Høring

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei

Vår ref.: 14/3369

Med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. legger Tariffnemnda med dette frem forslag til forskrift om allmenngjøring av Godsbilavtalen av 2012 mellom Norges Lastebileier-Forbund og NLFs overenskomstbundne medlemsbedrifter på den ene side og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)/Yrkestrafikkforbundet (YTF) på den annen side, på høring. Kravet om allmenngjøring er fremmet av YS og forslaget til forskrift er utformet i samsvar med påstand fra YS.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) fremmet 5. januar 2015 krav om allmenngjøring av Overenskomst for godstransport av 2014 mellom Norges Lastebileier-Forbund og NLFs overenskomstbundne medlemsbedrifter på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge/Norsk Transportarbeiderforbund på den annen side. I begjæringen er det vist til at det har vært dialog mellom de involverte forbundene i LO og YS og at det er enighet om at det vil være hensiktsmessig at LO begjærer allmenngjøring av sin tilsvarende avtale med samme avtalepart. De to overenskomstene er likelydende, og LOs begjæring viser til og tiltrer YS’ begrunnelse.

Begjæringen om allmenngjøring

Bakgrunn

Det fremgår av begjæringen fra YS at godsbiltransport er transport av gods på vei med lastebil. Markedet har blitt liberalisert og åpnet opp som følge av det felles transportmarkedet i EØS. Det innebærer at utenlandske selskaper kan transportere gods på vei i Norge, enten som internasjonal transport inn og ut av landet, som tjensteytelse til norsk oppdragsgiver eller transport innad i Norge i form av kabotasjetransport. I EØS-området kan alle EU-godkjente transportører utføre midlertidig kabotasje begrenset til maksimalt tre turer i løpet av sju dager. Kabotasjen må skje i etterkant av en internasjonal transport inn i Norge.

I følge begjæringen fører det internasjonale markedet til økt konkurranse og setter ekstra press på lønns- og arbeidsvilkår ved bruk av arbeidskraft fra land med dårligere vilkår enn Norge. Det følger også av begjæringen at utenlandske sjåfører, særlig fra Øst Europa, arbeider i Norge med langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, enten som ansatt i norske virksomheter eller utsendte arbeidstakere fra utenlandske virksomheter. Aktører i bransjen melder at de mister oppdrag, og at det er kraftig press på transportprisene fordi utenlandske virksomheter tilbyr lavere priser. Dette presset kan føre til at også norske virksomheter ansetter utenlandske sjåfører på dårligere vilkår enn det som er vanlig.

I begjæringen vises det videre til at det er store forskjeller mellom EØS-landene når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Mens minste månedslønn etter Godsbilavtalen er 25 521 kroner, er gjennomsnittslønnen for ansatte i transport og lager i f.eks. Estland og Latvia henholdsvis 6 749 og 5 943 kroner i måneden. YTF har utarbeidet en rapport som viser lønnsnivået i de ulike EU landene. Rapporten er lagt ved begjæringen.

Hva som kreves allmenngjort

YS har begjært minstelønnsbestemmelsene i Godsbilavtalen allmenngjort. Det er også begjært allmenngjort en bestemmelse om dekning av utgifter til kost ved transportoppdrag med planlagt overnatting.

Godsbilavtalen er innholdsmessig lik og forhandles samlet med tre andre avtaler. Arbeidsgiversiden består av Norges Lastebileier-Forbund og NHO/ NHO Transport. På arbeidstakersiden ar partene YS/ Yrkestrafikkforbundet og LO/ Norsk Transportarbeiderforbund. Avtalene mellom disse partene er alle landsomfattende for sjåfører som utfører godstransport, og er de eneste som i hovedsak omfatter denne yrkesgruppen. I tillegg finnes det andre tariffavtaler som omfatter lastebilsjåfører, men der godstransporten ikke utgjør hovedvekten av virksomheten. Det gjelder blant annet innenfor grossist og spedisjon, hvor avtalene etter det opplyste, gjennomgående har bedre vilkår enn Godsbilavtalen.

I begjæringen er det vist til at det er bred enighet i deler av bransjen om hva som foregår, og at deler av arbeidsgiversiden beskriver at det er store utfordringer med utenlandske sjåfører på dårlige vilkår. De melder om hard priskonkurranse og at norske virksomheter taper oppdrag.

Dokumentasjon

I henhold til begjæringen finnes det ikke noen fullgod statistikk over hvor mange utenlandske arbeidstakere som utfører godstransport i Norge og på hvilke vilkår. Sammen med begjæringen er det derfor lagt ved statistikk og annen dokumentasjon om godstransport som YS mener kan gi et bilde av situasjonen. Ettersom dokumentasjonen i saken består av offentlig tilgjengelige dokumenter, har Tariffnemnda i denne saken valgt å legge den ved høringsbrevet. Det gjelder både dokumentasjon og rapporter utarbeidet av YS/YTF, og andre rapporter det er vist til i begjæringen.

