Høring – listeføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning

Høring – forslag til endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting – listeføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning

1. INNLEDNING OG BAKGRUNN

Kulturdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting (kringkastingsforskriften).

Det blir foreslått en utvidelse av kapittel 5 i kringkastingsforskriften for å kunne fastsette en liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning (viktige begivenheter), jf. kringkastingsloven § 2-8. Det vises også til EØS-avtalens fjernsynsdirektiv (89/552/EØF, endret ved Parlaments- og rådsdirektiv 97/36/EF) artikkel 3a om begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning.

Fjernsynsdirektivet har blitt erstattet av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/13/EU om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet)artikkel 14. AMT-direktivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. AMT-direktivet artikkel 14 om viktige begivenheter er en ren videreføring fjernsynsdirektivets regulering.   En eventuell norsk gjennomføring av AMT-direktivet vil derfor ikke påvirke den eksisterende hjemmelen i kringkastingsloven § 2-8.

Forslag om å fastsette en liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning har blitt hørt tidligere, blant annet i 2006 og i 2009.  Kulturdepartementet har på bakgrunn av innspillene i disse høringsrundene så langt ikke sett behov for å gjennomføre forslaget.

Mange viktige begivenheter har de siste årene blitt solgt til vederlagsfrie TV-kanaler. Dette har blant annet skjedd fordi rettighetshaverne til viktige begivenheter ofte har interesse av å sikre en bredest mulig dekning av slike arrangementer.  De siste årene har imidlertid prisene for fjernsynsrettigheter til en rekke idrettsarrangement økt. En mulig årsak til dette er økningen i antallet betal-TV kanaler etter overgangen til digitale TV-signaler. Mye tyder på at konkurransen mellom de ulike kringkasterne er skjerpet, og at det er en økt risiko for at vederlagsfrie fjernsynskanaler taper i konkurransen fra betal-TV kanaler om rettighetene til å vise fjernsynssendinger fra viktige begivenheter. Vederlagsfrie fjernsynskanalers muligheter til å nå fram i prisdrivende budrunder er begrenset. Det er derfor en fare for at sendinger fra enkelte store idrettsarrangement kun tilbys av betal-TV kanaler. Departementet ser det på bakgrunn av dette som hensiktsmessig å foreslå en liste over viktige begivenheter i henhold til fjernsynsdirektivet artikkel 3a. Målet med listeføring er å legge til rette for at viktige begivenheter også i framtiden kan bli vist på vederlagsfritt fjernsyn som når en betydelig andel av befolkningen.

Departementet ber særlig om høringsinstansens syn på hvorvidt det er et behov for en norsk liste over viktige begivenheter.

2. GJELDENDE RETT

Etter bestemmelsen i fjernsynsdirektivet artikkel 3a kan medlemsstater sørge for at kringkastere ikke utnytter sin eventuelle enerett til TV-overføring av begivenheter som anses for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning (heretter omtalt som ”viktige begivenheter”) på en slik måte at betydelige deler av befolkningen hindres i å kunne følge slike begivenheter sendt direkte eller i opptak over vederlagsfritt fjernsyn. Medlemsstatene kan utarbeide en liste over hvilke begivenheter dette skal gjelde.

Det er opp til medlemslandene selv å ta stilling til om man ønsker å innføre dette regulatoriske rammeverket på nasjonalt plan. Begivenhetene som eventuelt listeføres kan være både nasjonale og ikke-nasjonale. Fjernsynsdirektivet stiller krav om at listen skal utarbeides på en klar og oversiktlig måte og til rett tid (dvs. i tilstrekkelig god tid til å sikre etterlevelse i praksis), jf. artikkel 3a nr. 1.  Listen må godkjennes av EU-kommisjonen før den kan tre i kraft, jf. artikkel 3a nr. 2. For Norges del vil EFTAs overvåkingsorgan (ESA) stå for en slik godkjenning.

I artikkel 3a nr. 3 stilles det opp en obligatorisk regel som medlemsstatene er forpliktet til å gjennomføre. Den enkelte medlemsstat må sikre at kringkastere under medlemsstatens jurisdiksjon ikke utnytter eneretter ervervet etter 30. juli 1997 på en slik måte at en betydelig del av seerne i en annen medlemsstat forhindres i å følge begiven¬heter som sistnevnte medlemsstat har satt på en liste, så fremt listen er utformet og godkjent i samsvar med nr. 1 og nr. 2 ovenfor.

Fjernsynsdirektivets bestemmelser om viktige begivenheter er gjennomført i kringkastingsloven § 2-8, jf. Ot.prp. nr. 2 (1999-2000) og jf. Innst. O. nr. 26 (1999-2000). Bestemmelsen i § 2-8 gir hjemmel til at det i kringkastingsforskriften bl.a. kan fastsettes en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, samt regler om løsning av priskonflikter. Kringkastingsloven § 2-8 gir Norge en mulighet til å bidra til å sikre at fjernsynsselskaper i Norge eller andre land som er bundet av EØS-avtalen ikke utnytter eneretter til å overføre viktige begivenheter på en slik måte at en vesentlig del av befolkningen i Norge ikke kan se begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn.

