Høring — Utkast til forskrift om rammer for bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 første og annet ledd

Høringsinstanser

Høringsbrev – Utkast til forskrift om rammer for bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 første og annet ledd

Lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. juli 2006.

Etter loven § 14 første ledd skal det inngås avtaler om felles lokale kontorer mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen. Etter loven § 14 annet ledd kan denne avtalen inneholde bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder. For at den enkelte lokale avtalen kan inneholde slike bestemmelser, forutsettes det at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt forskrift om rammene for slike bestemmelser. Bestemmelsen er nærmere kommentert under punktene 6.3, 7.2 og 12 i Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen.

Det vedlagte utkastet til forskrift åpner for at statsetaten og kommunen gis vide rammer for å tilrettelegge for den mest hensiktsmessige løsningen lokalt. Slik tilrettelegging gjør det mulig å delegere til en lokal leder tilstrekkelige fullmakter til at vedkommende kan utøve enhetlig ledelse av kontoret, men på en slik måte at det opprettholdes en klar ansvarsdeling mellom stat og kommune, jf. utkastet §§ 2 og 3. Hvorvidt de vide rammene skal benyttes helt eller delvis, må avgjøres lokalt i forbindelse med inngåelsen av den lokale avtalen. Departementet har foreløpig vurdert og kommet til at det ikke er ønskelig å gi mer detaljerte rammer, men ønsker synspunkter på dette i høringsomgangen. Vi viser for øvrig også til den vedlagte kommentaren til forskriften.

Forskriften er en nødvendig og viktig forutsetning for det videre arbeidet med de lokale avtalene mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene om organisering av de felles lokale kontorene. Det er viktig at forskriftene fastsettes så tidlig som mulig, og vi ber derfor om uttalelse innen 25. august 2006. Det er ønskelig at uttalelsen også sendes pr. e-post til jfr@aid.dep.no.

Med hilsen

Utkast – 12.07.2006

Forskrift om rammer for bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder, jf arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 første og annet ledd.

§ 1 – Området for forskriften

§ 2 – Statsetatens oppgaver

§ 3 – Kommunens oppgaver

§ 4 – Behandlingsansvaret i felles lokale kontorer

§ 5 – Statsetatens myndighetsområde – styring og rapportering

§ 6 – Kommunens myndighetsområde – styring og rapportering

§ 7 – Tilbakekall

§ 8 – Ikrafttredelse

§ 1 – Området for forskriften

Avtalen mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen kan inneholde bestemmelser om at statlig og kommunalt ansatt personell kan utføre oppgaver, herunder fatte enkeltvedtak, på hverandres myndighetsområder når det ligger innenfor de rammene som er fastsatt i denne forskriften, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 første og annet ledd.

Formålet med slike bestemmelser er å gi mulighet for effektiv ressursutnyttelse ved å legge grunnlag for fleksibel bruk av personell og å legge til rette for enhetlig ledelse i de felles lokale kontorene og for bedre å kunne imøtekomme brukerne og arbeidslivets behov.

Ved overføring av myndighet må det legges vekt på at gjeldende ansvarsdeling mellom stat og kommune opprettholdes uavhengig av hvem som utfører oppgaven. Det skal videre legges vekt på at det ikke skjer en kostnadsoverveltning mellom statlige og kommunale budsjetter. Ved organisering av arbeidet må det også tas nødvendige hensyn til taushetsplikt og personvern.

§ 2 – Statsetatens oppgaver

Oppgaver på statsetatens myndighetsområde som er lagt til Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. loven §§ 4 og 5, kan direktoratet helt eller delvis delegere til en leder som er kommunalt ansatt i det felles lokale kontoret.

Det kan avtales at lederen for den statlige delen av det felles lokale kontoret kan ta i bruk kommunalt og statlig ansatt personell når det gjelder utføring av oppgaver som nevnt i første ledd.

§ 3 – Kommunens oppgaver

Oppgaver på kommunens myndighetsområde som inngår i det felles lokale kontoret, jf. loven §§ 13 annet ledd og 14 første ledd, kan kommunen helt eller delvis delegere til en leder som er statlig ansatt i det felles lokale kontoret.

Når kommunen har fått overført ansvar for arbeidsmarkedstiltak (oppgavedifferensiering), vil dette også omfattes av kommunens myndighetsområde, jf. forskriften om oppgavedifferensiering xx.xx.2006.

Det kan avtales at lederen for den kommunale delen av det felles lokale kontoret kan ta i bruk statlig og kommunalt ansatt personell når det gjelder utføring av oppgaver som nevnt i første og annet ledd.