Det er blant annet vist til en undersøkelse YTF har gjort på grensen ved Svinesund der forbundet spurte 500 sjåfører om deres lønns- og arbeidsvilkår. De fleste som svarte var utenlandske arbeidstakere, og mange av dem var fra de nye EU-landene, særlig Polen. Av de spurte, hadde 23,2 prosent 1 000 euro eller mindre i månedslønn. Undersøkelsen viste også at 41 prosent av de norskregistrerte bilene hadde utenlandske sjåfører.

I Fafo-notat 2013:16 Arbeidsforhold i vegsektoren er det beskrevet en kraftig vekst i godstransportmarkedet på vei gjennom flere tiår. En undersøkelse gjennomført blant Lastebileier-Forbundets medlemmer (Norges Lastebileier-Forbund, Konjunkturundersøkelsen 2010) viser at gjennomsnittalderen i bransjen øker, og at det i liten grad rekrutteres unge sjåfører. Høyere lønnsnivå i Norge og nærmest fri arbeidsinnvandring innenfor EØS-området, fører til økt tilgang på utenlandske sjåfører, spesielt fra EUs nye medlemsland.

Tariffnemndas merknader

Tariffnemnda har kommet til at dokumentasjonen som er fremlagt med begjæringen er tilstrekkelig til å ta saken til behandling, jf. allmenngjøringsloven § 4. Tariffnemnda vil presisere at det ikke er tatt stilling til om vilkårene for allmenngjøring er oppfylt i denne saken. Nemnda legger til grunn at høringsrunden vil kunne gi ytterligere informasjon og dermed gi nemnda bedre grunnlag for vedtak i saken.

Nemnda ber særlig om høringsinstansenses syn på spørsmålet om hvorvidt allmenngjøring kan forventes å være et hensiktsmessig tiltak for å ivareta formålet med allmenngjøringsloven, i lys av de særlige utfordringene knyttet til kontroll og oppfølgning av et eventuelt allmenngjøringsvedtak som kan gjør seg gjeldende på dette området.

Særlig om forholdet til EØS-retten

Vedtak om allmenngjøring innebærer at visse lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtalen blir forskriftsfestet. Forskrifter om allmenngjøring gjelder for alle som utfører arbeid i Norge, inkludert utenlandske virksomheter som sender arbeidstakere til Norge i forbindelse med midlertidige tjenesteytelser. Dette følger av forskrift om utsendte arbeidstakere (forskrift 16. desember 2005 nr. 1566), som gjennomfører Rådsdirektiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting i norsk rett (utsendingsdirektivet).

Formålet bak utsendingsdirektivet er å balansere hensynet til fri flyt av tjenester og hensynet til beskyttelse av arbeidstakerne. Etter utsendingsdirektivet artikkel 3 plikter EU/EØS-landene å gjøre sine nasjonale regler om lønns- og arbeidsvilkår gjeldende overfor virksomheter som er etablert i andre medlemsstater når disse sender ut egne arbeidstakere for å utføre midlertidige tjenester. Slike nasjonale regler må være fastsatt enten ved lov/forskrift, eller gjennom allmenngjøring av tariffavtaler.

Transportbransjen preges av høy grad av mobilitet på tvers av landegrensene. Grenseoverskridende transporttjenester, i form av kabotasje, internasjonal transport og kombinert transport, er vanlig. Det har blitt stilt spørsmål om en allmenngjøringsforskrift kan gjøres gjeldende overfor utenlandske virksomheter som utfører transportoppdrag i Norge, eller om det vil stride mot EØS-retten.

Tariffnemnda legger til grunn at allmenngjøringsforskrifter som er fastsatt i tråd med utsendingsdirektivet, også er i samsvar med EØS-avtalen art. 36 om friheten til å yte tjenester på tvers av landegrensene.

Utsendingsdirektivets virkeområde følger av art. 1. Direktivet omfatter i utgangpunktet alle virksomheter i EU/EØS-landene som i forbindelse med tjenesteyting sender ut arbeidstakere til en annen medlemsstat. Direktivet gjelder når en virksomhet enten:

- sender ut arbeidstakere for egen regning og under egen ledelse etter avtale inngått med en tjenestemottaker i et annet EU/EØS-land, eller

- sender ut en arbeidstaker til et forretningssted eller til et foretak i et annet EU/EØS-land som eies av gruppen, eller

- i egenskap av vikarbyrå eller virksomhet som stiller en arbeidstaker til rådighet, sender ut en arbeidstaker til et brukerforetak i et annet EU-EØS-land.