I henhold til kringkastingsloven § 2-8 tredje ledd får en liste fastsatt i medhold av bestemmelsens første ledd virkning for avtaler inngått etter 30. juli 1997. Bestemmelsen trådte i kraft 14. januar 2000 og er dermed gitt tilbakevirkende kraft.  En evt. listeføring av viktige begivenheter i kringkastingsforskriften vil derfor få virkning for avtaler som er inngått før forskriften evt. trer i kraft. I Ot.prp. nr. 2 (1999-2000) s 26 uttaler departementet følgende om bestemmelsens virkningstidspunkt:

”Departementet legger til grunn at spørsmålet om tilbakevirkning må vurderes i forhold til rimeligheten av at reguleringen gis samme virkningstidspunkt i Norge som innen EU. Det må bl.a vurderes om reguleringen ivaretar hensynet til forutberegnelighet for de berørte parter. For samme frist som i EU taler bl.a formålet med reguleringen samt hensynet til ensartede regler for flest mulig europeiske land. Det samme gjør det faktum at de berørte rettighetshavere, kringkastere mv må anses å være godt kjent med både endringsdirektivets innhold og med at endringsdirektivet også skal gjennomføres i EFTA/EØS-landene.”

Begrunnelsen for virkningstidspunktet var altså å sette samme frist i Norge som i EU. Departementet ser at det kan komme reaksjoner på at forskriften får virkning for allerede inngåtte avtaler. Departementet vil i denne sammenheng understreke at rettighetshavere og kringkastere må forventes å være godt kjent med innholdet, herunder det angitte virkningstidspunktet som angis i kringkastingsloven § 2-8. Listeføring av viktige begivenheter har dessuten blitt hørt flere ganger tidligere.  

Åtte land har i dag lister over viktige begivenheter som er godkjent av EU-kommisjonen: Storbritannia, Østerrike, Belgia, Tyskland, Frankrike, Finland, Irland og Italia. Det framgår av disse listene at det fortrinnsvis er store sportsarrangement, som OL og fotball-VM/EM som er listeført.

3. DEPARTEMENTETS VURDERINGER

3.1  Definisjonen av ”vederlagsfritt fjernsyn som når ut til en betydelig andel av seerne”

I praksis vil en liste innebære at fjernsynskanaler pålegges å tilby sine eksklusive senderettigheter av viktige begivenheter for videresalg til kringkastere som oppfyller følgende krav:

(a) fjernsynssendingen tilbys vederlagsfritt, og
(b) fjernsynssendingen mottas av en betydelig del av seerne i Norge.

Vederlagsfritt fjernsyn
Målet med reguleringen er å bidra til at seerne får mulighet til å følge viktige begivenheter på vederlagsfritt fjernsyn. § 5-2 i kringkastingsforskriften inneholder følgende definisjon av begrepet ”vederlagsfritt fjernsyn”:

”Med vederlagsfritt fjernsyn menes fjernsynskanaler som kan mottas av befolkningen uten ekstra omkostninger. Kringkastingsavgift, årsavgift til kabelnett eller fellesantenneanlegg for å kunne motta kanaler i henhold til § 5-2 anses ikke som ekstra omkostninger.”

Departementet ser at denne definisjonen kan være uklar. I høringsnotatet fra 2006 foreslo departementet en forskriftsendring der det presiseres at kun fjernsyn som er tilgjengelig uten krav om betaling av abonnentsavgift anses som ”vederlagsfritt fjernsyn”. Det ville i praksis innebære at kun NRK ville bli definert som vederlagsfritt fjernsyn. På grunn av endringer i TV-tilbudet etter slukkingen av det analoge bakkenettet har departementet kommet til at begrepet ”vederlagsfritt fjernsyn” bør defineres videre enn hva som ble foreslått i 2006. Majoriteten av TV-seerne i Norge er etter slukkingen av det analoge bakkenettet kunder hos TV-distributører hvor det ikke er mulig å motta tjenester fra distributøren, uten at det abonneres på en grunnpakke eller betales en grunnavgift. Det bør derfor etter departementets mening fremgå klart av forskriften at vederlagsfritt fjernsyn omfatter kanaler som tilbys allmennheten uten annen betaling enn lisensavgift og grunnpakkavgift eller grunnpris. Departementet foreslår derfor en forskriftsendring der det presiseres at kun fjernsynskanaler som er tilgjengelig uten annen betaling enn lisensavgift og grunnpakkeavgift eller grunnpris anses som ”vederlagsfritt fjernsyn”.  En slik forståelse av begrepet ”vederlagsfritt fjernsyn” er for øvrig i tråd med Fjernsynsdirektivets definisjon i av begrepet, jf direktivets fortale pkt. 22. 