§ 4 – Behandlingsansvaret i felles lokale kontorer

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan legge utøvende deler av behandlingsansvaret etter personopplysningsloven § 2 nr. 4 til en kommunalt ansatt leder i det felles lokale kontoret.

Kommunen kan legge utøvende deler av behandlingsansvaret etter personopplysningsloven § 2 nr. 4 til en statlig ansatt leder i det felles lokale kontoret.

§ 5 – Statsetatens myndighetsområde - styring og rapportering

Rammer og retningslinjer gitt i styringsdokumenter fra overordnet myndighet i Arbeids- og velferdsetaten til det felles lokale kontorets statlige del gjelder også når oppgavene utføres av kommunalt ansatte i det felles lokale kontoret.

Lover, forskrifter og instrukser om oppgaveløsningen, herunder klage- og ankeordninger, på statsetatens myndighetsområde gjelder også når oppgavene utføres av kommunalt ansatte i det felles lokale kontoret.

Kommunalt ansatt leder i det felles lokale kontoret som har ansvar for statlige oppgaver, skal rapportere til Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer i tråd med fastsatte retningslinjer for slik rapportering.

§ 6 – Kommunens myndighetsområde – styring og rapportering

Rammer og retningslinjer gitt i styringsdokumenter fra overordnet myndighet i kommunen til det felles lokale kontorets kommunale del gjelder også når oppgavene utføres av statlige ansatte i det felles lokale kontoret.

Lover, forskrifter og instrukser om oppgaveløsningen, herunder klageordninger, på kommunens myndighetsområde gjelder også når oppgavene utføres av statlig ansatte i det felles lokale kontoret.

Statlig ansatt leder i det felles lokale kontoret som har ansvar for kommunale oppgaver, skal rapportere til kommunen i tråd med fastsatte retningslinjer for slik rapportering.

§ 7 – Tilbakekall

Arbeids- og velferdsdirektoratet eller kommunen kan tilbakekalle ordningen med å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder overfor et felles lokalt kontor.

Ved slikt tilbakekall må avtalen gjennomgås og inngås på nytt, jf. loven § 14 første ledd.

§ 8 - Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft xx.september 2006.

Utkast 12.07.2006

KOMMENTAR TIL UTKAST TIL FORSKRIFT, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 første og annet ledd.

Innledning:

St.prp. nr. 46 (2004-2005) ”Ny arbeids- og velferdsforvaltning” pkt 7.5.7 gir de nærmere føringer om utforming av førstelinjetjenesten: ” De langt fleste steder i landet vil det være grunnlag for å etablere arbeids- og velferdskontorer med en bemanning på stedet som har bredde og kompetanse til løpende å håndtere hele tjenestespekteret, herunder de mer komplekse statlige oppgavene. For å gi de lokale kreftene handlingsrom til å finne hensiktsmessige løsninger, er det imidlertid viktig med et lovgrunnlag som er såpass fleksibelt at det ikke hindrer fornuftige lokale tilpasninger. Regjeringen vil derfor foreslå at det lovmessig legges til rette for at stat og kommune i noen tilfelle kan utføre myndighetsoppgaver for hverandre, … ”, jf. for øvrig pkt. 7.5.7.1 side 81-82 i proposisjonen.

Dette ble fulgt opp i høringsnotatet av august 2005 ved følgende utkast til lovbestemmelse: ”Innenfor rammer trukket opp av departementet kan avtalen inneholde bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområde”.

I Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) hadde forslaget til § 14 annet ledd fått følgende ordlyd: ”Avtalen kan inneholde bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder. Departementet gir forskrift om rammene for slike bestemmelser”. Den nye ordlyden innebærer ikke endret meningsinnhold. Det er en forutsetning at partene gjennom de lokale avtalene først kan avtale å utføre myndighetsoppgaver på hverandres områder når slike rammer er gitt av departementet ved forskrift. Det vises for øvrig til Innst. O. nr. 55 (2005-2006).

I det følgende kommenteres utkastet til forskrift med det formål å vise tilbake til hvor spørsmålet er behandlet i St.prp. nr. 46 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 47 (2005-2006).

Ad § 1 – Området for forskriften :

Første ledd:

St.prp. nr. 46 side 81 åpner for at det ”etableres et lovgrunnlag som i noen tilfelle gjør det mulig for stat og kommune å utføre myndighetsoppgaver for hverandre, der begge parter mener at dette er den mest hensiktsmessige løsningen lokalt. Dette vil ha samme karakter som delegasjon av kompetanse innen en organisasjon, og innebære at statlig- og kommunalt ansatte skal kunne fatte enkle vedtak etter forvaltningsloven på hverandres ansvarsområder.”

