Høring – forslag til endringer i utlendingsforskriften – godtgjøring og dekning av utgifter i forbindelse med oppdrag som representant for enslige mindreårige asylsøkere

1.             Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Forslagene innebærer en fastsettelse av godtgjøring til og dekning av utgifter for representanter for enslige mindreårige asylsøkere, jf. utlendingsloven kapittel 11 A.

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bes vurdere om forslaget også bør forelegges underordnede organer. Eventuell uttalelse til forslaget bes sendt Justis- og beredskapsdepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, innen 1. mars 2013. Det bes om at eventuell uttalelse i tillegg sendes per e-post (i word-format, ikke som PDF-fil) til nina.mork@jd.dep.no. Høringsbrevet med vedlegg er tilgjengelig på www.regjeringen.no.

Spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Nina E. D. Mørk på samme adresse eller på telefon 22 24 71 97.

2.             Bakgrunn

Stortinget vedtok 19. mars 2012 en ny representantordning for enslige mindreårige asylsøkere (nytt kapittel 11 A i utlendingsloven). Regelverket erstatter dagens vergeordning for denne gruppen. Den nye representantordningen vil, sammen med den nye vergemålsloven som ble vedtatt våren 2010, sørge for økt rettsikkerhet til sårbare grupper, sikre kompetanseheving og bidra til en mer enhetlig vergeordning. De særskilte reglene om representant for enslige mindreårige asylsøkere vil gi klarere retningslinjer for hva som skal være representantens oppdrag og sikre at alle representantene får nødvendig og kvalitativt lik opplæring. Lovendringene har ikke trådt i kraft.

Ny § 98 f i utlendingsloven fastslår at representanten har krav på godtgjøring for arbeidet som representant og rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med representantoppdraget, herunder bruk av tolk. Godtgjøring og utgifter dekkes av fylkesmannen. En utfordring knyttet til dagens vergeordning for enslige mindreårige asylsøkere har vært rekruttering av verger, særlig i perioder med høye ankomster. Godtgjøring er et egnet virkemiddel for å skaffe et tilstrekkelig antall kompetente og egnede representanter.

Representanten skal kun godtgjøres for tidsbruk som er nødvendig for å utføre lovpålagte oppgaver. Det vil derfor måtte settes begrensninger for tidsbruk som godtgjøres. Etter utlendingsloven § 98 f annet ledd kan det gis nærmere regler om godtgjøring og utgiftsdekning i forskrift, herunder fastsettes en øvre grense for det antall timer som dekkes.

3.             Dagens ordning

Det gis i dag et eget tilskudd til verger i transittfasen. Tilskuddet dekker både administrasjon og godtgjøring. Dette tilskuddet ble med virkning fra 1.1.2012 økt fra kr 5 000 til kr 8 000, for å sikre hyppigere kontakt mellom barn og verge og mer bruk av tolk. Transittfasen regnes fra den mindreårige fremmer søknad om asyl og frem til søkeren har gjennomført asylintervju. Vergen skal i denne perioden bl.a. være til stede ved registrering hos politiet og under ankomstsamtalen, gjennomføre samtale med barnet på mottak og være til stede under asylintervjuet. UDI har som mål at transittfasen for enslige mindreårige asylsøkere ikke skal overstige 3 måneder.

Overformynderen i Asker oppnevner i dag verge for alle enslige mindreårige asylsøkere fra 15 til 18 år i transittfasen. Enslige mindreårige under 15 år flytter rett til omsorgssentra i regi av barnevernet. Disse intervjues av UDI på omsorgssenteret hvor de bor.

Etter transittfasen varierer det noe i hvilken grad verger får godtgjøring, avhengig av hvor i landet de er. Enslige mindreårige asylsøkere bor i mottak i mange ulike kommuner. Dette kan i praksis medføre ulikheter i hvor tett en enslig mindreårig asylsøker følges opp av sin verge. Arbeidet er i stor grad basert på frivillig innsats. Vergen har etter transittfasen og frem til vedtaket foreligger færre oppgaver knyttet til utlendingssaken. Omfanget vil imidlertid kunne variere mye.