Betydelig andel av seerne
Med at fjernsynssendingen mottas av ”en betydelig del av seerne” i Norge menes at fjernsynskanalen faktisk mottas av minst 90 prosent av seerne. Det foreslås derfor at ordlyden i kringkastingsforskriften § 5-2 endres, slik at det klart fremkommer at med ”en betydelig andel av seerne” menes fjernsynskanaler som faktisk mottas av minst 90 prosent av seerne.  I praksis innebærer dette at kanalen anses for å være mottatt av en ”betydelig del av seerne dersom minst 90 prosent av seerne mottar kanalen gjennom en grunnpakke, som enkeltkanal uten krav om at kjøpes en grunnpakke, eller ukryptert.  Det vil bero på en konkret vurdering i hvert tilfelle om en kringkaster faktisk mottas av minst 90 prosent av seerne.

Hvilke fjernsynskanaler som anses å mottas av en betydelig andel av seerne på vederlagsfritt fjernsyn stadig vil kunne være i endring. Departementet foreslår derfor at Medietilsynet ved enkeltvedtak skal fastsette hvilke fjernsynskanaler som oppfyller kriteriene for å være vederlagsfritt fjernsyn som kan mottas av en betydelig del av seerne. En oversikt over kvalifiserte fjernsynskanaler bør til enhver tid være tilgjengelig på Medietilsynets nettsider. Fjernsynskanaler som ikke står på listen bør kunne henvende seg til Medietilsynet og be om en særskilt vurdering av om de oppfyller kravene.

3.2  Viktige begivenheter for norske seere

Ifølge EU-kommisjonens praksis ved godkjenning av lister skal medlemsstatene velge ut begivenheter ut fra fire kriterier 1). Minst to av følgende fire kriterier må normalt være oppfylt for at en begivenhet skal kunne godkjennes ført opp på et lands liste:

1. Begivenheten har tradisjonelt blitt sendt i vederlagsfritt fjernsyn og har vært fulgt av en stor del av fjernsynsseerne i den aktuelle medlemsstaten 
2. Begivenheten har en særlig allmenn kulturell betydning for befolkningen i den aktuelle medlemsstaten som en del av medlemsstatens kulturelle identitet 
3. Et nasjonalt lag deltar i en større internasjonal begivenhet 
4. Begivenheten har en særlig allmenn betydning i den aktuelle medlemsstaten og ikke bare for de seerne som vanligvis følger aktiviteten.

Disse kriteriene må legges til grunn for utvelgelsen av begivenheter som er aktuelle for en norsk liste. EU-kommisjonen har i sin praksis lagt vekt blant annet på seerandeler for å ta stilling til om en begivenhet er viktig nok til at den enkelte medlemsstat kan få begivenheten godkjent på sin liste. Ved utvelgelsen av begivenheter skal medlemsstatene sørge for at reguleringen har minimale konkurransemessige virkninger.

3.3  Forslag til norsk liste over viktige begivenheter
Departementet foreslår at følgende begivenheter skal kvalifisere som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning:

• OL, sommer- og vinterlekene
• VM og EM i fotball for menn, herunder kvalifiseringskamper med norsk deltakelse
• VM og EM i håndball for kvinner, samt kvalifiseringskamper med norsk deltakelse
• Cupfinalen i fotball for menn
• VM på ski, nordiske grener
• VM i alpint
• Holmenkollen Ski Festival
• VM i skiskyting

Mesterskapene skal i sin helhet regnes som en begivenhet av vesentlig samfunnsmessig betydning, med mindre noe annet er spesifisert i listen. For alle grener foreslås bestemmelsen i utgangspunktet å gjelde både for mannlige og kvinnelige utøvere, med mindre noe annet er spesifisert i listen.
Ved notifisering av listen til EFTAs overvåkningsorgan må det ligge utdypende begrunnelser til grunn for alle begivenheter som er ført opp på listen, i tråd med kriteriene nevnt i 3.3. Departementet ber derfor om at det ved eventuelle supplerende forslag til listen gis en utførlig begrunnelse for hvert forslag, basert på nevnte kriterier.

Departementet understreker at listeføringen ikke medfører et krav om at kringkastere som oppfyller de ovennevnte kravene (kvalifiserte kringkastere) må erverve rettighetene til, og sende, listeførte begivenheter. Listen gir imidlertid disse kringkasterne en mulighet til å kjøpe senderettigheter fra en ikke-kvalifisert kringkaster (dvs. en kringkaster som ikke når en betydelig del av seerne på vederlagsfritt fjernsyn) som har ervervet enerettigheter til en begivenhet på listen.

En kvalifisert kringkaster kan selv velge om den ønsker å sende hele eller deler av en begivenhet som en ikke-kvalifisert kringkaster har ervervet. Det kan derfor oppstå situasjoner hvor deler av enkelte øvelser, i for eksempel OL, blir vist av en kvalifisert kringkaster, mens andre øvelser blir vist eksklusivt av en ikke-kvalifisert kringkaster. Det kan også tenkes tilfeller hvor flere kvalifiserte kringkastere viser ulike øvelser fra samme begivenhet.

