnehager
• Utdanningsforbundet
• Duoddara Ráfe - Pitesamisk senter
• Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter)
• Noereh – samisk ungdomsorganisasjon
• Norske samers riksforbund
• Norske Reindriftsamers Landsforbund
• Salas– Samisk forlegger- og avisforening
• Samenes folkeforbund
• Sámi Juristtaid Searvi – Samisk Juristforening
• SámiNisson forum
• Samisk eldreråd
• Samisk hus, Oslo
• Samisk legeforening
• Samisk studieforbund
• Sijti Jarnge – Samisk kultur og utviklingssenter
• Skoltene i Norge
• Østsamene i NeidenÁlttá Sámi Giellaguovddáš
• Deanu giellagáddi (SEG)/Tana samiske språksenter
• Isak Saba guovddáš. Nesseby
• Samisk språk- og kultursenter, Porsanger
• Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter, Kåfjord
• Gáisi Giellaguovddáš, Tromsø
• Storfjord språksenter, Skibotn
• Várdobaiki samisk senter, Evenes
• Ástávuona giellagoahtie, Lavangen
• Árran julevsáme guovdásj, Tysfjord
• Gïeleaernie, Røyrvik
• Gïelem nastedh, Snåsa
• Aajege - samisk språk og kompetansesenter, Røros
• Senter for nordlige folk
• Reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark
• Reinbeitedistriktene i Øst-Finnmark
• Reinbeitedistriktene i Troms
• Reinbeitedistriktene i Nordland
• Reinbeitedistriktene i Trøndelag/Hedmark
• Kontaktutvalget for tamreinlagene i Sør-Norge v/Hallgeir Opdal
• Vilhelmina Norra sameby
• Vilhelmina Södra sameby
• Umbyens sameby
• Grans sameby
• Vapstens sameby
• Rans sameby
• Luokta-Mavas sameby
• Svaipa sameby
• Sirges sameby
• Tuorpons sameby
• Saarivuoma sameby
• Könkämä sameby
• Lainiovuoma sameby
• Laevas sameby
• Talma sameby
• Sörkaitums sameby