I alle tilfellene er det en forutsetning at det foreligger et arbeidsforhold mellom utsendingsvirksomheten og arbeidstakeren.

Tariffnemnda legger til grunn at transportbransjen som sådan ikke er unntatt fra utsendingsdirektivets virkeområde. Utsendingsdirektivet gjelder generelt for alle bransjer, unntatt handelsflåten, jf. art 1 nr. 2. Direktivet åpner for at medlemsstatene i sin nasjonale lovgivning kan gjøre mindre unntak med hensyn til vilkåret om minstelønn for kortvarige tjenesteytelser, jf. art. 3 nr. 2-5. I norsk rett er imidlertid denne muligheten kun

benyttet for visse tjenesteytelser som innebærer førstegangsmontering/installering som er nødvendig for å ta varen i bruk, jf. forskrift om utsendte arbeidstakere § 2 fjerde ledd.

Videre vises det til at Forordning (EF) 1072/2009 om felles regler for adgang til markedet for internasjonal godstransport, hvor det i fortalen avsnitt 17 fremgår uttrykkelig at utsendingsdirektivet kommer til anvendelse for virksomheter som utfører kabotasje. Tilsvarende følger av avsnitt 11 i fortalen til Forordning (EF) nr. 1073/2009 om felles regler for adgang til markedet for internasjonal persontransport.

Det er i utgangspunktet heller ikke noe som tilsier at internasjonal transport som sådan faller utenfor utsendingsdirektivets virkeområde. Det er imidlertid en forutsetning, både ved kabotasje og internasjonal transport, at det enkelte transportoppdrag faktisk utgjør en grenseoverskridende tjenesteytelse, slik dette er definert i utsendingsdirektivet art. 1. I tillegg må en allmenngjøringsforskrift oppfylle direktivets øvrige vilkår om fremgangsmåte og innhold, jf. art. 3.

Dersom utsendingsdirektivet i konkrete tilfeller ikke kommer til anvendelse, kan det likevel ikke utelukkes at en allmenngjøringsforskrift kan gjøres gjeldende overfor utenlandske virksomheter. Det må i så fall vurderes etter EØS-avtalen art. 36. Art. 36 forbyr i utgangspunktet alle restriksjoner på friheten til å yte tjenester på tvers av landegrensene. Det følger imidlertid av rettspraksis at restriksjoner på tjenestefriheten likevel er tillatt dersom de er begrunnet i tvingende allmenne hensyn, er egnet til å oppfylle de formål de forfølger, og ikke går lenger enn nødvendig for å oppfylle disse formålene. EU-domstolen har i en rekke saker lagt til grunn at hensynet til beskyttelse av arbeidstakere og hensynet til rettferdig konkurranse anses som tvingende allmenne hensyn som kan begrunne restriksjoner på tjenestefriheten. Hvorvidt kravet til egnethet og proporsjonalitet er oppfylt, må vurderes i forbindelse med et eventuelt vedtak om allmenngjøring.

Tariffnemndas foreløpige vurdering er at EØS-retten, på generelt grunnlag, ikke er til hinder for å gjøre en allmenngjøringsforskrift gjeldende overfor utenlandske virksomheter som yter transporttjenester i Norge. Det presiseres at Tariffnemnda ikke har tatt stilling til om en eventuell allmenngjøringsforskrift i denne konkrete saken vil komme til anvendelse overfor utenlandske virksomheter.

Høringssaken, med alle vedlegg, er tilgjengelig på denne nettsiden.

Tariffnemnda ber om at høringssaken blir forelagt underliggende etater, medlemsorganisasjoner og andre som kan ha interesse av å avgi høringsuttalelse.

Eventuelle spørsmål kan rettes til Bodil Stueflaten (22 24 69 31/ bos@asd.dep.no) eller Ingrid Finsland (22 24 85 82/ if@asd.dep.no).

Vi ber om at høringsmerknader fortrinnsvis blir sendt elektronisk ved å bruke den digitale løsningen for høringsuttalelser på denne siden. Her kan du registrere deg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.

Høringsuttalelser kan også sendes med vanlig post til Tariffnemnda, Postboks 8119 Dep, 0030 Oslo.

Høringsfrist: Torsdag 12. mars 2015.

Med hilsen

Johan Kr. Øydegard

Tariffnemndas leder

Finansdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeidstilsynet
Petroleumstilsynet
Landsorganisasjonen i Norge, LO
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS
Akademikerne
Unio
Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO
Virke
Arbeidsgiverforeningen Spekter
KS
Norges Lastebileier-Forbund
UiO, v/ Institutt for privatrett

Se publiserte høringssvar

Resultat av høringen

Høringsbrev