Vilkår for å sende begivenheten i opptak
I henhold til fjernsynsdirektivet artikkel 3a skal medlemsstatene ved listeføring av begivenheter fastslå om begivenhetene skal sendes helt eller delvis direkte, eller når det i allmennhetens interesse av objektive grunner er nødvendig eller hensiktsmessig å sende begivenhetene i opptak. Departementet foreslår at kvalifiserte kringkastere som hovedregel må sende begivenhetene i listen direkte, med mindre sendingen foregår om natten mellom kl. 24.00 og 06.00, begivenheten består av flere parallelle begivenheter, eller dersom andre forhold tilsier at det vil være i allmennhetens interesse at sendingen vises i opptak. Det siste momentet innebærer at regelverket skal praktiseres i tråd med prinsippene for den redaksjonelle uavhengighet.

Departementet understreker at den foreslåtte listen er basert på dagens seertall. Departementet vil fortløpende vurdere om listen skal endres i henhold til endringer i seeroppslutningen til de enkelte begivenhetene.

3.4  Vederlag for rettighetsoverdragelse og prosedyreregler

Vederlag for rettighetsoverdragelse og konfliktløsning
Det kan ikke utelukkes at det vil oppstå uenighet mellom partene om prisen på senderettighetene. Fjernsynsdirektivet har ingen bestemmelser om hvilke økonomiske betingelser kvalifiserte kringkastere skal tilbys. EU-kommisjonen har uttalt at medlemslandene kan bestemme at rettighetene skal tilbys mot et rimelig vederlag (fair remuneration).

Praksis i de andre land som har lister etter direktivets artikkel 3a er å legge opp til at partene selv kommer til enighet om en pris for overføring av senderettigheter.  I Irland kan en av partene anmode den irske High Court 2) om en kjennelse som fastsetter den rimelige markedspris for en begivenhet dersom partene ikke kommer til enighet om en prisfastsettelse. For Østerrike og Storbritannias del har tilsynsorganene ansvar for å utforme en rimelig pris i tilfeller av priskonflikt. Det østerrikske tilsynsorganet har myndighet til å fastlegge en rimelig, markedsbasert pris på overdragelse av senderettigheter dersom partene ikke kommer til enighet.

Britiske Ofcoms rolle er av rådgivende karakter, og de utarbeider en rimelig rettighetspris med utgangspunkt i følgende faktorer:

• tidligere pris på begivenheten eller tilsvarende begivenheter
• tidspunkt på dagen for direktesending av begivenheten
• inntektene eller publikumspotensialet sett i sammenheng med direktesending av begivenheten (f.eks. muligheten for å selge reklame og sponsing, utsiktene til abonnementsinntekter)
• for hvilken periode rettighetene tilbys
• konkurransen i markedet
• andre faktorer som framstår som relevante for Ofcom under de gitte omstendigheter.

Det er ikke et eksplisitt krav etter direktivet at medlemsstatene skal opprette egne organer som skal bidra til å løse eventuelle priskonflikter mellom rettighetshavere og kringkastere som fyller vilkårene. EU-kommisjonen aksepterer ulike modeller for prisløsning, jf. at dette er løst på ulike måter i de medlemslandene som i dag har lister etter fjernsynsdirektivet artikkel 3a. 

Kringkastingsloven § 2-8 gir hjemmel for å fastsette regler om løsning av priskonflikter om viktige begivenheter i forskrift. Når det gjelder fastsetting av pris for overføring av senderettigheter for begivenheter på en eventuell norsk liste, finner departementet det rimelig at markedsprisen for tilsvarende fjernsynssendinger bør danne utgangspunkt ved avtale om pris mellom partene, jf Ot.prp. nr. 2 (1999-2000) punkt 4.4.5. Dette er i tråd med praksis i andre land som har lister etter fjernsynsdirektivet artikkel 3a. Ved eventuelle priskonflikter som partene ikke er i stand til å løse selv, vil de kunne be Medietilsynet om å gi en vurdering av hva som er å betrakte som er rimelig markedspris. Medietilsynets rolle skal kun være rådgivende. Departementet legger opp til at Medietilsynet bør utforme retningslinjer for prisvurdering etter modell fra britiske Ofcom.

Prosedyreregler
Regelverket innebærer at eneretter til en listeført begivenhet ikke må utnyttes på en slik måte at en betydelig del av seerne ikke kan følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn. Dette kan i praksis sikres på flere måter. Én løsning er å overlate det til partene selv å sørge for at begivenhetene blir sendt hos en kvalifisert kringkaster. Alternativt kan myndighetene påta seg en aktiv rolle ved å styre prosessen mellom partene samt avgjøre eventuelle konflikter ved vedtak.