4.             Nærmere om forslaget

4.1         Godtgjøring

Representantene er i utgangspunktet selvstendige oppdragstakere. Justis- og beredskapsdepartementet legger til grunn at vergetjenesten, og dermed også representanttjenesten, ikke er mva-pliktig.

Departementet foreslår at godtgjøring som hovedregel gis etter standardiserte satser. Hensynet til effektivitet og forutberegnelighet taler for en slik løsning. Behovet for bistand vil variere noe mellom hvert representantoppdrag, og godtgjøringen vil ikke i alle tilfeller reflektere det arbeid som legges ned av representantene. Det legges imidlertid til grunn at oppnevnte representanter ofte vil ha mange oppdrag over tid, og at godtgjøringen vil gi en god kompensasjon for den tiden som i gjennomsnitt benyttes. Likevel vil departementet foreslå en skjønnsmessig unntaksregel, der godtgjøring skal gis time for time.

Departementet foreslår at representantene godtgjøres med kr 8 000 fra den mindreårige melder seg som asylsøker i Norge og frem til gjennomført asylintervju. Dette er basert på det timeantallet som er lagt til grunn for beregningen av dagens vergetilskudd i transittfasen. Godtgjøringen vil dekke tilstedeværelse under politiregistrering, ankomstsamtale og intervju, samt samtykke til aldersundersøkelse, samtaler med den mindreårige og eventuelle andre nødvendige oppgaver. Kompensasjonen er noe høyere enn det som er lagt til grunn for kompensasjon av verger iht. vergemålsforskriften. Bakgrunnen for dette er at det for representantene klart er tilleggsarbeid i startfasen, samt at det er innbakt en viss kompensasjon for det forhold at representantene må være tilgjengelige på en vaktliste og møte på kort varsel.

Dersom representantoppdraget opphører tidligere i transittfasen, reduseres godtgjøringen tilsvarende, jf. utlendingsloven § 98 g. Dette kan eksempelvis være tilfelle dersom den mindreåriges foresatte kommer til Norge, eller det under politiregistrering eller ankomstsamtale fremkommer forhold som tilsier at vergemålsmyndigheten legger til grunn at søkeren er over 18 år.[1] Tilsvarende gjelder dersom den mindreårige flytter og det dermed oppnevnes ny representant. Dette er særlig aktuelt for enslige mindreårige under 15 år, som flyttes til omsorgssenter etter registrering. For denne gruppen fordeles antallet timer som godtgjøres forholdsmessig mellom første representant, som bl.a. deltar på registrering hos politiet, og den representanten som følger opp den mindreårige frem til gjennomført asylintervju.

I enkelte tilfeller hender det i dag at verger innkalles til politiet i forbindelse med registrering, men hvor det etter oppmøte viser seg at oppnevning som verge ikke er aktuelt. I slike tilfeller er det i dag en ordning med en viss standardisert kompensasjon for oppmøtet. Departementet foreslår at denne ordningen videreføres. Statens sivilrettsforvaltning fastsetter nærmere godtgjøring her.

Departementet foreslår videre at representanten etter gjennomført intervju i asylsaken godtgjøres med kr 1 000 per måned.

Dersom omfanget av oppdraget tilsier det, kan det helt unntaksvis gis godtgjøring time for time. Timesatsen foreslås satt til kr 400. Dette er tilsvarende timesatsen for faste verger i iht. lov av 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål § 18. Forslaget gir mulighet for å lønne representanter på timebasis der representantoppdraget har fått et særpreget innhold og omfang, som medfører at oppdraget innebærer vesentlig mer arbeid enn påregnelig. Representanten må godtgjøre at den faste satsen ikke gir en rimelig dekning og dokumentere timeforbruk for representantarbeidet. Fylkesmannen kan i det enkelte tilfelle sette en grense for hvor mange timer som kan brukes til oppdraget.