Dette ble fulgt opp i høringsnotatet av august 2005.

Høringen viste imidlertid at det var et klart ønske om å legge bedre til rette for enhetlig ledelse av for de felles lokale kontorene enn det tidligere var lagt opp til.

I Ot.prp. nr. 46 framgår det på side 44 at departementet tok høringsinstansenes ønsker til følge ved å foreslå at: ”… retningslinjene for delegasjon av myndighetsoppgaver mellom stat og kommune utformes slik at det vil bli mulig å delegere til en lokal leder tilstrekkelige faglige og administrative fullmakter til at vedkommende kan utøve en enhetlig ledelse av kontoret, men på en slik måte at det opprettholdes en klar ansvarsdeling mellom stat og kommune.” Det heter videre på side 49 at ”lovforslaget gir nødvendig hjemmel for delegasjon som åpner for å tilrettelegge for enhetlig faglig ledelse etter retningslinjer gitt av departementet.” Videre at ”lovhjemmelen vil legge grunnlaget for fleksibel bruk av personell i de felles lokale kontorene.”

I St.prp. nr. 46 på side 82 presiseres videre at ”ved delegasjon fra stat til kommune, må kommunens ansvar for å dekke statlige oppgaver framgå av den lokale samarbeidsavtalen, der også statsetatens plikter på klargjøres, jf. også Ot.prp. nr. 47 side 48.

Det vil da være viktig at den enkelte avtalen er konkret og detaljert i forhold til hvilken kompetanse som overføres i hvert tilfelle. Dette er særlig viktig for å kunne konstatere om det foreligger kompetanse i det enkelte tilfellet. Man må legge til rette slik at man unngår at det treffes vedtak som i ettertid viser seg å være ugyldige grunnet manglende kompetanse hos saksbehandleren eller lederen.

Loven § 14 annet ledd åpner for bestemmelser som innebærer at det overføres oppgaver hvor det er aktuelt å treffe enkeltvedtak på hverandres myndighetsområder.

Allerede i dag er det anledning til at kommunen og staten samarbeider om enklere oppgaver.

Dette er uttrykkelig presisert i St.prp. nr. 46 side 81: ” Statlig og kommunalt ansatte vil – basert på lokale avtaler, og innen rammene av personvernlovgivningen – ha mulighet for å gi brukerne informasjon, veiledning og veivisning, og også forestå enkle saksforberedelser på hverandres oppgaveområder.”

Det er derfor anledning til å legge til rette for en fullverdig inngangsportal i det felles lokale kontoret uten at det er nødvendig med delegasjon innenfor rammer gitt med hjemmel i loven § 14 annet ledd. . Dette innebærer at den informasjonsplikten som følger av loven § 15 første ledd ikke bare tas hånd om av staten og kommunen hver for sitt område, men at man her kan bistå hverandre på tvers av myndighetsområdene.

Annet ledd:

Det vises til St.prp. nr. 46 side 81 og Ot.prp. nr. 47 side 48-49 (fleksibel bruk av personale) og side 42-45 (enhetlig ledelse).

Tredje ledd:

Utgangspunktet som ble presisert både i St.prp. nr. 46 side 81 og Ot.prp. nr 47 side 44 ”var behovet for å opprettholde eksisterende skiller og ansvarslinjer mellom stat og kommune, blant annet for å unngå faren for overveltning av kostnader mellom forvaltningsnivåene”.

Dette innebærer at innenfor de rammene som gis, må de konkrete ordningene som forhandles lokalt, legge til rette slik at det ikke er fare for kostnadsoverveltning. Det kan da reises spørsmål om det er spesielle områder som staten ikke bør overlate til kommunen og omvendt. Det vises til kommentaren til §§ 2 og 3.

Ad § 2 – Statsetatens oppgaver:

Bestemmelsen definerer hvilket myndighetsområde som faller inn under det felles lokale kontoret og åpner for at Arbeids- og velferdsdirektoratet kan delegere alle oppgaver til en kommunalt ansatt leder. Videre at lederen enten denne er statlig eller kommunalt ansatt kan sette ansatte uavhengig av ansettelsesforhold til å utføre oppgavene.

Utgangspunktet er at det legges opp til vide rammer, men at avgrensningen da vil skje i forbindelse med inngåelse av den lokale avtalen, jf. loven § 14 første ledd.