Departementet mener at partene selv er best skikket til å komme til enighet for å sikre at regelverket oppfylles. Departementet ser imidlertid behov for å etablere en prosedyre som effektivt kan sikre at begivenheten kan bli sendt av en kvalifisert kringkaster. En slik prosedyre kan være hensiktsmessig både for å sikre at en rettighetsoverdragelse skjer før begivenheten finner sted, og for å gi ikke-kvalifiserte kringkastere en viss forutsigbarhet når det gjelder utnyttelsen av eneretter disse har ervervet. I tillegg foreslår departementet at hver av partene kan be Medietilsynet om en rådgivende uttalelse om hva som er å anse som rimelig markedspris dersom partene ikke klarer å komme til enighet om dette.

Departementet foreslår følgende prosedyreregler:

• En kvalifisert kringkaster må senest 10 måneder før begivenheten finner sted rette en forespørsel til den ikke-kvalifiserte kringkasteren om erverv av en senderettighet til listeført begivenhet. Dersom det ikke foreligger noen forespørsler innen denne fristen kan den ikke kvalifiserte kringkasteren bruke eneretten.
  
  Departementet erfarer at de fleste rettighetssalg blir gjennomført i god tid før 10 måneder før en begivenhet finner sted. Det kan imidlertid ikke utelukkes at rettighetene til viktige begivenheter unntaksvis blir solgt fra rettighetshavarere til fjernsynskanaler senere enn 10 måneder før de finner sted. For slike tilfeller foreslår departementet at prosedyrereglene ikke skal gjelde. Dette vil innebære at en kvalifisert kringkaster kan henvende seg til en ikke-kvalifisert kringkaster og etterspør rettighetene i prinsippet helt frem til begivenheten starter. Departementet antar imidlertid at partene vil ha en interesse i å få en hurtig avklaring mht. salg av rettigheter selv om det ikke løper noen tidsfrister i slike situasjoner. Departementet vil for øvrig vise til at et av formålene med prosedyrereglene er å sikre ikke-kvalifiserte kringesteres forutberegnelighet. Dette hensynet vil i mindre grad være relevant for rettigheter som omsettes senere enn 10 før begivenhetene finner sted.
  
  Etter departementets vurdering kan det være behov for å gjennomføre en overgangsregel, slik at ervervede eneretter til listeførte begivenheter som finner sted før det har gått 10 måneder etter at forskriften trer i kraft fanges opp av det foreslåtte regelverket i en begrenset periode. Departementet vil vurdere behovet for en slik overgangsregel, og ber særlig om høringsinstansenes syn på dette. 
  
• En ikke-kvalifisert kringkaster som mottar en forespørsel fra en kvalifisert kringkaster må innen én måned (9 mnd. før begivenheten) gi den kvalifiserte kringkasteren et skriftlig tilbud om kjøp av for rettighetene til begivenheten, alternativt en redegjørelse for hvordan den ikke-kvalifiserte kringkasteren på annen måte vil sikre at en betydelig del av befolkningen får tilgang til begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn.
• Den kvalifiserte kringkasteren må innen én måned (8 mnd. før begivenheten) etter å ha mottatt et tilbud, gi den ikke-kvalifiserte kringkasteren en beskjed om den ønsker å erverve senderettigheten. 
• Dersom partene er uenig om hvilken pris som skal legges til grunn for overføringen av rettighetene, kan hver av partene senest innen én måned (8 mnd. før begivenheten) etter at den kvalifiserte kringkasteren har mottatt tilbud fra den ikke kvalifiserte kringkasteren be Medietilsynet om å komme med en rådgivende uttalelse om hva som er å anse som rimelig markedspris.
• Medietilsynet må avgi en rådgivende uttalelse senest 6 måneder før begivenheten finner sted.

Det kan ikke utelukkes at partene ikke klarer å komme til enighet selv etter at Medietilsynet har gitt en rådgivende uttalelse. I så fall vil partene evt. måtte bringe saken inn for en domstol. Departementet antar at partene vil ha en interesse av å få avklart eventuelle uenigheter så raskt som mulig og i god tid før begivenheten finner sted. Det legges følgelig til grunn at den beskrevne prosedyre på en effektiv måte vil ivareta intensjonen bak lovbestemmelsen i kringkastingslovens § 2-8. 

Departementet vil imidlertid særlig be om høringsinstansenes syn på hvorvidt den foreslåtte løsningen vil være hensiktsmessig, herunder hvorvidt Medietilsynet bør tillegges en mer aktiv rolle ved uenighet mellom partene. En slik rolle kan for eksempel innebære at Medietilsynet får myndighet til å avgjøre tvister og/eller å pålegge ikke-kvalifiserte kringkastere å selge senderettigheter til kvalifiserte kringkastere.