Utlendingsloven § 98 f gir bare rett til godtgjøring for "arbeidet som representant". Det er følgelig bare arbeid og utgifter som har med selve utførelsen av representantoppdraget som kan dekkes etter bestemmelsen. Om representanten gjør tjenester for den mindreårige som ikke omfattes av dette oppdraget, gir bestemmelsen ikke adgang til å kreve godtgjøring for dette.

4.2         Dekning av utgifter

I henhold til utlendingsloven § 98 f første ledd er det kun nødvendige utgifter i forbindelse med representantoppdraget som kan kreves dekket. Det vil si at bestemmelsen kun gjelder utgifter som har å gjøre med utføringen av selve representantoppdraget. Bestemmelsen omfatter ikke tapt arbeidsfortjeneste.

Departementet foreslår i ny § 17-35 at representanten skal ha rett til en fast utgiftsdekning. En fast sats vil være praktisk, tidsbesparende og gi en rimelig utgiftsdekning i de fleste tilfeller. Den bør reflektere en rimelig dekning av utgifter til telefonsamtaler, transport og andre nødvendige småutgifter. Den faste utgiftsdekningen fastsettes av den sentrale vergemålsmyndigheten.

Departementet foreslår at representanten kan søke fylkesmannen om dekning av nødvendige utlegg i forbindelse med representantoppdraget som i vesentlig grad overstiger den faste utgiftsdekningen. Representanten må da dokumentere samtlige utgifter. Dekning av utgifter ut over den faste utgiftsdekningen skal etter forslaget bare skje unntaksvis, og bare der utgiftene er nødvendige og har tilknytning til utføringen av representantoppdraget. Dekning av ekstraordinære utgifter kan for eksempel være aktuelt der representanten har ekstra reiseutgifter på grunn av lang reiseavstand til den mindreårige. Dette kan særlig være tilfelle dersom den mindreårige har flyttet til nytt mottak/omsorgssenter, uten at fylkesmannen har oppnevnt ny representant i nærheten av barnet, jf. utlendingsloven § 98 g siste ledd.

4.3         Særlig om utgifter til tolk

I tillegg kan utgifter til tolk kreves dekket. Behovet for tolk antas å ville variere. Enkelte enslige mindreårige vil kunne kommunisere tilfredsstillende på engelsk med sin representant, mens andre vil ha behov for tolk ved alle samtaler. Representanten vil ha behov for å benytte tolk dersom det er nødvendig for å sikre forsvarlig kommunikasjon, jf. Prop. 51 L (2011–2012), avsnitt 3.14.3. Videre fremgår det her:

      Plikta til fylkesmannen til å dekkje utgifter til tolk etter utlendingsloven kapittel 11A må likevel
      avgrensast mot den generelle plikta som forvaltninga har til å sørgje for tolk. Det er usikkert i kva
      utstrekning forvaltninga har plikt til å innkalle tolk til møte o.l.; på dei fleste områda er dette ikkje
      eksplisitt regulert. Forvaltninga kan ha ei plikt til å nytte tolk i saker der omsynet til rettstryggleik 
      og likebehandling står sentralt. Det er opp til det aktuelle forvaltningsorganet å vurdere behovet for
      tolk, og vedkomande forvaltningsorgan dekkjer da utgiftene til dette. Dersom forvaltningsorganet
      vurderer at det ikkje er behov for tolk i møte med barnet, kan ikkje utgifter til tolk dekkjast etter
      reglane i kapittelet i utlendingsloven om representant for einslege, mindreårige asylsøkjarar, sjølv
      om representanten er med på møtet.

Det er følgelig kun i forbindelse med samtaler mellom representanten og den mindreårige, og ikke i møter med offentlige organer, at utgifter til tolk kan kreves dekket etter utlendingsloven § 98 f, jf. forslag til forskriftens § 17-35. Departementet foreslår at utgifter til tolk kan kreves dekket fullt ut inntil et beløp fastsatt av den sentrale vergemålsmyndigheten. Dersom det anses som nødvendig å benytte tolk utover dette må representanten søke fylkesmannen om forhåndsgodkjenning av utgiftene. Representanten må godtgjøre at utgiftene vil være nødvendige for en forsvarlig gjennomføring av representantoppdraget, jf. utlendingsloven §§ 98 d og 98 e.