Departementet har foreløpig vurdert og kommet til at det ikke er ønskelig å gi mer konkrete detaljerte rammer, men vil se nærmere på dette etter innhenting av synspunkter i høringsomgangen.

Begrunnelsen for at man ikke ønsker å gi mer konkrete rammer er blant annet et ønske om å stille Arbeids- og velferdsdirektoratet og kommunen fritt i forhold til å velge den mest hensiktsmessige tilnærmingsmåten under hensyn til lokale forhold.

I denne sammenheng vil det videre være aktuelt å se hen til om det finnes visse typer vedtak som er så kompliserte at de i utgangspunktet ikke bør legges til kontorer hvor staten ikke er representert, eventuelt at man legger klare føringer i forhold til kompetanseoppbygging og kvalitetssikring.

Ad § 3 – Kommunens oppgaver:

Også her åpnes for at de oppgavene som faller innenfor kommunens myndighetsområde i det felles lokale kontret, kan ivaretas av en statlig ansatt leder. Videre at lederen enten denne er statlig eller kommunalt ansatt kan sette ansatte uavhengig av ansettelsesforhold til å utføre oppgavene. For øvrig vises til kommentaren til § 2. Her kan det reises spørsmål om det er spesielle områder som kommunen ikke bør overlate til en statlig ansatt leder, eventuelt statlig ansatt personell.

For de kommunene som får overført ansvar for arbeidsmarkedstiltak (oppgavedifferensiering), vil dette området omfattes av kommunes myndighetsområde etter forskriften § 3. Ordningen etter utkastet er også her at man åpner for maksimal lokal frihet til å bestemme hvordan dette kan håndteres internt i kontoret.

Ad § 4 – Behandlingsansvaret:

Etter loven § 3 ligger behandlingsansvaret etter personopplysningsloven for statsetaten til Arbeids- og velferdsdirektoratet, hvoretter dette kan delegeres til det felles lokale kontoret. Plasseringen av behandlingsansvaret for kommunens del er ikke regulert i denne loven. Det forutsettes imidlertid at kommunen også kan legge dette til det felles lokale kontoret gjennom den lokale avtalen, jf. loven § 14 første ledd. Det vises til kommentaren til §§ 3 og 14 i Ot.prp. nr. 47 side 79 og side 84. Det framgår videre at spørsmålet om plassering av behandlingsansvaret internt i kontoret kan reguleres i bestemmelser gitt innenfor rammene etter loven § 14 annet ledd, jf. Ot.prp. nr. 47 side 44.

Når det gjelder behandlingsansvaret, er det to ulike utgangspunkt for stat og kommune: For staten er det øverste leder, dvs. arbeids- og velferdsdirektøren som er behandlingsansvarlig og for kommunen er dette ansvaret alltid kommunalt plassert.

Det er den utøvende delen av ansvaret som ellers legges til en statlig leder lokalt, men at en her åpner for å legge dette til en kommunal leder i stedet.

Også for kommunen vil det bare være aktuelt å legge den utøvende del av behandlingsansvaret til en kommunal eller statlig leder i kontoret.

Ad § 5 – Statsetatens myndighetsområde – styring og rapportering:

I St.prp. nr. 46 side 82-83 framgår at den som overfører myndighet, vil beholde det juridiske, økonomiske og resultatmessige ansvaret, vil kunne gi instrukser om oppgaveløsningen og vil ha et ansvar for opplæring og oppfølging av de som utfører tjenesten. Selv om enighet mellom kommunen og statsetaten om delegasjon av myndighet skal ligge til grunn, vil beslutningen være ensidig i den forstand at den må foretas av kompetent organ i henholdsvis stat eller kommune. Ettersom ansvaret følger den myndigheten som er tillagt oppgaven i henhold til lov eller budsjett, skal beslutningen om delegasjon av myndighet til enhver tid kunne endres eller trekkes tilbake. Det vil derfor ikke være nødvendig å si uttrykkelig i forskriften at den kan endres eller oppheves. Det er likevel hensiktsmessig å gi en uttrykkelig bestemmelse hvis det er ønskelig å endre ordningen for ett enkelt eller flere felles lokale kontorer, jf. forslagets § 7.

Ad § 6 – Kommunens myndighetsområde – styring og rapportering:

Det vises til kommentaren til § 5.

Ad § 7 – Tilbakekall:

Det vises til kommentaren til § 5 om tilbaketrekking av delegasjonen generelt. Også i konkrete tilfelle vil tilbaketrekking eller omformulering av delegasjonen være aktuelt.

Ad § 8 – Ikrafttredelse:

Departementet tar sikte på å sette forskriften i kraft så snart som mulig.