Rapporteringsplikt
For at Medietilsynet effektiv skal kunne føre tilsyn med at bestemmelsene om viktige begivenheter overholdes, og for at kvalifiserte kringkastere skal kunne vite hvem som har ervervet rettigheter til viktige begivenheter bør Medietilsynet ha kunnskap om når en kringkaster erverver eneretter til de listeførte begivenhetene. I henhold til kringkastingsforskriften § 5-3 skal en kringkaster som erverver eneretter til hele eller deler av begivenheter som finnes på andre EØS-lands lister over viktige begivenheter straks rapportere ervervet til Medietilsynet. Ordlyden i denne bestemmelsen omfatter kun listeførte begivenheter i andre EØS-lands lister. Når det nå foreslås innføring av en norsk liste over viktige begivenheter, er det naturlig at rapporteringsplikten utvides til også å omfatte erverv av eneretter til hele eller deler av begivenhetene som finnes på den norske listen. Departementet foreslår derfor en utvidelse av kringkastingsforskriften § 5-3 slik at også erverv av eneretter på den norske listen omfattes.

4. SANKSJONER

I henhold til det gjeldende regelverket kan Medietilsynet sanksjonere brudd på de foreslåtte bestemmelsene med advarsel jf kringkastingsloven § 10-2, et standardisert fastsatt overtredelsesgebyr, jf kringkastingsloven § 10-3 jf kringkastingsforskriften § 10-3 eller tvangsmulkt jf kringkastingsloven § 10-4. Medietilsynet avgjør selv i det enkelte tilfelle hvilket sanksjonsmiddel som skal anvendes.

Brudd på bestemmelsen om viktige begivenheter er etter departementets vurdering lite egnet for ileggelse av overtredelsesgebyr i standardisert form. Departementet foreslår derfor at hjemmelen for å ilegge overtredelsesgebyr etter kringkastingsforskriften § 10-2 utvides til å omfatte brudd på bestemmelsen om viktige begivenheter. Gebyret fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle basert på hva kringkasteren har tjent på lovbruddet, lovbruddets art og grovhet. Bestemmelsen i kringkastingsforskriften § 10-3 som gir hjemmel for standardisert fastsatt overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelsene gitt i medhold av kringkastingsloven § 2-8 foreslås opphevet.

5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Departementet antar at Medietilsynet vil ha behov for å kjøpe ekstern bistand for å kunne gi råd om hva som er rimelig markedspris for rettighetene til de viktige begivenhetene. Departementet antar at kringkasterne vil ha sterke insentiver til å bli enige om et rimelig vederlagsnivå, og at det derfor bare unntaksvis vil være aktuelt for Medietilsynet å avgi slike rådgivende uttalelser. Forslaget om å listeføre begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning vil derfor ikke ha betydelige administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige.
 
Departementet understreker videre at formålet med reguleringen ikke er å redusere prisene på rettighetene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at reguleringen vil kunne ha en viss innvirkning på prisene i markedet, fordi ikke-kvalifiserte kringkastere vil vite at det er en mulighet for at andre kringkastere vil kjøpe seg inn i rettighetene. Hvordan dette vil slå ut i praksis vil antakelig variere fra sak til sak, blant annet avhengig av i hvilken grad de konkrete rettighetene er kommersielt eller strategisk interessante for ikke-kvalifiserte kringkastere.

6. FORSLAG TIL FORSKRIFT OM ENDRINGER I FORSKRIFT 28. FEBRUAR 1997 OM KRINGKASTING

I

I forskrift 28. februar 1997 nr. 153 gjøres følgende endringer:

Ny § 5-1 skal lyde:

”§5-1 Liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning”

Følgende begivenheter anses for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning

1. OL, sommer- og vinterlekene, arrangert av den internasjonale olympiske komité(IOC).
2. VM og EM i fotball for menn, arrangert av av FIFA og UEFA, herunder kvalifiseringskamper med norsk deltakelse. 
3. VM og EM i håndball for kvinner arrangert av International Handball Federation (IHF) og European Handball Federation (EHF), herunder kvalifiseringskamper med norsk deltakelse. 
4. Cupfinalen i fotball for menn arrangert av Norges Fotballforbund 
5. VM på ski i nordiske grener, arrangert av Det internasjonale skiforbundet (FIS)
6. VM i alpint arrangert av Det internasjonale skiforbundet (FIS)
7. Holmenkollen Ski Festival arrangert av Det internasjonale skiforbundet (FIS) 
8. VM i skiskyting arrangert av International Biathlon Union (IBU)

Ny §5-1 a skal lyde:

”Sendetidspunkt for begivenhetene”

Begivenhetene som nevnt i § 5-1 skal sendes direkte. Kringkasteren kan velge å sende hele eller deler av begivenheten som opptak dersom:

1. Begivenheten foregår om natten (kl. 24.00-06.00, GMT +1). 
2. Begivenheten består av flere parallelle begivenheter. 
3. Andre forhold tilsier at det vil være i allmennhetens interesse at begivenheten vises i opptak.