5.             Ikrafttredelse

Nytt kapittel 11 A (§§ 98 a–98 g) trer i kraft samtidig med lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven). De her foreslåtte forskriftsendringene vil tre i kraft på samme tidspunkt.

6.             Forslag til endringer i utlendingsforskriften

Ny § 17-34 skal lyde:

            Godtgjøring til representanten
            For representantoppdraget ytes det godtgjøring på kr 8 000 frem til gjennomført intervju i asylsaken. Etter gjennomført intervju i asylsaken ytes det godtgjøring på kr 850 per måned. Ved bytte av representant fordeler fylkesmannen godtgjøringen forholdsmessig.
            Dersom omfanget av oppdraget tilsier det, kan det i stedet gis godtgjøring time for time etter en timesats på kr 400. Representanten må godtgjøre at en fast sats ikke gir en rimelig dekning, og dokumentere timeforbruk for representantarbeidet. Fylkesmannen bør i det enkelte tilfelle sette en grense for hvor mange timer som kan brukes til oppdraget.

Ny § 17-35 skal lyde:

            Dekning av representantens utgifter
            Den sentrale vergemålsmyndigheten fastsetter en fast sats til dekning av representantens utgifter.
            Dersom representanten har nødvendige utlegg i forbindelse med utføringen av representantoppdraget som i vesentlig grad overstiger den faste utgiftsdekningen etter første ledd, kan representanten søke fylkesmannen om dekning av slike utgifter. Fylkesmannen kan på forhånd fastsette en grense for rett til utvidet utgiftsdekning.
            I tillegg til dekning som omtalt i første ledd, dekkes nødvendige utgifter til tolk. Den sentrale vergemålsmyndigheten fastsetter et maksimalt beløp for dekning av utgifter til tolk. Representanten kan søke fylkesmannen om forhåndsgodkjenning for nødvendige utgifter til tolk som overstiger det maksimale beløpet.

 

Med hilsen

 

Sissil M. Pettersen
konst. ekspedisjonssjef 

                                                                                         Gunhild Bolstad
                                                                                         seniorrådgiver

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

Barneombudet

Datatilsynet

Departementene

Domstolsadministrasjonen

Fylkesmennene (18 stk)

Statens sivilrettsforvaltning v/ Sentral vergemålsmyndighet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Likestillings- og diskrimineringsombudet

NID – Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter

Norad

Politidirektoratet (POD)

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Språkrådet

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Utlendingsdirektoratet (UDI)

Utlendingsnemnda (UNE)

 

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

Hovedorganisasjonen Virke

KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Arbeidsgiverforeningen Spekter

 

Advokatforeningen

Akademikerne

Fagforbundet

Den norske dommerforening

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norsk Tjenestemannslag (NTL)

Norges Juristforbund

Politiets Fellesforbund

Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere

 

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

KIM – Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere

Norsk Innvandrerforum

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

Vergeforeningen

 

Bispedømmene (11 stykker)

Den norske kirke – Kirkerådet

Islamsk Råd

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

 

Amnesty International Norge

Antirasistisk Senter

Flyktninghjelpen

Helsingforskomiteen

Human Rights Service (HRS)

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

Norsk Folkehjelp

OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering

Redd Barna

PRESS – Redd Barna Ungdom

Røde Kors

Seniorsaken

SOS Rasisme

UNHCR Stockholm

 

Arbeiderpartiet

Det liberale folkepartiet

Demokratene

Fremskrittspartiet

Høyre

Kristelig Folkeparti

Kystpartiet

Miljøpartiet De grønne

Norges Kommunistiske Parti

Pensjonistpartiet

Rødt

Senterpartiet

Sosialistisk Venstreparti

Venstre

 

Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)

Juss-Buss

Jussformidlingen

Kontoret for fri rettshjelp

Rettspolitisk forening

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)