Høring – regler om godtgjørelse i finanssektoren

Stortinget vedtok 14. juni 2010 nye regler om godtgjørelse i finanssektoren basert på forslag fra Finansdepartementet i Prop. 117 L (2009-2010). Finansdepartementet har i tråd med dette utarbeidet vedlagte utkast til forskrift.

Internasjonalt har det som følge av den internasjonale finanskrisen vært økt oppmerksomhet om betydningen av at det fastsettes regler for godtgjøring og godtgjøringsstrukturer i finansinstitusjoner og verdipapirforetak for finansiell stabilitet. For stor risikotaking antas å være en viktig årsak til finansiell ustabilitet. Godtgjøring til ledende ansatte har ofte vært strukturert slik at den gir sterke insentiver til høy risiko i foretaket. Det er derfor av betydning at det fastsettes ordninger for godtgjørelse og bonuser som fremmer finansiell stabilitet, og som ikke gir insentiver til kortsiktig profitt og langsiktig høy risiko. På denne bakgrunn har blant annet G-20 og Financial Stability Board (FSB) gått inn for nasjonal regulering av godtgjørelse i foretak i finanssektoren.

EU-kommisjonen vedtok 30. april 2009 to anbefalinger, hhv. om avlønning av ledelsen i børsnoterte selskaper (2009/385/EF) og om avlønningspraksis i finansielle foretak (2009/384/EF). Deler av anbefalingene er lagt inn i et direktiv (“CRD III”) som EU-kommisjonen la fram 13. juli 2009, med endringer i direktiv 2006/48/EF og direktiv 2006/49/EF. EUs råd utarbeidet 28. oktober 2009 utkast til direktivforslag. Direktivforslaget er for tiden til behandling i Europaparlamentet, og det er forventet at direktivet vil være ferdig behandlet sommeren 2010.

Fristen for å gjennomføre direktivet er (etter direktivforslaget) 31. oktober 2010, og nasjonale regler skal ha virkning fra 1. januar 2011. Direktiv 2006/48/EF og direktiv 2006/49/EF er tatt inn i EØS-avtalen, og gjennomført i norsk rett.  Finansdepartementet legger til grunn at et vedtatt CRD III-direktiv vil bli tatt inn i EØS avtalen på vanlig måte.

Finansdepartementet sender med dette på høring utkast til forskrift om godtgjørelse.  Regler om godtgjørelse skal gjelde for alle norske banker, finansieringsforetak, forsikringsselskaper, pensjonsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og holdingsselskaper i finanskonsern, i tråd med at norske myndigheter generelt legger stor vekt på å ha en finansmarkedsregulering som dekker hele finanssektoren, og som regulerer ulike deler av finansmarkedet på en konsistent og helhetlig måte. Utkastet til forskrift bygger på EU-kommisjonens anbefalinger om godtgjørelsesordninger i finanssektoren 30. april 2009, CEBS retningslinjer om godtgjørelse 20. april 2010, CRD III-direktivet og et utkast til forskrift og rundskriv utarbeidet av Finanstilsynets 2. mars 2010.

En liste over høringsinstanser er vedlagt brevet her. Departementet ber om eventuelle merknader innen 15. september 2010. Departementet ber videre om at alle høringssvar sendes på e-post til postmottak@fin.dep.no.

Med hilsen

Jan Bjørland  e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                                      Erling G. Rikheim
                                                                                      avdelingsdirektør

Vedlegg

Orienteringsbrev 31.8.2010

Utkast til forskrift om godtgjørelse i finansinstitusjoner:

Forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner.

Fastsatt av Finansdepartementet (dato) med hjemmel i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 2-5 tredje ledd, lov 21. juni 1985 nr. 78 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner §§ 2-18 – 2-22 og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 9-11 syvende ledd.

I

§ 1 Virkeområde og formål
Holdingselskaper i finanskonsern, banker, finansieringsforetak, forsikringsselskaper, pensjonsforetak, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond skal ha en godtgjørelsesordning for hele foretaket som skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring av og kontroll med foretakets risiko, motvirke høy risikotaking, og bidra til å unngå interessekonflikter.

§ 2 Fastsettelse og gjennomgang av godtgjørelsesordning
Styret i foretak som nevnt i § 1 skal fastsette og sørge for at foretaket til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og rammer for en godtgjørelsesordning som skal gjelde for hele foretaket. Godtgjørelsesordningen skal inneholde særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering, og for andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver.

I forskriften her betyr uttrykket godtgjørelse det samme som ”lønn og annen godtgjørelse” som angitt i allmennaksjeloven § 6-16a.