Ny § 5-2 skal lyde:

”Definisjoner”

En kringkaster mottas av en betydelig del av seerne  på vederlagsfritt fjernsyn dersom:

1. Fjernsynssendingen faktisk mottas av minst 90 pst av seerne, og
2. Fjernsynssendingen kan mottas av seeren uten ekstra omkostninger, bortsett fra kringkastingsavgift, grunnpakkeavgift eller grunnpris.

Medietilsynet fastsetter en oversikt over kringkastere som mottas av en betydelig del av seerne på vederlagsfritt fjernsyn.

Ny § 5-2 a skal lyde

”Bestemmelser om prosedyre og Medietilsynets rolle som rådgivende organ ved uenighet om vederlag for senderettigheter”

a) En kringkaster som ikke oppfyller vilkårene i § 5-2 og har ervervet en enerett til fjernsynssending av en begivenhet som nevnt i listen i § 5-1, er forpliktet til å gi kringkastere som oppfyller vilkårene i § 5-2, og som etterspør hele eller deler av rettighetene til å kringkaste begivenheten, et skriftlig pristilbud om vederlag for overdragelse av hele eller deler av rettighetene til å sende fra begivenhetene eller en redegjørelse for hvordan kringkasteren sikrer at begivenheten når en betydelig del av seerne på vederlagsfritt fjernsyn.
b) Et tilbud eller en redegjørelse som nevnt i bokstav a må gis senest én måned etter at forespørsel fra en kringkaster som oppfyller vilkårene i § 5-2 er mottatt.
c) En kringkaster som har mottatt et tilbud i medhold av bokstav a må akseptere tilbudet senest én måned etter at tilbudet er mottatt.
d) Dersom partene ikke oppnår enighet om vederlag for senderettighetene til begivenheten som nevnt i listen § 5-1, kan enhver av partene senest en måned etter at tilbud i medhold av bokstav a) er mottatt be Medietilsynet om en rådgivende uttalelse om hva som er markedspris for senderettighetene.
e) Medietilsynet må avgi en rådgivende vurdering av vederlaget for rettighetene til begivenheten senest seks måneder før begivenheten finner sted.
f) En kringkaster kan utnytte eneretten til en begivenhet som nevnt i § 5-1 dersom kringkasteren ikke har mottatt forespørsler i medhold av bokstav a)innen ti måneder før begivenheten som nevnt i listen § 5-1 finner sted.
g) Denne paragraf gjelder ikke dersom en enerett til en fjernsynssending av en begivenhet som nevnt i listen i § 5-1 overdras fra en rettighetshaver til en kringkaster senere enn ti måneder før begivenheten som nevnt i listen i § 5-1 finner sted.  

§ 5-3 skal lyde:

”Rapportering av erverv”

En kringkaster som erverver eneretter til hele eller deler av begivenheter som finnes på listen i § 5-1 eller andre EØS-lands lister over viktige begivenheter som er godkjent av EU-kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan og publisert i EF-Tidende skal straks rapportere ervervet til Medietilsynet.

§ 10-2 første ledd skal lyde:

”Overtredelsesgebyr - skjønnsmessig fastsetting”

Ved overtredelse av andre bestemmelser i lovens kapittel 3 eller andre regler gitt i medhold av kapittel 3 enn de nevnt i denne forskrift § 10-1, overtredelse av lovens § 6-4 eller denne forskrift § 1-4, § 2-5, § 2-6, § 5-1a, § 5-2a, § 5-3 og § 7-6 nr. 1 kan Medietilsynet ilegge et overtredelsesgebyr som fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering. Det samme gjelder brudd på konsesjonsvilkår som inneholder klart angitte plikter fastsatt i medhold av lovens § 2-1 andre ledd.

§ 10-3 første ledd første punktum skal lyde:

Ved overtredelse av lovens § 2-1 første og tredje ledd, § 2-2 første ledd og vilkår fastsatt i medhold av § 2-2 andre ledd, lovens § 2-4, § 2-5, eller denne forskrift § 1-3, § 1-7, § 2-1, § 2-2, § 2-4, § 5-3, § 5-4, § 7-1 andre ledd, § 7-6 nr. 2 og 4, § 7-7, § 7-8, § 7-9 andre og tredje ledd, § 7-10 og § 7-11 kan Medietilsynet ilegge overtredelsesgebyr etter følgende regler:

II

Forskriften gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

7. HØRINGSFRIST M.V.

Høringsnotatet er også lagt ut på Internett, se http://www.regjeringen.no/kud.

Vi ber om at høringsinstansene sender eventuelle merknader til Kulturdepartementet innen 24. september 2011. En elektronisk kopi av høringsinstansenes brev bes sendt innen fristen til: postmottak@kud.dep.no.

Adressatene oppfordres til å forelegge høringsnotatet for relevante underinstanser mv. som ikke står på adressatlisten.

Med hilsen

Bengt O. Hermansen e.f.
fung. ekspedisjonssjef

Harald Høiby
rådgiver

FRA KRINGKASTINGSLOVEN:

§ 2-8. Viktige begivenheter
En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn.

Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn.

Første ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse. Andre ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse og etter at et land som har tiltrådt EØS-avtalen har gjennomført bestemmelser tilsvarende denne paragrafens første ledd.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første, andre og tredje ledd, herunder fastsette en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, samt regler om løsning av priskonflikter.

FRA KRINGKASTINGSFORSKRIFTEN:

Kapittel 5 - Utnyttelse av rettigheter til fjernsynsoverføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning

§ 5-1. Betydelig del av fjernsynsseerne
       Med betydelig del av fjernsynsseerne menes 90 prosent av seerne.

§ 5-2. Vederlagsfritt fjernsyn
       Med vederlagsfritt fjernsyn menes fjernsynskanaler som kan mottas av befolkningen uten ekstra omkostninger. Kringkastingsavgift, årsavgift til kabelnett eller fellesantenneanlegg for å kunne motta kanaler i henhold til § 5-2 anses ikke som ekstra omkostninger.

§ 5-3. Rapportering av erverv
       En kringkaster som erverver eneretter til hele eller deler av begivenheter som finnes på andre EØS-lands lister over viktige begivenheter som er godkjent av EU-kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan og publisert i EF-Tidende skal straks rapportere ervervet til Medietilsynet.

§ 5-4. Kringkasters forpliktelser i forhold til andre EØS-lands lister over viktige begivenheter
       Kringkastere kan kun utnytte senderettigheter i et annet EØS-land i samsvar med de regler dette EØS-landet har notifisert til og fått godkjent av EU-kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan.

Fra EØS-avtalens fjernsynsdirektiv:

Article 3(a)
1.
Each Member State may take measures in accordance with Community law to ensure that broadcasters under its jurisdiction do not broadcast on an exclusive basis events which are regarded by that Member State as being of major importance for society in such a way as to deprive a substantial proportion of the public in that Member State of the possibility of following such events via live coverage or deferred coverage on free television. If it does so, the Member State concerned shall draw up a list of designated events, national or non-national, which it considers to be of major importance for society. It shall do so in a clear and transparent manner in due and effective time. In so doing the Member State concerned shall also determine whether these events should be available via whole or partial live coverage, or where necessary or appropriate for objective reasons in the public interest, whole or partial deferred coverage.

2.
Member States shall immediately notify to the Commission any measures taken or to be taken pursuant to paragraph 1. Within a period of three months from the notification, the Commission shall verify that such measures are compatible with Community law and communicate them to the other Member States. It shall seek the opinion of the Committee established pursuant to Article 23a. It shall forthwith publish the measures taken in the Official Journal of the European Communities and at least once a year the consolidated list of the measures taken by Member States.

3.
Member States shall ensure, by appropriate means, within the framework of their
legislation that broadcasters under their jurisdiction do not exercise the exclusive
rights purchased by those broadcasters following the date of publication of this
Directive in such a way that a substantial proportion of the public in another Member
State is deprived of the possibility of following events which are designated by that
other Member State in accordance with the preceding paragraphs via whole or partial
live coverage or, where necessary or appropriate for objective reasons in the public
interest, whole or partial deferred coverage on free television as determined by that
other Member State in accordance with paragraph 1.

Fotnoter:

1) Kriterienes ordlyd varierer noe i de enkelte medlemsstatenes lister, men er innholdsmessig like. For en oversikt over andre lands lister, se: http://ec.europa.eu/avpolicy/reg/tvwf/implementation/events_list/index_en.htm 

2) Svarer i sivile saker til norsk lagmannsrett  

Høringsliste

Altibox

A-pressen

Avdeling Trondheim økonomiske høgskole, HiST

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barneombudet

Edda Media AS

European Handball Federation

Familie og Medier

FIFA – Fédération Internationale de Football Association

Finansdepartementet

FIS – Fédération Internationale de Ski

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

GET

IBU – International Biathlon Union

Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

Institutt for journalistikk

Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

International Handball Federation

IOC – The International Olympic Committee

Justis- og politidepartementet

Kabel Norge

Konkurransetilsynet

Kreativt forum

Kringkastingsringen

Kunnskapsdepartementet

Mediebedriftenes landsforening

Medietilsynet

Modern Times Group

Norges fotballforbund

Norges håndballforbund

Norges idrettsforbund og olympiske komité

Norges markedsføringsforbund

Norges skiforbund

Norges televisjon

Norkring

Norsk journalistlag

Norsk kulturråd

Norsk medieforskerlag

Norsk presseforbund

Norsk redaktørforening

Norske film- og tv-produsenters forening

NORWACO

NRK

Nærings- og handelsdepartementet

Post- og teletilsynet

RiksTV AS

Sametinget

Samferdselsdepartementet

Schibsted ASA

Telenor

TV 2 AS

TVNorge AS

UEFA – The Union of European Football Associations

Utenriksdepartementet

VG