Godtgjørelsesordning nevnt i første ledd skal være i samsvar med foretakets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser.

Praktiseringen av godtgjørelsesordningen skal minst en gang i året gjennomgås av uavhengige kontrollfunksjoner, jf. forskrift 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll. Foretaket skal utarbeide en skriftlig rapport om den årlige gjennomgangen hvert år. Rapporten skal på forespørsel oversendes til Finanstilsynet.

§ 3 Generelle krav til godtgjørelsesordninger
I ordningen skal det fastsettes hvilke grupper av ansatte som skal anses som ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering, og ansatte med kontrolloppgaver.

Foretaket skal offentliggjøre informasjon om foretakets godtgjørelsesordning, herunder informasjon om hovedprinsippene for fastsettelse av godtgjørelse, kriterier for fastsettelse av eventuell variabel godtgjørelse, samt kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering, og ansatte med kontrolloppgaver.

Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et eget godtgjørelsesutvalg oppnevnt av styret. Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal avgjøres av styret.

§ 4 Godtgjørelse til ledende ansatte
For ledende ansatte skal sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse være balansert. Hovedelementet skal være den faste godtgjørelsen, og slik at den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen.

Garantert variabel godtgjørelse kan bare benyttes i særlige tilfelle ved nyansettelser, og begrenset til det første året.

Dersom variabel godtgjørelse benyttes, skal minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse enten gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, med en frist for når egenkapitalinstrumentene kan disponeres. For foretak som ikke har utstedt egenkapitalinstrumenter skal minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse utbetales i form av annen form for kompensasjon som bare kan utbetales jevnt fordelt over en periode på minst tre år. Variabel godtgjørelse skal reduseres dersom etterfølgende resultater i foretaket og resultatutviklingen i foretaket tilsier dette.

Variabel resultatbasert godtgjørelse skal baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og foretaket som helhet. Ved måling av resultater skal risiko for foretaket og kostnader knyttet til behov for kapital og likviditet hensyntas.

Grunnlag for variabel godtgjørelse knyttet til foretakets resultater skal være en periode på minst to år. Eventuell utbetaling av slik variabel godtgjørelse skal fordeles over en periode som tar hensyn til foretakets underliggende forretningssyklus og risikoen i foretaket.

Samlet variabel godtgjørelse skal ikke begrense institusjonens evne til å styrke den ansvarlige kapitalen.

Sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at manglende resultater ikke blir belønnet.
Ledende ansatte skal ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer prestasjonsbetinget godtgjørelse.

§ 5 Godtgjørelse til ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering
Bestemmelsene i § 4 gjelder tilsvarende for ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering.

§ 6 Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver
Godtgjørelse til ansatte med kontrollansvar skal være uavhengig av resultatet i forretningsområdet som de kontrollerer.

Bestemmelsene i § 4 gjelder tilsvarende for ansatte med kontrolloppgaver.

§ 7 Godtgjørelse til tillitsvalgte
Bestemmelsene i § 4 og § 6 første ledd gjelder tilsvarende.

§ 8 Pålegg og sanksjoner
Finanstilsynet kan gi foretak som nevnt i § 1 pålegg om utforming, endring og reversering av godtgjørelsesordning. Finanstilsynet kan sette kvantitative grenser for foretakets omfang av variabel godtgjørelse i forhold til foretakets nettoresultat for å sikre kapitalgrunnlaget i foretaket.

Hvis et pålegg fra Finanstilsynet med hjemmel i denne forskriften ikke blir etterkommet, kan tilsynet fastsette at foretaket skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet eller fastsette pålegg om avståelse fra variabel godtgjørelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

II

Forskriften trer i kraft (straks)

Høringsinstanser

Alle departementene
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
AktuarKonsulenters Forum
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Banklovkommisjonen
Brønnøysundregistrene
Coop Norge SA
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Energibedriftenes Landsforening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Arbeidsgiverforening
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen i Bodø
Havtrygd Gjensidig Forsikring
HSH
Huseiernes Landsforbund
Høyskolen i Sogn og Fjordane
Imarex Nos ASA
Konkurransetilsynet
KS
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Nord Pool ASA
Nordic Association of Energy Traders (NAET)
Nordisk Energimeglerforbund (NEBA)
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforening
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Kraftforvalterforening
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Tillitsmann ASA
Norsk Venture
Norsk Øko-Forum
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
NOS Clearing ASA
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Pensjonskasseforeningen
Regjeringsadvokaten
Revisjonssjefkretsen
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Siviløkonomene
The Nordic Association of  Marine Insurers (Cefor)
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet
Unio
Universitetet i Agder
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet